Cappelen: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(Lagt til hustru og barn i Johan Munthe Cappelens 1. ekteskap Kilde; 25-års jubileumsbøker for studentene i 1902, 1931 og 1934 og 50-års jubileumsbok for studentene i .1902)
Ingen redigeringsforklaring
Linje 2: Linje 2:
'''[[Cappelen]]''' er en norsk slekt som stammer fra byen Wildeshausen, [[Niedersachsen]] i [[Tyskland]], og som har spredt seg fra Norge til Danmark, Sverige, USA og flere andre land. Navnets opprinnelse er antakelig stedet Cappeln (av ordet ''kapell'') som ligger ca 30 km fra Wildeshausen. Stedsnavnet kommer av et tidlig kapell på stedet som i middelalderen finnes betegnet som «Cappelen».
'''[[Cappelen]]''' er en norsk slekt som stammer fra byen Wildeshausen, [[Niedersachsen]] i [[Tyskland]], og som har spredt seg fra Norge til Danmark, Sverige, USA og flere andre land. Navnets opprinnelse er antakelig stedet Cappeln (av ordet ''kapell'') som ligger ca 30 km fra Wildeshausen. Stedsnavnet kommer av et tidlig kapell på stedet som i middelalderen finnes betegnet som «Cappelen».


Slekten [[migrasjon|innvandret]] i 1653 til Norge med Johan von Cappelen (død 1688). Han arbeidet ved flere jernverk, ervervet flere eiendommer og endte som [[fogd]] i [[Lier (Buskerud)|Lier]]. Han har idag et høyt antall etterkommere gjennom tre av sønnene. Disse etterkommerne har både navnet Cappelen gjennom manns- og kvinnelinjer, og en lang rekke andre slektsnavn gjennom kvinneledd.  
Slekten [[migrasjon|innvandret]] i 1653 til Norge med Johan von Cappelen (død 1688). Han arbeidet ved flere jernverk, ervervet flere eiendommer og endte som [[fogd]] i [[Lier (Buskerud)|Lier]]. Han har idag et høyt antall etterkommere gjennom tre av sønnene. Disse etterkommerne har både navnet Cappelen gjennom manns– og kvinnelinjer, og en lang rekke andre slektsnavn gjennom kvinneledd.  


Etterkommere Cappelen bor eller har bodd i de fleste deler av Norge. De har de fleste typer av yrker, men flere har vært jurister, leger, ingeniører, arkitekter og økonomer. Et kjent medlem er kunstmaleren [[August Cappelen]] fra Ulefoss, en annen [[Jørgen Wright Cappelen (1805-78)]], grunnleggeren av J. W. Cappelens forlag.
Etterkommere Cappelen bor eller har bodd i de fleste deler av Norge. De har de fleste typer av yrker, men flere har vært jurister, leger, ingeniører, arkitekter og økonomer. Et kjent medlem er kunstmaleren [[August Cappelen]] fra Ulefoss, en annen [[Jørgen Wright Cappelen (1805-78)|Jørgen Wright Cappelen (1805–78)]], grunnleggeren av J. W. Cappelens forlag.


Slektsmedlemmer har - til dels i flere generasjoner - eid noen større jord-, skog- og industrieiendommer i Eiker, Drammensdistriktet og Telemark: bl.a. Fossesholm, Austad gård, Eidsfoss jernverk, Cappelengården i Drammen, Vivelstad gård, Store Mæla gård, Borgestad gård, [[Gjemsø kloster]], Cappelengården i Skien, Holden hovedgård, Ulefoss jernverk og Kviteseid gamle prestegård.
Slektsmedlemmer har til dels i flere generasjoner eid noen større jord–, skog– og industrieiendommer i Eiker, Drammensdistriktet og Telemark: bl.a. Fossesholm, Austad gård, Eidsfoss jernverk, Cappelengården i Drammen, Vivelstad gård, Store Mæla gård, Borgestad gård, [[Gjemsø kloster]], Cappelengården i Skien, Holden hovedgård, Ulefoss jernverk og Kviteseid gamle prestegård.


