 Rosa Asmundsen i Bergen på 1880-tallet. Foto: Brødrene Larm/Oslo museum. Rosa Anna Charlotte Asmundsen, f. Baldani (1846-1911) var skuespiller og sangerinne. Hun ble født i Kristiania, og debuterte som 14-åring ved Kristiania Norske Teater. Hun og ektemannen Jacob Hveding Asmundsen ble en del av den faste besetninga ved Bergens Nationale Scene da den åpna i 1876. I lystspill og vaudeville ble hun ofte brukt i roller som skulle være vakre, skjelmske og listige, ofte kammerpiker. Begge barna hennes, Georg Marius Asmundsen og Sigurd Asmundsen ble også skuespillere.Rosa Baldani ble født i Christiania som datter av gipsfabrikant Giovanni Baldani og Anne Eriksdatter. Faren hennes er som regel oppført som gipsmaker, men trolig er han den samme Giovanni Baldani som på 1840-tallet underholdte med sine dresserte aper og pudler og som deretter en tid forsøkte seg som sirkusdirektør.Rosa selv debuterte som 14-åring ved Kristiania Norske Theater. Henrik Ibsen var selv kunstnerisk leder ved teateret på dette tidspunktet, og det var som Egil i Hærmennene på Helgeland at hun fikk sin debut i 1860. Senere samme år spilte hun tittelrollen i Ole Lukøie.I 1861 reiste hun til Trondheim, hvor hun hadde fått et engasjement ved Det norske theater som ble stifta i 1861. Rosa var 15 år gammel da hun begynte der, og de første ti åra omtaler ikke avisene henne i noen rolle.
En avisartikkel fra 1863 hevder at hun «blev optagen paa Prøve, fundet noget for let og - forliden, og har siden troligen gjort Tjeneste som Choristinde og af of til optrådt i en ubetydelig Rolle.» Siden man ikke var fastlønna som skuespiller, betydde dette også at hun tjente veldig lite. Les mer …
 Alf Prøysen ved skrivebordet i hans og konas hjem i Nittedal. Foto: Rigmor Dahl Delphin (1964) (født Alf Olafsen 23. juli 1914 på Rudshøgda i Ringsaker, død 23. november 1970 i Oslo) var en av de mest populære forfattere og visesangere i etterkrigstida. Han huskes særlig for sin barnelitteratur, men skrev også for voksne både i romanform og for teateret. Historiene er ofte inspirert av folk og opplevelser fra hjemtraktene i Hedmark, og det meste av hans tekster ble skrevet på hedmarksdialekt. Flere uttrykk henta fra visene hans, som «kong Salomo og Jørgen Hattemaker» og «syskjenbån på Gjøvik» har blitt en del av det norske språket; det er få forfattere som i så stor grad har skrevet seg inn i den allmenne bevisstheten i Norge. Les mer …
Sarvendra Tharmalingam (ukjent fødselsår, født i Sri Lanka) er en norsk-tamilsk samfunnsviter, journalist, skuespiller og regissør, som ifølge Umapalan Sinnadurai «har vært en frontfigur i tamilens frigjøringskamp».Sarvendra er utdannet ved University of Jaffna, der han også underviste en periode før han ble assisterende redaktør i avisa Eelamurazu. Etter at India og Sri Lanka inngikk en fredsavatale i 1987 - en avtale som innebar delvis selvstyre for de tamilske områdene nord og øst på øya, i bytte mot avvæpning av tamilmilitsene - satte avisa et kritisk søkelys på avtalen, og ikke minst på de indiske styrkenes framferd overfor den tamilske befolkningen. Flere andre tamilske aviser gjorde det samme, og ifølge Umapalam Sinnadurai resulterte den kritiske journalistikken i at avislokalene ble utsatt for ødeleggelser og journalister ble arrestert og mishandlet. Også lokalene til Eelamurazu ble rasert og redaksjonen arrestert. Sarvendra satt fengslet i tre og en halv måned. Og da han slapp ut, flyktet han til Norge.Etter at han kom til Norge i 1988, har Sarvendra gjort en betydelig akademisk karriere. Les mer …
 Hauk Abel fotografert ca. 1920. Foto: Jens Carl Frederik Hilfling-Rasmussen/Oslo Museum (født 21. april 1869 i Førde, død 12. desember 1961 i Oslo) var skuespiller, mest kjent i samtiden som karakterkomiker, hovedsakelig tilknyttet Nationaltheatret, men han var også med i flere filmer. Hauk Aabel var født i Førde, hvor faren var distriktslege. I 1876 flyttet familien til Nord-Aurdal i Valdres, da faren fikk legestilling der. I første halvdel av 1880-tallet var Aabel elev ved Latinskolen i Drammen, hvor moren kom fra, mens resten av familien fortsatt bodde i Valdres. Aabel gjennomgikk Krigsskolens nederste avdeling, og ble sekondløytnant 1892. Han begynte å studere jus, men avbrøt studiene for å bli skuespiller. Hauk Aabel debuterte på Christiania Theater i 1897 som seminarist Pedersen i Hulda Garborgs Rationelt Fjøsstel. Han ble fast ansatt der i 1898. Les mer …
 Sonja Henie sammen med kong Olav V under åpningen av Henie Onstad kunstsenter i Bærum i 1968. (født 8. april 1912 i Kristiania, død 12. oktober 1969) var kunstløper, filmskuespiller og kunstsamler, trolig den internasjonalt mest kjente norske kvinne noensinne. Hun vant 10 verdensmesterskap på rad mellom 1927 og 1936, seks europamesterskap mellom 1931 og 1936, og ble olympisk mester ved tre olympiske leker på rad mellom 1928 og 1936. Hun var Kristiania-jente, født ved Bankplassen, oppvokst på Frogner, og bodde som voksen i USA og senere i Asker. I 2018 kom spillefilmen Sonja, med Ine Marie Willmann i hovedrollen som Sonja Henie. Les mer …
 Lalla Carlsen fotografert ved sitt hjem, «Villa Gro-Gro», i den nåværende Lallakroken 6 på Briskeby i Oslo. Foto: Leif Ørnelund (1949) / Oslo Museum. (født 17. august 1889 i Svelvik, død 23. mars 1967), opprinnelig Haralda Petrea Christensen, var sanger og revyskuespiller. Hun scenedebuterte i 1914, og var i en årrekke tilknyttet Chat Noir og andre hovedstadsteatre. Hun deltok også i en rekke filmer. Lalla Carlsen var datter av skipper Carl Alfred Christensen (1863–1920) og Laura Nilsson (1863–1907). Familien flyttet fra Svelvik til Kristiania før Lalla var fylt 10 år. Hun studerte sang hos Ellen Schytte-Jacobsen og ved Musikkonservatoriet 1909–13, og scenedebuterte profesjonelt i 1914. Les mer … | 
