Kjøpmannsgata (Trondheim)
Kjøpmannsgata er ei gate i Midtbyen i Trondheim. Den strekker seg fra Bispegata til Fjordgata. Gata fikk navn i Johan Caspar de Cicignons byplan fra 1681, og opphavet er at det var flere kjøpmenn som bodde og hadde sitt virke langs gata. Kjøpmannsgata ble etter gjenoppbygginga i 1680-åra byens hovedgate. Gata ligger i den eldste delen av byen, med flere meter tykke kulturlag under bygningene. Den er fremdeles ei viktig handlegate, og det ligger også en rekke spisesteder langs gata, flere av dem i gamle brygger (pakkhus/sjøboder).
Da Kjøpmannsgata ble tegna inn i byplanen etter Hornemannbrannen i 1681, fikk den en bredde på 60 alen, det vil si omkring 40 meter. Den skar da tvers gjennom kjøpmannstomtene som tidligere strakk seg fra Krambugata til bryggene. Den fikk to parallelle løp som senere ble adskilt av en langsgående voll. Bygårdene ligger langs det høyereliggende løpet, mens brygger og sjøhus ligger langs den lavere. På toppen av skråningen ble det planta ei trerekke. Tanken bak denne løsninga er at Kjøpmannsgata skulle fungere som branngate; om det tok fyr i husene ville de verdifulle lagrene i sjøbodene bli spart, og tok det fyr i sjøbodene skulle folk slippe å bli hjemløse. Skråningen og trerekka viste seg å fungere som hindring for brannspredning. Natt til andre juledag 1813 brøt det ut brann, og husene langs Kjøpmannsgata fra Scholdagerveita til Dronningens gate brant ned, uten at det spredde seg til bryggene. Ved bybrannen i Trondheim 1841 ble det betydelige skader på flere bygårder, men bryggene klarte seg også denne gang. Først i 1886 ble vollen tilsådd med gress, etter å ha vært en naken jordvoll i et par hundre år.
Statusen som hovedgate holdt seg et stykke inn på 1700-tallet, da Munkegata tok over den rollen. Fra omkring 1710 ble Kjøpmannsgata også kalt Søgaden, og i 1788 er den omtalt som Store Strandgade. Kjøpmennene med tilhold der ble ofte kalt «Søgadegrossererne» eller «Søgadepatrisiatet» og ble ansett som byens fornemste strøk.
Det er flere gamle brygger og noen få bygårder som er bevart langs gata. Gårdsrekken med nr. 24-32 er forsvunnet og erstattet med nyere bygninger. Etter en brann i 1898 ble det bygd nytt på rekken med nr. 12-16 og delvis nr. 18. Gatenumrene er endret gjennom tidene. Ved folketellingen i 1801 er det løpende nummer i øvre gateløp og bryggene har ikke egne nummer.
Gaterommet fra Bispegata til Kongens gate samt bryggerekka fra Gamle Bybro til Bakke bru er regulert til særskilt bevaring.
Nini Roll Anker skildra i romanen Huset i Søgaten fra 1923 miljøet i Kjøpmannsgata på midten av 1800-tallet, med fokus på Gramgården, som var nr. 34 til gata.
