Cappelen: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
(Alle bindetsreker var erstattet med tankestrek, også der det skal stå bindestrek. Jeg har erstattet tankestrek med bindestrek der tegnet bindersammen to deler av et ord.)
Linje 2: Linje 2:
'''[[Cappelen]]''' er en norsk slekt som stammer fra byen Wildeshausen, [[Niedersachsen]] i [[Tyskland]], og som har spredt seg fra Norge til Danmark, Sverige, USA og flere andre land. Navnets opprinnelse er antakelig stedet Cappeln (av ordet ''kapell'') som ligger ca 30 km fra Wildeshausen. Stedsnavnet kommer av et tidlig kapell på stedet som i middelalderen finnes betegnet som «Cappelen».
'''[[Cappelen]]''' er en norsk slekt som stammer fra byen Wildeshausen, [[Niedersachsen]] i [[Tyskland]], og som har spredt seg fra Norge til Danmark, Sverige, USA og flere andre land. Navnets opprinnelse er antakelig stedet Cappeln (av ordet ''kapell'') som ligger ca 30 km fra Wildeshausen. Stedsnavnet kommer av et tidlig kapell på stedet som i middelalderen finnes betegnet som «Cappelen».


Slekten [[migrasjon|innvandret]] i 1653 til Norge med Johan von Cappelen (død 1688). Han arbeidet ved flere jernverk, ervervet flere eiendommer og endte som [[fogd]] i [[Lier (Buskerud)|Lier]]. Han har idag et høyt antall etterkommere gjennom tre av sønnene. Disse etterkommerne har både navnet Cappelen gjennom manns– og kvinnelinjer, og en lang rekke andre slektsnavn gjennom kvinneledd.  
Slekten [[migrasjon|innvandret]] i 1653 til Norge med Johan von Cappelen (død 1688). Han arbeidet ved flere jernverk, ervervet flere eiendommer og endte som [[fogd]] i [[Lier (Buskerud)|Lier]]. Han har idag et høyt antall etterkommere gjennom tre av sønnene. Disse etterkommerne har både navnet Cappelen gjennom manns- og kvinnelinjer, og en lang rekke andre slektsnavn gjennom kvinneledd.  


Etterkommere Cappelen bor eller har bodd i de fleste deler av Norge. De har de fleste typer av yrker, men flere har vært jurister, leger, ingeniører, arkitekter og økonomer. Et kjent medlem er kunstmaleren [[August Cappelen]] fra Ulefoss, en annen [[Jørgen Wright Cappelen (1805-78)|Jørgen Wright Cappelen (1805–78)]], grunnleggeren av J. W. Cappelens forlag.
Etterkommere Cappelen bor eller har bodd i de fleste deler av Norge. De har de fleste typer av yrker, men flere har vært jurister, leger, ingeniører, arkitekter og økonomer. Et kjent medlem er kunstmaleren [[August Cappelen]] fra Ulefoss, en annen [[Jørgen Wright Cappelen (1805-78)|Jørgen Wright Cappelen (1805–78)]], grunnleggeren av J. W. Cappelens forlag.


Slektsmedlemmer har – til dels i flere generasjoner – eid noen større jord–, skog– og industrieiendommer i Eiker, Drammensdistriktet og Telemark: bl.a. Fossesholm, Austad gård, Eidsfoss jernverk, Cappelengården i Drammen, Vivelstad gård, Store Mæla gård, Borgestad gård, [[Gjemsø kloster]], Cappelengården i Skien, Holden hovedgård, Ulefoss jernverk og Kviteseid gamle prestegård.
Slektsmedlemmer har – til dels i flere generasjoner – eid noen større jord-, skog- og industrieiendommer i Eiker, Drammensdistriktet og Telemark: bl.a. Fossesholm, Austad gård, Eidsfoss jernverk, Cappelengården i Drammen, Vivelstad gård, Store Mæla gård, Borgestad gård, [[Gjemsø kloster]], Cappelengården i Skien, Holden hovedgård, Ulefoss jernverk og Kviteseid gamle prestegård.