[[Cappelens gate (Drammen)|Cappelens gate]] i [[Drammen]] har navn etter brødrene [[Otto von Cappelen|Otto]] og [[Gabriel von Cappelen]], som var medlemmer av Provideringskommisjonen som reddet den norske hæren i krigsåret 1716. [[Cappelens gate (Skien)|Cappelens gate]] i [[Skien]] er oppkalt etter [[Didrik von Cappelen (1761-1828)|Didrik von Cappelen]] (1761-1828).  
[[Cappelens gate (Drammen)|Cappelens gate]] i [[Drammen]] har navn etter brødrene [[Otto von Cappelen|Otto]] og [[Gabriel von Cappelen]], som var medlemmer av Provideringskommisjonen som reddet den norske hæren i krigsåret 1716. [[Cappelens gate (Skien)|Cappelens gate]] i [[Skien]] er oppkalt etter [[Didrik von Cappelen (1761-1828)|Didrik von Cappelen]] (1761–1828).  


Noe slektskap er ikke kjent mellom Cappelen-slekten fra Wildeshausen og den selverklærte «narkobaronen» Gjermund Cappelen som har tatt navnet og som tidligere hadde slektsnavnet Thorud.
Noe slektskap er ikke kjent mellom Cappelen–slekten fra Wildeshausen og den selverklærte «narkobaronen» Gjermund Cappelen som har tatt navnet og som tidligere hadde slektsnavnet Thorud.