Eiendommer
| Nr. | Oppført | Type | Historie | Bilde |
|---|---|---|---|---|
| 1 | 1953 | Parkområde - Pilegrimsgård | Marinen ble åpna som park i 1953, på et område som tidligere ble brukt av Trondhjems Verft og Marineetablissement. Nidaros Pilegrimsgård huser i dag det offisielle pilegrimsmottaket ved Nidarosdomen. Her er det overnatting og cafe. Rett ved siden av denne lå en gang kongens brygge eller bispebryggen. | |
| 3 | 1795 | Vakt- og aksisebygning | Brovakten ble ved byreguleringen anlagt som vakt- og aksisebygning ved det vestre brohode ved Gamle Bybro. De første trebygningene, som er omtalt som corps de garde i 1776, ble erstatta av en murbygning i 1725. Var i bruk til sitt opprinnelige formål til 1816. Vollmesterbolig mellom 1873-1940. Brovakten ble freda i 1927. I 1968 ble den innreda som barnehage; den hadde vært bebodd fram til det året. Bygningen ble restaurert i 1983. | |
| 5 | 1814–1815 | Brygge | Beyerbrygga har navn etter Otto Beyer d.y. (1772–1830), som var en av eierne. Sammen med nr 7 og 9 var den tidlig på 1700-tallet eid av biskop Isach Grønbech. Eiendommene ble skilt fra hverandre i 1789. Otto Beyer bygde 1814–1815 opp bryggen. Den brant i nyere tid delvis ned og de øverste etasjene måtte rives. I 1978 ble den rekonstruert og innredet og deretter benyttet som kontorbygning. Området mellom brygga og gamle bybro ble kalt Broalmenningen. | |
| 6 | 1962 | Aldersboliger | Ifølge folketellinga 1910 sto det en toetasjes gård med seks leiligheter her. I en av leilighetene bodde forfatteren Marie Wexelsen sammen med søstera Fredrikke Wilhelmine. Marie Wexelsen døde i 1911. Nytt bygg oppført i 1962 som en del av Thomas Angells Hus. | |
| 7 | Brygge | Blant de som har hatt tilhold her er Havfruen restaurant og Breiflabben pub & slarvhus. | 
| |
| 8 | 1700-tallet | Bygård | Binggården Gården har navn etter kjøpmann Frederik Nilsen Bing, som overtok den i 1841. Fra 1856 var jomfru Martha Møller Bing eier. Den ble oppført på 1700-tallet, og utbedra av kjøpmann Hans Sommer omkring 1810. Strinda lensmannskontor holdt til her en tid etter andre verdenskrig (se også nr. 12). Senere tok firmaet Byggteknikk over. Bygningen ble restaurert og forsøkt tilbakeført til opprinnelig utseende i 1960-åra. Rester av ei steinkirke er funnet på eiendommen. Det er uklart hvilken av middelalderkirkene dette er. | |
| 10 | 1700-tallet | Bolig/forretningsbygg | Ifølge folketellinga 1801 var dette stiftsprost Jonas Angells gård men den hadde den gang adresse Kjøpmannsgaten nr. 4. I 1875 etablerte Trondhjems Handelsbank seg i gården og ble her til de flyttet i nye lokaler i 1917 og byttet navn til Den Norske Handelsbank. | |
| 12 | 1898 | Bygård | Håndverkerforeningens gård ble oppført i nyromantisk stil 1898 v/ arkitektene Lars Solberg og Johan Christensen for Trondhjems Håndverks- og Industriforening. I 1796 etablerte Den Borgerlige Club seg med – Den Borgerlige Clubs gård – her, inntil gården ble ødelagt av brann 1898. Før det igjen vet vi fra et skjøte fra 1665 at det sto et «grunnmuret gatehus» der.[1] Foreninga solgte eiendommen i 1971. Trondheim folkebibliotek holdt til i første etasje 1901–1935. Strinda lensmannskontor holdt til der i noen år tidlig på 1900-tallet (se også nr. 8). Senere leietakere har vært Bykroa, Café Remis og Trondheimslaget av Landsforeningen for homofil og lesbisk frigjøring. Alma Christensens danseskole brukte i mange år festsalen, som så ble innreda som Rikets sal av Jehovas Vitner. Bybroen videregående skole holder også til i bygningen. | |
