Akershus slott og festning: Forskjell mellom sideversjoner
(utvidet) |
|||
Linje 13: | Linje 13: | ||
Festningsområder dekker rundt 170 dekar, mens bygningsmassen er på til sammen rundt 91 000 m². Den opprinnelige middelalderborgen er omkranset av en [[ringmur]], og utenfor denne ligger flere [[bastion]]er. På det ytre området ligger nyere anlegg som [[Festningsplassen (Akershus)|Festningsplassen]], kvartalet i [[Myntgata]] og området rundt [[Forsvarsdepartementet]]. Det meste av bebyggelsen i den ytre delen er fra [[1800-tallet]], etter at festningen gikk ut av operativ bruk. | Festningsområder dekker rundt 170 dekar, mens bygningsmassen er på til sammen rundt 91 000 m². Den opprinnelige middelalderborgen er omkranset av en [[ringmur]], og utenfor denne ligger flere [[bastion]]er. På det ytre området ligger nyere anlegg som [[Festningsplassen (Akershus)|Festningsplassen]], kvartalet i [[Myntgata]] og området rundt [[Forsvarsdepartementet]]. Det meste av bebyggelsen i den ytre delen er fra [[1800-tallet]], etter at festningen gikk ut av operativ bruk. | ||
==Militærhistorie== | |||
Akershus festning har vært sentral i forsvaret av Oslo gjennom historien. I [[1624]], etter [[bybrannen i Oslo 1624|bybrannen]], ble byen fra dagens [[Gamlebyen (Oslo)|Gamlebyen]] til området som nå er kjent som [[Kvadraturen (Oslo)|Kvadraturen]], rett ved festningen. Den har blitt angrepet flere ganger, men har aldri blitt tatt med storm. Den eneste gang festningen har blitt overgitt var i [[1940]], og den var da ikke lenger en operativ festning. | |||
===Begynnelsen=== | |||
Da [[Alv Erlingsson den yngre]] angrep Oslo i [[1287]] hadde man ikke noe forsvarsanlegg som kunne stå imot. [[Håkon V Magnusson]] grunnla derfor noen år senere festningen. Det nøyaktige tidspunktet er ukjent, men det antas at det skjedde i [[1290-åra]]. I år [[1300]] nevnes Akershus i et brev fra kongen til [[Mariakirken (Oslo)|Mariakirken]], uten at det er klart om den da sto ferdig. | |||
I 1287 ble Oslo angrepet av den opprørske adelsmannen Alv Erlingsson, men den gamle kongsgården kunne ikke forsvare byen effektivt. Behovet for et sterkere forsvarsanlegg ble dermed tydelig. | |||
Første gang festningen ble testet var i [[1308]]. Den ble da beleiret av [[Erik av Södermanland]] støttet av norske stormenn. Festningen sto imot beleiringen inntil en norsk bondehær beseiret hertugen og stormennene i et slag. Flere slike opprør fulgte i [[1330-åra]]. Enkelte ganger hadde opprørerne også kontroll over Akershus, ikke vet at de tok borgen med storm, men fordi også høvedsmannen støttet opprør. I [[1360-åra|1360-]] og [[1370-åra]], under [[Håkon VI]], ble borgen utvidet slik at den ble enda sterkere. | |||
Neste beleiring kom i [[1449]]–[[1450]]. Heller ikke den svenske kongen [[Karl Knutsson Bonde]] klarte å innta festningen. Deretter var det fredelig på Akershus fram til [[1502]], da [[Knut Alvsson]] kom med en hær og avsatte den danske høvedsmannen [[Peder Griis]]. Festningen var nå på norske hender igjen, og den danske kongen sendte skotske leiesoldater som senere i 1502 beleiret Akershus. De lyktes ikke i å ta festningen, og kongen skrev ut hver tredje mann på Sørøstlandet til militærtjeneste for å gjenvinne kontrollen. Han tok tilbake styringen i lenet da Knut Alvsson ble drept da han var på vei til forhandlinger. | |||
Under [[grevefeiden]] forsøkte Gustav Vasa å ta kontroll over Norge, og i [[1523]] beleiret svenske soldater Akershus. Befolkningen i Oslo [[bybrannen i Oslo 1523|brant husene sine]], og svenskene kunne ikke holde beleiringen lenge. | |||
== Kommandanter == | == Kommandanter == |
Sideversjonen fra 3. mar. 2009 kl. 13:01
Akershus slott og festning, i dagligtale oftest kalt bare Akershus festning, er en festning og et kongelig slott fra middelalderen. Det ligger på Akersneset i Oslo sentrum, og har gitt navnet til fylket Akershus. Den var, med et avbrudd fra 1815 til 1820, en operativ militær festning fram til 1850. Siden 1850 har festningen vært et militært hovedkvarter. I 1820 ble det etablert fengsel der.
