lokalhistoriewiki.no

Senjens Folkeblad

Senjens Folkeblad var en avis som kom ut med sitt første nummer i Harstad den 1. juli 1888. Avisa gikk i litt i overkant av fire år. Første redaktør var T. Eidem, og med denne avisa fikk strandstedet Harstadsjøen sitt andre «nyheds- og avertissementsblad» - etter at Senjens Tidende hadde skiftet navn til Tromsø Amtstidende i juni 1888. 22. desember 1893 kom den siste avisa.

Lærer Tomas Eidem ble første redaktør av Senjens Folkeblad.
Første nummer av Senjens Folkeblad kom 1. juli 1888.

Den stridbare, men «rene venstremann», redaktør Peter Oluf Klinge i Senjens Tidende, var tro mot følgende av Riksrettssaken i 1884. Han ble noe ufrivillig den direkte årsak til at Harstad-eliten startet planleggingen av ei ny avis. Klinge hevdet å holde sin sti «pur og ren» i «gammel Venstre-ånd». Men den stien falt ikke i smak for Harstads mer elitistisk og elastisk anlagte «storfolk». Når han i tillegg nektet å etterkomme anmodninger om moderasjon og så å si begynte å gå eliten på klingen, kom derfor Senjens Folkeblad med undertittelen «Nyheds- og Avertissementsblad for Senjen».

Ingen hemmelighet

Det må ha vært godt kjent at det ble arbeidet i det skjulte for å starte ny avis på strandstedet. Avisa Tromsøposten omtaler den planlagte utgivelsen av Senjens Folkeblad 6. juni 1888, altså tre uker før nyskapningen kom ut. 8. juni 1888 kom siste nummer av Senjens Tidende, og 16. juni klinket Klinge til med avisa Tromsø Amtstidende. Allerede her ser man altså hvilken strateg Klinge var, navnet tilkjennega for all verden, at her hadde man et produkt med ambisjoner. Konkurrenten ble så å si forbigått i svingen rundt Senjen, gjennom å si fra om at Amtstidende var ei avis for hele fylket.

Liberalt Venstre-organ

Men «Folkebladet», som den naturlig ble hetende på folkemunne, syntes likevel å kunne bli en farlig konkurrent til Klinges «Amtstidende»; den kom med to nummer i uka. Et annet moment var at nyavisa bare kostet 1 krone og 50 øre for halvåret. Klinge forlangte 90 øre per kvartal, slik at hans avis dermed ble 60 øre dyrere for et årsabonnement. Senjens Folkeblads første redaktør ble sunnmøringen Bastian Thomas Laurits Eidem. Sammen med Rikard Kaarbø og lensmann Strøm hadde han vært en av Klinges beste støttespillere da Senjens Tidende «var på tapetet» i 1886. Eidem skal i følge Malvin Karlsen ha kommet til stedet i 1884 og ble bestyrer for Trondenes privatskole, som etter hvert ble forløperen for middelskolen i Harstad. Med «Folkebladet» fikk strandstedet Harstadsjøen sitt andre «nyheds- og avertissementsblad» - og der begge til overmål var organ for Venstre. De første utgaver av avisa ble trykket i «Ø. I. Bergs bogtrykkeri» og «utgivet paa et interessesentskabs forlag». Seinhøstes 1889 endret den nye avisas undertittel til «Liberalt Blad for Tromsø Amt», og omtrent samtidig måtte redaksjonen bite i det sure eplet å stoppe utgivelsen av to aviser per uke.

Abonnement

I ”Subskriptionsindbydelse paa ”Senjens folkeblad”, som sto på trykk 12. juli 1888 heter det Senjens folkeblad udkommer i Harstad 2 gange ugentlig fra 1ste juli dette aar og koster iberegnet porto kr. 150 pr. halvaar. Senjens folkeblads formaal skal være at virke for sund og sand oplysning, frihed og fremskridt paa kristelig grund. Senjens folkeblad vil hævde det gamle venstres politiske standpunkt. Senjens folkeblad vil være et frit diskissionsorgan. hvori alle meninger kan komme tilorde, naar de er fremstillet paa en saglig og sømmelig maade. Senjens folkeblad vil holde sine læsere underrettet om de vigtigste nyheder fra ind- og udland. Senjens folkeblad vil lade det være sig magtpaaliggende at holde sine læsere underrettet om, hvad der maatte have særlig interesse for fiskeribedriften. Subskription paa Senjens folkeblad sendes til Harstad postaabneri som avissag.