| 13 | 1700-tallet | Brygge | Huitfeldtbrygga har navn etter konsul Arild Huitfeldt. Den tilhørte i 1777 kammerherre Gjert Hornemann, og fra 1830 grosserer Nicolay Heinrich Knudtzon. Huitfeldt tok over i 1840, og hans firma eide den til den ble solgt som del av konkursbo i 1937. Den forfalt etter dette, og regnes som den dårligst bevarte av bryggene langs Kjøpmannsgata. På elvesida kan man tydelig se at den er bygd sammen av tre eldre brygger, da gavlene er synlige i fasaden. | |
| 14 | 1898 | Bygård | Huitfeldtgården, også kalt Jernbanefolkets hus, har i likhet med nr. 13 navn etter konsul Arild Huitfeldt. Omkring 1800 tilhørte eiendommen kjøpmann Wilhelm Rüssing. I 1819 tok generalløytnant Johannes Klingenberg Sejersted over og lot et nytt hus. Gerhard Hoë tok over etter ham, og han ga det videre til søsterdattera Maria Dorothea Garmann, som var gift med Arild Huitfeldt. Trebygningen brant i 1898, og Ivar Huitfeldt lot reise dagens steingård. Der var fra balkongen her han holdt sin flammende tale motbyens bankvesen i 1902. Under krigen holdt okkupasjonsmakten til i lokalene. Etter at Harmonien brant i 1942 tok Klubselskabet Harmonien over, men i 1945 tok Huitfeldts konkursbo det tilbake. I 1959 ble den, etter å ha vært i kommunalt eie noen år, kjøpt av Jernbanens interesseorganisasjon. Gården regnes som det siste store privatpaleet som ble reist i byen. Det er i nybarokk stil, etter tegninger av arkitekt Axel Guldahl d.e.. |  
|
| 16 | 1898 | Bygård | Gregergården etter konsul Henrik Greger som holdt til i gården i minst 40 år og frem til han døde i 1896. Det var her brannen startet i 1898 og skomaker Vollan var da eier av gården. Ranum Piano-Flygel holdt til her fra 1899. | |
| 17 | 1956 | Brygge | Hallbergbrygga har navn etter Alfred Hallberg, som overtok brygga fra 1700-tallet i 1943. Han rev den, og oppførte dagens brygge i betong, som sto klar i 1956. I 1777 tilhørte den geheimerådinne Cecilie Christine Schøller (se også nr. 19). Siste eier før Hallberg var Trondhjems Viserguttkontor, som eide den fra 1936. | |
| 18 | Bygård | Knudtzongården etter kjøpmann Hans Thomas Knudtzon som i 1818 startet handelshuset Hans Thomas Knudtzon & Søn (H. T. Knudtzon & Søn) her i Kjøpmannsg. 18. Han var gift med Alette Ottosdatter Beyer. Ble delvis skadd i brannen i 1898 og var da eid av kaptein Sivertsen. Trondhjems handelsgymnasium holdt til her fra 1913 til 1918. | ||
| 19 | 1700-tallet | Brygge | Johansenbrygga har navn etter Peder Johansen, som kjøpte den i 1913. I 1777 tilhørte den geheimerådinne Cecilie Christine Schøller (se også nr. 17). Studentsenteret AVH har tilhold i bygningen. | |
| 20 | 1788 | Bygård | Lorckgården, en av tre gårder i byen med dette navnet, ble oppført for kjøpmann Christian Andersen Lorck i 1788. Den står på to tidligere tomter, eid av dreier og høker Jacob H. Foss og kanselliråd Simon Lorentz Thaysen før 1785. Bygningen ble trolig skadd i bybrannen i 1813, og reparert av Lorck. Handelshuset Lorck & Sønner holdt til her til det ble avvikla i 1899. Kommunen overtok da, og innreda leiligheter for brannfolk. Trondheim folkebibliotek bruker i dag gården. Bygningsdelen mot sør er den eldste delen, og ble freda i 1984. Den nordre delen brant i 1956, og ble rekonstruert utvendig da biblioteksbygningen ble utvida. Bygningen har i dag adresse Kongens gate 2 etter endring i matrikkelen. | 