==Slektsvåpen==
==Slektsvåpen==
Linje 40: Linje 40:
********** [[Per Cappelen (1921–1978)|Per Cappelen]] (1921–1978), arkitekt, [[Oslo]]. Gift med arkitekt [[Molle Cappelen]].
********** [[Per Cappelen (1921–1978)|Per Cappelen]] (1921–1978), arkitekt, [[Oslo]]. Gift med arkitekt [[Molle Cappelen]].
*** [[Gabriel von Cappelen (1674–1758)|Gabriel von Cappelen]] (1674–1758), trelasthandler på [[Bragernes]], deleier av [[Fossesholmgodset]].
*** [[Gabriel von Cappelen (1674–1758)|Gabriel von Cappelen]] (1674–1758), trelasthandler på [[Bragernes]], deleier av [[Fossesholmgodset]].
**** [[Jørgen von Cappelen (1715-1785)|Jørgen von Cappelen]] (1715-1785), kjøpmann, etatsråd og eier av hele Fossesholm.
**** [[Jørgen von Cappelen (1715-1785)|Jørgen von Cappelen]] (1715–1785), kjøpmann, etatsråd og eier av hele Fossesholm.
**** [[Boel Marie von Cappelen (1717–1775)|Boel Marie von Cappelen]] (1717–1775), arvet Fossesholm etter Jørgen. Gift med [[Niels Nicolaysen Omsted (1706–1778)|Niels Nicolaysen Omsted]] (1706–1778). Se slekten [[Omsted (slekt)|Omsted]]
**** [[Boel Marie von Cappelen (1717–1775)|Boel Marie von Cappelen]] (1717–1775), arvet Fossesholm etter Jørgen. Gift med [[Niels Nicolaysen Omsted (1706–1778)|Niels Nicolaysen Omsted]] (1706–1778). Se slekten [[Omsted (slekt)|Omsted]]
**** [[Diderich von Cappelen (1720–1762)|Diderich von Cappelen]] (1720–1762), deleier av Fossesholm.
**** [[Diderich von Cappelen (1720–1762)|Diderich von Cappelen]] (1720–1762), deleier av Fossesholm.
Linje 50: Linje 50:
******** [[Marthine Emerentze Møystad (1859–1938)|Marthine Emerentze Cappelen]] (1859–1938). Gift med godseier [[Hans Møystad (1861–1927)|Hans Møystad]] (1861–1927)
******** [[Marthine Emerentze Møystad (1859–1938)|Marthine Emerentze Cappelen]] (1859–1938). Gift med godseier [[Hans Møystad (1861–1927)|Hans Møystad]] (1861–1927)
********* [[Diderich Cappelen Møystad (1890–1956)|Diderich Cappelen Møystad]] (1890–1956), forstmann og [[Motstandsbevegelsen|motstandsmann]]
********* [[Diderich Cappelen Møystad (1890–1956)|Diderich Cappelen Møystad]] (1890–1956), forstmann og [[Motstandsbevegelsen|motstandsmann]]
********* [[Oliver Cappelen Møystad (1892–1956)|Oliver Cappelen Møystad]] (1892–1956), bonde, skogeier og [[Nasjonal Samling|NS]]-politiker
********* [[Oliver Cappelen Møystad (1892–1956)|Oliver Cappelen Møystad]] (1892–1956), bonde, skogeier og [[Nasjonal Samling|NS]]–politiker
******* [[Kirsten Christine Jeanette von Cappelen (1827–1851)|Kirsten Christine Jeanette von Cappelen]] (1827–1851). Gift med [[Morten F.S. Beyer (1822–1880)|Morten F.S. Beyer]], se slekta [[Beyer]].
******* [[Kirsten Christine Jeanette von Cappelen (1827–1851)|Kirsten Christine Jeanette von Cappelen]] (1827–1851). Gift med [[Morten F.S. Beyer (1822–1880)|Morten F.S. Beyer]], se slekta [[Beyer]].
******* [[Herman Cappelen (1837–1892)|Herman Cappelen]] (1837–1892), lege i Tønsberg. Gift med [[Henny Charlotte Holst (1843–1919)|Henny Charlotte Holst]]
******* [[Herman Cappelen (1837–1892)|Herman Cappelen]] (1837–1892), lege i Tønsberg. Gift med [[Henny Charlotte Holst (1843–1919)|Henny Charlotte Holst]]
Linje 60: Linje 60:
******** [[Severin Diderik Cappelen (1820–1881)|Severin Diderik Cappelen]] (1820–1881), jernverkseier, [[Ulefoss]]. Gift med [[Julie Mathea Sophie Faye (1830–1889)|Julie Mathea Sophie Faye]], se slekta [[Faye]].
******** [[Severin Diderik Cappelen (1820–1881)|Severin Diderik Cappelen]] (1820–1881), jernverkseier, [[Ulefoss]]. Gift med [[Julie Mathea Sophie Faye (1830–1889)|Julie Mathea Sophie Faye]], se slekta [[Faye]].
********* [[Alette Sophie Didrikke Cappelen (1852–1907)|Alette Sophie Didrikke Cappelen]] (1852–1907). Gift med oberstløytnant [[Gabriel Grubbe Dietrichson Finne (1844–1907)|Gabriel Grubbe Dietrichson Finne]], se slekta [[Finne (slekt)|Finne]] (Eiker/Sem).
********* [[Alette Sophie Didrikke Cappelen (1852–1907)|Alette Sophie Didrikke Cappelen]] (1852–1907). Gift med oberstløytnant [[Gabriel Grubbe Dietrichson Finne (1844–1907)|Gabriel Grubbe Dietrichson Finne]], se slekta [[Finne (slekt)|Finne]] (Eiker/Sem).
********* [[Diderik Cappelen (f. 1856)|Diderik Cappelen]] (1856-1935), kammerherre og jernverkseier på [[Ulefoss]].Gift med [[Edel Severine Margrethe Henriette Løvenskiold (1796–1876)|Eleonore Løvenskiold]] (1866-1949), se slekta [[Løvenskiold]].
********* [[Diderik Cappelen (f. 1856)|Diderik Cappelen]] (1856–1935), kammerherre og jernverkseier på [[Ulefoss]].Gift med [[Edel Severine Margrethe Henriette Løvenskiold (1796–1876)|Eleonore Løvenskiold]] (1866–1949), se slekta [[Løvenskiold]].
********** [[Harald Severin Diderik Cappelen (1892-1980)|Harald Severin Diderik Cappelen]] (1892-1980), godseier Ulefoss.
********** [[Harald Severin Diderik Cappelen (1892-1980)|Harald Severin Diderik Cappelen]] (1892–1980), godseier Ulefoss.
*********** [[Diderik Cappelen (f. 1923)|Diderik Cappelen]] (f. 1923), sivilingeniør og eier av [[Ulefos Jernværk]] og [[Holden hovedgård]], Ulefoss.
*********** [[Diderik Cappelen (f. 1923)|Diderik Cappelen]] (f. 1923), sivilingeniør og eier av [[Ulefos Jernværk]] og [[Holden hovedgård]], Ulefoss.
************ [[Carl Diderik Cappelen (f.1955)|Carl Diderik Cappelen]]  (f.1955), siviløkonom og eier av konsernet [[Cappelen Gruppen]], Ulefoss.
************ [[Carl Diderik Cappelen (f.1955)|Carl Diderik Cappelen]]  (f.1955), siviløkonom og eier av konsernet [[Cappelen Gruppen]], Ulefoss.
*********** Anette Yngvarda Cappelen (f. 1925) gift med skipsreder [[Brynjulf Skaugen]] (1918-2002), Oslo
*********** Anette Yngvarda Cappelen (f. 1925) gift med skipsreder [[Brynjulf Skaugen]] (1918–2002), Oslo
*********** [[August Fredrik Cappelen (1933-2001)|August Fredrik Cappelen]](1933-2001), Oslo, eier av [[Sønnico]] AS.  
*********** [[August Fredrik Cappelen (1933-2001)|August Fredrik Cappelen]](1933–2001), Oslo, eier av [[Sønnico]] AS.  
******** [[Herman August Cappelen (1827–1852)|August Cappelen]] (1827–1852), kunstmaler.
******** [[Herman August Cappelen (1827–1852)|August Cappelen]] (1827–1852), kunstmaler.
******* [[Hans Blom Cappelen (1803–1846)|Hans Blom Cappelen]] (1803–1846), godseier og ordfører i [[Solum (Skien)|Solum]]. Gift med [[Benedicte Ulrikke Henriette Fredrikke Cappelen (1804–1881)|Benedicte Ulrikke Henriette Fredrikke Cappelen]].