Annonsører

 
En av avisas sterkeste finansielle støtter var nok ordføreren i Trondenes Rikard Kaarbø.

Baker Nikolaj Fausche var en hyppig annonsør i det nye bladets første aviser. Allerede søndag 1. juli 1888 søkte han å øke salget på «De meget efterspurgte danske Skumkringle», dessuten kunne man bestille «Taarnkager, store Rumkager og Mandelkager». I hans tredje annonse i samme avis ble det reklamert for Danske Løsebrød, prima Rogs, Sundhedskavringer, Skibsbrød, Terter, Rumkager, Pariserstænger, Spansk vin(!), Æblekager, 4-Species, Topmakroner, Linsemakroner, Smørkrandser, Mandelspidser, Sneller og Pebermynte. Seinere viser det seg at annonsene fra Fausche blir borte. Rikard Kaarbø hadde en større annonse om et «Notbrug tilsalgs» i «førsteutgaven» av «Folkebladet» og Job Thode Holst med sin forretning i Samasjøen annonserte jamt for «Davidsons Westhartley Dampkul & Smedekul», som han hadde på lager. Seinere reklamerte han for tørkede grønnsaker, epler, pærer og kirsebær! Ja, han førte også kinesisk te samt hele og stødte krydderier. Og mens et leserinnlegg fra Andenes besværer seg over de dårlige avlinger; små og vasne poteter, dårlig høy-tørk og uvær med påfølgende landligge annonserte Holst med store kålhoder til 35 øre per stykk.

 
Job Thode Holst i Samasjøen annonserte mye, blant annet for kull den 8. juli 1888.

Auksjoner var det flust med, også i Bjarkøy. 14. oktober 1888 averterer lensmann Strøm med auksjon hos handelsmann K.O. Larssen på Sundsvoll. Der solgtes tobakk, smør, tekstiler og tauverk, glass og stentøy. Handelsmann, proprietær og bonde Hans Fredrik Giævers første annonser omfatter hele hans varespekter, som blant annet innbefattet bleket og ubleket bomullslerret, «Newcastle stenkull», nykjernet smør, egg og regnkåpetøy, som seinere utvides til å omfatte både sveitserost, sardeller og hummer, men også borstål, feisler, slegger, krutt og lunter! I september 1888 ser vi at Oluf Neraas åpnet sin «boutik» vis a vis det som seinere er blitt kjent som Hoel-hjørnet. Sammen med alle disse reklamerer Karen Iversen for sitt utvalg av strutsefjær, hatter i nye «facons», silkebånd, muffer og kyser, m.m.m. for både herrer og damer. En annen motehandel ble drevet av Anna Dinesen som reklamerte for «smukke, moderne Skindhuer» mmm. Lærer H. Nielsen på Gamnes derimot, kunne stemme pianoer, «billigt og med største nøiaktighed». En mer spesiell variant er annonsen fra T. Hanssen som hadde vindruer til salgs.