|
| 21 | 1828 | Brygge | Lillebrygga er som navnet antyder ei lita brygge. Fra 1835 til 1907 tilhørte den Norges Bank. Blant senere virksomheter kan nevnes restauranten China Garden. | |
| 22 | Klingenberggården sto på denne eiendommen fra 1600-tallet til den brant og ble revet i 1958. Den hadde navn etter kjøpmann Halfdan F. Klingenberg, som overtok den i 1854. Da postmester Casper Wildhagen eide gården i 1680-åra drev han postkontoret herfra. Eiendommen er i dag sammenføyd med Peter Egges plass 1. Under nr. 22–26 er det funnet middelalderbebyggelse, med tre faser fra 900-tallet til slutten av 1100-tallet. | |||
| 23 | Brygge | Kjøpmannsbrygga. TV2 har kontorer her. | ||
| 24 | Bygård | Eiendommen inngår nå i Peter Egges plass 2 sammen med nr 26 og 28. Norges Bank, Den norske stats Husbank, Statens landbruksbank og Utlendingsdirektoratet har eller har hatt kontorer her. Under nr. 22–26 er det funnet middelalderbebyggelse, med tre faser fra 900-tallet til slutten av 1100-tallet. | ||
| 25 | Riksantikvaren utgravningskontor holder til her. Peppes Pizza her en restaurant i bygningen. | |||
| 26 | Bygård | Eiendommen inngår nå i Peter Egges plass 2 sammen med nr. 24 og 28. Under nr. 22–26 er det funnet middelalderbebyggelse, med tre faser fra 900-tallet til slutten av 1100-tallet. | ||
| 28 | Bygård | Eiendommen inngår nå i Peter Egges plass 2 sammen med nr. 24 og 26. Fra 1938 til 1970 holdt Kurbadet til her. Etter en brann i 1982 ble gården revet og det ble avdekket en eldre hvelvkjeller under bygningen. | ||
| 30 | Bortregulert eiendom | På 1700-tallet sto Vrakergården her, høyst sannsynlig oppkalt etter en eier som var vraker. Den er sist nevnt i 1785. Det er uklart hvor eiendomsgrensa gikk; trolig er den delt mellom nr. 28, som nå er del av Peter Egges plass 2, og nr. 32. | ||
| 31 | 1945–2000 | Brygge | Ei eldre brygge her ble revet i 1941 på ordre fra okkupasjonsmakta, som krevde branngater for å beskytte bryggene.[2] | |
| 32 | Bygård | Martensgården er sammenbygd med Dronningens gate 1A. Vinmonopolet hadde et utsalg her. Nå treningssenter (3T) | ||
| 34 | 1950-åra | Bygård | Blant leietakere kan nevnes puben Daniel på Hjørnet. Bygningen er sammenbygd med Dronningens gate 2. Tidligere sto Gramgården her. Den ble oppført i 1745, og til tross for at den ble freda i 1927 ble den i 1951 revet for å gi plass til en moderne forretningsgård. Den har gått under navnet Bilhuset. Mye av den ble tatt vare på, og i 1996 var den ferdig rekonstruert på Trøndelag Folkemuseum på Sverresborg. | |
| 36 | 1841 | Bygård | En tradisjonell tregård med bakgård og tilhørende pakkbod/brygge mot elva siden 1600-tallet. Det er sagt at Thomas Albertsen Angell ble født her. Oppført på ny etter bybrannen i 1841 av kjøpmann Hans Arentz. Senere i 1857 ble den kommandant- og brigadesjefsbolig, og da bodde oberst og senere generalmajor Jacob Krefting her. Da stod det et skilderhus med en patruljerende skiltvakt utenfor i mange år. I 1879 startet Frk. Storms pikeskole her, og holdt det gående til 1894. Overrettssakfører Andr. Berg kjøpte den deretter. Den ble til en murgård i front. Senere kom Trøndersøm AS i gården. Flere eiere tilkom. Det bygges nå (2020) et kunstsenter her. Gården mot Kjøpmannsgata blir rehabilitert og tilbakeført slik som den var i perioden fra 1909 til 1939, da bla. Waldemar Janssens Bogtrykkeri holdt til i bygget. | |
