Forside:Veger

SAMFERDSEL OG TRANSPORT
Bilisme • Jernbane • Postvesen • Sjøfart • Veger • Telekommunikasjon • Prosjektet SAMKULT

Om Veger
Dette er inngangssida til wikiens artikler om veger.
 
Smakebiter
Åmotsdalsvegen med Dyrlandsdalen bru og den gamle skulen.
Foto: Roy Olsen
(2021)

Åmotsdalsvegen i Seljord kommune går vestover frå Flatdalsvegen, gjennom Dyrlandsdalen og Åmotsdal til kommunegrensa mot Vinje der han møter vegen Drivarbekkdalen. Han er 22,3 kilometer lang.

Vegen har namn etter Åmotsdal og blei offisielt namnsett i 2005. Åmotsdalsvegen er ein del av fylkesveg 3422, tidlegare fv. 503.   Les mer …

Byklestigen i 1974, før restaureringa.
Foto: Reidar Tveito

Byklestigen er ein del av den gamle vegen mellom Valle og Bykle i Setesdal. Det er eit farleg parti av vegen, som no er erstatta av riksveg 9 som går i tunnel her.

Ein veit ikkje når vegen fyrst vart opparbeida, men han byrja som ein bratt stig og er nemnt i 1780. Det vart sett opp rekkverk på begge sider av kleiva. Ein kunne ikkje ri opp stigen, og ein kunne heller ikkje ha kløv på hesten om ein var åleine. På vinteren var det særs farleg å nytte vegen, for vatn frå fjellet fraus til is. Fram til omkring 1770 var det få som torde å ta seg fram med hest her.

I 1997 vart stigen vald til Bykle kommune sitt kulturminne i kulturminneåret.   Les mer …

Amunds vei på Rommen.
Foto: Stig Rune Pedersen (2013)

Amunds vei på Rommen i bydel Stovner i Oslo går fra Haavard Martinsens vei til Ringnesveien. Det er en kort veistubb uten gjennomkjøring og uten adresser. Det er nærmest bare en innkjøring fra Haavard Martinsens vei til en parkeringsplass.

Veien ble navnsatt i 1968 og er oppkalt etter bryggerieier Amund Ringnes (1840–1907), som grunnla Ringnes bryggeri sammen med broren Ellef Ringnes (1842–1929) og Axel Heiberg (1848–1932) i 1876. I det samme området ligger også Ellefs vei, som er oppkalt etter Ellef Ringnes. Det er altså et Ringnes-tema i dette området på Rommen.   Les mer …

Storgata har siden trikkens tidligste dager vært ei viktig sporveisgate.
Storgata er ei gate i det sentrale Oslo, i bydelene Oslo sentrum, St. Hanshaugen og Grünerløkka. Den går i dag fra Dronningens gate ved Kirkeristen til Nybrua, og er en av byens eldste gater. Da Storgata ble anlagt, antagelig kort tid etter at byen ble flyttet i 1624, lå den i sin helhet utenfor vollene og den egentlige by. Den var en hovedinnfartsåre fra Vaterlands bru gjennom forstadsbebyggelsen inn til Store Voldport. Gata fulgte et annet løp enn i dag. Den gikk fra Kirkeristen til krysset med dagens Brugata, og fulgte i hvert fall fra 1700-tallet det som nå er Brugata til Vaterlands bru. I denne perioden ble gata gjerne kalt Vaterlands Storgade.   Les mer …

Grubbegata ved Regjeringskvartalet, sett i retning Grensen og med Einar Gerhardsens plass i midten.
(2006)
Grubbegata i Oslo sentrum går fra Grensen via regjeringskvartalet til Fredensborgveien ved Krist kirkegård. Gata var tidligere hovedferdselsåren mellom Christiania sentrum og Hammersborg, og må ha blitt anlagt på 1600- eller 1700-tallet. Den er tilstøtende til Grubbebakken, Høyesteretts plass, Einar Gerhardsens plass, Hospitalgata og Hammersborg torg.

Gata er oppkalt etter kjøpmann Ulrik Grubbe som bodde i området på 1700-tallet. Oppkalling etter personer i gatenavn er for øvrig uvanlig for så gamle gater som dette.

Opprinnelig endte Grubbegata ved Hospitalgata der Hovedbrannstasjonen ligger i dag, men i forbindelse med saneringer av Hammersborg i mellomkrigstiden ble gata ført videre. Videreføringen til Fredensborgveien ble fullført 1945–1946. Dette førte til at Krist kirkegård ble delt, og den nederste delen av kirkegården, øst for Grubbegata, ble omgjort til park (Kristparken) midt på 1960-tallet.   Les mer …

Opptog i Strandgata i anledning hundreårsjubileet for Hamar i 1949.
Foto: Håkon Prestkværn (1949). Eier: Hedmarksmuseet.
Strandgata er ei gate på Hamar. Gata går fra Stangevegen (ved Jernbanestasjonen) til Storhamargata (ved Stortorget), og har fått navnet sitt fordi den følger Mjøsstranda. Før Dovrebana ble lagt utenfor, var Strandgata den nærmeste gata til stranda. Strandgata har hovedsakelig husnumre med oddetall, og disse ligger på nordsida av gata. På sørsida av gata ligger Strandgateparken, som blant annet har byens minnesmerke over de falne under andre verdenskrig.

Historikk

Ifølge Per-Øivind Sandberg er Strandgata Hamars eldste gate. Hamar har, i motsetning til de fleste andre byer i Norge, ikke noen gate som heter «Storgata», og en årsak til det er at Strandgata har vært byens «paradegate».   Les mer …
 
Kategorier for Veger
 
Andre artikler