| Om Nyere minoriteter
|
 Ariana dagligvare i Norbygata i Oslo, en av mange butikker som har tilknytning til de nyere minoriteter. Foto: Ida Tolgensbakk (2009) Nyere minoriteter er en samlebetegnelse på minoriteter som har oppstått Norge i nyere tid, i motsetning til urfolk og nasjonale minoriteter som har en lang historie i landet. Det tenkes særlig på etniske og nasjonale minoriteter, som har kommet gjennom til gjennom migrasjon. De nyere minoritetenes historie strekker seg tilbake til slutten av 1800-tallet, men det er særlig i etterkrigstida og etter at oljeeventyret begynte at Norge ble et attraktivt land å flytte til. De som kommer til landet kan deles opp i mange slags grupper, fra arbeidsinnvandrere som søker bedre materielle vilkår til flyktninger som trenger vern fra krig eller forfølgelse.
Det største gruppa er svenskene, og slik har det vært lenge. Deres historie som minoritet i Norge strekker seg forsåvidt svært langt tilbake i grenseområdene, men som en mer etablert minoritet trekker vi gjerne trådene tilbake til begynnelsen av 1900-tallet da det kom mange arbeidsinnvandrere. En stor andel av dem jobba på jernbaneanlegg eller som steinhoggere, men også andre yrker var representert. I senere år har vi fått begrepet partysvenske, unge arbeidsinnvandrere fra Sverige som ofte har søkt jobber i utelivsbransjen eller handelsnæringa.
Det er også andre grupper som har røtter langt tilbake. Allerede i 1860-åra kom en del polakker til Norge, etter at et opprør mot russerne ble slått ned. Flere av dem gjorde seg bemerka, for i ei gruppe som holdt sammen var det flere fotografer. Navn som Ludwik Szacinski De Ravicz og Adam Felix Polaczek var fremmede og rare, men de ble kjent som noen av tidas fremste fotografer i Norge. Disse første polske innvandrerne var gjerne katolikker, som deltok i et opprør mot de ortodokse russerne. Noen år senere kom en annen gruppe fra Polen og andre land i regionen, nemlig jødiske flyktninger. I senere år har det så kommet en ny gruppe, arbeidsinnvandrere som gjennom EU og EØS har fått anledning til å reise til Norge for å jobbe. Les mer ...
|
|
|
| Smakebiter
|
Betelnøtt eller paakku (tamil: பாக்கு) er frukten til betelpalmen. Nøtten er sentralstimulerende og brukes som nytelsesmiddel, da ofte tygd sammen med blader fra betelpepper. Virkningen kan sammenliknes med nikotin. Tradisjonen med å tygge betelnøtter og -blader har dype røtter i Sør-Asia, spesielt i land som Sri Lanka, India og andre asiatiske nasjoner. Nøtten er også populær blant tamiler i Norge, og er tilgjengelig i mange tamilske dagligvarebutikker. Betelnøtten har en distinkt bitter smak og er lyserød, brun eller grå i fargen. Les mer …
 Kadaham lagd av en kvinne i Tamil Eelam Foto: Meera Sockalingam (2024) Kadaham (tamilsk: கடகம்) eller som den også betegnes, kadakappeddi (tamilsk: கடகப்பெட்டி), er en tradisjonell oppbevaringsboks laget av tørkete palmyrablader.[1] Denne boksen, eller kurven, lages ved å flette palmyrablader, en prosess som kan ta flere dager å fullføre. For å gi boksen et unikt utseende kan materialet farges og dekoreres med spesielle mønstre. Stilken fra palmyrablader brukes ofte som et dekorativt element på toppen av den ferdige boksen. Boksen eller kurven har et bredt spekter av bruksområder, og den har i tillegg en viktig identitetsbevarende funksjon for tamiler som bor i Norge eller andre steder i den tamilske diasporaen.
Les mer …
 Jente med lehenga på sin fest. Foto: Morisha Roxan (2024) er et ankel-langt skjørt som opprinnelig stammer fra India, og som bæres sammen med en kort bluse og et sjal. Denne klesdrakten har fått økende popularitet blant tamiler i nyere tid. Les mer …
 Deltakere på eldretreffet på Rommen. Foto: Lawrence Niranjan (2024) eller Mooththoar muttam (tamilsk: மூத்தோர் முற்றம்) ble etablert i Oslo 15. mars 2001 under navnet Treff for Gamle. Navnet ble endret senere samme år. Det er organisasjonen Tamilsk ressurs- og veiledningssenter (TRVS) som har etablert dette møtestedet, for å hjelpe eldre tamiler med å knytte sosiale bånd med likesinnede, forebygge ensomhet og bygge selvtillit. Mange av de eldre kom til Norge fordi deres barn hadde kommet til landet som flyktninger og etter hvert skaffet seg familie her. Les mer …
 Piddu dampet i sylinder. Foto: Amirtha Judy Philip, 2022. eller pittu (tamilsk: பிட்டு), også kalt puddu eller puttu (tamilsk: புட்டு) er et populært frokost- og lunsjmåltid i Sør-India og på Sri Lanka. Den typen piddu som lages i sylinderform heter; "குழல்புட்டு/குழாய்ப்புட்டு", som direkte oversatt betyr "rør-piddu". Den har fått det navnet grunnet måten den lages på. For å lage retten brukes det et redskap som heter "பிட்டுக் குழல்" (direkte oversatt "piddurør"). Les mer …
 Tekstilbutikken «Asian Cloth House» i Tøyengata 13 i Oslo. Foto: Olve Utne, 2009. Ordet migrasjon kommer av det latinske migratio, som betyr ‘flytting’ eller ‘vandring’. På norsk betyr ordet vanligvis ‘flytting over landegrenser’ og er et ord som dekker både emigrasjon (altså utvandring) og immigrasjon (innvandring) Migrasjon i Norge har dreid seg om høyst ulike fenomener. Kolonisering av fremmede territorier i vikingtiden, ekspertmigrasjon i middelalderen, embetsmannsstatens elitemigrasjon, arbeidsinnvandring i den moderne industrialiserte periode - og flukt i dag. Nomadisk befolkning som samer og romfolks flytting over landegrenser - innad i Norden eller tvers over Europa, må kanskje også i enkelte tilfeller inngå i begrepet. Les mer … |
|
|
| Kategorier for Nyere minoriteter
|
|
|
|
|
| Andre artikler
|
|
|
|
|
|
|
|
.jpg)