******* [[Hans Blom Cappelen (1803–1846)|Hans Blom Cappelen]] (1803–1846), godseier og ordfører i [[Solum (Skien)|Solum]]. Gift med [[Benedicte Ulrikke Henriette Fredrikke Cappelen (1804–1881)|Benedicte Ulrikke Henriette Fredrikke Cappelen]].
******** [[Marie Didrikke Flood (1832–1913)|Marie Didrikke Cappelen]] (1832–1913). Gift med [[Fredrik Christoffer Trampe Flood (1826–1913)|Fredrik Christoffer Trampe Flood]], se slekta [[Flood]].
******** [[Marie Didrikke Flood (1832–1913)|Marie Didrikke Cappelen]] (1832–1913). Gift med [[Fredrik Christoffer Trampe Flood (1826–1913)|Fredrik Christoffer Trampe Flood]], se slekta [[Flood]].
******** [[Didrikke Ulrikke Fredrikke Cappelen (1834–1880)|Didrikke Ulrikke Fredrikke Cappelen]] (1834–1880). Gift med [[Johannes Christian Borchsenius (1833–1876)|Johannes Christian Borchsenius]], se slekta [[Borchsenius]].
******** [[Didrikke Ulrikke Fredrikke Cappelen (1834–1880)|Didrikke Ulrikke Fredrikke Cappelen]] (1834–1880). Gift med [[Johannes Christian Borchsenius (1833–1876)|Johannes Christian Borchsenius]], se slekta [[Borchsenius]].
******** [[Didrik Cappelen (1836–1914)|Didrik Cappelen]] (1836–1914), godseier og stortingsrepresentant, [[Skien]]. Gift med [[Benedicte Marie Wessel (1837-1904)|Benedicte Marie Wessel]] (1837-1904), se slekta [[Wessel]].
******** [[Didrik Cappelen (1836–1914)|Didrik Cappelen]] (1836–1914), godseier og stortingsrepresentant, [[Skien]]. Gift med [[Benedicte Marie Wessel (1837-1904)|Benedicte Marie Wessel]] (1837–1904), se slekta [[Wessel]].
********* [[Ulrikke Flood (1869–1913)|Ulrikke Cappelen]] (1869–1913). Gift med [[Ulrik Fredrik Cappelen Flood (1867–1946)|Ulrik Fredrik Cappelen Flood]], se slekta [[Flood]].
********* [[Ulrikke Flood (1869–1913)|Ulrikke Cappelen]] (1869–1913). Gift med [[Ulrik Fredrik Cappelen Flood (1867–1946)|Ulrik Fredrik Cappelen Flood]], se slekta [[Flood]].
********* [[Hans Cappelen (1871–1954)|Hans Cappelen]] (1871–1954), lenamann i [[Solum kommune|Solum]]. Gift med [[Gyda Falch Cappelen (1878–1954)|Gyda Falch von der Lippe]], se slekta [[von der Lippe]].
********* [[Hans Cappelen (1871–1954)|Hans Cappelen]] (1871–1954), lenamann i [[Solum kommune|Solum]]. Gift med [[Gyda Falch Cappelen (1878–1954)|Gyda Falch von der Lippe]], se slekta [[von der Lippe]].
Linje 76: Linje 76:
********** [[Didrik Cappelen (1900–1970)|Didrik Cappelen]] (1900–1970), sorenskriver i [[Skien sorenskriverembete|Skien]] og stortingsrepresentant.
********** [[Didrik Cappelen (1900–1970)|Didrik Cappelen]] (1900–1970), sorenskriver i [[Skien sorenskriverembete|Skien]] og stortingsrepresentant.
*********** [[Hans Cappelen (f. 1945)|Hans Cappelen]] (f. 1945), advokat og heraldiker, [[Oslo]]. Gift med advokat [[Annie Jeanette Krefting|Annie Krefting]], se slekta [[Krefting]].
*********** [[Hans Cappelen (f. 1945)|Hans Cappelen]] (f. 1945), advokat og heraldiker, [[Oslo]]. Gift med advokat [[Annie Jeanette Krefting|Annie Krefting]], se slekta [[Krefting]].
********** [[Hans Cappelen (1903–1979)|Hans Cappelen]] (1903–1979), direktør, [[Milorg]]-mann, [[Nacht und Nebel|NN-fange]], [[Oslo]].
