Akershus slott og festning: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(utvidet)
Linje 13: Linje 13:
Festningsområder dekker rundt 170 dekar, mens bygningsmassen er på til sammen rundt 91 000 m². Den opprinnelige middelalderborgen er omkranset av en [[ringmur]], og utenfor denne ligger flere [[bastion]]er. På det ytre området ligger nyere anlegg som [[Festningsplassen (Akershus)|Festningsplassen]], kvartalet i [[Myntgata]] og området rundt [[Forsvarsdepartementet]]. Det meste av bebyggelsen i den ytre delen er fra [[1800-tallet]], etter at festningen gikk ut av operativ bruk.  
Festningsområder dekker rundt 170 dekar, mens bygningsmassen er på til sammen rundt 91 000 m². Den opprinnelige middelalderborgen er omkranset av en [[ringmur]], og utenfor denne ligger flere [[bastion]]er. På det ytre området ligger nyere anlegg som [[Festningsplassen (Akershus)|Festningsplassen]], kvartalet i [[Myntgata]] og området rundt [[Forsvarsdepartementet]]. Det meste av bebyggelsen i den ytre delen er fra [[1800-tallet]], etter at festningen gikk ut av operativ bruk.  


==Militærhistorie==
Akershus festning har vært sentral i forsvaret av Oslo gjennom historien. I [[1624]], etter [[bybrannen i Oslo 1624|bybrannen]], ble byen fra dagens [[Gamlebyen (Oslo)|Gamlebyen]] til området som nå er kjent som [[Kvadraturen (Oslo)|Kvadraturen]], rett ved festningen. Den har blitt angrepet flere ganger, men har aldri blitt tatt med storm. Den eneste gang festningen har blitt overgitt var i [[1940]], og den var da ikke lenger en operativ festning.
===Begynnelsen===
Da [[Alv Erlingsson den yngre]] angrep Oslo i [[1287]] hadde man ikke noe forsvarsanlegg som kunne stå imot. [[Håkon V Magnusson]] grunnla derfor noen år senere festningen. Det nøyaktige tidspunktet er ukjent, men det antas at det skjedde i [[1290-åra]]. I år [[1300]] nevnes Akershus i et brev fra kongen til [[Mariakirken (Oslo)|Mariakirken]], uten at det er klart om den da sto ferdig.
I 1287 ble Oslo angrepet av den opprørske adelsmannen Alv Erlingsson, men den gamle kongsgården kunne ikke forsvare byen effektivt. Behovet for et sterkere forsvarsanlegg ble dermed tydelig.
Første gang festningen ble testet var i [[1308]]. Den ble da beleiret av [[Erik av Södermanland]] støttet av norske stormenn. Festningen sto imot beleiringen inntil en norsk bondehær beseiret hertugen og stormennene i et slag. Flere slike opprør fulgte i [[1330-åra]]. Enkelte ganger hadde opprørerne også kontroll over Akershus, ikke vet at de tok borgen med storm, men fordi også høvedsmannen støttet opprør. I [[1360-åra|1360-]] og [[1370-åra]], under [[Håkon VI]], ble borgen utvidet slik at den ble enda sterkere.
Neste beleiring kom i [[1449]]–[[1450]]. Heller ikke den svenske kongen [[Karl Knutsson Bonde]] klarte å innta festningen. Deretter var det fredelig på Akershus fram til [[1502]], da [[Knut Alvsson]] kom med en hær og avsatte den danske høvedsmannen [[Peder Griis]]. Festningen var nå på norske hender igjen, og den danske kongen sendte skotske leiesoldater som senere i 1502 beleiret Akershus. De lyktes ikke i å ta festningen, og kongen skrev ut hver tredje mann på Sørøstlandet til militærtjeneste for å gjenvinne kontrollen. Han tok tilbake styringen i lenet da Knut Alvsson ble drept da han var på vei til forhandlinger.
Under [[grevefeiden]] forsøkte Gustav Vasa å ta kontroll over Norge, og i [[1523]] beleiret svenske soldater Akershus. Befolkningen i Oslo [[bybrannen i Oslo 1523|brant husene sine]], og svenskene kunne ikke holde beleiringen lenge.


