Gamlebyen i Fredrikstad

Fredrikstadportalen blir til i samarbeid mellom Fredrikstad Museum og flere lokalhistoriske miljø i Fredrikstad. Prosjektet er støttet av ABM-utvikling og Fredrikstad kommune.

Fil:Fredrikstad TorgetGamlebyen.JPG

Torget i Gamlebyen

Gamlebyen er den eldste delen av Fredrikstad by. Den ble grunnlagt 12. september 1567 på østsiden av Glomma av kong Frederik II. Gamlebyen i Fredrikstad er Nord-Europas best bevarte festningsby. Den var den første norske by som ble grunnlagt etter middelalderen og den første som kongen tillot at ble oppkalt etter en person.

Historie

Etter at Sarpsborg hadde blitt brent av svenskene i 1567, ba byens borgere Fredrik II om å gjenoppbygge byen lenger nede ved Glomma på et sted der den lett kunne forsvares, samtidig som dens innbyggere hadde gode levekår. Dette godtok kongen og ved utløpet av elven Glomma, tvers overfor Isegran der kongens sysselmann for Borgarsyssel, Alv Erlingsson, hadde anlagt et privat borganlegg allerede på 1200-tallet, ble byen reist.

Gamlebyen ble Norges første renessanseby, med gater anlagt i et regelmessig mønster og i 1663 begynte arbeidet med festningsanlegget som skulle beskytte byen og landet. Ledelsen for byggingen av festningsanlegget ble gitt til generalkvartermester Willem Coucheron fra De forente Nederlandene. Han lot anlegget bygge i hollandsk stil, og arbeidet samtidig med Fredriksten festning i Halden. Etterhvert viste det seg at denne måten å bygge festningsverker på ikke var god nok, og byens festningsverker ble i årene 1736–48 ombygget.

Festningsverkene omfattet også blant annet landet på vestsiden av Glomma og Isegran. På Isegran begynte arbeidet med befestningen i 1657–60, men verkene ble ikke ferdigstilt før i 1738. Cicignon fort, som ble anlagt på vestsiden av Glomma i 1677, ble utvidet i 1738. Idag er det hovedsakelig navnet på bydelen bak denne befestningen, Cicignon, som minner om fortet. Arkitekt og leder for byggingen var generalmajor Johan Caspar de Cicignon fra Luxembourg. Han var også ansvarlig for Christiansten Fort, som senere ble omdøpt til Kongsten fort. Dette fortet ble bygget på Galgeberget øst for Gamlebyen i 1677-85. Rundt 1720 mente man at Fredrikstad var dårlig befestet. Flere planer ble laget, men ingen av disse utført. Dagens (2007) kart over Gamlebyen er ikke mye annerledes enn kartet slik det var ca 1720, selv om ingen av datidens bygninger har overlevet de mange bybrannene.

Fredrikstad ble flere ganger herjet av brann, den første la byens sydlige del i aske i 1624. Deretter brant den nordlige delen helt ned i 1653, mens hele byen gikk tapt i brannen som herjet i 1672. 18 år senere ble byen igjen hjemsøkt, og denne gangen overlevde kirken, hospitalet og noen få militære bygninger flammehavet. I 1717 ble disse bygningene igjen reddet fra flammehavet sammen med noen privathus. Den siste store brannen rammet byen i 1764. Denne gangen ble alle byens privathus ødelagt, sammen med alle sjøboder og lagerbygninger som befant seg mellom vollene og elven. Under denne brannen brant også for sjette gang kirken ned. De fleste militære bygningene ble reddet. Senere har det brent flere ganger, men ikke så omfattende.

Det eneste av byens kvartaler som ikke har vært brannherjet etter 1764 er kvartalet som ligger mellom Kasernegaten, Kirkegaten, Torvgaten og Toldbodgaten. Blant de eldste bygningen her er Sindinggården i Toldbodgaten 36a fra 1771, Vennehaabet fra 1779 og Dunkejongården som ble i 1784.

Allerede på 1700-tallet fikk Gamlebyen konkurranse fra den delen av byen som vokste opp på vestsiden av Glomma, på herregården Nygårds grunn. Mange slo seg ned her, i det som fra 1735 fikk status som en forstad til Fredrikstad. Forstaden omfattet området mellom Kongeveien (Nygårdsgaten) og Vesterelva. For å få borgerstatus i byen måtte dog man være bosatt innenfor byvollene i Gamlebyen. Etter bybrannen i 1764 var det sterke ønsker om å flytte hele den sivile bebyggelsen ut av Gamlebyen og over på vestsiden. Særlig de militær myndighetene så dette som en god anledning til å omgjøre Fredrikstad festning til et rent militært anlegg, uten sivil bebyggelse. Men det hele strandet på borgernes uvilje mot å oppgi sine gamle eiendommer.

Byens inndeling

Byen kan inndeles i seksten kvartal, hvorav femten er nummerert. Kvartalene regelmessige, begrenset av gatene i byen. Kun Tøihuset strekker seg over to egentlige kvartaler (kvartalsnummer 0 og 1). Noen av de mer kjente bygningene og deres beliggenhet er:

1. Tøihuset, Bakeriet, Münsterhuset

2. Soldathjemmet

3. Kommandantgården, Ridehuset

4. Hospitalet, Det nye rådhus, Salen

5. Vennehaabet, Dunkejongården, Sindinggården

6. Infanterikasernen

7. Søetorpgården, Michal Mørcks minde

8. Bullgården, Prestegården, PLUS-skolen, Holtsmarkgården

9. Rosinggården, Kristianegården

10. Rokkes hotell

11. Kommisjonsgården, Binggården

12. Tamburen, Mulvadgaarden