Hjalmar Welhaven: Forskjell mellom sideversjoner
({{bm}}) |
(F2) |
||
| (16 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Hjalmar Welhaven 1920.jpg|Welhaven i 1920|[[Anders Beer Wilse]]/[[Nasjonalbiblioteket]]}} | <onlyinclude>{{thumb|Hjalmar Welhaven 1920.jpg|Welhaven i 1920|[[Anders Beer Wilse]]/[[Nasjonalbiblioteket]]}} | ||
'''[[Hjalmar Welhaven]]''' (født [[26. desember]] [[1850]] i [[Christiania]], død [[18. april]] [[1922]] samme sted) var | '''[[Hjalmar Welhaven]]''' (født [[26. desember]] [[1850]] i [[Christiania]], død [[18. april]] [[1922]] samme sted) var [[arkitekt]] og skientusiast. Han var sønn av [[Johan Sebastian Welhaven]] og [[Josephine Angelica Bidoluac]]. | ||
Hjalmar Welhaven var slottsforvalter under kongene [[Oscar II]] og [[Haakon VII]]. Ved siden av drev han arkitektpraksis i Kristiania, og blant hans mest kjente arbeider er [[Fridtjof Nansen|Fridtjof]] og [[Eva Nansen]]s hjem [[Polhøgda (Bærum)|Polhøgda]] i [[Bærum kommune|Bærum]] og flere turisthytter. Welhaven var også en ivrig samler av gamle ski og annet skihistorisk materiale, og hans samling danner grunnstammen i [[Skimuseet i Holmenkollen]]. | Hjalmar Welhaven var slottsforvalter under kongene [[Oscar II]] og [[Haakon VII]]. Ved siden av drev han arkitektpraksis i Kristiania, og blant hans mest kjente arbeider er [[Fridtjof Nansen|Fridtjof]] og [[Eva Nansen]]s hjem [[Polhøgda (Bærum)|Polhøgda]] i [[Bærum kommune|Bærum]] og flere turisthytter. Welhaven var også en ivrig samler av gamle ski og annet skihistorisk materiale, og hans samling danner grunnstammen i [[Skimuseet i Holmenkollen]].</onlyinclude> | ||
== Utdannelse og privat == | == Utdannelse og privat == | ||
Welhaven vokste opp i Christiania som dikterens eneste | Welhaven vokste opp i Christiania som dikterens eneste barn. Han ble etter [[Middelskole|middelskolen]] tatt opp som elev ved [[Den kgl. Tegneskole]] i 1870 og studerte deretter bygningsfag ved [[Technische Hochschule Hannover|den tekniske høyskolen i Hannover]] i Tyskland 1871–73. I 1874 mottok han Statens reisestipend, og etablerte da han kom hjem egen arkitektpraksis i Christiania i 1875. Det følgende året giftet han seg med malerinnen [[Margrethe Backer]], søster av [[Harriet Backer|Harriet]] og [[Agathe Backer-Grøndahl|Agathe Backer]]. De fikk døtrene [[Astri Welhaven Heiberg]] (1881-1967), senere kunstmaler og [[Sigri Welhaven]] (1894-1991), senere billedhugger. | ||
== Slottsforvalter == | == Slottsforvalter == | ||
| Linje 11: | Linje 11: | ||
== Virke som arkitekt == | == Virke som arkitekt == | ||
=== Trebygninger === | === Trebygninger === | ||
Welhaven spesialiserte seg på trebygninger i [[sveitserstil]]. Av kjente trebygnninger kan nevnes blant annet de såkalte kongevillaene på Bygdøy (1876), hovedbygning for [[Thorvald Meyer]] på [[Kjærnsmo]] på [[Nes kommune (Akershus)|Nes på Romerike]] (1882, ødelagt av brann i 2003), for [[Axel Heiberg]] på [[Strand (Numedal)|Strand]] (1898) på [[Flesberg kommune|Flesberg]] i [[Numedal]], samt på [[Maarud (Sør-Odal)|Maarud]] i [[Sør-Odal kommune|Sør-Odal]] for [[Ole Andreas Stang (1872–1956)|Ole Andreas Stang]] (1912). Andre større arbeider i tre var Nordstrand middelskole (nå Steinerskole) (1891), turisthyttene Gjendebu (1892), Steinbergdalshytten (1895) og Glitterheim (1901), samt [[Bærum | {{thumb|Solveien113.jpg|Nordstrand middelskole, [[Solveien (Oslo)|Solveien]] 113 (1891)|[[Bruker:Leharu|Leif-Harald Ruud]]|2014}} | ||
