 Foto: Norges arktiske universitetsmuseum  Skisse av Rødskjær tunanlegg slik arkeologer ved Norges arktiske universitetsmuseum tolker det. ved Sandtorg i Harstad kommune er plassert i nær tilknytning til Rødskjær næringspark som har gjennomgått flere stadier av oppturer, nedturer og det man kan beskrive som gjennomføringsvegringsperioder. Her var det at det dukket opp et område fra eldre jernalder.
Vinter entreprenør fikk jobben med å bedre og sikre adkomsten til næringsparken og den vedtatte utvidelse av kai-anlegget på Rødskjær ved Sandtorg. De vant anbudsrunden for det man på fagspråket kaller et dråpekryss, som skal bedre sikkerhet og adkomst til næringsparken fra E-10. Anbudsrunden ble avsluttet 16. mai 2023. I juni starta arbeidet som var planlagt å pågå i 11 uker.
Det har gått noen tid siden Harstad kommune starta prosjekteringen ved at kommunen overtok det vi lenge kjente som Siva-anlegget på Rødskjær. Nå var man imidlertid i gang med de mange steg som skal tas før det endelig er investert godt og vel 320 millioner kroner.
I løpet av etterjulsvinteren ble universitetsmuseet i Tromsø satt i beredskap for å undersøke en mulig gårdsbosetting fra jernalderen man hadde registrert i 2016. Anlegget ligger i nær tilknytning til det foran omtalte vegkrysset. Opprinnelig var det søkt om og avsatt 5 uker til å gjennomføre prosjektet. 22. mai 2023 ble et mannskap på sju med arkeologisk kompetanse satt på jobben med å søke å fravriste grunnens nær 2000 år gamle hemmeligheter langs E-10 og adkomsten til Rødskjær næringspark. De registreringer man hadde gjort i 2016 og de funn man først gjorde i mai-juni 2023 kunne tyde på at man sto overfor en gård fra eldre jernalder. I løpet av juni vippet tolkningene mer mot et ringtun, da en jernaldergård ikke ville hatt husene sine på rekke. Les mer …
 Det nye støyperiet ble tatt i bruk i 1918. (1955) var et jernstøperi i tilknytning til tresliperiet som Helge-Rein-By Brug A/S fikk i drift på Byafossen i daværende Egge kommune (i nåværende Steinkjer kommune) året etter at selskapet var etablert i 1896. Det finnes ingen kjente opptegnelser om når jernstøperiet kom i drift, men man forstår umiddelbart at tresliperiet med sine veldige maskiner og utstyr ikke bare hadde behov for vedlikehold og reparasjoner, men også en viss produksjon av deler, som for eksempel reimskiver og tannhjul i støpegods. Even Grindberg antar med stor grad av sikker sannsynlighet at støyperiet kan ha blitt etablert i tilknytning til verkstedet nokså tidlig etter århundreskiftet. Les mer …
 «Borter-Finnmarka»s best hopper? Ola M. Johnsen i svevet i «Ratsa» - hoppbakken innerst på Finnmarka som ble bygd opp hver vinter - på 1950-tallet. Hopperen ser ut over Ratdongin mot sagbrukene og OffenåsenRatsa var en av de største hoppbakkene barn og ungdom hadde i bydelen Finnmarka på Steinkjer i 1950-åra. Lengste hopp: 22 meter. Betegnende navn hadde den og: Oppkalt etter søppelfyllinga som dannet flata: «Ratdongin». På Finnmarka, som i andre bydeler i Steinkjer - og for øvrig ut over landet, ble det bygd hoppbakker hver vinter. Ovarennet måtte rives når snøen begynte å tine, for da ble det jo tid for våronn på den marka det var satt opp på.
Navnet skjemmer ingen sies det. Betegnelsen Ratsa er igjen en omfortolkning - av begrepet ratdongi, som altså på Innherradsdialekt betyr avfallsplass. Og når man igjen betenker at på Ratdongin så ble hele bysamfunnets søppel tømt; fra husholdninger så vel som industri og annet - inklusive slakteavfall fra Bøndernes Salgslag - ja, så gir det seg sjøl at det tid om annen kunne lukte sterkt fra Auja. Les mer …
 Stien opp til Brennberga fra Bjønnskardet er stedvis sikret med gjerde. Foto: Morten Stene (2000) er et 30 kvadratkilometer stort fjellparti som ligger mellom E6 og Riksveg 763/276, i triangelet Steinkjer, Sunnan og Følling, nord for Steinkjer sentrum i Nord-Trøndelag fylke. Les mer … | 