== Kommandanter ==
== Kommandanter ==

Sideversjonen fra 3. mar. 2009 kl. 13:01

Mal:Koordinater

Akershus slott og festning sett fra fjorden
Foto: Marcin Szala

Akershus slott og festning, i dagligtale oftest kalt bare Akershus festning, er en festning og et kongelig slott fra middelalderen. Det ligger på Akersneset i Oslo sentrum, og har gitt navnet til fylket Akershus. Den var, med et avbrudd fra 1815 til 1820, en operativ militær festning fram til 1850. Siden 1850 har festningen vært et militært hovedkvarter. I 1820 ble det etablert fengsel der.

Det aller meste av festningen er åpen for publikum. To museer – Forsvarsmuseet og Norges Hjemmefrontmuseum – har tilhold der.

Navn

Festningen har navn etter gården Aker kombinert med hús («borg»), altså «Akersborgen». Den ga navn til Akershus hovedlen, dets etterfølger Akershus stiftamt og til slutt Akershus fylke.

Festningsområdet

Festningsområder dekker rundt 170 dekar, mens bygningsmassen er på til sammen rundt 91 000 m². Den opprinnelige middelalderborgen er omkranset av en ringmur, og utenfor denne ligger flere bastioner. På det ytre området ligger nyere anlegg som Festningsplassen, kvartalet i Myntgata og området rundt Forsvarsdepartementet. Det meste av bebyggelsen i den ytre delen er fra 1800-tallet, etter at festningen gikk ut av operativ bruk.

Militærhistorie

Akershus festning har vært sentral i forsvaret av Oslo gjennom historien. I 1624, etter bybrannen, ble byen fra dagens Gamlebyen til området som nå er kjent som Kvadraturen, rett ved festningen. Den har blitt angrepet flere ganger, men har aldri blitt tatt med storm. Den eneste gang festningen har blitt overgitt var i 1940, og den var da ikke lenger en operativ festning.

Begynnelsen

Da Alv Erlingsson den yngre angrep Oslo i 1287 hadde man ikke noe forsvarsanlegg som kunne stå imot. Håkon V Magnusson grunnla derfor noen år senere festningen. Det nøyaktige tidspunktet er ukjent, men det antas at det skjedde i 1290-åra. I år 1300 nevnes Akershus i et brev fra kongen til Mariakirken, uten at det er klart om den da sto ferdig.

I 1287 ble Oslo angrepet av den opprørske adelsmannen Alv Erlingsson, men den gamle kongsgården kunne ikke forsvare byen effektivt. Behovet for et sterkere forsvarsanlegg ble dermed tydelig.

Første gang festningen ble testet var i 1308. Den ble da beleiret av Erik av Södermanland støttet av norske stormenn. Festningen sto imot beleiringen inntil en norsk bondehær beseiret hertugen og stormennene i et slag. Flere slike opprør fulgte i 1330-åra. Enkelte ganger hadde opprørerne også kontroll over Akershus, ikke vet at de tok borgen med storm, men fordi også høvedsmannen støttet opprør. I 1360- og 1370-åra, under Håkon VI, ble borgen utvidet slik at den ble enda sterkere.

Neste beleiring kom i 14491450. Heller ikke den svenske kongen Karl Knutsson Bonde klarte å innta festningen. Deretter var det fredelig på Akershus fram til 1502, da Knut Alvsson kom med en hær og avsatte den danske høvedsmannen Peder Griis. Festningen var nå på norske hender igjen, og den danske kongen sendte skotske leiesoldater som senere i 1502 beleiret Akershus. De lyktes ikke i å ta festningen, og kongen skrev ut hver tredje mann på Sørøstlandet til militærtjeneste for å gjenvinne kontrollen. Han tok tilbake styringen i lenet da Knut Alvsson ble drept da han var på vei til forhandlinger.

Under grevefeiden forsøkte Gustav Vasa å ta kontroll over Norge, og i 1523 beleiret svenske soldater Akershus. Befolkningen i Oslo brant husene sine, og svenskene kunne ikke holde beleiringen lenge.