Welhaven spesialiserte seg på trebygninger i [[sveitserstil]]. Av kjente trebygnninger kan nevnes blant annet de såkalte [[kongevillaene]] på Bygdøy (1876), hovedbygning for [[Thorvald Meyer]] på [[Kjærnsmo]] på [[Nes kommune (Akershus)|Nes på Romerike]] (1882, ødelagt av brann i 2003), for [[Axel Heiberg]] på [[Strand (Numedal)|Strand]] (1898) på [[Flesberg kommune|Flesberg]] i [[Numedal]], samt på [[Maarud (Sør-Odal)|Maarud]] i [[Sør-Odal kommune|Sør-Odal]] for [[Ole Andreas Stang (1872–1956)|Ole Andreas Stang]] (1912). Andre større arbeider i tre var Nordstrand middelskole (nå Steinerskole) (1891), Tuddal Høyfjellshotell (1895), turisthyttene Gjendebu (1892), Steinbergdalshytten (1895) og Glitterheim (1901), samt [[Bærum kommunelokale|Bærums gamle herredshus/kommunelokale]] og politistasjon (1899), en stor tømmerbygning i [[Nasjonalromantikk|nasjonalromantisk]] [[dragestil]] i [[Løkkeåsveien (Bærum)|Løkkeåsveien]] 2 i [[Sandvika]]. I [[Eidsberg kommune|Eidsberg]] i [[Østfold]] ble tre kirker oppført etter hans tegninger. Av Welhavens privatvillaer i tre kan nevnes [[Frognerveien (Oslo)|Frognerveien]] 19 (1892) og tømmervillaen [[Villa Eika]] som del av gårdstunet på [[Blindern øvre (Oslo gnr. 44/1)|Øvre Blindern]], i dag en del av det senere [[Universitetet i Oslo, Blindern campus|universitetet på Blindern]] (1894). | |||
=== Murbygninger === | === Murbygninger === | ||
Welhaven ble på 1880-tallet engasjert av ''Selskabet til Opførelse af Arbeiderboliger i Kristiania'' til å tegne flere store leiegårder som skulle bidra til å avhjelpe bolignøden blant arbeiderne i byen. Blant disse er [[Platous gate (Oslo)|Platous gate]] 4 (1880), [[Ruseløkkveien (Oslo)|Ruseløkkveien]] 60 (1881 | {{thumb|Polhøgda (Bærum) Nansens hjem.jpg|Et av Welhavens hovedverk [[Polhøgda (Bærum)|Polhøgda]] (1902)|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]]|2012}} | ||
Welhaven ble på 1880-tallet engasjert av ''[[Christiania Arbeiderboliger|Selskabet til Opførelse af Arbeiderboliger i Kristiania]]'' til å tegne flere store leiegårder som skulle bidra til å avhjelpe bolignøden blant arbeiderne i byen. Blant disse er [[Platous gate (Oslo)|Platous gate]] 4 (1880), [[Ruseløkkveien (Oslo)|Ruseløkkveien]] 60 (1881). Bygningen i Ruseløkkveien hadde 122 leiligheter, hvorav 115 var på ett rom og kjøkken, og ble tildelt sølvmedalje under verdensutstillingen i Paris 1889 som mønster for sosial boligbygging. | |||
Det kanskje mest kjente arbeidet fra Welhaven er også bygget i mur, da han i 1900 fikk i oppdrag av sin kusine [[Eva Nansen]] å bygge en privatbolig for henne og [[Fridtjof Nansen]], som resulterte i [[Polhøgda (Bærum)|Polhøgda]] (1902), holdt i en tung [[Romansk arkitektur|nyromansk stil]] og kjennetegnet ved et stort firkantet tårn, hvor Nansen hadde kontor i tårnværelset som er vendt ut mot fjorden. Dette er bevart slik det stod i hans tid. Blant mindre arbeider kan også ombyggingen av [[Kristinelundveien (Oslo)|Kristinelundveien]] 14 fra 1902 nevnes. | Det kanskje mest kjente arbeidet fra Welhaven er også bygget i mur, da han i 1900 fikk i oppdrag av sin kusine [[Eva Nansen]] å bygge en privatbolig for henne og [[Fridtjof Nansen]], som resulterte i [[Polhøgda (Bærum)|Polhøgda]] (1902), holdt i en tung [[Romansk arkitektur|nyromansk stil]] og kjennetegnet ved et stort firkantet tårn, hvor Nansen hadde kontor i tårnværelset som er vendt ut mot fjorden. Dette er bevart slik det stod i hans tid. Blant mindre arbeider kan også ombyggingen av [[Kristinelundveien (Oslo)|Kristinelundveien]] 14 fra 1902 nevnes. | ||
