Forside:Veger

SAMFERDSEL OG TRANSPORT Bilisme • Jernbane • Postvesen • Sjøfart • Veger • Telekommunikasjon • Prosjektet SAMKULT Om Veger Dette er inngangssida til wikiens artikler om veger.   Smakebiter Moderne ferist med metallrører mellom Halsbogen og Vorpbogen på Hals på Tustna. Foto: Olve Utne (2008) NEG S18 Kirkeristen – feristen er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1961 med tittel Kirkeristen – feristen. Utsendarar var Lily Weiser-Aall og Nils Hallan og spørjelista er ein del av arkivserien NEG Særemne.   Les mer … <onlyinclude> Åmotsdalsvegen med Dyrlandsdalen bru og den gamle skulen. Foto: Roy Olsen (2021) Åmotsdalsvegen i Seljord kommune går vestover frå Flatdalsvegen, gjennom Dyrlandsdalen og Åmotsdal til kommunegrensa mot Vinje der han møter vegen Drivarbekkdalen. Han er 22,3 kilometer lang. Vegen har namn etter Åmotsdal og vart offisielt namnsett i 2005. Åmotsdalsvegen er ein del av fylkesveg 3422, tidlegare fv. 503.<onlyinclude> Dyrlandsdalen bru Åmotsdalsvegen i Åmotsdal sentrum. Foto: Roy Olsen (2021) Den gamle Dyrland bru, steinkvelvsbrua frå 1921 over Åmotsdalsåi, var blitt for smal etter dagens krav og hadde behov for utbetring eller utskifting. Det vart beslutta å byggje ny bru med endra vegkurvatur sør for den gamle. 3. oktober 2018 opna den nye, 42 meter lange Dyrlandsdalen bru for trafikk. Ansvaret for den gamle steinbrua vart overført til Seljord kommune. Galleri Gamle Dyrland bru frå 1921. Foto: Roy Olsen (2021). Nr. 741, «Nystad», tidl. Dyrlandsdalen skule, så grendehus til 2016. Tilbakeført til garden Landsverk. Foto: Roy Olsen (2021). Åmotsdalsvegen 1211, Åmotsdal kyrkje. Tømra korskyrkje frå 1792 Foto: Roy Olsen (2021). Åmotsdalsvegen 1252, «Åheim». Foto: Roy Olsen (2021). Åmotsdalsvegen 1254, «Bui», Snarkjøp Åmotsdal. Foto: Roy Olsen (2021). Åmotsdalsvegen 1257, «Steinstad», Pinsemenigheten Betel. Foto: Roy Olsen (2021). Kjelder Kartverket, norgeskart.no Statens vegvesen: Detaljregulering for nye Dyrland bru - Planomtale Utg.3 2016 Norske gardsbruk, Telemark III, Foyn forlag 2002.   Les mer … Norsk familie på marsj gjennom skogene over grensa til det nøytrale Sverige. Foto: Riksarkivet Flyktningeruta er en rundt ti mil lang rute som ble brukt av kurérer og flyktninger under andre verdenskrig for å komme seg til frihet i Sverige. Ruta starter ved Skullerudstua i Oslo og går gjennom Østmarka til Enebakk og Øyeren. Videre østover går den fra Enebakkneset, gjennom Aurskog og fram til Skjølåen i Eidskog, der Norske Grenselosers Museum ligger. En avstikker går også videre inn til Skillingmark i Värmland, der det var flyktningemottak under krigen. Flyktningeruta slik den er i dag, er en kombinasjon av flere ruter som ble brukt ut fra Oslo. Fram til Øyeren følger den i stor grad «Timianruta», som først og fremst var en kurèr-rute der det ble fraktet viktig post, penger og utstyr. Ruta var aktiv fra juni 1943 og til krigens slutt.   Les mer … Mot breen fra Bondhus Turistvegen over Folgefonna er en fottur som følger i sporene etter de europeiske turistene som flokket til fjord-Norge fra midten av 1800-tallet. Turen går fra Sundal i Mauranger til Sørfjorden i Hardanger over Folgefonna. Ruta er en av flere Historiske vandreruter lansert av Riksantikvaren og Turistforeningen i samarbeid. Turen starter i Sundal ved Maurangerfjorden. Hit kom turistene med store dampbåter. Fra Sundal følger man det første stykket den gamle Isvegen opp Bondhusdalen. Vegen ble anlagt i forbindelse med is-uttakning fra Bondhusbreen (brearm til Folgefonna) på 1860-tallet og går helt fra brygga i Sundal og opp til Bondhusvatn på vestsiden av Bondhuselva . Noen hundremeter nedenfor Bondhusvann deler veien seg, og turistvegen tar av mot venstre, krysser Bondhuselva og følger «Keiserstien» (på kartet: Gardshammarvegen) oppover den bratte Hillerslia mot Gardsahammarstølen. Opp det bratteste snirkler stien seg i 18 fine hårnålssvinger: stien ble anlagt på denne måten for at turistene skulle komme seg opp til breen på hesteryggen. Fra Gardshammarstølen er det en fantastisk utsikt mot fjorden.   