Fra dagliglivet

Det skjedde vel kan hende like mye uhell den gang som seinere. Et skrekkens eksempel var en gutt i Fauskevåg som hadde plukket opp geværet fra en mann som hadde lagt det fra seg «ved grinden». Det gikk ikke bedre til enn at en kone fikk haglladningen gjennom et øye og tinningen. I et referat fra møte i herredsstyret senhøstes 1888, ser vi at P. Chr. Aronsen Lunde enstemmig ble innvilget opprettelse av poståpneri på Lundenes. Det var og en sak om øl- og vinskatt for 1888 på sakskartet. Der ble Torger Aas sammen med O. Gotaas på Sandtorg ilagt kr. 350 hver, mens Dybli på Græsholmen ble ilagt 200 kroner slik også M. Evertsen ble. For hver av disse ble det fremmet forslag på andre vilkår varierende mellom 50 kroner i pluss til 50 kroner i minus. Fra telegrafen ble det meldt at antallet ekspedisjoner i oktober for inneværende år var steget med 600 til det dobbelte i forhold året før, som igjen ledet til at inntektene økte fra 397,- til 563,90. Gjennom alle de avisene vi har gått gjennom finner vi et svært hyppig gjentagende fenomen; nemlig basarene – for alle mulige og umulige gode tiltak; kvinnenes forsvarsforening, IOGT, sløydskole, fattige tæringssyke barn, bedehus og mye mer. Høsten 1889 meldte avisa at man hadde funnet skjelettet av et menneske under en «hallar» ovenfor baptisthuset på Bjarkøy. Man trodde det dreide seg om en person som for noen år siden hadde opptrådt truende overfor folk han møtte. «En ung Mediciner ska have i Sinde at kjøbe Skelettet». I avisas nedslagsfelt «oppsto» skyttersaken med stiftelsen av Trondenes Skytterlag 17. mai 1875, da John K. Simonsen ble valgt til formann. Men i Senjens Folkeblad finner vi at Harstad og omegns skytterlag ble stiftet søndag 18. august 1889. Her ble det kunngjort at laget tok opp aktive og passive, «baade mænd og kvinder». Det opplyses og at det og vil bli «salonrifleskydning». Innmeldelse kunne skje hos «bager Henriksen og i Francks boghandel». Laget ville tilmelde seg Tromsø og Finmarkens Folkevæbningssamlag». Til formann var valgt redaktør Klinge. Dette viser seg å være et nytt pek fra Klinge. Han var jo en radikaler, og sto fremst i striden for uavhengighet fra Sverige og det rene norske flagg. Hva var vel derfor mer naturlig enn å slutte seg til Folkevæbingssamlagene, gjennom å stifte et skytterlag som var med i folkevæbningen; skytterorganisasjonen som Steinkjermannen Ola Five stifta i 1881. Trondenes Skytterlag var den gang medlem av Centralforeningens skytterlag.

 
Basarer var det flust av. Denne annonsen ble innrykket av Bestyrelsen for byggekomiteen for Bedehus i Harstad 15. mai 1891.

Å få et gudshus på strandstedet hadde lenge stått på ønskelista til flere av Harstadsjøens bedrestilte. Senjens Folkeblad kunngjorde 6. februar 1891 at byggekomiteen hadde skrevet kontrakt med byggmester Kr. Elden fra Namsos om å bygge bedehus. 22. mai annonserer «Bestyrelsen» at det skal avholdes «Bazar til indtekt for bedehuset under markedet». Hans Fredrik Giæver håndga tomt til foretaket og ut på høsten sto bedehuset Bethel ferdig i all sin prakt; 30 alen langt, 18 bredt og 7 alen høgt, konstruert i 5 toms materialer til en pris av kr. 2.680,-. Inkludert i denne uhyre kostnaden var imidlertid også et større bislag og 40 løse benker. I mars 1891 meldes det om stadig vekst i folketallet i Nordlands og Tromsø amter, mens det motsatte er tilfellet lenger sør. I Trondenes var befolkningen økt med 1666 fra 1.1. 1876 til 1.1. 1891, en økning som nok ingen andre kommuner kunne oppvise maken til, sa Folkebladet. Nervefeber (Tyfoidfeber) i fiskeværene Kabelvåg og Svolvær befordret Trondenes sunnhetskommisjon til å be alle hjemvendte fiskere om å foreta renselsesprosesser med kropp og klær. Om det ble vanskelig å få vasket klærne, kunne man foreta «grundig røgning med svovl». I januar 1889 har avisa en artikkel med overskriften «Nytten af at kunne svømme». I artikkelen eksemplifiseres det med hva Ole Heggen opplevde. Båten med fire mann kullseilte ved Holmenvær, Ole som kunne svømme kom seg opp på hvelvet og berget livet, mens de tre andre ganske fort sank og ble borte. «At gjøre sig svømmedygtig koster ingen penge og er ingen vanskelig sag», skriver signaturen «d». 9. april 1892 åpnet Harstad apotek i det som omtales som «hr. Hoels forrige lokale». 16. april annonserte apoteker Dahl at han kunne ekspedere «Recepter og Recvisitioner», ja han hadde tilmed telefonforbindelse. Men at det var i folkemøte, under P.O. Klinges ledelse at apoteksaken ble reist så kraftig at myndighetene ikke hadde noen annen mulighet enn å lytte til folkekravet, det nevnes selvsagt ikke i Folkebladet. Men våren er som kjent en vanskelig tid. Derfor annonserte lensmann Strøm at foreldre og foresatte måtte påse at barn avholdt seg fra å slå ball, eller drive annen lek på offentlig vei til forstyrrelse og ulempe for veifarende og omkringboende. 16. juni 1892 var det kirkekonsert i Trondenes-domen. Organist P. H. Pedersen spilte så skjønt at man ikke kjente seg igjen i kirka. De programmene som fikk beste karakter var Ahnfelsts «Davids 23. salme», Bachs «fuge for orgel» og Mozarts «Ave Verum» ledsaget av respektive barytonsangeren Nilssen og fiolinisten Kristiansen. Dette skal ha vært den første kirkekonsert i Trondenes kirke. 17. september i 1892 får vi vite at lærerposten ved skolekretsene Kjønna og Trøssemark med 20 ukers to-delt skole og 12 ukers fellesskole var ledig. Læreren ble fristet med kroner 5,60 i kostgodtgjørelse og 12 kroner per uke i lønn. 24. september annonserer distriktslegen at det er oppdaget et tilfelle av kopper på Rødskjær. Til å forestå vaksinering og alminnelig tilsyn var cand. med Christoffersen foreløpig installert på Sandtorg.

