Forside:Russland

Fra lokalhistoriewiki.no
Sideversjon per 7. feb. 2013 kl. 10:39 av Olve Utne (samtale | bidrag) (Ny side: {{Emnemal|Flertall(er/ar)=er}})
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk
Om Russland
Sagbruket til The Russo-Norwegian Onega Wood Company Ltd. i Nordvest-Russland, her sett over Onegaelven.
(1923–1928)
Russland (Den russiske føderasjon; tidligere stavet Rusland) er et av Norges naboland i øst. Det er verdens største land i areal, og har vel 144 millioner innbyggere, som i hovedsak bor i (sør)vestlige Russland. Landet er en føderasjon av 83 territorielle subjekter, blant annet byer, oblaster og republikker, som har varierende grad av sjølstyre. Flere er etnisk basert, herunder subjekter for samiske folk og for jøder. Flertallet av befolkningen – vel fire av fem – er imidlertid etniske russere. Russisk er offentlig språk. Hovedstaden er Moskva, mens landets nest største by og tidligere hovedstad er St. Petersburg.   Les mer ...
 
Smakebiter
Valentine Rostin i 1906.
Valentine Rostin-Svendsen (født 22. november 1887 i Moskva, død 8. oktober 1940 i Oslo) var en norsk-russisk operasanger. Hun turnerte mye i Norge i åra 1916 og 1917, og høstet stort bifall, ikke minst for en opptreden i Trondhjem Teater i desember 1917: Her kom hun på kort varsel inn i hovedrollen i operaen «La Traviata» av Giuseppe Verdi. På nyåret ble hun gift med teaterets kapellmester, Morten Svendsen (1877—1959), og de bodde og arbeidet sammen i Norge og Tyskland i mange år.   Les mer …

Sandra Droucker. Maleri av Aleksandr Sokolov (1829–1913).

Sandra Droucker (født 7. mai 1875 i St. Petersburg, død 1. april 1944Hamar) var en russiskfødt konsertpianist, komponist og musikkpedagog. Hun studerte ved konservatoriet i St. Petersburg, men gjorde sin debut i Berlin i 1896, der hun bodde en periode. Her underviste hun mellom 1904-1906 blant annet den norske komponisten og pianisten Anne-Marie Ørbeck (1911–1996). Droucker kunne snakke seks forskjellige språk og kommuniserte på norsk med sine norske studenter. Allerede før Droucker migrerte til Norge, spilte hun i perioden 1907–1908 flere konserter i Brødrene Hals' Koncertsal i Christiania (Stortingsgata 26) og en konsert på Nationaltheatret.

Hun slo seg ned i Oslo i 1933, da hun forlot Tyskland, der hun hadde yrkesforbud på grunn av sitt jødiske opphav på farssiden, samt det da oppløste ekteskapet (1910–1918) med den østerriksk-jødiske pianisten Gottfried Galston (Galitzenstein). Hun fikk i første omgang ett års oppholdstillatelse.   Les mer …

Grensemerke 32 mellom Norge og Sverige fra 1887, med monogrammet til kong Oscar II.
Foto: Fra boka Aremark og Ømark (1909).
Riksgrensen er Norges landegrense til nabolandene, den er i totalt 2564 km lang, fordelt med 1630 km mot Sverige, 736 km mot Finland og nesten 198 km mot Russland.

Riksgrensen er hovedsakelig markert med grenserøyser, grensegater og grensestolper. Grensen går i rette linjer mellom hvert markeringspunkt eller brytningspunkt, et umarkert punkt som definerer grensen, som kan være skjæringspunkt mellom rettlinjer basert på de to nærmeste riksrøysene på hver side av brytningspunktet, eller grensen kan følge et vassdrag. I Iddefjorden og i munningen av Varangerfjorden går grensen i sjøen fram til territorialgrensen. Grensen mot Sverige og Finland er markert med grenserøyser, en steinsetting som kalles røys, selv om de kan være oppmurte. Grenserøysene har form av avskårne kjegler, rundt 1,5 meter høye, rundt to meter brede i bunnen og en halv meter smalere øverst. I toppene er det murt inn opptil en meter høye steinplater (hjertesteiner) med innhugd nummer, byggeår og kongenavn.