| 38 | Bortregulert eiendom | Klingenberggården Den ble etter brann i 1958 revet. Det utvidet Krambuveita. Det er her i dag er et åpent rom og plass kalt Skipakrok. | ||
| 40 | Bygård | Jenssengården har navn etter grosserer Hans Peter Jenssen. Den blir også kalt Børsgården fordi Trondhjems Børs holdt til der fra 1820. Den eldre bygningen ble ødelagt i bybrannen i 1841. Den hadde blitt oppført av Broder Brodersen Lysholm, og hans enke Catharina Lysholm drev firmaet videre der. Hans Carl Knudtzon tok over gården etter hennes død i 1815, og så kjøpte Jenssen den fra Knudtzons dødsbo i 1824. Jenssen lot oppføre to nye murbygninger på eiendommen. Firmaet Jenssen & Co. hadde sine lokaler her, og eide også Frostbrygga, Kjøpmannsgata 59. Rester av Margaretakirken er funnet på eiendommen. Utfaor bygningen ligger en snublesteiner til minne om Thora Mendelsohn og Aron Mendelsohn. | ||
| 41 | Parkeringshus | Bilhuset parkeringshus har navn etter forretningsgården i nr. 34. | ||
| 42 | 1901–1904 | Bygård | Mustgården som sto her ble gjenoppbygd etter brann flere ganger, og dagens bygning ble oppført etter at den gamle ble revet i 1901. Den hadde navn etter kanselliråd Erik Must, og ble oppført i 1708 av rådmann Lorentz Hansen Holst. Hans initialer, sammen med kona Cathrine Hansdatter Flensburger sine, er bevart i murankere på den nåværende gården. Erik Must tok over fra Ellen Müller Midelfart i 1756, og hadde sine naturhistoriske samlinger og sitt bibliotek her. Samlingene og gården ble ødelagt av brann i 1788, og gården ble gjenoppført. Ludvig Must, Erik Musts sønn, solgte i 1820 til kjøpmann Arnt Solem, og gården ble da en tid kalt Solemgården. I 1829 solgte han til Ole A. Moe, og den fikk navnet Moegården. Den ble skadd i bybrannen i 1841, og nok en gang gjenreist. Dagens bygård, v/ arkitekt Peter O. Digre, er oppført med elementer fra den tidligere bygningen. I 1980-åra holdt friteatermiljøet Avant Garden til her, og det ble også et vanlig navn på gården i den tida. I 1989 ble gården sammenbygd med Olavskvartalet. | |
| 44 | 1840-åra | Bygård | Knudtzongården har navn etter etatsråd Hans Carl Knudtzon. Trebygningen fra hans tid gikk med i bybrannen i 1841, og dagens murgård ble oppført. Det Selmerske Rederi hadde kontorer her 1895–1927. Vinmomopolet kjøpte bygningen i 1928, og hadde sitt regionale hovedkontor her fram til 1967. Sidefløyene er revet, og hovedbygningen er nå del av Olavskvartalet. Trondheims brukskunstforening har lokaler her. | |
| 46 | Bygård | Kjent som Lundgreengården, i likhet med både nr. 50 til denne gata og Munkegata 26–28. Kjøpt av M.H. Lundgreens Enke i 1897, og ble firmaets hovedbygning i 1903. Tidlig på 1800-tallet hadde Johan Christian Wildhagen vært eier. Etter at Lundgreens Enke la ned sin vin- og brennevinshandel fortsatte Vinmonopolet i samme spor med utsalg i bygningen. Nå del av Olavskvartalet. | ||
| 48 | Del av Olavskvartalet. Fra 1749 til 1764 eide Thomas Albertsen Angell en gård her, som han trolig bodde i. | |||
