Carsten Anker (1817–1898): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
m (internlenking, kat)
Linje 1: Linje 1:
{{Utvalg|Fredrikstad festning|Festningskommandanter|tittel='''Festningskommandanter ved Fredrikstad festning'''}}== Oberst Carsten Christian Anker, kommandant 1882-1898 ==
{{Utvalg|Fredrikstad festning|Festningskommandanter|tittel='''Festningskommandanter ved Fredrikstad festning'''}}
== Oberst Carsten Christian Anker, kommandant 1882-1898 ==


Carsten Anker ble født på [[Amalienborg Slott]] i [[København]] [[8. januar]] [[1817]] som sønn av generalmajor, kommandant på [[Kongsvinger festning]] Erik Theodor Christian Anker (1785 – 1858) og Betzy Snedorff, datter av dansk admiral H C Sneedorf og selv stadsfrue hos dronning Desideira.
Carsten Anker ble født på [[Amalienborg Slott]] i [[København]] [[8. januar]] [[1817]] som sønn av generalmajor, kommandant på [[Kongsvinger festning]] Erik Theodor Christian Anker (1785 – 1858) og Betzy Snedorff, datter av dansk admiral H C Sneedorf og selv stadsfrue hos dronning Desideira.
Anker ble utnevnt til offiser 13. oktober 1837, og ble ordonnansoffiser hos [[kong Karl Johan]] den 21. april 1839. I 1846 deltok han som frivillig i franskmennenes krig mot kabylene i Algerie, og i 1848 deltok han med heder i den første dansk-tyske krig i [[Slesvig]]. I 1851 ble han premierløytnant i kavaleribrigaden, han ble rittmester 1856 og samme år ble han også kammerherre hos [[kong Karl XV]], en stilling han hadde til 1859. I 1861 ble han eskadronssjef, i 1871 oberstløytnant og korpssjef i kavaleribrigaden, og den 3. desember 1881 ble han utnevnt til oberst og kommandant i Fredrikstad. Han tiltrådte stillingen først 23. mars 1882, og hadde stillingen i nesten 17 år, til sin død [[12. desember]] [[1898]]. Han var da 81 år gammel. Han var den siste rene kommandant i Fredrikstad festning.
Anker ble utnevnt til offiser 13. oktober 1837, og ble ordonnansoffiser hos [[kong Karl Johan]] den 21. april 1839. I 1846 deltok han som frivillig i franskmennenes krig mot kabylene i Algerie, og i 1848 deltok han med heder i den første dansk-tyske krig i [[Slesvig]]. I 1851 ble han premierløytnant i kavaleribrigaden, han ble rittmester 1856 og samme år ble han også kammerherre hos [[kong Karl XV]], en stilling han hadde til 1859. I 1861 ble han eskadronssjef, i 1871 oberstløytnant og korpssjef i kavaleribrigaden, og den 3. desember 1881 ble han utnevnt til oberst og kommandant i Fredrikstad. Han tiltrådte stillingen først 23. mars 1882, og hadde stillingen i nesten 17 år, til sin død [[12. desember]] [[1898]]. Han var da 81 år gammel. Han var den siste rene kommandant i [[Fredrikstad festning]].
Han var beskrevet som en praktisk, dyktig offiser, uten særlig stor boklig interesse. Han ble regnet som en original og karakteristisk person, glad i ridning og sport.
Han var beskrevet som en praktisk, dyktig offiser, uten særlig stor boklig interesse. Han ble regnet som en original og karakteristisk person, glad i ridning og sport.
I hans kommandanttid fikk infanteristene sin offisersmesse i 2. etasje i kasernen mot torvet og underoffiserene i 1. etasje i tiden 1889-1890. Artillerioffiserenes messe lå i [[Materialgården]], mens underoffiserene fikk nye spiselokaler ved [[Artillerigården]] i 1895, det som nå er Auditorium. Det gamle laboratoriet på [[prins Christians bastion]] ble sykestue i 1885, og det ble oppført et nytt badehus med varme dusjer for soldatene utenfor nordre Sortieport.
I hans kommandanttid fikk infanteristene sin offisersmesse i 2. etasje i kasernen mot torvet og underoffiserene i 1. etasje i tiden 1889-1890. Artillerioffiserenes messe lå i [[Materialgården]], mens underoffiserene fikk nye spiselokaler ved [[Artillerigården]] i 1895, det som nå er Auditorium. Det gamle laboratoriet på [[prins Christians bastion]] ble sykestue i 1885, og det ble oppført et nytt badehus med varme dusjer for soldatene utenfor nordre Sortieport.


