| Om Musikk
|
 Spelmannen «Espvik-Sanden» (Johannes Olson Valen, ca 1820–1909) frå Aure på Nordmøre. Fela er av barokk type, medan bogen er av moderne type. Musikk inkluderer både song (vokalmusikk) og spel (instrumentalmusikk). Blant dei eldste musikkinstrumenta i Skandinavia er bronselurane, som hovudsakleg er funne i Sør-Skandinavia. Frametter mellomalderen og nyare tid har instrument som fløyter, harper, trommer, feler, langeleikar, klarinettar, trekkspel, gitarar m.fl. vore aktuelle instrument i folkemusikken. Kunstmusikk har det òg vore i Noreg — frå stadsmusikantar og kyrkjemusikarar i eldre tider til kammerensemble, symfoniorkester og musikkteater (inkl. opera) opp mot moderne tid. Les mer ...
|
|
|
| Smakebiter
|
Arizona var et band fra Kristiansund, startet i 1985, oppløst i 1987. Bandets musikk var i sjangeren hard melodisk rock, og de hadde både eget materiale og coverlåter av bl.a. Whitesnake, Europe, Thin Lizzy og Status Quo på repertoaret.
Bandet ble startet høsten 1985 av Kjetil Høyvik, Tor Aarnes Sæther og brødrene Bjørn Eirik og Odd Magne Wammer under navnet Bad Blood, oppkalt etter Uriah Heep-låten som ble utgitt dette året.[1] 17. mai 1986 deltok en variant av besetningen, uten Sæther, på en rockemønstring i Festiviteten i Kristiansund under navnet B.A.D.Samme høst, da de fleste av bandmedlemmene begynte på musikklinjen ved Atlanten videregående skole, var Sæther tilbake, Vidar Jensen fra Vågland kom med, og navnet ble ytterligere forenklet til BAD.Gjermund Elgenes sluttet seg til bandet kort tid etter, og det nye navnet Arizona ble valgt.
Arizona etablerte seg raskt som en populær «live act» i regionen, og var i et halvt års tid blant de mest omtalte bandene i en by med et aktivt rockemiljø. Les mer …
 En ung Valkeapää fotografert mellom 1962 og 1965 Foto: Rovaniemi bybibliotek Nils-Aslak Valkeapää (født 23. mars 1943 i Palojoensuu i Enontekis, Lappland i Finland, død 26. november 2001 i Espo i Finland, begravet i Birtavarre i Gáivuotna-Kåfjord i Troms) var en nordsamisk multikunstner; forfatter, komponist, musiker, joiker og illustratør. Han var en av de mest fremtredende samiske kunstnerne i siste halvdel av 1900-tallet.
Han var den første samiske forfatter som mottok Nordisk råds litteraturpris, for lyrikksamlingen Beaivi áhčážan, utgitt i 1988, norsk oversettelse Solen, min far i 1991. Han mottok i 1993 musikkprisen Prix Italia for fuglesymfonien Goase dušše. Valkeapää skrev flere diktsamlinger, som var rikt illustrert med egne tegninger, malerier og fotografier, i tillegg til etnografisk billedmateriale. Han gav også ut album med tradisjonell joik og egne komposisjoner.
Han er også kjent for et bredere norsk publikum for å ha åpnet OL på Lillehammer 1994 med en samisk joik og for musikken til filmen Veiviseren fra 1987. Les mer …
Peder Kannelønning, også kalt «Pera-Per'n» (født 16. mars 1877 på Kanelønning på Stord, død 1972) var en allsidig musiker, fotograf, tegner og kunstmaler. Foreldrene het Peder Gotskalksen og Anna Sebjørnsdatter, og da folketellinga 1900 ble tatt opp, bodde Peder hjemme og deltok i gårdsarbeidet. Den fire år eldre broren Severin arbeidet da som fotograf, og han var nok en inspirasjon for Peder, som allerede i guttedagene var glad i naturen og glad i å tegne. Vinteren 1903 gikk Peder på kurs i Bergen, og der fikk han god attest. Peder Kannelønning tok seg god tid og var nøye med arbeidene sine. Han fant oftest sine motiver i naturen, men han gjorde også portretter. I tillegg til å male, tegne og fotografere, spilte han fele. Les mer …
 Sjur Hesjevoll. Foto: Henta frå Folkemusikk og folkemusikkutøvarar i Noreg (1996) (fødd 19. mars 1914, død 18. desember 1994) frå Jostedalen i Sogn og Fjordane var spelemann, biletkunstnar og tredreiar.
Hesjevoll var son av Anna Sjursdotter f. Krokgjelet og Ola Halvorson f. Fåberg. Dei fekk tolv born, og Sjur var den tiande i rekkja. Han budde på heimgarden Hesjevollen i Jostedalen fram til 1968. Då fekk han bygt seg verkstad og husvære på Stein, like ved Svoi på Øvste Hesjevoll. Av utdanning hadde han folkeskulen. Han hadde ingen utdanning som spelemann eller kunstmålar ut over nokre brevkurs. Når det gjeld trearbeidet hadde han nok likevel godt ein god skule heime. Fyrste fela si fekk han som 5–6-åring, og musikken vart den største gleda hans gjennom livet. Han hadde gode læremeistrar og førebilete i dei kjende jostedalsspelemennene Johannes Ormbergstølen, Martin Halveg og Olav Sperle. Les mer …
 Svein Erik Sogge og Nils Aanes, begge eliteløpere på skøter fra Harstad Skøyteklubb. Foto: John H. Berthung Svein Erik Sogge (født 3. august 1938 i Harstad) er tidligere skøyteløper, idrettsorganisator og korpsmusiker. Han er sønn av verkstedeier og divisjonsmusiker Søren Sogge (1911-1983) og Anny Sogge (1913-1988). Svein Erik har fire søsken, og familien bodde på Sama.
Faren drev Sogges Mek. Verksted i Fjordgata 1 fra 1949.Sogge viste tidlig sitt talent som skøyteløper og var norsk representasjonsløper 1957-1964. Han var medlem av Harstad Skøyteklubb (1959 og 1962-1964), Oslo Skøyteklubb (1960-1961) og Tromsø Skøyteklubb (1965). Hans beste plassering i NM var i Harstad 1962 der han kom på femteplass. I NM-mesterskapet på Hamar 1963 oppnådde han 42,9 på 500-meteren og 2.17,7 på 1500-meteren, men falt på 10.000-meteren og spolerte dermed en fjerde- eller femteplass i mesterskapet. I dette mesterskapet fikk Nils Aaness, Harstad skøyteklubb, sølvmedaljen, mens Knut Johannessen tok gull. Harstad skøyteklubb hadde beste tremannslag med Aaness, Sogge og Håkon Svendsen.
Sogges personlige rekorder: 500 m; 42,2, 1500 m; 2,13,2, 3.000 m; 4,41,0, 5.000 m; 8,04,2,10.000 m; 17,28,0. Disse resultatene brakte ham foran Hjallis på verdensstatistikken. Les mer …
|
|
|
| Se også
|
|
|
| Kategorier for Musikk
|
|
|
|
|
| Andre artikler
|
|
|
|
|
| Nyeste artikler
|
|
.jpg)
