 Hospitalskipet «Viking» på Harstad havn i 1920-årene. H/S «Viking» var et flytende hospital som betjente kystbefolkningen i Nordland og Finnmark med helsetjenester fra 1923 til 1938. Båten var en gave fra et enstemmig storting til Norges Røde Kors, som sto for drift og finansiering. Skipet var til stede under Lofotfisket og Vårtorskefisket i Finnmark der det var samlet mye folk. Ofte foretrakk folk dette hospitalsykehuset fremfor de få landbaserte hospitalene på kysten, da Viking hadde godt ord på seg og godt utstyr. Allerede i 1924 hadde båten fått røntgen om bord. Badeavdelingen om bord var også populær, da de færreste hadde innlagt vann i husene på den tiden. Og offentlige bad var det lang mellom på kysten.
For Røde Kors var dette en storsatsing som kostet mye penger, og gavene strømmet inn fra store deler av landet. Fra 1928 fikk også hospitalskipet statsstøtte etter at særlig Arbeiderbevegelsens folk på Stortinget hadde talt sterkt for saken.
I snitt hadde «Viking» hatt 750 pasienter årlig som var innlagt i mer enn ett døgn. Les mer …
 Anne Bro, bygd i Granvin 1911. er et kystlag i Vågan kommune i Nordland. Kystlaget skal fremme bevaring og allmenn bruk av tradisjonelle fartøyer, bygninger, anlegg og kystmiljø forøvrig. De skal også drive opplysningsarbeid til økt forståelse for verdier av menneskelige og kulturelle tradisjoner i vår kysthistorie. De skal også vedlikeholde og utvikle tradisjoner i næring og håndverk, sjømannskap og livsform. Kystlaget ble opprettet 1985, teller 71 medlemmer og er medlem av Forbundet KYSTEN. Leder pr. 2022 er Jarl Rølvåg. Les mer …
 Dette er MB «Speser» slik ho var før ombygging på Vik Båtbyggeri. var eit fraktefartøy frå Melbu i Vesterålen. Bygd ved Holms verft, Sverige, i 1928, oppgitt til 93 brt. Det var ei svartmåla, kravellbygd, svenskemakke i eik, bogen baug og speiel. Eigaren, Malvin Eriksen frå Melbu, hadde kjøpt båten frå Sverige, og brukt den til sandfrakt og kystfrakt. «Speser» kom til L/L Vik Båtbyggeri i januar 1960.Båten skulle forhøyast tre hudgangar, og få kryssarhekk. Under arbeidet bestemte eigaren seg for at baugen skulle skiftast med ein rana baug, framover liggande. Den gamle baugen vart kappa av og vinsja tilsides. Kaising eller dekkshus skulle byggast i jern, og vera i full breidde. Alle lugarar skulle innreidast på dekk, altså i kaisinga. Det skulle byggast overbygg med rorhus og bestikklugar, og ein skipperlugar i bakkant. Motoren skulle skiftast med ein brukt 130 hk Voldamotor. Les mer …
 Foto av de gamle medlemsprotokollene fra Sydal s-lag. . På 1940-tallet var Sydal ei bygd der fiske og jordbruk var hovednæringene. På lokalt nivå, kalles området langs Gimsøystraumen for Strauman. Gårdene i dette området hadde fra gammelt av vært nærmere tilknyttet jordbruket enn de mer kjente værene på "innersia" av Lofoten. Sammenliknet med fiske fra Svolvær, Henningsvær og Kabelvåg, var ikke fisket i straumanområdet først og fremst kommersielt, men hadde mer karakter av naturalhusholdning. Finansiering av ny fjøs eller ny motor til skøyta hadde nok likevel høy prioritet når overskuddet var der. Den isolerte beliggenheten gjorde at det var båten og lokalavisen, Lofotposten, som var Sydals kontakt med omverden. Lofotposten kom ut tre ganger i uka, og hadde noen i bygda et ærende i Svolvær/Kabelvåg fikk folk beskjed når en av fiskebåtene skulle i den retningen. Avstanden til disse stedene gjorde også at konkurranseelementet på denne tiden ikke lå mellom Strauman og Svolvær/Kabelvåg, men snarere innad i Strauman. Dette resulterte i at Gravermark ble regnet som Sydals rival, selv om de to bygdene hadde samme gårdsnummer. Les mer …
 Faksimile frå avisa Hardanger 5. mars 1988; utsnitt av omtale av utnevninga av Ståle Dyrvik til professor i Bergen. (fødd 26. oktober 1943 i Vågan, død 25. november 2022) var professor i historie ved Universitetet i Bergen. Dyrvik var blant dei fremste ekspertane i landet på historisk demografi. Han vart cand. philol frå Universitetet i Bergen 1971 med hovudfagsoppgåve om befolkningsutviklinga i Etne i Hordaland 1660-1801. Etter hovudfaget heldt han fram med studiar i Paris i 1971-1972 under Louis Henry, familierekonstitusjonsmetodens far. Han hadde forskingsstipend frå 1972-1974, og har sidan da vore knytta til Universitetet i Bergen, frå 1988 som professor i tidleg nytids historie. Dyrvik har vore sterkt engasjert i lokalhistorisk verksemd. Han har gjeve ut fem band bygdebøker for Etne i Hordaland (1968-1995). Frå det vart oppretta i 1985 til 2002 sat han i det rådgjevande «edb-utvalet» for Norsk lokalhistorisk institutt. Les mer …
 Job Thode Holst, Sama var en betydelig kapasitet i en viktig periode i oppbyggingen av Harstad som by. Foto: Bildet er tatt i Bergen i 1882. (født i Svolvær 9. januar 1837, død 15. april 1914 på Sama, Harstad) vokste opp på farens handelssted på Lavangsnes og ble handelsmann og gårdbruker i Samasjøen i Harstad.
Han var først gift med Gunnarine Berg ( 1835- 1871), datter av handelsmann og væreier Gunnar Berg i Svolvær, og de fikk fire barn. Etter at hun døde, giftet han seg med Ragnhild Jonette Weltzien ( 1852– 1900) fra Avaldsnes, og de fikk åtte barn. Job Thode Holst var i sin ungdom handelsbetjent i Svolvær hos Gunnar Berg. I 1857 kom han til Sama etter at hans far Paul Irgens Holst's handelsforretning hadde gått fallitt og Holst måtte gå fra gården på Lavangsnes, som den gang var et sted i den store Ibbestad kommune. Job's tante, Joakime Holst, var gift med Karl Gylche som var lensmann i Trondenes og eier av gården Nedre Sama, og Job fikk arbeid hos Gylche. I 1863 flyttet familien Gylche til Inderøy i Nord-Trøndelag. Job kjøpte gården og begynte samtidig med handelsforretning under navnet J. T. Holst. Han utvidet med brygge i Samasjøen og i 1889 et større kullager ute på neset i Samasjøen. Les mer … | 
