 Telemarkstunet på Norsk Folkemuseum, et typisk eksempel på hva man finner på et friluftsmuseum. Foto: James Cridland Et friluftsmuseum er et museum der samlingen består av bygninger og gjenstander som er stilt opp utendørs. En viktig type friluftsmuseer i Norge er folkemuseene hvor man har samlet bygninger som er typiske for området eller som har en spesiell historisk interesse. Festningsverk som er omgjort til museer er også en type friluftsmuseer. Mindre gjenstander som må oppbevares innendørs er på et friluftsmuseum ofte oppstilt i sitt naturlige miljø, for eksempel ved at husgeråd stilles ut i de rom de hører hjemme i.
I 1881 åpnet Oscar IIs bygningssamling på Bygdøy kongsgård. Den ble opprettet av kammerherre Christian Holst, som var bestyrer på gården. Planen var å samle åtte til ti bygninger fra Sør-Norge, som skulle vise utviklingen fra middelalderen til nyere tid. Flere stuer og loft ble samlet, og i 1885 flyttet man også Gol stavkirke for å redde den fra å gå i oppløsning. Da Holst døde i 1890 hadde kongen mistet interessen på grunn av de store kostnadene, og etter en periode uten noen videre utvikling ble samlingen i 1907 overført til Norsk Folkemuseum som hadde blitt etablert rett ved siden av.
Det største norske friluftsmuseet er Maihaugen ved Lillehammer. Det ble grunnlagt som De Sandvigske Samlinger av Anders Sandvig i 1887 og flyttet til Maihaugen i 1904. Senere har en rekke andre friluftsmuseer kommet til. Les mer …
<onlyinclude>  Brynhild Berge bles på lur, tatt på Klanten på Berge i Høyanger Foto: Sverre E. Berge (1938) er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1964 med tittel Enkle låteredskap. Utsendar var Reidar Sevåg. Utsendar var Reidar Sevåg. Denne spørjelista del av ein serie på 3 spørjelister om eldre norsk musikkultur sendt av Sevåg i 1964. Dei to andre er NEG 104 Diverse musikkinstrumenter og NEG 102 Enkle låteredskap.
Denne spørjelista er også sendt ut som ei oppfylgingsliste til NEG 6 Folkelige musikkinstrument og NEG 6t Folkelege musikkinstrument som Leif Løchen og Rigmor Frimannslund sendte ut i 1947.</onlyiclude>
Introduksjonen til spørjelista
| De enkle låteredskaper som spørreliste nr. 102 handlet om, hadde liten eller ingen betydning som egentlige musikkinstrumenter. Med denne spørrelisten vil vi prøve å få litt større klarhet over de blåseinstrumentene på bygdene som også kunne ha musikalske oppgaver. Det gjelder lur, horn, fløyte og klarinett. Disse instrumentene er så forskjellige i konstruksjon, materiale og virkemåte at de bør behandles hver for seg.
|
|
|
Brukt i publikasjonar
- Sevåg, Reidar Det gjallar og det læt. Frå skremme- og lokkereiskapar til folkelege blåseinstrument. Utg. Det norske samlaget. 1973. Digital versjon på Nettbiblioteket.
Sjå også
Eksterne lenker
Elisabeth (Lily) Weiser-Aall (fødd 18. desember 1898 i Wien, daud 26. februar 1987 i Oslo) var ein austerrisk-norsk folklorist og etnolog. Ho vert ofte skildra som ein av dei framste etnologane i si tid, og var ei føregangskvinne for forsking på dei etnologiske og folkloristiske felta.Lily tok dei fyrste tre åra av folkeskulen heime og det 4. året ved privatskula Brabbé i Wien. I 1909 tok ho til studia ved gymnaset Foreldreforeiningas privatmiddelskule i Wien, men heldt fram ved Mädchenobergymnasium des Vereines für erweiterte Frauenbildung frå 3. klasse av. Den 7. juli 1917 avla ho eksamen arium med utmerkelse.
I oktober 1917 byrja Lily ved det filosofiske fakultetet ved universitetet i Wien, der ho studerte både tysk litteraturhistorie og filosofi. Etterkvart tok ho også til å studere både norrønt og kunnskap om den germanske oldtiden. Medan Lily gjekk i skulen lærte ho seg fransk språk, men på universitet lærte ho seg også engelsk, og etter eit opphold i Sverige sommaren 1920, også svensk. Til same tid byrja ho å studere folkloristikk/etnologi og mytologi. Då skreiv ho dissertasjonen sin om historia til juleskikkene. Les mer …
 Museets inngang. Foto: Anders Einar Hilden Hadeland Folkemuseum er et friluftsmuseum i Gran kommune på Hadeland. Det ligger på Tingelstadhøgda, i et vakkert kulturlandskap. Museet ble stifta i 1913 som regionalt museum for Hadeland, og er et av landets eldste friluftsmuseer. I 2004 ble det en del av Randsfjordmuseet.
Friluftsmuseet har i overkant av tretti bygninger fra området. De fleste er fra 1700- og 1800-tallet, og er innredet. Blant annet finner man en husmannsplass, et gardstun fra ca 1850, en bekkekvern, et fargeri, flere hovedbygninger fra gårder, et snekkerverksted, et mekanisk verksted og et veveri. Det er også permanente utstillinger og interiører fra 1950- og 1960-tallet. Magasinhallen er et åpent gjenstandsmagasin. På sommeren er det skiftende utstillinger i Arkivbygningen. Les mer … | 