Les mer … Trollstigen i 2004, før veien ble lagt om. Foto: Paweł Kuźniar Trollstigen, Trollstigvegen eller bare stigen er elleve skarpe hårnålsvinger på riksvei 63 innerst i Isterdalen i Rauma kommune, Møre og Romsdal. Trollstigveien forbinder Valldal på Sunnmøre med Romsdalen. Vegen er bare åpen om sommeren, vanligvis fra midten av mai og til snøen faller om høsten. Etter en anleggsperiode på hele åtte år, ble veien ble åpnet av kong Haakon VII den 31. juli 1936. Veien er anlagt etter omtrent samme trasé som en eldre sti, kalt Kløvstien. Denne gamle ferdselsåren mellom Romsdal og Sunnmøre er restaurert og skiltet/merket som fotsti. Den største utfordringen lå i den bratte stigningen innerst i Isterdalen der veien går i sikksakk opp til Stigrøra. De elleve hårnålssvingene har hver en radius på cirka 10 meter. Under den 180 meter høye Stigfossen er det bro, og ved stor vannføring står vannspruten inn over broen. På grunn av gjentatte steinras, særlig vinterstid, og store ødeleggelser på kjørebanen, ble en del av strekning lagt om i 2005. Det måtte bygges to nye broer over elva Tverelva.   Les mer … Deler av Den Fredrikshaldske kongevei er skiltet som kulturvei. Foto: Chris Nyborg Den Fredrikshaldske kongevei var navnet på veien mellom Christiania og Fredrikshald (Halden) fra ca. 1660. Ekebergveien fra Oslo gate opp gjennom Ekebergskrenten, forbi Ekeberg gård og videre over Ekebergplatået er så godt som identisk med veiløpet for «Den Fredrikshaldske». Videre går traséen langs Øvre Prinsdals vei fram til kommunegrensa mot Nordre Follo, hvor den er gang- og sykkelvei helt fram til Ødegården. Herfra fortsetter den som Kongeveien sørover til Skiveien ved Greverud skole. Et kort stykke deler Fredrikhaldske Kongevei trasé med Skiveien, men på høyde med Oppegård stasjon tar den av mot sørvest og fortsetter i retning Nøstvetmarka via Sætreveien og Mølleveien. Kommunegrensa til Ås krysses på rekonstruksjonen av en gammel steinhvelvsbro over Dalsbekken (se bildetekst nedenfor). Veien går gjennom Nøstvedtmarka, krysser E18 som Nordbyveien, og fortsetter som Kongeveien og Kirkeveien til tettstedet Ås. Derfra følger den hovedsakelig Europavei 6 til riksgrensen og derfra til København i grove trekk kongetraseen. Brorparten av Den Fredrikshalske kongevei ligger gjemt under, eller er tilintetgjort av moderne veianlegg. Deler er bevart og fredet.   Les mer …		Kategorier for Veger Veger Veger etter periode Brugata (Oslo) Frognerveien (Oslo) Gamle Mossevei Gamleveien (Fiskum) Gang- og sykkelveger Grensen (Oslo) Havnegata (Steinkjer) Karl Johans gate Kongens gate (Steinkjer) Kongeveger Kongsbergveien (Øvre Eiker) Kulturhistoriske veger Kvivsvegen Middelalderveger Parkveien (Oslo) Pilegrimsveger Pilestredet (Oslo) Raadhusgaten (Fredrikstad) Riksveger Skarsvegen Stasjonsgata (Hokksund) Storgata (Oslo) Storgata (Vestfossen) Trondheimsveien (Oslo) Turveger Veglister   Andre artikler Egedes gate (Mosjøen) Fearnleys gate (Mosjøen) Kapellvegen (Mosjøen) Skjervgata (Mosjøen) Ståggån Eftestøls veg Sverres gate (Hamar) Høyensalgata Aslaug Vaas veg Inges gate (Oslo) Biskop Gunnerus' gate Clemensallmenningen Dronning Astrids gate Fossveien (Oslo) Gjøvikgata Lybekkveien (Oslo) Mustads vei Ole Reistads vei (Oslo) Revierstredet Storgata (Oslo) Gunnar Thoresens vei Smørgravveien Øvre Langgate (Tønsberg) Skarsvegen (Seljord) Brunlanesveien Bøkkerveien (Larvik) Griffenfeldts gate (Larvik) Høyers gate Kullveien (Larvik) Leiv Eirikssons vei (Larvik)