[[Cappelens gate (Drammen)|Cappelens gate]] i [[Drammen]] har navn etter brødrene [[Otto von Cappelen|Otto]] og [[Gabriel von Cappelen]], som var medlemmer av Provideringskommisjonen som reddet den norske hæren i krigsåret 1716. [[Cappelens gate (Skien)|Cappelens gate]] i [[Skien]] er oppkalt etter [[Didrik von Cappelen (1761-1828)|Didrik von Cappelen]] (1761–1828).  
[[Cappelens gate (Drammen)|Cappelens gate]] i [[Drammen]] har navn etter brødrene [[Otto von Cappelen|Otto]] og [[Gabriel von Cappelen]], som var medlemmer av Provideringskommisjonen som reddet den norske hæren i krigsåret 1716. [[Cappelens gate (Skien)|Cappelens gate]] i [[Skien]] er oppkalt etter [[Didrik von Cappelen (1761-1828)|Didrik von Cappelen]] (1761–1828).  


Noe slektskap er ikke kjent mellom Cappelen–slekten fra Wildeshausen og den selverklærte «narkobaronen» Gjermund Cappelen som har tatt navnet og som tidligere hadde slektsnavnet Thorud.
Noe slektskap er ikke kjent mellom Cappelen-slekten fra Wildeshausen og den selverklærte «narkobaronen» Gjermund Cappelen som har tatt navnet og som tidligere hadde slektsnavnet Thorud.