== Kilder ==
== Kilder ==
 
*Ovenstad, Olai: ''Militærbiografier, Den norske hærs officerer 1628 til 1814'', Oslo 1948
*Ovenstad, Olai: Militærbiografier, Den norske hærs officerer 1628 til 1814, Oslo 1948
*''Danmarks Adels Aarbog'' 1952
*Danmarks Adels Aarbog 1952
*Dehli, Martin: ''Fredrikstad bys historie''
*Dehli, Martin: Fredrikstad bys historie


{{DEFAULTSORT:Anker, Carsten}}
{{DEFAULTSORT:Anker, Carsten}}
Linje 16: Linje 16:
[[Kategori:Fredrikstad festning]]
[[Kategori:Fredrikstad festning]]
[[Kategori:Oberster]]
[[Kategori:Oberster]]
[[Kategori:Personer fra Danmark]]
[[Kategori:Adelige personer]]
[[Kategori:Fødsler i 1817]]
[[Kategori:Fødsler i 1817]]
[[Kategori:Dødsfall i 1898]]
[[Kategori:Dødsfall i 1898]]

Sideversjonen fra 11. sep. 2008 kl. 22:30

Festningskommandanter ved Fredrikstad festning

Oberst Carsten Christian Anker, kommandant 1882-1898

Carsten Anker ble født på Amalienborg Slott i København 8. januar 1817 som sønn av generalmajor, kommandant på Kongsvinger festning Erik Theodor Christian Anker (1785 – 1858) og Betzy Snedorff, datter av dansk admiral H C Sneedorf og selv stadsfrue hos dronning Desideira. Anker ble utnevnt til offiser 13. oktober 1837, og ble ordonnansoffiser hos kong Karl Johan den 21. april 1839. I 1846 deltok han som frivillig i franskmennenes krig mot kabylene i Algerie, og i 1848 deltok han med heder i den første dansk-tyske krig i Slesvig. I 1851 ble han premierløytnant i kavaleribrigaden, han ble rittmester 1856 og samme år ble han også kammerherre hos kong Karl XV, en stilling han hadde til 1859. I 1861 ble han eskadronssjef, i 1871 oberstløytnant og korpssjef i kavaleribrigaden, og den 3. desember 1881 ble han utnevnt til oberst og kommandant i Fredrikstad. Han tiltrådte stillingen først 23. mars 1882, og hadde stillingen i nesten 17 år, til sin død 12. desember 1898. Han var da 81 år gammel. Han var den siste rene kommandant i Fredrikstad festning. Han var beskrevet som en praktisk, dyktig offiser, uten særlig stor boklig interesse. Han ble regnet som en original og karakteristisk person, glad i ridning og sport. I hans kommandanttid fikk infanteristene sin offisersmesse i 2. etasje i kasernen mot torvet og underoffiserene i 1. etasje i tiden 1889-1890. Artillerioffiserenes messe lå i Materialgården, mens underoffiserene fikk nye spiselokaler ved Artillerigården i 1895, det som nå er Auditorium. Det gamle laboratoriet på prins Christians bastion ble sykestue i 1885, og det ble oppført et nytt badehus med varme dusjer for soldatene utenfor nordre Sortieport.

Kilder

  • Ovenstad, Olai: Militærbiografier, Den norske hærs officerer 1628 til 1814, Oslo 1948
  • Danmarks Adels Aarbog 1952
  • Dehli, Martin: Fredrikstad bys historie