Forside:Valdres
Portal Valdres
![](/thumb.php?f=Kart_over_St%C3%B8lsruta_i_Valdres.jpeg&width=250)
Valdres er eit landskap i Oppland, med kommunane Nord-Aurdal, Sør-Aurdal, Øystre Slidre, Vestre Slidre, Vang og Etnedal.Dalføret femner størstedelen av nedbørsområdet for Begnavassdraget nord for Sperillen og den øvre delen av Etnedal landskapsområde med kringliggande fjellstrok. I sør finn ein Begnadalen og Hedalen. I nord er Valdresflye ein del av Jotunheimen. Valdres reknast med til Austlandet, men er òg eit grenseområde til Vestlandet. Den eldste busetninga i dalen kom vestfrå, og Valdres var lenge under Gulatingslagen. I 1153 vart dalen ein del av Stavanger bispedøme.
Den største tettstaden, og den einaste mer over 1000 innbyggjarar er Fagernes i Nord-Aurdal. Fagernes som fekk bystatus i 2007 og har drygt 1900 innbyggjarar (2018). Andre tettstader, med folketal per 2018 i parentes, er: Leira i Nord-Aurdal (873), Bagn i Sør-Aurdal (668), Aurdal i Nord-Aurdal (681), Beitostølen i Øystre Slidre (349), Slidre i Vestre Slidre (346), Røn i Vestre Slidre (283), Heggenes i Øystre Slidre (283), Moane i Øystre Slidre (230) og Bruflat i Etnedal (248).
E16 og fylkesveg 51 går gjennom Valdres. Det er bussamband frå fleire stader i dalen til Oslo, Bergen, Gjøvik og Gol. Valdresbanen gjekk til Fagernes, og vart nedlagd i 1989. Fagernes lufthamn, Leirin var den høgast liggande flyplassen i Nord-Europa, på 822 moh. Den hadde daglege avgonger til Oslo lufthavn, Gardermoen. Lufthamna vart opna i 1987, og nedlagd i 2018.Nils Torgersen Aastad (fødd 1858 i Vestre Slidre, død 1895) var fotograf.
Han var son av gardbrukar Torger Aastad. Overtok i 1881 den fotografforretninga som var starta av H.J. Ridste i 1879 i Jomfru Olsens Atelier, Apothekergaden 12b i Horten («Hr. Bonnevies forrige Atelier»). I 1888 flytte han til Apothekergaden 9 og dreiv der til han døydde i september 1895. I åra 1887-89 hadde han atelier i Christiania òg, og han hadde òg atelier i Holmestrand (muligens overteke av Louise Wold) ei stund. Etter at han døydde vart forretninga seld til Carl F. Peters, som hadde ho i eit år. I 1897 kom J. Moirée Breilann, som averterte at han som «Aastads Eftfl.» hadde teke over etter Peters, men han reiste frå Horten allereie i 1898.
Registrerte verkestader:
- 1881-1888: Horten, Apothekergaden 12b.
- 1888-1895: Horten Apothekergaden 9 og Holmestrand.
- 1887-1889: Oslo Skippergaden 32.
Kjelder
- Første versjon av artikkelen er henta fra Preus museums register over norske fotografer.
- Nils Torgersen Aastad på Digitalt museum.
- Nils Torgersen Aastad på KulturNav
- Bonge, Susanne: Eldre norske fotografer : fotografer og amatørfotografer i Norge frem til 1920. Utg. Universitetsbiblioteket i Bergen. 1980. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Erlandsen, Roger: Norske fotosamlinger. Utg. Ad Notam. Oslo. 1989. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Risa, Lisabet: Bilete frå Hå, 1990
- Pedersen, Endre: Litt om de eldste fotografer i Vestfold, Vestfoldminne, utg. Vestfold historielag, 1986
- Baggethun, Rolf: Speilet som husket, 1974
- Skjema Gamle Bergen Billedsamling 06.11.1997
- Nils Torgersen Aastad i Historisk befolkningsregister.