==Slektsvåpen==
==Slektsvåpen==
Linje 50: Linje 50:
******** [[Marthine Emerentze Møystad (1859–1938)|Marthine Emerentze Cappelen]] (1859–1938). Gift med godseier [[Hans Møystad (1861–1927)|Hans Møystad]] (1861–1927)
******** [[Marthine Emerentze Møystad (1859–1938)|Marthine Emerentze Cappelen]] (1859–1938). Gift med godseier [[Hans Møystad (1861–1927)|Hans Møystad]] (1861–1927)
********* [[Diderich Cappelen Møystad (1890–1956)|Diderich Cappelen Møystad]] (1890–1956), forstmann og [[Motstandsbevegelsen|motstandsmann]]
********* [[Diderich Cappelen Møystad (1890–1956)|Diderich Cappelen Møystad]] (1890–1956), forstmann og [[Motstandsbevegelsen|motstandsmann]]
********* [[Oliver Cappelen Møystad (1892–1956)|Oliver Cappelen Møystad]] (1892–1956), bonde, skogeier og [[Nasjonal Samling|NS]]–politiker
********* [[Oliver Cappelen Møystad (1892–1956)|Oliver Cappelen Møystad]] (1892–1956), bonde, skogeier og [[Nasjonal Samling|NS]]-politiker
******* [[Kirsten Christine Jeanette von Cappelen (1827–1851)|Kirsten Christine Jeanette von Cappelen]] (1827–1851). Gift med [[Morten F.S. Beyer (1822–1880)|Morten F.S. Beyer]], se slekta [[Beyer]].
******* [[Kirsten Christine Jeanette von Cappelen (1827–1851)|Kirsten Christine Jeanette von Cappelen]] (1827–1851). Gift med [[Morten F.S. Beyer (1822–1880)|Morten F.S. Beyer]], se slekta [[Beyer]].
******* [[Herman Cappelen (1837–1892)|Herman Cappelen]] (1837–1892), lege i Tønsberg. Gift med [[Henny Charlotte Holst (1843–1919)|Henny Charlotte Holst]]
******* [[Herman Cappelen (1837–1892)|Herman Cappelen]] (1837–1892), lege i Tønsberg. Gift med [[Henny Charlotte Holst (1843–1919)|Henny Charlotte Holst]]
Linje 76: Linje 76:
********** [[Didrik Cappelen (1900–1970)|Didrik Cappelen]] (1900–1970), sorenskriver i [[Skien sorenskriverembete|Skien]] og stortingsrepresentant.
********** [[Didrik Cappelen (1900–1970)|Didrik Cappelen]] (1900–1970), sorenskriver i [[Skien sorenskriverembete|Skien]] og stortingsrepresentant.
*********** [[Hans Cappelen (f. 1945)|Hans Cappelen]] (f. 1945), advokat og heraldiker, [[Oslo]]. Gift med advokat [[Annie Jeanette Krefting|Annie Krefting]], se slekta [[Krefting]].
*********** [[Hans Cappelen (f. 1945)|Hans Cappelen]] (f. 1945), advokat og heraldiker, [[Oslo]]. Gift med advokat [[Annie Jeanette Krefting|Annie Krefting]], se slekta [[Krefting]].
********** [[Hans Cappelen (1903–1979)|Hans Cappelen]] (1903–1979), direktør, [[Milorg]]–mann, [[Nacht und Nebel|NN–fange]], [[Oslo]].
********** [[Hans Cappelen (1903–1979)|Hans Cappelen]] (1903–1979), direktør, [[Milorg]]–mann, [[Nacht und Nebel|NN-fange]], [[Oslo]].
******** [[Hans Blom Cappelen (1842–1924)|Hans Blom Cappelen]] (1842–1924), banksjef [[Skien]].
******** [[Hans Blom Cappelen (1842–1924)|Hans Blom Cappelen]] (1842–1924), banksjef [[Skien]].
********* [[Hans Blom Cappelen (1879–1965)|Hans Blom Cappelen]] (1879–1965), overrettssakfører, [[Hamar]].
********* [[Hans Blom Cappelen (1879–1965)|Hans Blom Cappelen]] (1879–1965), overrettssakfører, [[Hamar]].
Linje 125: Linje 125:
* Bjønnes, Anders m.fl. (redaktører): ''Eidsvollsmennene – Hvem var de?'', [[Norsk Slektshistorisk Forening]], Oslo 2014, med beskrivelser av alle eidsvollsmennenes nærmeste forfedre og andre slektninger, samt med bilder og beskrivelser av eidsvollsmennenes segl på Grunnloven 17. mai 1814
* Bjønnes, Anders m.fl. (redaktører): ''Eidsvollsmennene – Hvem var de?'', [[Norsk Slektshistorisk Forening]], Oslo 2014, med beskrivelser av alle eidsvollsmennenes nærmeste forfedre og andre slektninger, samt med bilder og beskrivelser av eidsvollsmennenes segl på Grunnloven 17. mai 1814
*[[Hans Cappelen (1945-)|Cappelen, Hans]]: «Familien Cappelens tyske opprinnelse. Noen antagelser og hypoteser», [[Norsk Slektshistorisk Forening|Norsk slektshistorisk tidsskrift]], bind 31 (1988), side 378–396
*[[Hans Cappelen (1945-)|Cappelen, Hans]]: «Familien Cappelens tyske opprinnelse. Noen antagelser og hypoteser», [[Norsk Slektshistorisk Forening|Norsk slektshistorisk tidsskrift]], bind 31 (1988), side 378–396
* Cappelen, Hans: «Tre gamle Cappelen–signeter», i ''Heraldisk Tidsskrift'', bind 9 nr 88, København 2003, side 354–365  
* Cappelen, Hans: «Tre gamle Cappelen-signeter», i ''Heraldisk Tidsskrift'', bind 9 nr 88, København 2003, side 354–365  
*Haugen, Lambrecht: «Cappelen–slekten 1627–2008», [[Rosendal]] 2008.
*Haugen, Lambrecht: «Cappelen-slekten 1627–2008», [[Rosendal]] 2008.
*[[Haagen Krog Steffens|Steffens, Haagen Krog]]: «Norske Slægter 1912», [[Kristiania]] 1912.
*[[Haagen Krog Steffens|Steffens, Haagen Krog]]: «Norske Slægter 1912», [[Kristiania]] 1912.
*[[Erik Andreas Thomle (1849–1936)|Thomle, Erik Andreas]]: «Familien (von) Cappelen i Norge og Danmark», [[Christiania]] 1896
*[[Erik Andreas Thomle (1849–1936)|Thomle, Erik Andreas]]: «Familien (von) Cappelen i Norge og Danmark», [[Christiania]] 1896
* ''Fotolitografisk Gjengivelse af det i Storthingets Arkiv opbevarede Original–Haandskrift af Kongeriget Norges Grundlov af 17.de Mai 1814'' (viser eidsvollsmannens segl med slektsvåpenet)
* ''Fotolitografisk Gjengivelse af det i Storthingets Arkiv opbevarede Original-Haandskrift af Kongeriget Norges Grundlov af 17.de Mai 1814'' (viser eidsvollsmannens segl med slektsvåpenet)
* [https://snl.no/Cappelen Cappelen] i ''Store norske leksikon''.
* [https://snl.no/Cappelen Cappelen] i ''Store norske leksikon''.
*«Fra Dixe og Gudrun Cappelens krigsopplevelser», Kjetil Henriksen: Fortellinger om motstand. NORDMENN I KIG FRA 1939 TIL 1945, Oslo 2019, side 255–263
*«Fra Dixe og Gudrun Cappelens krigsopplevelser», Kjetil Henriksen: Fortellinger om motstand. NORDMENN I KIG FRA 1939 TIL 1945, Oslo 2019, side 255–263

Sideversjonen fra 11. des. 2020 kl. 19:45

Slektsvåpen i seglet som Didrich (von) Cappelen satt på Grunnloven i 1814, med et signet som også hadde vært brukt av faren Diderich v. C. (død 1794), Skien.