| 50 | 1840-åra | Bygård | I 1725 kjøpte etatsråd Lorentz Angell en gård her, og den gikk deretter under navnet Lorentz Angells gård. Broren, Thomas Albertsen Angell, bodde også der en tid. Hans datter Karen Angell og hennes mann Peter Frederik Suhm tok over i 1751, og etter dem fulgte kammerherre Gjert Hornemann. Den gikk med i bybrannen i 1788, og ble gjenreist. Gården tilhørte på slutten av 1700-tallet Carl Jacob Waldemar riksgreve von Schmettow. I bybrannen i 1841 ble den igjen flammenes rov, og ble nok en gang gjenreist. Fra 1875 tilhørte den firmaet M.H. Lundgreens Enke, og fikk navnet Lundgreengården. Ølstua Fru Lundgreen i kjelleren har også tatt sitt navn fra henne. Bak gården lå Mellageret, som ble ødelagt av brann i 1981 og så revet for å gi plass til Olavskvartalet. | |
| 51 | Blant leietakere kan nevnes Familierådgivningskontoret i Trondheim og Konfliktrådet i Sør-Trøndelag. | |||
| 52 | 1840-åra | Bygård | Den opprinnelige gården gikk med i bybrannen i 1788. Eieren, enkefru Sophie Hornemann, solgte til grosserer Hans Wensell som oppførte en ny bygning med stor hage, som senere ble kjernen i Brattørparken. Hans bygning gikk med i bybrannen i 1841, og kjøpmann Gabriel Peter Meisterlin oppførte en ny gård. I 1885 tok Det Bergenske Dampskibsselskab og Det Nordenfjeldske Dampskibsselskab over. Bygningen ble kjent som Nordenfjeldskes gård, og selskapet tok etter hvert over hele kvartalet som sitt hovedkvarter. | 
|
| 57 | 1681–1741 | Brygge | Først dokumentert i 1741, men sannsynligvis eldre, og kan være bygd rett etter Hornemannbrannen i 1681. Dickens restaurant holder til her, og er innreda med gammelt bryggeinteriør. | |
| 59 | 1700-tallet | Brygge | Frostbrygga har navn etter Margrethe Frost, som eide den til 1708. Hilmar Meincke eide den fra 1767, og da han døde i 1771 tok svigersønnen Broder Brodersen Lysholm over. I 1830 kjøpte Jenssen & Co. brygga. Firmat holdt til i Jenssengården, Kjøpmannsgata 40. | |
| 61 | Blant leietakere kan nevnes Bennett Reisebureau og Sør-Trøndelag fotballkrets. | |||
| 63 | 1980-åra | Brygge | Tidligere del av Jenssenbryggene, nr. 63–71. Kalles også Hornemannsbrygga etter kjøpmann Henrik Horneman. Regnet som byens eldste brygge. Den berget for brannen i 1708. Den brant først i 1977 og ble rekonstruert. I 1983 brant nr. 63, 65 og 67 helt ned, og nye bygninger inspirert av brygger ble oppført. | |
| 65 | 1980-åra | Brygge | Tidligere del av Jenssenbryggene, nr. 63–71. I 1983 brant nr. 63, 65 og 67 helt ned, og nye bygninger inspirert av brygger ble oppført. | |
| 67 | Bortregulert eiendom | Tidligere del av Jenssenbryggene, nr. 63–71. I 1983 brant nr. 63, 65 og 67 helt ned, og nye bygninger inspirert av brygger ble oppført. Nr. 67 ble da bortregulert. | ||
| 69 | Bortregulert eiendom | Eiendommen er nå dekka av Olav Trygvasons gate inn mot Bakke bru. Tidligere del av Jenssenbryggene, nr. 63–71. | ||
| 71 | Brygge | Tidligere del av Jenssenbryggene, nr. 63–71. | ||
| 73 | Bygård/brygge | Hegstadbrygga (nå del av Royal Garden hotel) Tilhørte i 1708 kjøpmann Lars Hansen Holst, og i 1777 eide kanselliråd Erik Must gården/bryggen, som han bygde på både i høyden og lengden. I 1830 tilhørte den kjøpmann Ole Axelsen Moe, som hadde kjøpt den 27/2 1829 av handelsmann Arnt Solem. Kjøpmann Edward F. Bratt kjøpte eiendommen 1/8-1872, og solgte den igjen 30/6-1885 til firmaet M.H. Lundgreens Enke. 19/9-1890 kjøpte handelsmann Lorentz O. Hegstad eiendommen, som 21/4-1936 ble overtatt av Sigurd Hegstad for kr. 90.000.