- Nils Torgersen Aastad i folketelling 1885 for Horten ladested fra Digitalarkivet
![]() |
Valdres er basert på data fra Preus Museums registre over norske fotografer og fotografiske samlinger, som er tilgjengelig på Nasjonalbibliotekets nettsider. Artikkelen er lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten. |
Søre Lie | |
---|---|
Alt. namn: | Lien (1667) |
Rydda: | Sein jernalder |
Stad: | Liagrende |
Sokn: | Reinli |
Fylke: | Innlandet |
Kommune: | Sør-Aurdal kommune |
Gnr.: | 1 |
Type: | Matrikkelgard |
Søre Lie er ein matrikkelgard i Liagrende i Sør-Aurdal kommune. Saman med Nørdre Lie i Nord-Aurdal har Søre Lie gitt namn til Liagrende. Garden vart truleg rydda i sein jernalder. Etter svartedauden låg han øyde, og vart fyrst rydda opp at ein gong rundt midten av 1600-talet. I gammal matrikkel var garden nr. 172, og hadde 2 skinn skyld frå andre halvdel av 1600-talet. I matrikkelen 1838 vart garden nr. 1, og dette gardsnummeret har han framleis.
Det ser ut til at Søre og Nørdre Lie ikkje kjem frå ein opphavleg namnegard Lie. Nørdre Lie ser ut til å ha hatt eit tidlegare namn, så dei var sannsynlegvis sjølvstendige garder frå først av. I 1666 kallast Nørdre Lie Melby, og i 1693 Melbylie. Under Søre Lie låg bruket Rustøe, som i 1736 vart utskild som sjølvstendig gard. Dei delte då skylda på 2 skinn og 12 merker smør, og fekk skyld på 1 skinn og 6 merker smør kvar. I matrikkelen fra 1723 var det ein husmannsplass under Søre Lie, i matrikkel fra 1761 var det fire husmenn og i 1782 fem plasser.
Bruk
På 1800-talet byrja utskiljinga av nye bruk.
Frå hovedbølet Søre Lie (bnr. 1):
- 1815: Liabrenne (bnr. 6)
- 1828: Hermundsplassen (bnr. 5)
- 1879: Sagbrøtin (bnr. 3)
- 1902: Rugbrøtin (bnr. 21)
- 1914: Nørdre Lie (bnr. 24
- 1914: Søre Lie (bnr. 25)
- 1914: Gjestvang (bnr. 26)
Frå Liabrenne (bnr. 6):
Frå Sagbrøtin (bnr. 3):
- 1920: Granheim (bnr. 31)
Frå teig av Liaskoge:
- 1949: Skoglund (bnr. 46)
Frå Rustøen (bnr. 8)
- 1845: Tølleivshaugen (bnr. 9)
- 1892: Tøsteinsbrenne (bnr. 10)
- 1892: Sofiebrøtin (bnr. 11)
- 1897: Rustøbakken (bnr. 18
Frå Tøsteinsbrenne (bnr. 10):
- 1924: Skogly (bnr. 32)
Frå Tølleivshaugen (bnr. 9):
- 1904: Song (bnr. 22)
Setrar
Det var ein rekkje setrar under Søre Lie-gardane. I 1935 vart følgjande registrert:
- Liastølen (Søre Lie bnr. 1)
- Nystølen (Sagbrøtin)
- Myrstølen (Hermundsplassen)
- Dugurdshaugen (Liabrenne)
- Jjuvesetertrøe på Blomstølo (Rustøe)
- Tølleivshaugtrøe på Liasetro (Tølleivshaugen)
Husmannsplassar
Den eldste husmannsplassen ein kjenner er Tølleivshaugen, som vart eige bruk i 1845. I 1815 er det nemnt fire plassar, som vart kalla Brennplassane. I 1865 er det nemnt ti plassar:
- Moen
- Sagbrøtin (eige bruk 1879)
- Bergatn
- Rugbrøtin (eige bruk 1902)
- Nerli
- Rustøbakken (eige bruk 1897)
- Sofiebrøtin (eige bruk 1892)
- Tøsteinsbrenne (eige bruk 1892)
- Song (eige bruk 1904)
- Lundal
I 1900 var berre tre av desse att som husmannsplassar. Andre plassar ein kjenner under Søre Lie er Enge, Liabrenne (eige bruk 1815), Dokke (eige bruk 1827) og Hermundsplassen (eige bruk 1828).