********** [[Hans Cappelen (1903–1979)|Hans Cappelen]] (1903–1979), direktør, [[Milorg]]–mann, [[Nacht und Nebel|NN–fange]], [[Oslo]].
******** [[Hans Blom Cappelen (1842–1924)|Hans Blom Cappelen]] (1842–1924), banksjef [[Skien]].
******** [[Hans Blom Cappelen (1842–1924)|Hans Blom Cappelen]] (1842–1924), banksjef [[Skien]].
********* [[Hans Blom Cappelen (1879–1965)|Hans Blom Cappelen]] (1879–1965), overrettssakfører, [[Hamar]].
********* [[Hans Blom Cappelen (1879–1965)|Hans Blom Cappelen]] (1879–1965), overrettssakfører, [[Hamar]].
Linje 100: Linje 100:
***** [[Michael von Cappelen (1731–1804)|Michael von Cappelen]] (1731–1804), grosserer og proprietær, [[Drammen]].
***** [[Michael von Cappelen (1731–1804)|Michael von Cappelen]] (1731–1804), grosserer og proprietær, [[Drammen]].
****** [[Caspar von Cappelen (1762–1823)|Caspar von Cappelen]] (1762–1823), grosserer og brukseier, Drammen.
****** [[Caspar von Cappelen (1762–1823)|Caspar von Cappelen]] (1762–1823), grosserer og brukseier, Drammen.
******* [[Michael von Cappelen (1786-1829)|Michael von Cappelen]](1786-1829), kjøpmann og konsul. Gift med [[Petronelle Christiane Cappelen (1794-1855)|Petronelle Christiane Cappelen]] (1794–1855), datter av eidsvollsmannen Didrich von Cappelen og arvet [[Store Mæla ]] gård ved Skien.
******* [[Michael von Cappelen (1786-1829)|Michael von Cappelen]](1786–1829), kjøpmann og konsul. Gift med [[Petronelle Christiane Cappelen (1794-1855)|Petronelle Christiane Cappelen]] (1794–1855), datter av eidsvollsmannen Didrich von Cappelen og arvet [[Store Mæla ]] gård ved Skien.
******** [[Marie Severine Cappelen (1814-1900)|Marie Severine Cappelen]], gift med [[Peder Høegh Smith (1813-1881)|Peder Høegh Smith]] (1813–1881) og fra dem stammer bl.a. ingeniøren [[Elias Anton Cappelen Smith]] (1873-1949) og [[Marie Louise Cappelen Smith (1919-2000)|Marie Louise Cappelen Smith]] (1919-2000) gift med [[Arne Reime Reinertsen (1915-2001)|Arne Reime Reinertsen]] (1915–2001), Trondheim, som etablerte familiefirmaet [[Reinertsen AS]].  
******** [[Marie Severine Cappelen (1814-1900)|Marie Severine Cappelen]], gift med [[Peder Høegh Smith (1813-1881)|Peder Høegh Smith]] (1813–1881) og fra dem stammer bl.a. ingeniøren [[Elias Anton Cappelen Smith]] (1873–1949) og [[Marie Louise Cappelen Smith (1919-2000)|Marie Louise Cappelen Smith]] (1919–2000) gift med [[Arne Reime Reinertsen (1915-2001)|Arne Reime Reinertsen]] (1915–2001), Trondheim, som etablerte familiefirmaet [[Reinertsen AS]].  
******* [[Christian Dorph von Cappelen (1792–1875)|Christian Dorph von Cappelen]] (1792–1875), prokurator.
******* [[Christian Dorph von Cappelen (1792–1875)|Christian Dorph von Cappelen]] (1792–1875), prokurator.
******** [[Christian Cappelen (1845–1916)|Christian Cappelen]] (1845–1916), organist. Gift med [[Ragnhild Sophie Thrane (1838-1892)|Ragnhild Sophie Thrane]] (1838-1892). Se slekt [[Thrane]].
******** [[Christian Cappelen (1845–1916)|Christian Cappelen]] (1845–1916), organist. Gift med [[Ragnhild Sophie Thrane (1838-1892)|Ragnhild Sophie Thrane]] (1838–1892). Se slekt [[Thrane]].
********* [[Paul Thrane Cappelen (1869–1941)|Paul Thrane Cappelen]] (1869–1941), skipskaptein.
********* [[Paul Thrane Cappelen (1869–1941)|Paul Thrane Cappelen]] (1869–1941), skipskaptein.
********** [[Paul Thrane Cappelen (1915–2011)|Paul Thrane Cappelen]] (1915–2011), cand.real., forskningskonsulent.
********** [[Paul Thrane Cappelen (1915–2011)|Paul Thrane Cappelen]] (1915–2011), cand.real., forskningskonsulent.
Linje 125: Linje 125:
* Bjønnes, Anders m.fl. (redaktører): ''Eidsvollsmennene – Hvem var de?'', [[Norsk Slektshistorisk Forening]], Oslo 2014, med beskrivelser av alle eidsvollsmennenes nærmeste forfedre og andre slektninger, samt med bilder og beskrivelser av eidsvollsmennenes segl på Grunnloven 17. mai 1814
* Bjønnes, Anders m.fl. (redaktører): ''Eidsvollsmennene – Hvem var de?'', [[Norsk Slektshistorisk Forening]], Oslo 2014, med beskrivelser av alle eidsvollsmennenes nærmeste forfedre og andre slektninger, samt med bilder og beskrivelser av eidsvollsmennenes segl på Grunnloven 17. mai 1814
*[[Hans Cappelen (1945-)|Cappelen, Hans]]: «Familien Cappelens tyske opprinnelse. Noen antagelser og hypoteser», [[Norsk Slektshistorisk Forening|Norsk slektshistorisk tidsskrift]], bind 31 (1988), side 378–396
*[[Hans Cappelen (1945-)|Cappelen, Hans]]: «Familien Cappelens tyske opprinnelse. Noen antagelser og hypoteser», [[Norsk Slektshistorisk Forening|Norsk slektshistorisk tidsskrift]], bind 31 (1988), side 378–396
* Cappelen, Hans: «Tre gamle Cappelen-signeter», i ''Heraldisk Tidsskrift'', bind 9 nr 88, København 2003, side 354-365
* Cappelen, Hans: «Tre gamle Cappelen–signeter», i ''Heraldisk Tidsskrift'', bind 9 nr 88, København 2003, side 354–365
*Haugen, Lambrecht: «Cappelen-slekten 1627-2008», [[Rosendal]] 2008.
*Haugen, Lambrecht: «Cappelen–slekten 1627–2008», [[Rosendal]] 2008.
*[[Haagen Krog Steffens|Steffens, Haagen Krog]]: «Norske Slægter 1912», [[Kristiania]] 1912.
*[[Haagen Krog Steffens|Steffens, Haagen Krog]]: «Norske Slægter 1912», [[Kristiania]] 1912.
*[[Erik Andreas Thomle (1849–1936)|Thomle, Erik Andreas]]: «Familien (von) Cappelen i Norge og Danmark», [[Christiania]] 1896
*[[Erik Andreas Thomle (1849–1936)|Thomle, Erik Andreas]]: «Familien (von) Cappelen i Norge og Danmark», [[Christiania]] 1896
* ''Fotolitografisk Gjengivelse af det i Storthingets Arkiv opbevarede Original-Haandskrift af Kongeriget Norges Grundlov af 17.de Mai 1814'' (viser eidsvollsmannens segl med slektsvåpenet)
* ''Fotolitografisk Gjengivelse af det i Storthingets Arkiv opbevarede Original–Haandskrift af Kongeriget Norges Grundlov af 17.de Mai 1814'' (viser eidsvollsmannens segl med slektsvåpenet)
* [https://snl.no/Cappelen Cappelen] i ''Store norske leksikon''.
* [https://snl.no/Cappelen Cappelen] i ''Store norske leksikon''.
*«Fra Dixe og Gudrun Cappelens krigsopplevelser», Kjetil Henriksen: Fortellinger om motstand. NORDMENN I KIG FRA 1939 TIL 1945, Oslo 2019, side 255-263
*«Fra Dixe og Gudrun Cappelens krigsopplevelser», Kjetil Henriksen: Fortellinger om motstand. NORDMENN I KIG FRA 1939 TIL 1945, Oslo 2019, side 255–263
[[Kategori:Slekter]]
[[Kategori:Slekter]]
[[Kategori:Predikat]]
[[Kategori:Predikat]]