Da Kjøpmannsgata 67-85 ble rammet av den store bybrannen 19. oktober 1967 var nr 73 den eneste brygga som overlevde. Den ble imidlertid revet i 1981 til fordel for Royal Garden Hotel som sto ferdig i 1984. Bryggen tilhørte L. O. Hegstad (grunnlagt i 1888). Virksomheten omfattet engros- og detaljhandel med reinsdyrkjøtt, vilt, fersk sild, saltet sild og fisk. Fryseanlegget var i Kjøpmannsgata 73 mens sildeomsetningen fant sted i nr 77. L. O. Hegstad opphørte da bryggen ble revet i 1981 |
||
| 75 | 1784 | Vaktbygning | Brattørvakta huser i dag Trondhjems Sjøfartsmuseum, som flytta inn i 1970. Den eies siden 1995 av Trondheim Havn. Eiendommen har også adresse til Fjordgata. Det sto opprinnelig et blokkhus her, som gikk med i bybrannen i 1708. Rundt 1725 ble det oppført et Corps de Garde med slaveri. Dagens bygningen ble oppført i 1784. Slaveret ble flytta til Skansen i 1830-åra, og vakta ble brukt som vanlig vakt og fengsel. I 1847 tok tollvesenet over, og i 1889 ble den brukt som isolat under en difteriepidemi. Deretter ble den brukt som lager, og sto og forfalt. Kommunen tok over i 1911, og Sjøfartsmuseet begynte å leie lokaler der i 1967. Bygningen ble freda i 1941. | |
| 77 | Bortregulert eiendom | Her sto tidligere Tavern, som er flytta til Trøndelag Folkemuseum. | ||
| 87 | Tidligere Meisterlinbrygga. | |||
| 89 | 1910 | Tollbod | Tollboden ble oppført her etter bybrannen i 1651. Den ble utvida flere ganger, og brant også i Hornemannbrannen. Dagens murbygning ble oppført i 1910. I 1945 ble den brannskadd for siste gang, og det meste ble revet. Trondheim krigsseilerforening overtok det som sto igjen. |
Referanser
Litteratur og kilder
- Bratberg, Terje: Trondheim byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget. 1996. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Christiansen, Per: Hus med hedersmerke : historiske bygninger i Trondheim. Utg. Tapir. Trondheim. 2009. Mal:Bokhylla.
- Garberg, Anne Siri Hegseth m.fl.: Trondheim på 1700-tallet. Utg. Trøndelag folkemuseum. Trondheim. 1993. Mal:Bokhylla.
- Håpnes, Roy Åge: Trondheim tar form : bygningshistoriske blikk på bydelene. Utg. Eiendomsmegler 1. [Trondheim]. 2003. Mal:Bokhylla.
- Kavli, Guttorm: Trondheim bygger gjennom 1000 år. Utg. Schibsted. Oslo. 1996. Mal:Bokhylla.
- Norgeskart.no.
- Skjæran, John I.: Trondheim som bombemål. Utg. Nidaros forlag. [Trondheim]. 1986. Mal:Bokhylla.