 Her vert «Nilfisk» sjøsett. (1974) MB «Nilfisk» M-4-G, bygd i 1974 ved L/L Vik Båtbyggeri, Høydalen i Møre og Romsdal, for Kjell E., Atle O. og Karsten K. Molnes, 6040 Vigra. Kjenningssignal: JXAA. I fiskeriregistret for 1980 står båten med desse måla i meter, L/br/dj – 16,8/5,0/2,1. Tonn: 31 br.t. og 10 n.t. i tabellen til fiskeriregisteret er 16,8 m 53,5 fot . Motor Deutz , år 67 på 212 Hk.
«Nilfisk» var den største båten bygd på laminerte spant. Lengda på denne båten var større enn lengda på risseplanet som var i andre etasje på verkstadbygget. Difor måtte linjetegninga gjerast i størrelse 75% og overføring til spanterisset opprekna til 100%. Grunnen til det er at spantemodellane sjølvsagt må vera i full størrelse, dei skulle og brukast til å stille inn spantepressa.
Huda var av fure, natene var utfresa og med innlimd list. Dekket var nata med Formflex, syntetisk gummi. Lugarkappe, lukekarm og overbygg i aluminium. Som vanleg vart også alt stålarbeid utført ved verkstaden. Det er, tankar, beslag, rekkverk, mastrer m.m. Arbeidsstokken var den same over mange år og mest alle budde i bygda, og dei fleste hadde vore ved båtbyggeriet sidan 1940-50 talet. Båtane dei har vore med på finn du på båtlista på Vik. Les mer …
 Lærer, klokker og legpredikant Johannes Jørgensen Foto: Ukjent  Tegning av klokker Jørgensen i Menneskevennen 26. november 1892 under en av flere omtaler av ham etter hans død 20. oktober 1892 (født 22. desember 1850 på Dombås (eller Lesja), død 20. oktober 1892 i Kristiania) ble lærer i Sørøysund, klokker og lærer i Trondheim og Kristiania, og ble grepet av ideen om totalt avhold fra alkohol i tillegg til at han hadde et meget nært forhold til Kristus og religionen, som gjorde ham til legpredikant. Han ble den femte i rekken av formenn i det som den gang het Trondhjems fylke af D.N.T. i februar 1885. Seinere kom han under innflytelse av nyevangelisme og ble en vel aktet medarbeider i spredningen av Guds ord. Men dette skapte og store problemer for ham, vis a vis Johan Storjohann. Les mer …
 Hekkende kongepingvin på Sør-Georgia. Kongepingviner fra Sør-Georgia var de første som ble satt ut i Lofoten og Finnmark i 1936. Foto: Jason Auch ble satt ut i siste halvdel av 1930-tallet i et forsøk på å danne permanente pingvinkolonier. Noen av fuglene overlevde en tid og kan ha formert seg, men forsøket var mislykket, og alle fuglene var borte etter noen år. Etter forslag fra forfatter Carl Schøyen ble ni kongepingviner fra øya Sør-Georgia i august 1936 satt ut av Landsforbundet for naturfredning i Norge (nå Norges Naturvernforbund). To par ble satt ut på Røst i Lofoten og to par og en ungfugl ble satt ut i Gjesvær i Finnmark. Pingvinene forlot disse stedene etter kort tid, og streifet deretter enkeltvis omkring langs kysten. Én pingvin ble fanget i nærheten av Svolvær, en annen ved Stave på Andøya. Begge disse ble sendt tilbake til Røst. En tredje pingvin ble slått ihjel ved Horseid i Moskenes i oktober 1936. To av pingvinene ble også sett i Vestfjorden nord for Landegode høsten 1936. En av pingvinene som ble satt ut i Gjesvær ble slått ihjel i Gamvik i januar 1937, en annen ble skutt på men ikke truffet av en alkejeger utenfor Lyngen. Et av de stakkars dyrene drev i 1938 i land på Sanna i Træna, og var det bare hammen igjen av.Sommeren 1938 satte Landsforbundet for naturfredning i Norge ut 13 gulltoppingviner og 10 bøylepingviner fra Sør-Georgia på Røst. Les mer …
| 
.jpg)