Venstre

Klinge gjorde hva han kunne for ikke å legge til rette for et moderat venstreorgan. Til det gode formålet hadde han da også flere instrument å spille på. Ett var avisa han selv redigerte, men mannen var også formann i den lokale Venstre-foreningen. 19. juli 1888 annonseres det derfor i Senjens Folkeblad at Trondenes venstreforening innkalles til møte på kommunelokalet søndag 5. august for å drøfte kandidatene til valgmannsvalget partiet har stilt opp til valget den 6. august, undertegnet P. O. Klinge. Til gjengjeld, kan vi si, ble Eidem valgt til formann i «Trondenes provstis lærerforening» fredag 20. juli 1888.

Kranglefanter

P. O. Klinge med sin nye avis Tromsø Amtstidende bedret verken sitt rykte eller praksis med det å være sta, påståelig og kranglevoren. Trygve Lysaker hevder at redaktør Eidem var den som hadde «mest kunnskap og var bedre utrustet på de fleste områder» av de to konkurrerende bladfykene. Men man skal som kjent være minst to for å få i gang en krangel. Lysaker forklarer at Tromsø Amtstidende var og forble den avis som bare økte sitt abonnementstall, mens Senjens Folkeblad sakte men sikkert syknet hen. «Klinge kjente sitt publikum, og hans blad hadde sterkere appell til bygdefolket». Derfor var det ikke til å undres over at Klinge kunne skryte av at «Tromsø Amtstidende var det mest utbredte blad i Tromsø Stift (Nord-Norge) med 1140 abonnenter» ved årsskiftet 1891. Med andre ord; Tromsø Amtstidende med sin redaksjon i Harstad var større enn både Tromsøposten og Tromsø Stiftstidende som begge hadde sin base i Tromsø. Da blir det litt smålig å hevde at redaktør Klinge «kjente sitt publikum» bedre enn det redaktøren i Senjens Tidende gjorde. Sannsynligheten taler vel for at Klinge ikke bare kjente sitt publikum, men også var en dyktig organisator og avismann. Men også dette ble det (selvsagt) krangel om; Folkebladet ga flere ganger uttrykk for at tallene Klinge oppga slett ikke kunne stemme. Gunnar Reppen sier da også i en av sine framstillinger at han betviler Klinges ærlighet når det gjelder opplagstallene til Tromsø Amtstidende. På den annen side påpeker Klinge at Harstad postkontor oppga at utsendte nummer av Senjens Folkeblad var ca. 260 per uke etter at Eidem påsto at Folkebladet gikk strykende, og at «tallet på abonnenter bare øker». Krangelen utartet ofte til reine komikken, som når Klinge hentydet til Folkebladets dårlige presse, ved å sammenligne den med en vevstol, så ble det besvart med at Klinge måtte være bra dum som ikke visste hvordan en vevstol så ut! Men også vi kan gå god for Folkebladets svært dårlige trykkekvalitet. Så når Gunnar Reppen i sin beskrivelse av trykkeriutstyret hevder at Klinges trykkeri var «noe skrammel», henviser vi til trykkekvaliteten på de to avisene, der Senjens Folkeblads tre-spaltede trykksak kommer svært mye dårligere ut enn Senjens Tidende og Tromsø Amtstidendes første aviser med fire spalter, som de øket til fem omtrent på samme tid som Folkebladet økte til fire. Dessuten fant vi en annonse i Folkebladet den 22. august 1889 der avisa var på jakt etter ei «Haandpresse i brugbar stand med nødvendig tilbehør». 10. november samme år forteller Klinge at Amtstidende er forespurt av Folkebladet om å få overta en av deres presser.

