 Hans Hagerup Krag fotografert rundt 1870 Hans Hagerup Krag (født 9. august 1829 i Grong, død 8. mai 1907 i Kristiania) var militærutdannet veiingeniør, tilknyttet veivesenet fra 1852. Mellom 1874 og 1903 var han en markant veidirektør, landets andre, og sto bak den første fullstendige norske veiplanen. Blant prosjektene i hans tid kan nevnes fullføring av Haukeliveien (1880-1896), Geirangerveien (1885) og Strynefjellsveien (1895), og veianleggene på Holmenkollen og Voksenkollen i Aker. Han var også med på å grunnlegge Den Norske Turistforening.
I 1865 ble Krag ansatt som kontorsjef i veidirektoratet, som nylig hadde blitt opprettet. Han ble samtidig stedfortreder for veidirektør Christian Vilhelm Bergh (1814-1873). I tiden under Bergh arbeidet Krag særlig med de påtenkte veiene fra Gudbrandsdalen til Sunnmøre, Nordfjord og Sogn.
Da Bergh døde i 1874 overtok Hans Hagerup Krag som veidirektør, en stilling han hadde helt til 1903. Som veidirektør sto Krag bak en rekke betydelige og nyskapende veiprosjekter. Det ble det lagt vekt på slake stigninger og færre kurver enn i for eksempel i Sveits, et land han hadde studert studert veiene i. Stigningene oversteg sjelden 1:10, noe som var en fordel da bilene senere overtok for hestetransporten.
I budsjettet for 1879 skisserte Krag den første fullstendige norske veiplan. Hovedtyngden av utbyggingsprosjektene i planen var lagt til Vestlandet, fjellveiene mellom Østlandet og Vestlandet og Nord-Norge. I hans tid ble arbeidene fullført på Haukeliveien (1880-1896), Geirangerveien (1885) og Strynefjellsveien (1895).
Les mer …
Arne Sveen (født 29. september 1916 i Kristiania, død 26. mars 2005) var en av landets mest populære sangere i 1940- og 50-årene. Han ble født på Kampen i Kristiania, men vokste opp hos sine besteforeldre i Sarpsborg. Allerede som ung mann hadde Arne et sterkt ønske om å gå inn for sangen, og han begynte å ta timer hos en sangpedagog. Men tidene var trange og han hadde ikke råd til å fullføre utdannelsen. Likevel skulle det vise seg at han hadde stemme og musikalitet til å nå et stort publikum, både som turnésanger rundt i landet og som plateartist. I årene 1941-42 spilte han inn tre plater med Øivind Berghs Bristolorkester. Den største suksessen fra disse platene var tangoen Godnatt, lille firbente venn av Gård Gulliksen, en sang han framførte utallige ganger i årene som fulgte.
Les mer …
 Jac. Norman som elev på 6. Divisjons skole i 1919. (født 30. mars 1897 på Vebostad i Kvæfjord, død på Harstad sykehus 20. januar 1983) var lærer, skoleinspektør, offiser og ordfører i tre kommuner. Han må også kunne betegnes som en betydelig kulturpersonlighet med allsidige samfunnsinteresser. Selv forkortet han ofte navnet sitt til Jac. Norman, som også ble alminnelig for andre å omtale ham. Hele sitt voksne liv var han Arbeiderparti-politiker. Sitt ideologiske ståsted kan man tenke seg han fikk skjerpet da han ble engasjert i Mot Dag da han tok videreutdanning i Oslo i 1924/25. Hans politiske virksomhet resulterte i at han fikk verv som ordfører både i Bjarkøy, Sandtorg og Kvæfjord. Avholdssaken og det norske språket lå også hans hjerte nært, og han skrev for det meste på nynorsk. Innen Det Norske Totalavholdsselskap var han en ledende person. Les mer …
 Den 120 meter lange dekningsgraven. Geithol batteri blir på folkemunne kalt «Batteriet» og ligger i fjellsiden bak Nedre Eiker kirke i Drammen kommune. Befestningen ble påbegynt i 1898, og var et ledd i forsvaret av Drammensdalen i tilfelle krig med Sverige i 1905. Geithol batteri er en del av forsvarsverkene i Drammensområdet, Drammenslinjen.
I 1890-åra bar det mot brudd i unionen med Sverige, og begge nasjoner rustet seg til et væpnet oppgjør. Norges daværende forsvarsminister Georg Stang beordret innkjøp av en ny type hurtigskytende feltkanoner som ga Norge et artilleristisk forsprang på Sverige, og videre planla han et dybdeforsvar av Oslo bak de nybygde grensefestningene slik at svenskene ikke skulle lure seg mot Oslo «bakveien». Resultatet ble Østre og Vestre Batteri i Bragernesåsen i Drammen. Kanonene her kunne siktes inn mot Kobbervikdalen og Konnerud. Les mer …
Russemonumentet på Trondenes er et minnesmerke over tilfangetatte sovjetiske soldater som tyskerne satte til å bygge sine forsvarsverk. På Trondenes var det mange av dem, og oppgaven var først og fremst å bygge det store forsvarsanlegget på Trondeneshalvøya - Adolfkanonbatteriet. Fangene levde under umenneskelige forhold i en leir med dårlige brakker, lite mat og hardt arbeid. Dette var bokstavelig talt et dødsslit, og det er stipulert at ca. 800 av dem døde under disse forholdene. Noen sultet i hjel, andre frøs til døde eller omkom av sykdommer. Noen ble også skutt for bagatellmessige disiplinære forseelser.I alt var det ca. 100 000 sovjetiske soldater som var fanger i Norge da krigen sluttet i 1945. 13 000 døde under fangenskapet. I Harstad var det fangeleirer på Kilhus, Kanebogen, Harstadbotn, Seljestad, Sama og Trondenes. På Trondenes finnes det ennå rester av brakkeleirene som tyskerne fikk bygd for seg og sine, selve fangeleiren ble brent like etter frigjøringen. Les mer …
| 