Eigarar
På 1600-talet var Søre Lie krongods. Under krongodssalet i 1660-åra kjøpte sokneprest Peder Pedersen Colding garden. Han fekk Søre Lie for ti riksdalar i februar 1666.
Vi kjenner desse eigarane fram til garden vart delt på 1800-talet:
- Peder Pedersen Colding (sokneprest i Aurdal prestegjeld)
- Lage Pedersen, son av forrige eigar
- Timann Gulliksson Torsrud (kjøpte garden 1701)
- Mikjel Timannsson (død 1743; son av forrige eigar, overtok 1721)
- Gudbrand Olsson (død seinast 1755; kjøpte hovudbølet, var leiglending på Rustøe som no vart utskilt)
- Mikjel Mikjelsson Bøen (død 1756; son av forrige eigar, overtok 1755)
- Dorte Mikjelsdotter Bøen (mor til forrige eigar, overtok 1759 og hadde arva Rustøe 1743)
- Ola Knutson Framgarden (kjøpte Søre Lie i 1761)
- Embrek Mikjelsson (son av Mikjel Timannsson og Dorte Mikkjelsdotter, kjøpte Rustøe i 1759)
- Sjugurd Embreksson (son av forrige eigar av Rustøe, kjøpte Rustøe av mora Gjartrud Sjugurdsdotter 1808)
For brukarer, sjå artiklar om dei einskilde bruka der dette finst.
Frå matriklar og panteregister
Matrikkel 1647 | |
Gammal matrikkel | MN 172 med skyld 9/25-deler skinn og 3 og 3/5-deler merker smør |
Matrikkel 1838 | MN 1 med skyld 3 skylddaler 11 skilling |
Matrikkel 1887 | |
Areal og antall bruk 2009 |
Kjelder
- Gjermundsen, Jon Ola: Gard og bygd i Sør-Aurdal: Bind A Reinli og Vestre Bagn, Sør-Aurdal kommune / Valdres bygdeboks forlag, 1987. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Lien i folketelling 1865 for Sør-Aurdal prestegjeld fra Digitalarkivet
- Christians amt, Matrikkel , 1838- på Digitalarkivet
- Lien i Rygh, Olaf: Norske Gaardnavne, b. 4, s. 220 Les mer…
Kirsten Onstad gikk fortsatt i barnesko da hun oppdaget fortellergleden, og med den forkjærligheta for å skrive og dikte. Hun var enebarn og brukte mye tid på å lese, og når boka var slutt, diktet hun ofte videre på historia.
I mange år tilbrakte hun somrene på stølen på Smørlie sammen med sin bestemor Marit, som hadde stor og smittende fortellerglede. Også Kirstens mor var en god forteller og disse to har nok vært gode inspiratorer.
I 1996 vant hun en konkurranse i avisa Valdres om å skrive den beste rakfiskvisa. Hun skrev sanger også før dette, bidro gjerne med bryllups- og festsanger til venner og kjente, og har også hatt litt på trykk i avisa Valdres.
Kirsten Onstad debuterte i 2018 med barneboka Den magiske hemmelegheita. Boka ble opprinnelig skrevet på bokmål, men forlaget var kun interessert i å gi den ut hvis den var skrevet på nynorsk. Dermed oversatte Kirsten den til nynorsk selv.
Kirsten er utdannet spesialpedagog og har jobbet med både unge og gamle innenfor helse- og omsorgsektoren.
Bibliografi
- Den magiske hemmelegheita. Kvitvella forlag, 2018.