Forside:Musikk

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Om Musikk
Spelmannen «Espvik-Sanden» (Johannes Olson Valen, ca 1820–1909) frå AureNordmøre. Fela er av barokk type, medan bogen er av moderne type.
Foto: John Danielsen Bergfall (1822–1901)

Musikk inkluderer både song (vokalmusikk) og spel (instrumentalmusikk). Blant dei eldste musikkinstrumenta i Skandinavia er bronselurane, som hovudsakleg er funne i Sør-Skandinavia. Frametter mellomalderen og nyare tid har instrument som fløyter, harper, trommer, feler, langeleikar, klarinettar, trekkspel, gitarar m.fl. vore aktuelle instrument i folkemusikken. Kunstmusikk har det òg vore i Noreg — frå stadsmusikantar og kyrkjemusikarar i eldre tider til kammerensemble, symfoniorkester og musikkteater (inkl. opera) opp mot moderne tid.   Les mer ...

 
Smakebiter
Fant-Karl (også skrevet «Karl-Fant», «Ka'l-Fant») var en norsk romani/reisende musiker. Han regnes som en sentral formidler av valsemusikken som ble populær fra slutten av 1700-tallet. Det er mest sannsynlig at dette var Karl Johansen Rosenberg som levde ca.1775-ca.1855. Det fortelles at bygdespellmenn var begeistret for hans spill, og at «Fant-Karl» var læremester til storspellmann «Fel-Jakup» Jakob Olsen (Jakup Lom) (1821-1876) fra Skjåk i Gudbrandsdalen. Karl spilte sin tids «gammelmusikk», men han hadde med seg det siste nytt der han reiste, og dansglade ungdommen i avsides bygder strømte til når han og familien kom – det ble dans og moro! Slik ble han en slags katalysator av moderne impulser. I dag betraktes valsen som den eldste blant norske runddanser (gammeldans). Mange eldre valseslåtter i tradisjonene i Gudbrandsdalen, Trøndelag, Møre og Romsdal, Valdres og Østerdalen har historier eller navn som knytter dem til «Fant-Karl». Det finnes også en halling og flere springleiker som knyttes til han.   Les mer …

Oppskrifta til Friarferdi til Gjøtland, ein mellomalderballade nedskriven i 1612 på Sunnmøre.
Foto: Norsk folkeminnesamling Orig. ms. NFS S. Bugge r, 24-25
NEG 180 Sang i hverdag og fest er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1999 med tittel Tanker om framtiden. Utsendarar var Ann Helene Bolstad Skjelbred og Velle Espeland ved Norsk Visearkiv.   Les mer …

Klavikord bygd av C. Jansen i 1763 og bruka på HemnesHelgeland.
(2014)

Eit klavikord er eit tangentinstrument med strenger der tonen blir danna av stiftar som slår mot strengen og ligg mot strengen til ein slepper tangenten att, i motsetning til piano, der hammaren slår mot strengen og dett tilbake att med ein gong.

Ordet kavikord kommer frå latin clavis («tast») og gresk chorde («streng»).

Det finst tre hovudtypar av klavikord: bunde klavikord, der strengene er dempa på eine sida og kvar streng har to eller fleire stiftar med ulike tonehøgder; ubunde klavikord, der strengene er dempa på eine sida og kvar streng har éin stift og ei tonehøgd; og cembal d'amour, som er eit ubunde klavikord der strengene er udempa på begge sider og stiften slår an strengen midt på slik at begge sidene kling med same tonehøgd. Klavikordet, som på 1700-talet i Skandinavia ofte rett og slett vart kalla claveer, var mest populært i Skandinavia, tyskspråklige land og på Den iberiske halvøya. I Noreg var klavikordet populært frå tidlig på 1600-talet og utover til nokre tiår innpå 1800-talet.   Les mer …

En ung Valkeapää fotografert mellom 1962 og 1965
Foto: Rovaniemi bybibliotek

Nils-Aslak Valkeapää (født 23. mars 1943 i Palojoensuu i Enontekis, Lappland i Finland, død 26. november 2001 i Espo i Finland, begravet i Birtavarre i Gáivuotna-Kåfjord i Troms) var en nordsamisk multikunstner; forfatter, komponist, musiker, joiker og illustratør. Han var en av de mest fremtredende samiske kunstnerne i siste halvdel av 1900-tallet.

Familie

Sønn av den finske reineieren Johannes J. Valkeapää (1906–1986) og norske Ellen Susanna Aslaksdatter Bals (1910–1992).

Han var den første samiske forfatter som mottok Nordisk råds litteraturpris, for lyrikksamlingen Beaivi áhčážan, utgitt i 1988, norsk oversettelse Solen, min far i 1991. Han mottok i 1993 musikkprisen Prix Italia for fuglesymfonien Goase dušše. Valkeapää skrev flere diktsamlinger, som var rikt illustrert med egne tegninger, malerier og fotografier, i tillegg til etnografisk billedmateriale. Han gav også ut album med tradisjonell joik og egne komposisjoner.

Han er også kjent for et bredere norsk publikum for å ha åpnet OL på Lillehammer 1994 med en samisk joik og for musikken til filmen Veiviseren fra 1987.   Les mer …

Nils Bakke ca. 1915-1920.
Nils Bakke (fødd 10. januar 1887, død 11. august 1969) var ein felespelar av romanifolket og ein av dei viktigaste tradisjonsberarane av folkemusikken på Nordmøre kring midten av 1900-talet. Nils Gulbrand Forselius Fredriksen Bakke vart fødd på Oppdal i Sør-Trøndelag den 10. januar 1887 av Anne Kathrine Gulbrandsdatter (Rosenberg) (Nordli 1847- Lesja 1906) og Kristian Fredrik Benjaminsen Forselius (Elverum 1859-Kristiansund 1935). Nils var god ven med Erik Almhjell og Magnhild Havdal Almhjell og spela mykje saman med Erik og med Hallvard Ørsal. Utanom musikken arbeidde Nils Bakke blant anna på Løkken verk og ved Gideon Motorfabrikk i Molde. I sine seinare år budde Nils på Innlandet i Kristiansund. Nils Bakke døydde der den 11. august 1969.   Les mer …

Lokalhistorikaren og kvedaren Ragnar Haugstøl
Foto: Anne Brit Borgen
(2009)

Ragnar Haugstøl ble født 1952 i Seljord, der han også er bosatt og arbeider som bussjåfør.

Han har interessert seg for lokalhistorie, folkemusikk, fotografering siden 1970-tallet. Haugstøl startet med å ta lydopptak av eldre bygdefolk i 1979, og har gjort et stort arbeid med å formidle lokalkulturen videre. Han har en opptaksamling på 36 timer. Endel av dette stoffet er gjort tilgjengelig på internett. Det er særlig hjembygda, Seljord, Haugstøl presenterer gjennom foredrag og lysbildeserier og særlig områdene SeljordsheiTrollebotn – deler av Åsgrend har vært hans interesseområde. Han har også gjort lokalhistoriske smalfilmer (Super 8 m/lyd).   Les mer …
 
Se også


Kategorier for Musikk
 
Andre artikler
 
Nyeste artikler