Cappelen er en norsk slekt som stammer fra byen Wildeshausen, Niedersachsen i Tyskland, og som har spredt seg fra Norge til Danmark, Sverige, USA og flere andre land. Navnets opprinnelse er antakelig stedet Cappeln (av ordet kapell) som ligger ca 30 km fra Wildeshausen. Stedsnavnet kommer av et tidlig kapell på stedet som i middelalderen finnes betegnet som «Cappelen».

Slekten innvandret i 1653 til Norge med Johan von Cappelen (død 1688). Han arbeidet ved flere jernverk, ervervet flere eiendommer og endte som fogd i Lier. Han har idag et høyt antall etterkommere gjennom tre av sønnene. Disse etterkommerne har både navnet Cappelen gjennom manns- og kvinnelinjer, og en lang rekke andre slektsnavn gjennom kvinneledd.

Etterkommere Cappelen bor eller har bodd i de fleste deler av Norge. De har de fleste typer av yrker, men flere har vært jurister, leger, ingeniører, arkitekter og økonomer. Et kjent medlem er kunstmaleren August Cappelen fra Ulefoss, en annen Jørgen Wright Cappelen (1805–78), grunnleggeren av J. W. Cappelens forlag.

Slektsmedlemmer har – til dels i flere generasjoner – eid noen større jord-, skog- og industrieiendommer i Eiker, Drammensdistriktet og Telemark: bl.a. Fossesholm, Austad gård, Eidsfoss jernverk, Cappelengården i Drammen, Vivelstad gård, Store Mæla gård, Borgestad gård, Gjemsø kloster, Cappelengården i Skien, Holden hovedgård, Ulefoss jernverk og Kviteseid gamle prestegård.

Cappelens gate i Drammen har navn etter brødrene Otto og Gabriel von Cappelen, som var medlemmer av Provideringskommisjonen som reddet den norske hæren i krigsåret 1716. Cappelens gate i Skien er oppkalt etter Didrik von Cappelen (1761–1828).

Noe slektskap er ikke kjent mellom Cappelen-slekten fra Wildeshausen og den selverklærte «narkobaronen» Gjermund Cappelen som har tatt navnet og som tidligere hadde slektsnavnet Thorud.

Slektsvåpen

Mal:Thumb høyre Våpenskjoldet finnes bl.a. på maleriramme i Mælum kirke, antependium og messehagel i Kongsberg kirke, vogndør på Norsk Folkemuseum, jernmonument ved Brekke museum og i segl på Grunnloven av 17. mai 1814.

Skjoldet er delt med i første felt en pelikan som hakker seg til blods for å mate ungene, og i annet felt tre roser med blader og stilker som vokser fra jorden. Hjelmtegnet er en Fortuna mellom to vesselhorn.

Dette våpenet ble tatt i bruk fra 1683 av innvandrerens sønner og brukes av etterkommerne med noe forskjellige farger og med noen mindre varianter.

Kjente medlemmer av slekten

Galleri

Litteratur

  • Bjønnes, Anders m.fl. (redaktører): Eidsvollsmennene – Hvem var de?, Norsk Slektshistorisk Forening, Oslo 2014, med beskrivelser av alle eidsvollsmennenes nærmeste forfedre og andre slektninger, samt med bilder og beskrivelser av eidsvollsmennenes segl på Grunnloven 17. mai 1814
  • Cappelen, Hans: «Familien Cappelens tyske opprinnelse. Noen antagelser og hypoteser», Norsk slektshistorisk tidsskrift, bind 31 (1988), side 378–396
  • Cappelen, Hans: «Tre gamle Cappelen-signeter», i Heraldisk Tidsskrift, bind 9 nr 88, København 2003, side 354–365
  • Haugen, Lambrecht: «Cappelen-slekten 1627–2008», Rosendal 2008.
  • Steffens, Haagen Krog: «Norske Slægter 1912», Kristiania 1912.
  • Thomle, Erik Andreas: «Familien (von) Cappelen i Norge og Danmark», Christiania 1896
  • Fotolitografisk Gjengivelse af det i Storthingets Arkiv opbevarede Original-Haandskrift af Kongeriget Norges Grundlov af 17.de Mai 1814 (viser eidsvollsmannens segl med slektsvåpenet)
  • Cappelen i Store norske leksikon.
  • «Fra Dixe og Gudrun Cappelens krigsopplevelser», Kjetil Henriksen: Fortellinger om motstand. NORDMENN I KIG FRA 1939 TIL 1945, Oslo 2019, side 255–263