Forside:Kystkultur

KYSTKULTUR Båtbygging • Klinkbygging • Fyr • Tradisjonsbåtregisteret Om Kystkultur «Mina Testmann» av Christiansund, 1815. Fiske og sjøfart har vært viktige næringsveier siden mennesker først slo seg ned i Norge. Landet har en svært lang kystlinje, og i innlandet finner man fiskerike innsjøer og elver. Flesteparten av den norske befolkningen bor langs kysten. Allerede i vikingtiden markerte Norge seg som en sjøfartsnasjon, og den norske handelsflåten har flere ganger i historien vært blant de største i verden. Dette har gitt rikdom til hele det norske samfunnet ikke bare i form av hard valuta fra salg av last, men også imateriell rikdom i form av håndverkskunnen, industri-know-how og kulturell kunnskap om verden ellers. Fisket spilte tidlig en stor rolle og allerede rundt år 1000 finnes det dokumenter som beskriver tørrfiskhandelen i Bergen. Petter Dass kalte torsken "Nordmandens Krone" og andre fiskeslag har også vært viktige for folket. Uten tørrfisk som holdbar skipsproviant hadde kanskje ikke Eirik Raude kunnet finne sitt Vinland.   Les mer ...   Smakebiter «Nord» ved Gjøvik brygge. Foto: Nelly Westby Knutsen/Mjøsmuseet D/S «Nord» var en dampbåt som gikk på Glomma, Vorma og Mjøsa. Båten ble bygd i 1876 av Motala Werkstad i Sverige og sjøsatt samme år på Årnes, som D/S «Vormen». I sine første leveår skifta båten flere ganger eier og navn. Fra 1881 til 1892 het den D/S «Gjøvik», men i 1892 kom navnet «D/S Nord». Sin mest stabile periode hadde den som del av Eidsvold Dampskibsselskabs flåte, fra 1898 til slutten av 1930-tallet. Nord gikk da i tømmertrekking og varetransport. Båten ble hogd på Gjøvik i 1953.   Les mer … Nybygd aurgjeldsfyring. Foto: Olve Utne (2017) Aurgjeldsgeit eller aurgjeldgeit, òg kalla aurgjeldsbåt og rett og slett aurgjelding, er den nordligaste av dei tre geografiske hovudtypane av geitbåtane. Dei skil seg ut frå dei to andre hovudtypane ved at dei er noko smalare; dei har lengre kjøl og brattare stamnar; og dei er rigga enten med symmetrisk råsegl eller med lårsegl («geitbåtsegl»), i motsetning til søfjordingen og romsdalsgeita, som normalt allveg er rigga med lårsegl. Med unntak av dei mest alderdommelige båtane har dei gjerne fleire trekk frå dei nyare åfjordsbåtane enn andre geitbåtar har, inkludert vaterbord, rorkult (i staden for styrvol) og festbetar. I nyare tid er aurgjeldsgeita typisk for det gamle Aure prestegjeld, inkludert Rodal og Engdal og Stemshaug, så vel som Vinjefjorden innover mot Vinjeøra i Heim kommune, men i eldre tider (føre kring 1800) ser dette ut til å ha vore den tradisjonelle båttypen i store delar av Trøndelag òg.   Les mer … Åfjordsbåtar i Gjøahavn ved Norsk Maritimt Museum på Bygdøy i Oslo kommune. Frå venstre ser vi ein færing (2½ rom, 2 par årar) og ein halvfjerming (3½ rom, 4 par årar); og lengst til høgre ein ca. 6-roms båt som kan vera ein febøring. Foto: Olve Utne (2009) Ein åfjordsbåt eller åfjording er ein tradisjonell open, spissgatta ro- og seglbåt frå Fosen, Namdalen og området kring Trondheimsfjorden og Trondheimsleia. Namnet «åfjordsbåt» kjem av at den viktigaste staden der desse båtane har vorte bygd er Åfjorden i Fosen. Typiske trekk for åfjordsbåten, som på Nordmøre gjerne blir kalla grisbåt (medan helgelendingane gjerne kallar han geitbåt), er lang og grunn kjøl og rette og bratte stamnar. Åfjordsbåtane er tradisjonelt rigga med eit relativt høgt og smalt, symmetrisk råsegl. Dei største båtane kan i tillegg ha eit toppsegl.   