Forside:Stemmerettsjubileet 1913-2013

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Om Stemmerettsjubileet 1913-2013
De fire store i stemmerettskampen
Stemmerettsjubileets offisielle logo

I 1913 fikk norske kvinner full stemmerett på lik linje med menn. Det var 15 år etter at alminnelig stemmerett ble innført for menn. Denne forsiden gir inngang til artikler, kilder og bilder som relaterer seg til innføringen og utviklingen av stemmeretten fra 1814, over innføringen av alminnelig stemmerett for kvinner og menn 1913 og fram til dags dato. Også stoff om valgdeltakelse og representasjon i kommunestyrer og andre valgte organer vil naturlig kunne knyttes til forsiden.

Den offisielle feiringen av hundreårsjubileet for kvinnestemmeretten i 2013 er forankret i Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Departementet har som mål å inspirere institusjoner, organisasjoner og enkeltpersoner til å delta i feiringen. Arkivverket har i samarbeid med NLI og lokalhistoriewiki.no i denne sammenhengen satt i gang prosjektet «De hundre første kvinnelige kommunestyrerepresentantene». Akkurat det antallet kvinner ble innvalgt i kommunestyrene etter at kvinner fikk begrenset kommunal stemmerett fra 1901. Prosjektet skal resultere i biografier over disse. Wikiens brukere oppfordres til å bidra til dette prosjektet og til annet stemmerettsrelatert stoff.

  Les mer ...
 
Smakebiter
Johanne Sinding

Johanne Sinding (født 22. april 1851 i Våler prestegjeld, Smålenene, død 29. desember 1929 i Aker) var lærer og lokalpolitiker. Hun var en av de tre første kvinnene som ble stemt inn i Tønsberg bystyre i 1901, på Høyres liste.

Fra 1895 var hun inspektrise ved Tønsberg kommunale høyere allmennskole, i dag Greveskogen videregående skole. Hun arbeidet som inspektrise her frem til 1918. Det fortelles at den første tiden Sinding arbeidet ved allmennskolen skal hun ha voktet på at pikene og guttene ikke skulle se på hverandre under opp- og nedmarsj i frikvarterene. Sinding skal ha vært en myndig, men også populær lærer. Da gymnassamfunnet Uglen ble opprettet i 1900 ved den høyere allmennskolen, kalte de sin orden Johannaordenen etter hennes navn.   Les mer …

Karen Iversen

Karen Iversen (født Hortenses 31. august 1857 i Hemnes, død 12. oktober 1947) ble på valgtinget 14. oktober 1901 valgt inn i Hemnes herredsstyre for perioden 1902-04. Hun og Anna Falk var de to første kvinnene i herredsstyret i helgelandskommunen.

Karen Beate Hortenses var datter av skipper Erik Iversen og Ingebor Anna Olsdatter. Karen mistet tidig sin mor. I folketellingen 1865 er faren oppført som enkemann. Han bor da sammen med døtrene Karen og Matilde på gården Blåbærvik i Hemnes.

I 1885 åpnet Karen «Karen Iversens moteforetning» i Hemnesberget. Her solgte hun klær, garn, «korte varer» og hadde kransbinderi. Firmaet lå i Nergata og var velrenommert over hele Helgeland. Man finner ofte annonser for hennes forretning i Nordlands avis.   Les mer …

De fire store i stemmerettskampen.
Stemmerettsjubileets offisielle logo.
Kvinnelig stemmerett var nærmest utenkelig da Grunnloven ble forfattet, først i 1880-årene kom det fart i en bevegelse for den saken. Forkjemperne argumenterte ut fra et rettferdighetsideal, mens motstanderne fryktet at hele samfunnsordenen skulle rase sammen hvis kvinnene på den måten inntok en arena som til da bare hadde vært for menn. Forslagene ble stadig gjentatt i Stortinget, og i 1901 fikk kvinner som disponerte en viss inntekt kommunal stemmerett. I alt ca 40% av kvinner over 25 år fikk da stemmerett. Barrieren var brutt, og i 1907 fikk kvinnene statsborgerlig stemmerett på samme vilkår. Stortingene i 1910 og 1913 vedtok stemmerett for kvinner på like vilkår som for menn, først kommunalt i 1910, så endelig statsborgerlig i 1913.   Les mer …

