 Rauer, med Rauerkalven i nord og bostedene sentralt øst på øyen. Rauer, også kalt Rauøy, er en 3 km² stor øy på som ligger rett vest for Engelsviken i tidligere Onsøy kommune i Østfold. Den har gårdsnummer 106 og er den nest største av øyene på Onsøy-kysten. Rauer er helt uten hytter og har lange, helt inntakte strandsoner, og den tilhører rekken av øyer av lavabergarter langs kysten av Østfold. På øyen finnes også rauker. 16. april 2010 ble fem adskilte naturreservat opprettet. Rauer naturreservat ligger på vestsiden og er det største (994 dekar). Bogenlia er det minste (18 dekar), og ligger på østsiden. I juni 2021 ble Rauerfjorden og et område i Oslofjorden som omslutter Missingene vernet som Rauerfjorden marine verneområde.
Rauer lå, akkurat som Hankø, under Elingaard på 1600-tallet og var da i bruk som havn, og det ble dessuten dyrket en del korn der. I årenes løp har det vært bosetting på Rauer, Elingaard leide bort jord og beiterett. I 1914 opprettet lokale interessenter en sølvrevfarm nord på øyen, og denne ble drevet til annen verdenskrig begynte. Fra 1913 benyttet forsvaret seg av øyen, og Rauer fort ble lagt der. Det er et av fortene som utgjør Oslofjord festning, og 9. april 1940 ble fem kanonskudd fyrt av mot de tyske skipene som seilte inn Oslofjorden, uten virkning. På slutten av annen verdenskrig opprettet de tyske styrkene en fangeleir for russere her, og etter krigen overtok det norske forsvaret øyen. Rauer var det siste stedet i Onsøy som fikk elektrisitet fra kommunen, den kom først i 1954. Les mer …
 Faksimile fra Aftenposten 19. mars 1975: omtale av Torstein Dales bortgang. (født 8. mai 1907 i Dale i Bruvik, død 18. mars 1975) var lege og sanitetsoffiser. Han hadde en lang militær karriere, som ble avsluttet som generalmajor og sjef for Forsvarets sanitet. Han var fra 1966 til sin død president for Norges Røde Kors. Ved folketellingen for 1910 er Torstein Dale oppført sammen med foreldrene i Nydalen i Odda, som da lå i Ullensvang herred (utskilt som egen kommune i 1913). Faren er oppført som arbeider ved karbidfabrikken i Odda. Les mer …
Arvid Kristoffer Saugestad (født 18. mars 1916 i Malm, død 20. august 2008 i Steinkjer) er kjent som oppfinneren av rockeringen, men var også offiser, gymnastikklærer og forretningsdrivende. Han var sønn av Einar og Julie og vokste opp sammen med sine fire søsken på gården Saugestad i Sunnbygda i Malm. Gift med Ella Marie, f. Johnsrud, i 1947. De fikk fire barn: Karsten, Rolf, Arild og Lars. Fra 1951 startet han som gymnastikklærer på Steinkjer landsgymnas. Samtidig drev han leketøysbutikken E. Bades Eftf. Denne forretningen ble seinere utvidet til også å omfatte en engrosforretning. Midt på 1950-tallet startet han produksjon av suvenirer som han solgte i egen butikk og til forretninger i Trøndelag og nordover. Lanseringen av rockeringen, som var laget av bambus, ble gjort i 1957. Produksjonen ble foretatt i kjelleretasjen på egen bolig i Furuskogvegen i Steinkjer. Les mer …
 Akerøya mot festningsholmen. er det sørligste av utenverkene til Fredrikstad festning. Fortet ligger på den lille festningsholmen ved Akerøya på Hvaler, ca. to mil syd for Fredrikstad og innenfor dagens Ytre Hvaler nasjonalpark. Her ble en liten tømmerskanse oppført alt i 1664 for å beskytte sjøfarten, særlig mot sjørøverne som opererte i Nordsjøen og Skagerak, og innseilingen til Fredrikstad. Fortet ble utvidet med et kanontårn, en såkalt donjon, omkring 1680 etter general Johan Caspar de Cicignons planer. Under Christian Vs besøk i 1685 skal den gamle tømmerskansen ha vært i elendig forfatning og planer om utbedringer ble gjort. Disse planene, i noe omarbeidet utgave, ble ikke gjennomført før i 1740-årene. Da fikk fortet en murt ytre befestningsmur. Les mer …
 Rester etter sammenrast bygdeborg på Rudskulen. Foto: Nils Steinar Våge En bygdeborg er et festningsverk fra forhistorisk tid. De fleste i Norge er fra jernalderen, men man finner også noen fra bronsealderen. Omkring 400 bygdeborger er funnet, fordelt over hele landet med unntak av Finnmark og Troms nord for Harstad. Det seneste man kjenner til at et anlegg har vært i bruk er omkring år 600.
Det er usikkerhet omkring hva borgenes primære funksjon var. De er åpenbart gode forsvarsanlegg, datidens våpen tatt i betraktning, men enkelte mener at de primært hadde en kultisk funksjon. Blant de som mener at de primært var forsvarsanlegg er det også usikkerhet om hvorvidt de var private tilfluktssteder for store gårder, om det var felles tilfluktssteder for et større område eller om det var militære anlegg med permanent eller tilnærmet permanent beredskap ved varder. Les mer … | 