 
Økonomien skrantet allerede ved årsskiftet 1889-1890. Annonse i Tromsø Amtstidende 10.12. 1889.

Ny eier og redaktør

I Norsk Kundgjørelsestidende for 22. mai 1891 får vi vite at Ivar Gram Franck da drev «bog- & papirhandel samt udgivelse af «Senjens Folkeblad» under firma I. G. Franck på Harstad, Trondenæs Herred, hvorfor jeg ene er ansvarlig», signert I.G. Franck 25. mars 1891. Og bokhandler Franck var tydeligvis en vel bevandret forretningsmann. Ikke bare kunne han selge bibler og salmebøker til konfirmanter, nei – han hadde mer på lager den karen; tilmed hostekaker, tannkuler og liktornbalsam sto på den nye aviseier og forretningsmanns meny.

Regattaen 1891

Under handelsstevnet i 1891 ble det som kjent avviklet en regatta, som seinere er mye og godt beskrevet. Folkebladet hadde og et større referat der hovedinnholdet gikk på premieringene, men og en forklaring på de misforståelser som hadde oppstått ved det enkelte oppfattet som uklare retningslinjer for merkebøyer og ganske især omkring seilingen rundt Tyvholmen. Dette er en sak vi kommer tilbake til i en seinere framstilling.

Nytt undervisningstilbud

Gjennom flere annonser finner vi at det var en sløydskole under utvikling på Harstadsjøen. Allerede i februar 1889 ble det annonsert for en tilstundende basar til inntekt for skolen. Det virker å ha vært bare kvinner som sto i spissen: Laura Schøyen, Sara Borch, Ragnhild Holst, Rebekka Jæger, Josephine Loose og Anna Kaarbø undertegnet annonsen. 31 mars ser vi en ny annonse i Folkebladet: «Harstadsøens Kvindeforening til Indtægt for den paatenkte Sløidskole» planla møter hver annen tirsdag i månedene framover. Denne var undertegnet Sigrid Hoel, Jacobine Eriksen, Ingri Thorbjørnsen, Hansine Fossum, Martha Fausche og Wilhelmine Hansen. Så, plutselig, julaften 1891 kommer en kunngjøring på trykk i Folkebladet, signert dens tidligere redaktør, T. Eidem om at foreldre og foresatte som ønsket informasjon om Harstad sløidskole, kunne møte i kommunelokalet søndag 3. januar 1892. Ett år seinere; 14. desember 1892 er fortvilelsen til å ta og føle på i en ny notis om sløydskolen. Verktøyet som ble kjøpt av midlene som kvinneforeningen samlet inn var nå i ferd med å bli lagt ned for godt: Lærer Eidem hadde forlatt stedet, og man fant verken lærer eller penger til å lønne en sløydlærer med. Hvor var det blitt av den mannsforeningen som skulle virke for sløydskolen? Kunne man ikke overtale lærer Markussen til å tre inn mot en høvelig godtgjørelse? Kanskje kunne man håpe på enda mer bistand fra de driftige verktøysamlende damer.

 
Meierisaken opptok folket og avisene allerede i 1880-åra, men Harstad meieri kom ikke opp å stå før i 1895.

Dette var og en sak de to redaksjoner var svært uenige om. Ikke omkring det å få i gang enn sløydskole for områdets smågutter, men prinsippet om det private initiativ virker å være hovedsaken. Klinge anbefaler de engasjerte kvinner og menn om å satse på å få slik undervisning inn under folkeskolens tak, mens Eidem vil ha den privat-finansiert så vel som drevet.

Meierisaken

Trondenes Samtalelag hadde allerede i 1887, ledet av P.O. Klinge, tatt tak i spørsmålet om å få etablert et meieri «paa Harstad», og utover i 1888 ble det fart i «oppløpet». Men «Flere Gaardbrugere» reiste gjennom Folkebladet kritikk mot det man kan oppfatte som en «selvbestaltet meierikomite» om at den ikke foretok seg nok i sakens anledning. Arne Nilsen forteller at komiteen var valgt på et møte i 1887, mens Magnar Pettersens hovedoppgave i historie viser til et møte i Samtalelaget i 1890. Men at komiteen besto av gardbruker E. Olsen, Vika, skolebestyrer T. Eidem, redaktør P. O. Klinge, sogneprest Ingebrigtsen og gardbruker H. A. Hansen, Gangsås med Klinge som formann, er det enighet om. Dette var folk som ikke lot seg pille på nesen: P. O. Klinge tok tenning. Han fyrte seg godt – men relativt saklig i et tilsvar i Folkebladet den 21. januar 1892. Seinere ble det stilt fra gårdbrukerne (de flere). 1896 ble første fulle driftsår for Harstad meieri som ble stiftet i 1894.