Sideversjonen fra 11. des. 2020 kl. 19:28

Slektsvåpen i seglet som Didrich (von) Cappelen satt på Grunnloven i 1814, med et signet som også hadde vært brukt av faren Diderich v. C. (død 1794), Skien.

Cappelen er en norsk slekt som stammer fra byen Wildeshausen, Niedersachsen i Tyskland, og som har spredt seg fra Norge til Danmark, Sverige, USA og flere andre land. Navnets opprinnelse er antakelig stedet Cappeln (av ordet kapell) som ligger ca 30 km fra Wildeshausen. Stedsnavnet kommer av et tidlig kapell på stedet som i middelalderen finnes betegnet som «Cappelen».

Slekten innvandret i 1653 til Norge med Johan von Cappelen (død 1688). Han arbeidet ved flere jernverk, ervervet flere eiendommer og endte som fogd i Lier. Han har idag et høyt antall etterkommere gjennom tre av sønnene. Disse etterkommerne har både navnet Cappelen gjennom manns– og kvinnelinjer, og en lang rekke andre slektsnavn gjennom kvinneledd.

Etterkommere Cappelen bor eller har bodd i de fleste deler av Norge. De har de fleste typer av yrker, men flere har vært jurister, leger, ingeniører, arkitekter og økonomer. Et kjent medlem er kunstmaleren August Cappelen fra Ulefoss, en annen Jørgen Wright Cappelen (1805–78), grunnleggeren av J. W. Cappelens forlag.

Slektsmedlemmer har – til dels i flere generasjoner – eid noen større jord–, skog– og industrieiendommer i Eiker, Drammensdistriktet og Telemark: bl.a. Fossesholm, Austad gård, Eidsfoss jernverk, Cappelengården i Drammen, Vivelstad gård, Store Mæla gård, Borgestad gård, Gjemsø kloster, Cappelengården i Skien, Holden hovedgård, Ulefoss jernverk og Kviteseid gamle prestegård.

Cappelens gate i Drammen har navn etter brødrene Otto og Gabriel von Cappelen, som var medlemmer av Provideringskommisjonen som reddet den norske hæren i krigsåret 1716. Cappelens gate i Skien er oppkalt etter Didrik von Cappelen (1761–1828).

Noe slektskap er ikke kjent mellom Cappelen–slekten fra Wildeshausen og den selverklærte «narkobaronen» Gjermund Cappelen som har tatt navnet og som tidligere hadde slektsnavnet Thorud.

Slektsvåpen

Mal:Thumb høyre Våpenskjoldet finnes bl.a. på maleriramme i Mælum kirke, antependium og messehagel i Kongsberg kirke, vogndør på Norsk Folkemuseum, jernmonument ved Brekke museum og i segl på Grunnloven av 17. mai 1814.

Skjoldet er delt med i første felt en pelikan som hakker seg til blods for å mate ungene, og i annet felt tre roser med blader og stilker som vokser fra jorden. Hjelmtegnet er en Fortuna mellom to vesselhorn.

Dette våpenet ble tatt i bruk fra 1683 av innvandrerens sønner og brukes av etterkommerne med noe forskjellige farger og med noen mindre varianter.

Kjente medlemmer av slekten

Galleri

Litteratur

  • Bjønnes, Anders m.fl. (redaktører): Eidsvollsmennene – Hvem var de?, Norsk Slektshistorisk Forening, Oslo 2014, med beskrivelser av alle eidsvollsmennenes nærmeste forfedre og andre slektninger, samt med bilder og beskrivelser av eidsvollsmennenes segl på Grunnloven 17. mai 1814
  • Cappelen, Hans: «Familien Cappelens tyske opprinnelse. Noen antagelser og hypoteser», Norsk slektshistorisk tidsskrift, bind 31 (1988), side 378–396
  • Cappelen, Hans: «Tre gamle Cappelen–signeter», i Heraldisk Tidsskrift, bind 9 nr 88, København 2003, side 354–365
  • Haugen, Lambrecht: «Cappelen–slekten 1627–2008», Rosendal 2008.
  • Steffens, Haagen Krog: «Norske Slægter 1912», Kristiania 1912.
  • Thomle, Erik Andreas: «Familien (von) Cappelen i Norge og Danmark», Christiania 1896
  • Fotolitografisk Gjengivelse af det i Storthingets Arkiv opbevarede Original–Haandskrift af Kongeriget Norges Grundlov af 17.de Mai 1814 (viser eidsvollsmannens segl med slektsvåpenet)
  • Cappelen i Store norske leksikon.
  • «Fra Dixe og Gudrun Cappelens krigsopplevelser», Kjetil Henriksen: Fortellinger om motstand. NORDMENN I KIG FRA 1939 TIL 1945, Oslo 2019, side 255–263