== Friluftsmann == | == Friluftsmann == | ||
{{thumb|No-nb digibok 2010120606059 0007 1.jpg|[[Christiania Skiklub]]s styre tok initiativet til starten av [[Foreningen til Ski-Idrettens Fremme]]. Her er noen av rontfigurene, fra venstre: H. Maurer, [[Ferdinand Egeberg]], Fr. Schrøder, | {{thumb|No-nb digibok 2010120606059 0007 1.jpg|[[Christiania Skiklub]]s styre tok initiativet til starten av [[Foreningen til Ski-Idrettens Fremme]]. Her er noen av rontfigurene, fra venstre: H. Maurer, [[Ferdinand Julian Egeberg (1842–1921)|Ferdinand Egeberg]], Fr. Schrøder, Welhaven, N. Andresen og J. Andersen Aars.|Ranheim: Norske skiløpere : Østlandet sør, 1956}}Welhaven var en ivrig sports- friluftsmann, både som roer og skiløper. Han var formann i [[Christiana Roklub]] i årene 1890–91 og medlem av [[Christiania Skiklub]] fra den ble startet i 1877. Han var med på å arrangere det første hopprennet i [[Husebybakken]] (Holmenkollrennets forløper) i 1879. Skiløperne møtte frem med ulike, lokale skityper, og Welhaven ble interessert i å samle disse, særlig etter at de første skifabrikkene ble etablert i midten av 1880-årene og skitypene ble mer standardiserte. Welhaven forsto da at den store variasjonen av skityper ville bli borte og han foreslo allerede i 1892 at det burde bli opprettet et skimuseum. Welhavens private skisamling, som etter hvert ble utvidet med blant annet [[Fridtjof Nansen]]s og [[Roald Amundsen]]s utstyr fra polferdene, ble vist ved flere anledninger, bl.a. på [[Jubileumsutstillinga på Frogner 1914|jubileumsutstillingen på Frogner]] i [[Kristiania]] i 1914. I 1919 kjøpte [[Foreningen til Ski-Idrettens Fremme]] samlingen, og den kom til å danne grunnstammen for [[Skimuseet i Holmenkollen|Skimuseet]]s samlinger. Museet ble først åpnet på [[Frognerseteren]] 1923, året etter Welhavens død. | ||
== Galleri == | == Galleri == | ||
| Linje 31: | Linje 32: | ||
Fil:Eidsberg kirke Østfold 2012.JPG|[[Eidsberg kirke]], ombygget og utvidet (1881) | Fil:Eidsberg kirke Østfold 2012.JPG|[[Eidsberg kirke]], ombygget og utvidet (1881) | ||
Fil:Arbeiderboliger - NB MS G4 0815.jpg|Arbeiderboliger i [[Platous gate (Oslo)|Platous gate]] (1881) | Fil:Arbeiderboliger - NB MS G4 0815.jpg|Arbeiderboliger i [[Platous gate (Oslo)|Platous gate]] (1881) | ||
Fil:Ruseløkkveien 60.JPG|Arbeiderboliger i [[Ruseløkkveien (Oslo)|Ruseløkkveien]] 60 (1881){{byline|[[Bruker:Jan-Tore|Jan-Tore Egge]]|2016}} | |||
Fil:Problemveien 5 Blindern Villa Eika 2014.jpg|[[Villa Eika]], [[Problemveien]] 5.{{byline|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]]|2014}} | |||
Fil:Solveien 113 Nordstrand Oslo 2012.jpg|[[Solveien (Oslo)|Solveien]] 113 på [[Nordstrand (strøk)|Nordstrand]], Nordstrand middelskole (1891) | Fil:Solveien 113 Nordstrand Oslo 2012.jpg|[[Solveien (Oslo)|Solveien]] 113 på [[Nordstrand (strøk)|Nordstrand]], Nordstrand middelskole (1891) | ||
Fil:R0444 Frognervn. 19, Oslo.jpg|Villa i [[Frognerveien (Oslo)|Frognerveien]] 19, [[sveitserstil]] (1892) | Fil:R0444 Frognervn. 19, Oslo.jpg|Villa i [[Frognerveien (Oslo)|Frognerveien]] 19, [[sveitserstil]] (1892) | ||