Ny tid

Handelsstedenes tid nærmet seg den absolutte slutten. Folkebladet inneholdt flere annonser som bar bud om det. I vår region var Sundsvold handelssted på Bjarkøy avertert til salgs ved overrettssakfører Borch i januar 1892. En forvarsel om dette fant vi i en annonse om offentlig auksjon på stedet i oktober 1888. På Gressholmen ser vi tegn til krisa i en annonse den 15. august 1888. Hos handelsmann Løkken i Vika ble det meldt konkurshandel i november -88. Knud Johnsen i Harstad annonserte fiskeværet Finvik pr. Hamningberg i Øst-Finnmark til salgs, og et par måneder seinere hadde han fiskeværene Makaur, Veines, Revnæs ved Berlevåg, samt fiskeværet Sortvig på Hjelmesø til salgs, pluss at han også hadde hr. Holmboes eiendommer, hus og store eiendommer i Vardø, Kiberg, Vadsø og Båtsfjord for salg. I januar 1889 averterte dampskipsekspeditør Rikard Kaarbø et handelshus 10 km. syd om Harstad til salgs. Handelsmannen A.M. Helberg på Karlsøy averterte gården Skogshavn med pakkhus, krambod, kontorer og stort naust til salgs på Dyrøy. I oktober 1889 averteres det auksjon over Hapalathi-gården forlangt av Rikard Kaarbø.

Men den nye tid ga seg også andre uttrykk. Telegrafen utvidet stadig, noe som ga seg store og positive utslag for fiskeriene, redningsaksjoner og de mer kommersielle positive sider dette fikk, samtidig med at det også kom i gang et etter forholdene bra telefonnett. I mars kom meldinga om at en del stortingsmenn nå ville sette barnefedre på straff om han unndro seg å bistå «den besvangrede». Dette gjaldt i sær om hun fødte i dølgsmål og / eller begikk barnemord.

 
Hans Fredrik Giæver tilbød seg å leie ut lokaler til et sykehus med 10 senger i Harstadhamn i 1892.

H.F. Giævers eldre beboelseshus ble i følge et oppslag i Folkebladet den 6. juni 1892 utleid for å bli benyttet som sykehus. Leiekontrakten var på 5 år. Det ville bli gitt plass til 10 senger – fordelt over 2 avdelinger, en kostbar og en billigere! Men saken om eget sykehus i Harstad var reist allerede 15. januar 1888 – i Trondenes samtalelag. (Flere lokalhistorikere hevder imidlertid at sykehussaken i Harstad startet i 1893). Etter at samtalelaget sendte en petisjon til herredsstyrelsen ble saken behandlet der den 15. desember 1890. Komiteen som da ble satt til å utrede den besto av redaktør Peter O. Klinge, lærer Aas og bankkasserer L.M. Hansen. Handelsmann Giæver ble seinere medlem av byggekomiteen for Harstad sykehus, som ikke ble påbegynt før i 1899. 19. oktober 1892 kunngjør farver Fossum i annonse over to spalter på første side at han har åpnet en trikotasjeforretning i tilknytning til sin «farve- & garn og stampeforretning». Her selger han store og små strømper, damevester, trøyer, barnekjoler og forskjellig annet strikketøy. A. Eggen reklamerte for sine «lauparsko», som kunne leveres etter bestilling. 21. november fortelles det at sognepresten i Trondenes har gitt tillatelse til arkeologiske utgravninger på Trondenes. De skal foregå etter en lagt plan. Vi får dessverre ikke vite hva man eventuelt fant.

Slutt

22. desember 1893 kunngjør I.G. Franck at han nå vil fortsette sin tidligere virksomhet som bokbinder. Dette var siste nummer av Senjens Folkeblad.

Fortvil ikke; 7. november 1896 kom ei ny venstre-avis på markedet i Harstad: Tromsø Amts folkeblad med Peter Christian Aronsen Lunde som da var poståpner på Lundenes som sin første redaktør. Mer om det seinere.

Se også

Kilder

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Senjens_Folkeblad&oldid=2394339»