Heinrich Jürgensen
Heinrich Jürgensen (født 16. mars 1871 i Kristiania[1], død 1. september 1953 på Lillehammer) var arkitekt.
Bakgrunn
Heinrich Jürgensen var sønn av tømmermester Jacob Heinrich Jürgensen (1831–1915) og Anna Cathrine Pettersen (1836-1921) fra Slesvig. Han tok examen artium i Kristiania og var deretter elev ved Den kongelige tegneskole i årene 1888-1890.
Han var i årene 1890–1892 assistent hos arkitekt Henrik Nissen, og villaen Fagerhøi i Alvheimveien 6 fra 1890 er tilskrevet ham.
Jürgensen var deretter i tre semestre i årene 1892–1893) elev ved Königlich Technische Hochshule i Berlin. Han arbeidet etter utdannelsen en periode i Tyskland, først var han ansatt hos professor Johan Vollmer i Berlin, og deltok i planleggingen av Kaiser Friedrichs Gedächtniskirche, og et halvt år rundt årsskiftet 1894/1895 var han ansatt hos Stadtbauamt Dortmund hvor han blant annet arbeidet med restaurering av det gamle rådhuset.
Virke
I 1895[2] etablerte han egen arkitektpraksis i Kristiania hvor han i de kommende årene samarbeidet både med Bredo Greve og Holger Sinding-Larsen. Sammen med blant annet Carl Michalsen, Kristen Rivertz og Henrik Bull ble han en av de ledende arkitektene innen denne nye stilen.
Kristianiakrakket i 1899 førte til at den private byggeaktiviteten i hovedstaden sank dramatisk, og Jürgensen arbeidet blant annet som rådgiver i forbindelse med etaableringen av De Sandvigske Samlinger på Maihaugen[3]. Etter bybrannen i Ålesund i 1904 var han blant en rekke andre arkitekter som etablerte seg der for å bistå i gjenoppbyggingen. Han samarbeidet her med Kristen Rivertz og sammen sto de bak 25 bygninger, mange av disse særpregede i jugendstil og var med på å gi byen dette preget. Det tydelig eksempel på dette er Kongens gate 18 fra 1906, og den mest monumentale bygningen er for Aalesund Arbeiderforening, som er en klassisistisk-inspirert bygning med søylefront, oppført 1904 til 1905.
Fra 1908 var Jürgensen igjen tilbake i Kristiania og sto for en rekke større, monumentale bygninger, blant annet i samarbeid med Fin Wollebæk.
Jürgensen viste stor interesse for ivaretakelse av eldre bygninger, han satt i styret i Fortidsminneforeningen i årene 1908 til 1912 og sto for restaurering av kirkene i Vågå (1914–1915), Garmo (1921), Lesja (1920-årene), Ringebu og Skjeberg.
Ved folketellingen i 1900 er han registert sammen med foreldre og søsken i Edvard Storms gate 3 i Kristiania[4], mens ved folketellingen 10 år senere er familien registert bostatt i Høistrup, under Høvik i Bærum[5].
Arbeider
Større anlegg
- Breiseth hotell på Lillehammer (1912), sen jugend/nordisk nybarokk
- Norges Bank på Lillehammer, sammen med Fin Wollebæk, (1913) monumental nordisk nybarokk
- Kommunalt leiegårdskompleks i Marcus Thranes gate 8-20 (1914), nordisk nybarokk, belønnet med Oslo Byes Vels belønning
- Sykehus i Gjøvik (1913,1923)
- Sykehus i Hov i Land (1913, 1923)
Kirker
- Vaterland småkirke i Vognmannsgata 25 på Vaterland. Oppført 1899, revet 1959 under saneringen av Vaterland¨.
- Vålerenga kirke, oppført 1902, sammen med Holger Sinding-Larsen.
- Vingrom kirke, sammen med Fin Wollebæk 1908.