Det aller meste av festningen er åpen for publikum. To museer – Forsvarsmuseet og Norges Hjemmefrontmuseum – har tilhold der.
Festningen har navn etter gården Aker kombinert med hús («borg»), altså «Akersborgen». Den ga navn til Akershus hovedlen, dets etterfølger Akershus stiftamt og til slutt Akershus fylke.
Festningsområdet
Festningsområder dekker rundt 170 dekar, mens bygningsmassen er på til sammen rundt 91 000 m². Den opprinnelige middelalderborgen er omkranset av en ringmur, og utenfor denne ligger flere bastioner. På det ytre området ligger nyere anlegg som Festningsplassen, kvartalet i Myntgata og området rundt Forsvarsdepartementet. Det meste av bebyggelsen i den ytre delen er fra 1800-tallet, etter at festningen gikk ut av operativ bruk.
Militærhistorie
Akershus festning har vært sentral i forsvaret av Oslo gjennom historien. I 1624, etter bybrannen, ble byen fra dagens Gamlebyen til området som nå er kjent som Kvadraturen, rett ved festningen. Den har blitt angrepet flere ganger, men har aldri blitt tatt med storm. Den eneste gang festningen har blitt overgitt var i 1940, og den var da ikke lenger en operativ festning.
Begynnelsen
Da Alv Erlingsson den yngre angrep Oslo i 1287 hadde man ikke noe forsvarsanlegg som kunne stå imot. Håkon V Magnusson grunnla derfor noen år senere festningen. Det nøyaktige tidspunktet er ukjent, men det antas at det skjedde i 1290-åra. I år 1300 nevnes Akershus i et brev fra kongen til Mariakirken, uten at det er klart om den da sto ferdig.
I 1287 ble Oslo angrepet av den opprørske adelsmannen Alv Erlingsson, men den gamle kongsgården kunne ikke forsvare byen effektivt. Behovet for et sterkere forsvarsanlegg ble dermed tydelig.
Første gang festningen ble testet var i 1308. Den ble da beleiret av Erik av Södermanland støttet av norske stormenn. Festningen sto imot beleiringen inntil en norsk bondehær beseiret hertugen og stormennene i et slag. Flere slike opprør fulgte i 1330-åra. Enkelte ganger hadde opprørerne også kontroll over Akershus, ikke vet at de tok borgen med storm, men fordi også høvedsmannen støttet opprør. I 1360- og 1370-åra, under Håkon VI, ble borgen utvidet slik at den ble enda sterkere.
Neste beleiring kom i 1449–1450. Heller ikke den svenske kongen Karl Knutsson Bonde klarte å innta festningen. Deretter var det fredelig på Akershus fram til 1502, da Knut Alvsson kom med en hær og avsatte den danske høvedsmannen Peder Griis. Festningen var nå på norske hender igjen, og den danske kongen sendte skotske leiesoldater som senere i 1502 beleiret Akershus. De lyktes ikke i å ta festningen, og kongen skrev ut hver tredje mann på Sørøstlandet til militærtjeneste for å gjenvinne kontrollen. Han tok tilbake styringen i lenet da Knut Alvsson ble drept da han var på vei til forhandlinger.
Under grevefeiden forsøkte Gustav Vasa å ta kontroll over Norge, og i 1523 beleiret svenske soldater Akershus. Befolkningen i Oslo brant husene sine, og svenskene kunne ikke holde beleiringen lenge.
Kommandanter