Kommandanter

utnevnt fratrådt tittel etternavn fornavn bemerkninger
1629 Gedde Ove
1654 Oberst Reichwein Georg
1658 Generalløytnant Bjelke Jørgen
1662 Oberst Schort Hans Jacob
1670 Oberst Opitz Michael
1676 Oberst von Speckhan Frants Eberhard
1679 Oberst Visborg Ejler Jensen
1680 Generalmajor Schort Hans Brostrup
1683 1684 Oberst Juel Frantz
1685 1689 Oberst Coucheron Anthony
1690 Oberst de Seve Nikolaj
1706 Oberst Legel Hans Frederik
1708 Oberstløytnant Waldau Ernst Bugislav
1709 Oberst Münnich Johan Fredrik
1711 Oberst Sibbern Nikolaj
1714 1719 Oberst von Klenow Jørgen Christopher
1719 Generalmajor von Bertouch Georg
1740 Oberst Leben Johan Frederik
1744 Generalmajor Bjørnsen Jonas
1762 Generalmajor Grabow Frans
1767 1768 Oberst von Gersdorff Baron
1768 1772 Oberst Tønsberg Hans Interimskommandant
1772 1774 Generalløytnant von Ingenhaeff Christopher Frederich
Ca 1780 Generalløytnant Schnell Claus Jørgen
1780 1787 Generalløytnant Pomeau Pierre Interimskommandant
1783 1802 Oberst Hesselberg Hans Jacob Henning Interimskommandant
1802 1803 Generalmajor Harboe Niels Interimskommandant
1805 1808 Oberst Hoff E. H. Interimskommandant
1806 1814 Generalmajor von Haxthausen Friedrich Gotchalk Maximilian
1814 1819 Oberst Schilling Jacob Frederick
1819 1833 Oberst Wedel-Jarlsberg Ferdinand Carl Maria
1833 Oberst Sadolin Immanuel Interimskommandant
1833 1836 Oberst Hagemann Berthold Henrik Interimskommandant
1836 1854 Oberst Krogh Johan Bernt
1854 1862 Generalmajor Glad Christian Interimskommandant
1862 1868 Generalløytnant Fleischer Hans Kirkgaard
1868 1887 Generalmajor Wergeland Harald Nicolai Storm
1887 1895 Generalmajor Beichmann Peter
1895 1904 Generalmajor Mellebye Johan Georg Hansteen
1904 1911 Generalmajor Holtermann Eiler Christian
1915 1917 Generalmajor Bull Johan Lauritz
1917 1919 Generalmajor Spørck August Geelmuyden
1919 1928 Generalmajor Bull Karl Sigwald Johannes
1928 1932 Generalmajor Aavatsmark Ivar
1932 1936 Generalmajor L'Orange Hans Wilhelm
1936 1940 Generalmajor Hvinden-Haug Jacob
1940 1945 Tysk okkupasjon
1945 1947 Generalmajor Beichmann Johan D. S.
1947 1952 Oberstløytnant Bølling Fredrik J.
1952 1953 Oberstløytnant Hassel Wilhelm Interimskommandant
1954 1961 Oberst Sunde Leif
1961 1968 Generalmajor Dahl Ragnvald Ørnulf
1887 1895 Generalmajor Beichmann Peter
1973 1976 Generalmajor Mehre Helge Olrik
1976 1980 Generalmajor Førde Sigmund Ove
1980 1983 Generalmajor Egge Bjørn
1983 1987 Kontreadmiral Ellingsen Håkon Bjørn
1987 1990 Kontreadmiral Orning Marquard Otto
1990 1991 Generalmajor Sørensen Magne Tobias
1991 1994 Generalmajor Thune Ørnulf
1994 1995 Kontreadmiral Mauritzen Thor Nils Også i 1997
1995 1997 Oberst I Tellefsen Tryggve
1997 1998 Flaggkommandør Børresen Jacob
1998 Brigader Andreassen Stein
1998 1999 Brigader Sannes Ole
1999 2004 Brigader Waage Knut-Martin
2004 2010 Brigader Holmenes Geir
2010 Oberstløytnant Thorvaldsen Knut Henry Interimskommandant
2010 Brigader Hynaas John Einar


Litteratur

Eksterne lenker