Les mer … Sigurd Bjørkedal Foto: Heidi T. Sletten (2009) Sigurd Asgeir Bjørkedal (fødd 6. mai 1920, død 15. mars 2011 i Eid) var båtbyggjar, bonde og lokalpolitikar i Volda kommune. Bjørkedalen i Volda har lange båtbyggjartradisjonar, og han var ein vesentleg tradisjonsberar innanfor dette feltet. Arbeidet hans var viktig for å ivareta tradisjonen med å klinkbyggje trebåtar både lokalt på Sunnmøre og i nasjonal samanheng. 21. november 2009 fekk Sigurd HM Kongens fortenestemedalje i sølv. Sigurd Bjørkedal var son av båtbyggjar Daniel Jakobsson Bjørkedal (1880-1960) og Kanutte Severine Sivertsdotter (1888-1985). Sigurd var gift med Signe Aasen (1923-2006) frå Nordfjord. Dei budde på farsgarden Jakobsgarden på Søre Bjørkedalen, Volda. Saman med Signe fekk Sigurd sjølv seks barn, derav tre søner som og vaks opp med arbeidet i båtskotet og i dag fører handverket vidare. Sigurd tok ikkje berre vare på arven frå forfedrane sine, men formidla den òg vidare til sønene sine.   Les mer … Runde fyrstasjon 2009. Vi ser fyret frå 1935 i bakgrunnen. Foto: Arnfinn Kjelland Runde fyrstasjon ligg på Kvalneset på øya Runde i Herøy. Fyret vart tent 1. september 1767 som det sjette i Noreg og det første nord for Stad. Dette var eit såkalla blussfyr – eit bål eller eld med lysande loge, i ei fyrgryte eller fyrpanne, og lyskjelde var kol eller torv. Det første fyret låg på Tua, eit platå knapt 200 meter over havnivået i lia ovanfor den noverande stasjonen. Det var generalauditør og byfut i Kristiansund, Peter Frederik Koren, som fekk kongeleg løyve til å sette opp fyret og krevje inn fyrpengar av passerande fartøy. Koren kjøpte elles heile garden Goksøyra og la plikt til å spa torv, transport og vakt på fyret til oppsitjarane.   Les mer … Mølla i Vinnesvågen Foto: Bente Foldvik Austevoll kyst- og sogelag ble stifta i mars 1992 i Austevoll i Hordaland. Kystlaget ønsker å gi nytt liv og ny kjennskap til eldre båtar og byggverk i Austevoll. De er aktive og synlige i kommunen gjennom seilkurs, regatta, utflukter, framsyninger og temadager. Laget er medlem av Forbundet KYSTEN og har rundt 50 medlemmer.   Les mer …		Se også Tradisjonsbåtregisteret - Grunnlag for Riksantikvaren for potensielt fremtidig vern. Båttyper - Oversikt over tradisjonelle og andre mindre båttyper Arbeidsoppgaver Arbeidsoppgaver Kategorier for Kystkultur Kystkultur Båtbygging Fiskevær Forbundet KYSTEN Fortøyingsfester og -merker Framdriftsmidler (fartøy) Hurtigrutens anløpssteder Kystlag Kystled Kystordverket Maritim terminologi Maritime kulturminner Maritime museer Mehamn Sjøbruk Sjøfart Sjøsamisk historie og kultur   Andre artikler Vaaghals (renessansebåt) Hans M. Jensen Omre plast Mjaavatn (båtbyggere i Mosjøen) John Lieng Båtbyggeri Evinrude Fiskeriregisteret Notbåten «Trollet» Nidaros (vengbåt 1997) Båt- og fartøytyper Havline (sjark 1938) Prikken Motorseksring (WAF 150 1937) Ekkerøy (sjark) Fruen Varpebåt (Kilefjorden 1939) Dory (1886) Jøsenfjord (lokalrutebåt 1886) RS 41 «Christian Bugge» (1935) Kiby 1 (treroring) Portørenga (urkogge 2015) Hildringstimen (Fembøring 2000) D/S «Nord» RS 46 «Thomas Fearnley» Futen D/S «Vesta» Kaptein Dyre (Slepebåt 1893) DF «Ammonia» Heidi (Lystfartøy 1893) Isproblemer i Oslofjorden februar 1954