Gamle Mossevei (samlebegrep)

Gamle Mossevei var en del av hovedveien sørover fra Christiania som ble anlagt i årene 1857 til 1860, og ble erstattet av ny fellestrase for E6 og E 18 i 1970. Den delen som ligger innen Oslo kommune fra Oslo gate heter fortsatt Mosseveien, og den delen i Oslo som går fra Herregårdskrysset til kommunegrensen mot Nordre Follo ble også kalt Gamle Mossevei fram til 1989 da den skiftet navn til Ljansbrukveien.

Parti av veien langs Gjersjøen.

Denne artikkelen tar for seg den delen av veien som fortsatt eksisterer som kjørevei gjennom kommunene Oslo, Nordre Follo, Ås, Frogn, Vestby og Moss. Den var fra 1928 en del av Riksvei 1, som gikk fra Oslo til Riksgrensen ved Svinesund. I etterkrigstiden ble den felles trasé for E6 og E18 mellom Oslo og Vinterbro, og var dette fram til ny fellesstrekning for de to europaveiene åpnet i 1970.

Veien skifter navn 11 ganger mellom Oslo og Moss. De forskjellige navnene underveis er:

Veien krysset bildet på midten forbi Tangen kafe, området til Ringnes i høyre bildekant.

Ingeniøroffiseren Christian Vilhelm Bergh, senere landets første veidirektør, la i 1847 fram en plan om en ny hovedvei rundt Ekebergåsen langs Bunnefjorden mot Moss, til erstatning for Den Fredrikshaldske kongevei fra rundt 1660, som var tung og krevende for den tids hestetransport.

Veianlegget

Tidligere skulle veiene, særlig kongeveiene, bygges utfra rettest mulige linjer, noe som kunne skape store utfordringer i norsk terreng. Denne veien ble som den første i landet bygget etter det nye chausseprinsippet, hvor veien ble jevnet mest mulig ut, koller og topper ble kuttet og dumper og søkk ble gjenfylt, slik at det ble minst mulig stigning, og veien skulle føye seg inn i terrenget.

Chausseprinsippet kan sees flere steder hvor veien er bygget opp med tørrmurer og enkelte steder hvor terrenget er bratt er det høye skjæringer i veiens overkant. I en rundt 60 meter lang parsell som er bevart fra den opprinnelige veien står det stabbesteiner i veiens ytterkant. Veien ble makadamisert hvor bruk av knust stein sørget for et slitesterkt og godt drenert underlag.

Veien langs vestsiden av Gjersjøen følger stort sett den samme traseen i dag som da den ble anlagt i 1859, men enkelte svinger er rettet ut. Det ble også i 1930-åra utført betydelige utbedringer på veien, slik at det er lite av de originale elementene igjen. Den er idag en tofelts- og asfaltert vei i rundt åtte meters kjørebredde, men flere steder finnes den gamle brosteinsleggingen under asfalten. Hele den seks kilometer lange strekningen er statlig listeført som vernet, som objekt 258 i landsverneplan for Statens Vegvesen.

Hjulet, Høyungsletta og Nessetveien har samme standard som strekningen fra Herregårdskrysset til sørenden av Gjersjøen. Parsellene langs Årungen og mellom Korsegården og Vestby er derimot smalere og stedvis utstyrt med møteplasser. Dette illustrerer godt hvordan riksveistandarden i Norge har utviklet seg gjennom tidene.

Bygningsmiljøer langs veien

Gamle Mossevei går gjennom et område med variert bebyggelse; blant annet flere gårdsbruk. Da veien var ferdig, ble det dessuten et stort behov for å betjene de mange reisende. Ringnes skysstasjon som ble anlagt i sørenden av Gjersjøen ca. 20 kilometer fra hovedstaden, ble med sin sentrale beliggenhet landets største i sitt slag.

Foruten noen noen få bensinstasjoner og kiosker, var det en håndfull større serveringssteder og overnattingssteder langs hele strekningen mellom kommunegrensen mot Oslo i nord og grensen til Moss i sør. Av de opprinnelige er det bare Villa Sandvigen som fortsatt har den opprinnelige driften, men det er også tatt initiativ til å bringe Tyrigrava tilbake til fordums storhet.

Det er i tillegg interessante bygningsmiljøer ved Nesset og Korsegården, mens veien kun få steder går gjennom småhusområder og villastrøk. Langs traseen gjennom tettstedene Vestby og Kambo er det et stort innslag av næringsbygg.



Kilder, litteratur og eksterne lenker

Koordinater: 59.8207° N 10.7729° Ø