- Tune kirke (1910), nygotikk
- Lomen kirke (1914), nyromansk
Oslo
- Villa Fagerhøi i Alvheimveien 6 (1890), sveitserstil
- Leiegård i Niels Juels gate 42 (1895–1896), nybarokk og jugendstil
- Bygning for Norges Brannkasse i Wergelandsveien 1, sammen med Bredo Greve (1897), revet 1977
- Villa i Kruses gate 5b (1897), sveitserstil
- Fabrikkbygning i Tøyengata 26 (1898)
- Forretningsgård i Skippergata 14 (1900), nyrenessanse
- Villa i Haakon den godes vei 24 (1918)
- Villa Solstrand, Mosseveien 207 (1918)
- Leiegård i Vidars gate 13 (1929)
- Leiegård i Gabels gate 25-27, sammen med Johan von Hanno (1931)
Ålesund
Alle arbeider sammen med Kristen Rivertz, tegnet i årene 1904–1905:
- Apotekergata 1, oppført 1906, enkel jugendstil/senhistorisme, senere revet og gjenreist.
- Buholmgata 1, oppført 1906 for handelsvirksomhet i enkel historistisk pakkhusarkitektur, senere betydelig endret.
- Keiser Wilhelmsgate 32, Ekrol-gården oppført 1906, enkel jugendstil.
- Keiser Wilhelmsgate 51, oppført 1906 i senhistorisme.
- Lorkenesgata 2, Aalesund Arbeiderforening, oppført 1904-1905 i jugendstil og nyrenessanse, åpnet 1906.
- Kirkegata 5, Bersetgården, oppført 1907 i enkel jugendstil med romansk preg.
- Kipervikgata 7, oppført 1906 i senhistorisme.
- Nedre Strandgate 2, Norges Bank, oppført 1905–1906 i minimalistisk jugendstil med klassisistisk preg.
- Hellegata 6
- Øwregata 12, oppført 1906 i enkel jugendstil
- Kongens gate 18 i Ålesund, Skippergården, oppført 1906, revet i 1972, gjenoppført i 1975.
- Storgata 4, Jacobsengården, oppført 1906-1908 i særpreget jugendstil.
- Storgata 12, senere sterkt forenklet.
- Lihauggata 1, Blix-villaen 1905 i enkel jugendstil.
- Rådhusgata 7
- Røysegata 1
- Røysegata 6
- Røysegata 8b
- Røysegata 13, oppført 1907 i kraftig ornamentert jugendstil.
- O. A. Devolds gate 2
- Sykehusbygning i Borgundveien 43
Kiosker
- Serie kiosker for Narvesen:
- 1909 Halden, Tistedalen, Sandefjord, Drammen, Horten
- 1911 Lillestrøm, Bergen, Trondheim jernbanestasjon og Øst- og Vestbanestasjonen
Antikvariske oppmålinger/restauringer
Galleri
- Norges Brannkasse i Wergelandsveien 1. Oppført 1897, sammen med Bredo Greve, revet 1977.
- Vaterland småkirke i Vognmannsgata 25 på Vaterland. Oppført 1899, revet 1959 under saneringen av Vaterland.Foto: Oscar Hvalbye/Oslo Museum (1899).
- Kongens gate 18 i Ålesund, oppført 1906, sammen med Kristen Rivertz, revet i 1972, gjenoppført i 1975.Foto: Aalesunds Museum/Stiftinga Sunnmøre Museum (1976).
- Aalesund Arbeiderforening, oppført 1904-1905, åpnet 1906, sammen med Kristen Rivertz.Foto: Synnøve Haugen/Riksantikvaren
- Tune kirke, oppført 1910.Foto: Jan-Tore Egge (2013).
- Breiseth hotell, Lillehammer, oppført 1912, sammen med Fin Wollebæk.Foto: Stig Rune Pedersen (2016).
- Marcus Thranes gate 8-20, oppført 1914–1915.Foto: Wilhelm Råger/Oslo Museum (1955).
Referanser/kommentarer
- ↑ Noen kilder oppgir at han var født i Slesvig, men Historisk befolkningsregister oppgir Kristiania.
- ↑ Noen kilder sier 1897.
- ↑ Heinrich Jürgensen i Store norske leksikon
- ↑ Folketelling 1900 for Kristiania kjøpstad
- ↑ Folketelling 1910 for Bærum herred
Kilder
- Heinrich Jürgensen i Norsk kunsterleksikon
- Heinrich Jürgensen på Arc!
- Rivertz & Jürgensen på Arc!
- Heinrich Jürgensen i Historisk befolkningsregister.