Det er langs grensen to treriksrøyser, Treriksrøysa (Storfjord) er grenserøys nr 294 hvor landegrensene mellom Norge, Sverige og Finland møtes og Treriksrøysa (Sør-Varanger) som ligger vest for Pasvikelva, 15 kilometer sørvest for Nyrud i Sør-Varanger kommune hvor landegrensene mellom Norge Finland og Russland møtes. Punktet ble en treriksrøys etter de finske landavståelsene til Sovjetunionen etter andre verdenskrig. Dette er også det eneste stedet i verden hvor tre tidssoner møtes.

  Les mer …

Monumentet over sovjetiske soldater som døde under tysk fangenskap på Trondenes 1941-1945. Her under blomsternedleggelsen 17. mai 2008.
Russemonumentet på Trondenes er et minnesmerke over tilfangetatte sovjetiske soldater som tyskerne satte til å bygge sine forsvarsverk. På Trondenes var det mange av dem, og oppgaven var først og fremst å bygge det store forsvarsanlegget på Trondeneshalvøya - Adolfkanonbatteriet. Fangene levde under umenneskelige forhold i en leir med dårlige brakker, lite mat og hardt arbeid. Dette var bokstavelig talt et dødsslit, og det er stipulert at ca. 800 av dem døde under disse forholdene. Noen sultet i hjel, andre frøs til døde eller omkom av sykdommer. Noen ble også skutt for bagatellmessige disiplinære forseelser.I alt var det ca. 100 000 sovjetiske soldater som var fanger i Norge da krigen sluttet i 1945. 13 000 døde under fangenskapet. I Harstad var det fangeleirer på Kilhus, Kanebogen, Harstadbotn, Seljestad, Sama og Trondenes. På Trondenes finnes det ennå rester av brakkeleirene som tyskerne fikk bygd for seg og sine, selve fangeleiren ble brent like etter frigjøringen.   Les mer …

Norske frivillige under Vinterkrigen
Foto: Ukjent
Det ble mange innsamlinger rundt om i landet – her annonse for en konsert med flere kor i Harstad til inntekt for Finlands Røde Kors i januar 1940.
Vinterkrigen var en krig mellom Finland og Sovjetunionen som varte fra 30. november 1939 til 13. mars 1940. Finland kjempet en innbitt kamp mot overmakten. I fredsavtalen måtte Finland avstå omkring ti prosent av sitt territorium og tjue prosent av sin industrielle kapasitet. Dette var et nederlag, men i forhold til hva andre land opplevde i samme periode, vitner det om en enorm kampvilje og -evne fra finsk side. Da krigen brøt ut, var den norske regjeringen forsiktig, men pressen og opinionen støttet Finland fullt ut. 895 nordmenn kjempet som frivillige på finsk side, sammen med mange fra andre land som meldte seg til tjeneste. Det var en utbredt oppfatning at Finlands sak var Norges sak. Kort tid etter at de frivillige ble dimittert ble Norge angrepet av Tyskland.   Les mer …

Christian L. Jensen på sine eldre dager.
Foto: Ukjent
Christian Ludvig Jensen (født 13. juni 1855 i Bossekop, død 1937) hadde russisk far og samisk mor. Han hadde russisk handelsbrev fra 1873 og kom til Sparbu i Nord-Trøndelag i slutten av 1880-åra. Her ble han gift med Serianna Gjermstad (1857-1917). Sammen fikk de barna Emma Rebekka (1892-1958), Ludvig (1894-1957) og Anna, gift Brensholm (1903-1986). Han bestyrte Sparbu Aktie Handelssamlag så lenge det eksisterte og ble snart en aktet samfunnsbygger – i sær blant de som så og ville at «den nye tid» kom. Jensen bestyrte flere forretninger i bygda, butikker som bar preg av tidens nye ideer. Likevel er han best kjent som innehaveren av Leira Landhandel. Hans engasjement for sosialismens utbredelse må også nevnes.   Les mer …
 
Kategorier for Russland
 
Andre artikler