Sophie Hartmann. Fotograf ukjent. Hentet fra Christian August Thorne: Slekten Thorne fra Eiker-Drammen-Moss og Son. P. Soelberg-Trykk, 1949.
Marie Sophie Sylow Hartmann (født 15. september 1851Kongsberg, død 7. april 1939 samme sted) var den første kvinnelige representant i Kongsberg bystyre. Hun var dessuten formann i Kongsberg Husflidsforening. Sophie Hartmann, født Marie Sophie Sylow Thorne, var datter av sogneprest Søren Wilhelm Thorne (1804-1878) og Caroline Thorne (1825-1902). Ved folketellingene i 1865 og 1875 bodde de på Torvet 11 i Kongsberg. Hun gikk på pikeskole i Kongsberg, og leste senere blant annet språk på privat basis. I 1877 giftet hun seg med Carl Christian Andreas Hartmann (1852-1915), som var bylege og lege ved Kongsberg våpenfabrikk. Han ble senere skolelege, fattiglege og til slutt stadslege i Kongsberg. Etter bryllupet bodde ekteparet en periode i Leipzig, München, Paris og London, før de flyttet tilbake til Kongsberg. Her fikk de tre sønner, Paul, Carl og Ludvig. Sophie Hartmann var i 1901 den første kvinnelige bystyre- og formannskapsrepresentant i Kongsberg, et verv hun hadde i 15 år. Hun representerte Høyre, til tross for at mannen hennes var venstremann.   Les mer …

Andrea Hoch

Andrea Kristine Hoch (født 12. oktober 1857 i Kristiania, død 1936) var lærerinne, sanitetskvinne og lokalpolitiker. Hun var leder av Norske Kvinners Sanitetsforening i Kristiansand i perioden 1897-1936, og en av de sju første kvinnelige bystyrerepresentantene i byen, der hun satt i periodene 1902-1907 og 1914-1928.

Hoch flyttet til Kristiansand i 1878 og var lærerinne i byen i over 40 år. I 1890-årene bodde hun i Vestre Strandgate 32 og Østre Strandgate 41 i Kristiansand. Deretter bodde hun over 30 år i Setesdalsveien 10 utenfor bysentrum. I 1931 flyttet hun til Kronprinsens gate 14 i Kristiansand, som var et hjem for eldre damer.   Les mer …

Anne Holsen (1856-1913) var en av de seks kvinnene som ble valgt inn i Kristiania bystyre i 1901. Hun er gravlagt på Nordre gravlund i Oslo.
Foto: Stig Rune Pedersen (2012)

De første kvinnene i bystyret i Kristiania ble valgt inn i 1901. Kvinner fikk stemmerett dette året, og ble valgbare til kommunestyrene. I Kristiania ble seks kvinner valgt inn ved valget i 1901. Det var Elise Heyerdahl og Sofie Borchgrevink, som representerte Høire, Margaretha Strøm og Martha Tynæs for Arbeiderpartiet, og Anne Holsen og Ragna Nielsen møtte for Kvindestemmeretsforeningen. I Aker ble det ikke valgt inn noen kvinner i 1901, men tre kvinner var suppleanter. Det var Dina Larsen Hovind (Venstre), Mariane Sophie Mathiesen (Høire), og Karen Mathilde Berntsen (Arbeiderpartiet).

Ordfører Andersen Aars åpnet bystyrets møte 30. januar 1902 med følgende hilsen: «Idet vi nu for første gang efter det stedfundne valg gaar til vore forhandlinger, maa det være mig tilladt at udtale et 'velmødt' til kommunestyrets samtlige medlemmer og særlig ønske de kvindelige repræsentanter, som vi nu for første gang ser blandt os, et velkommen i våre rækker.»   Les mer …
 
Se også


Kategorier for Stemmerettsjubileet 1913-2013
Kategorien Stemmerettsjubileet 1913-2013 ikke funnet
 
Andre artikler