Forside:Religion og livssyn

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Religion og livssyn er en betegnelse på alle former for trossystemer og sekulære livssyn. I historisk tid har kristendommen vært den dominerende religion i Norge, og fortsatt tilhører et stort flertall av befolkningen forskjellige kirkesamfunn. Siden 1800-tallet har også en rekke andre trossamfunn etablert seg i Norge, og på 1900-tallet kom også sekulære livssynssamfunn. Går man tilbake til forhistorisk tid er åsatroen den viktigste religionen som er kjent fra Norge. I tillegg kommer samisk religion, en naturreligion med røtter langt tilbake i tid.
Smakebiter fra artikler
Bygningen til Harstad Arbeidersamfund står slik den ble bygd i 1900, bortsett fra at den i 1914 ble løftet og satt på grunnmur. Til høyre ses Storgaten 16, som var heimen til maskinist Magdalus Kristiansen.
Foto: Gunnar Reppen 2008.
Harstad Arbeidersamfund ble i følge Trygve Lysaker stiftet av Rikard Kaarbø i 1893. Det skulle være en velferdsinstitusjon for arbeidere, der partipolitikk var bannlyst, men året etter kom det til politisk uro i foreningen. Det var strid mellom høyre- og venstrefolk, og det ble innkalt til ekstraordinær generalforsamling, der snekkermester Nils Andreas Hunstad skal ha blitt valgt til ny formann. Av denne framstillingen har man trodd at Harstad Arbeidersamfund som altså ble stiftet høsten 1894 hadde sin forløper fra 1893. Seinere er det dokumentert at den omtalte arbeiderforeningen ikke hadde noe med Arbeidersamfundet å gjøre. Lik andre Arbeidersamfunn på den tiden, var Arbeidersamfundet et Venstre-foretak etter modell av sosiologen Eilert Sundt. Høsten 1899 vedtok styret å føre opp eget hus i sveitserstil i Storgaten 18 på Harstad. Bygget sto ferdig og ble første gang tatt i bruk 17. mai 1900. Arbeiderbevegelsens organisasjoner fikk leie og bruke huset på lik linje med andre organisasjoner, men hadde liten innflytelse på selve foreningens gjøren og laden. I 1916 endret dette seg betydelig og fra 1921 ble lovene endret slik at bare medlemmer av Harstad Arbeiderparti kunne være medlem av foreningen. Dette hadde sammenheng med de pågående stridighetene innen partiet. DNA ble splittet og Norges Socialdemokratiske Arbeiderparti ble dannet. Vedtaket var altså et vel overveid utspill for å holde ”Høire-socialisterne” unna Samfundet.   Les mer…
Emilie på scenen. Hun var kjent for å danse på skårene fra knuste glassflasker.
Emilie Brown (født 1874 i Liberia, død 1940) var sirkusartist, og turnerte i Norge i mange år, etter hvert med fast base i Lillestrøm. Artistnavnet hennes er skrevet på mange ulike måter: Gouma, Goma, Guma, Gunna. Hun var gift med artisten og sirkusdirektøren Thom Brown (1870–1937)   Les mer…
Joel Jacob Hirsch

Joel Jacob Hirsch (fødd 20. mai 1866 i Łomża; død 3. mars 1943 i Auschwitz), òg kjent som Jacob Hirsch (Jakob Hirsch), var ein litauisk-fødd, norsk-jødisk handelsmann, sjoḥét (slaktar), ḥazzán (kantor) og religionslærar som arbeidde i Det mosaiske trossamfunn, Trondheim og i det jødiske samfunnet i Kristiansund. Han vart drepen av nazistane under andre verdskrigen den 3. mars 1943, 76 år gammal.

Joel Jacob Hirsch vart fødd i Łomża i det nordaustlege Polen søndag den 20. mai 1866 åt foreldra Sara Scheina og Leib Hirsch (d. 1902). Han gifta seg med Frida Dublinsky (f. 16. juni 1868 i Szczucin (Stutzin) i Gubernia łomżyńska i Polen). Han kom til Norge via Lund i Sverige i 1891, da han fikk fast stilling som religionslærar for trondheimsjødane. Arbeidet vart ikkje til å livnære ein familie på, så etter eit par år sa han opp stillinga og gikk over til handel. Resten av familien kom så etter til Trondhjem i 1894.   Les mer…
Piddu dampet i sylinder.
Foto: Amirtha Judy Philip, 2022.
Piddu eller pittu (tamilsk: பிட்டு), også kalt puddu eller puttu (tamilsk: புட்டு) er et populært frokost- og lunsjmåltid i Sør-India og på Sri Lanka. Den typen piddu som lages i sylinderform heter; "குழல்புட்டு/குழாய்ப்புட்டு", som direkte oversatt betyr "rør-piddu". Den har fått det navnet grunnet måten den lages på. For å lage retten brukes det et redskap som heter "பிட்டுக் குழல்" (direkte oversatt "piddurør").   Les mer…
Pongalgrøt under koking.
Foto: Matthew T Rader, 2010.

Pongal er en slags "grøt", som spises under hindu-festivalen Thai pongal. Den feires første januar i den tamilske kalenderen, og på denne dagen er det vanlig å bare spise vegetarmat.

Pongal blir delt inn i to underkategorier basert på smak. "Venpongal" er en grøt uten mye smak, som spises sammen med sambar eller andre typer vegetar curry. "Sakkarapongal" er en søt grøt, der brunt sukker er blant de viktige ingrediensene.   Les mer…
Presten utfører ritualet, "Tarpanam" ved Vesletjern(sjøen) ved siden av Apalløkka skole i Ammerud, 03. august 2024.
Aadi Amaavaasai (tamil: ஆடி அமாவாசை) er en viktig dag for å utføre ritualer og faste for å minnes forfedrene. Denne dagen markeres i Aadi-måneden (juli eller august). Amaavaasai er den tamilske og sanskritiske betegnelsen for nymånedagen, når månen ikke er synlig på nattehimmelen. Det er tolv Amaavaasai i løpet av året, men Amaavaasai som faller i måneden Aadi betraktes som spesielt hellig. Derfor har denne dagen fått det spesielle navnet 'Aadi Amaavaasai'. Hinduistiske tamiler tror at ved å minnes forfedrene og bade i havet eller hellige elver under Aadi Amaavaasai, kan man bli kvitt synder og oppnå frelse.   Les mer…