Fil:Løvenskiolds gate 1 i Oslo.JPG|Frk. Rolls Pigeinstitut (senere Vestheim pikeskole/Elisenberg skole) i [[Løvenskiolds gate (Oslo)|Løvenskiolds gate]] 1 i Oslo (1898) | Fil:Løvenskiolds gate 1 i Oslo.JPG|Frk. Rolls Pigeinstitut (senere Vestheim pikeskole/Elisenberg skole) i [[Løvenskiolds gate (Oslo)|Løvenskiolds gate]] 1 i Oslo (1898) | ||
Fil:Bærum kommunelokale 1905.jpg|[[Bærum kommunelokale]] i [[Løkkeåsveien (Bærum)|Løkkeåsveien]] 2 i [[Sandvika]] , fra 1927 politistasjon. Her fra folkeavstemningen om [[unionsoppløsningen]] 13. august 1905.{{byline|AB-leksikon (utlånt av Per Schulze)}} | |||
</gallery> | </gallery> | ||
| Linje 42: | Linje 46: | ||
* {{hbr1-1|pf01053257029071|Hjalmar Welhaven}}. | * {{hbr1-1|pf01053257029071|Hjalmar Welhaven}}. | ||
* [https://www.baerum.kommune.no/contentassets/382f55fe343941c988c25c56c0280f23/november-2006-lokkeasveien-2.pdf Løkkeåsveien 2], om det første kommunehuset i Bærum | * [https://www.baerum.kommune.no/contentassets/382f55fe343941c988c25c56c0280f23/november-2006-lokkeasveien-2.pdf Løkkeåsveien 2], om det første kommunehuset i Bærum | ||
{{ | {{F2}} | ||
{{DEFAULTSORT:Welhaven, Hjalmar}} | {{DEFAULTSORT:Welhaven, Hjalmar}} | ||
[[Kategori:Personer]] | [[Kategori:Personer]] | ||
[[Kategori:Arkitekter]] | [[Kategori:Arkitekter]] | ||
[[Kategori:Slottsforvaltere]] | [[Kategori:Slottsforvaltere]] | ||
[[Kategori:Oslo kommune]] | [[Kategori:Oslo kommune]] | ||
[[Kategori:Bærum kommune]] | [[Kategori:Bærum kommune]] | ||
| Linje 53: | Linje 56: | ||
[[Kategori:Fødsler i 1850]] | [[Kategori:Fødsler i 1850]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1922]] | [[Kategori:Dødsfall i 1922]] | ||
{{Hjalmar Welhaven}} | |||
{{bm}} | {{bm}} | ||
Nåværende revisjon fra 11. mar. 2024 kl. 08:27
Hjalmar Welhaven (født 26. desember 1850 i Christiania, død 18. april 1922 samme sted) var arkitekt og skientusiast. Han var sønn av Johan Sebastian Welhaven og Josephine Angelica Bidoluac.
Hjalmar Welhaven var slottsforvalter under kongene Oscar II og Haakon VII. Ved siden av drev han arkitektpraksis i Kristiania, og blant hans mest kjente arbeider er Fridtjof og Eva Nansens hjem Polhøgda i Bærum og flere turisthytter. Welhaven var også en ivrig samler av gamle ski og annet skihistorisk materiale, og hans samling danner grunnstammen i Skimuseet i Holmenkollen.
Utdannelse og privat
Welhaven vokste opp i Christiania som dikterens eneste barn. Han ble etter middelskolen tatt opp som elev ved Den kgl. Tegneskole i 1870 og studerte deretter bygningsfag ved den tekniske høyskolen i Hannover i Tyskland 1871–73. I 1874 mottok han Statens reisestipend, og etablerte da han kom hjem egen arkitektpraksis i Christiania i 1875. Det følgende året giftet han seg med malerinnen Margrethe Backer, søster av Harriet og Agathe Backer. De fikk døtrene Astri Welhaven Heiberg (1881-1967), senere kunstmaler og Sigri Welhaven (1894-1991), senere billedhugger.
Slottsforvalter
I 1883 ble han utnevnt av kong Oscar II til slottsforvalter. Til stillingen hørte det med embetsbolig i Slottsparken ved siden av Grotten, og i 1889 ble hans kone utnevnt til oldfrue ved Slottet. Som slottsforvalter hadde Welhaven ansvaret for vedlikehold og utbedring av Det kongelige slott, Bygdøy kongsgård og lystslottet Oscarshall på Bygdøy. På kongsgården oppførte han i 1886 ny kjøkkenbygning med tjenerbolig. Etter tronskiftet 1905 fortsatte Welhaven under den nye kongen Haakon VII og hadde bl.a. oppsyn med den sårt tiltrengte moderniseringen av Slottet og kongsgården. Han gikk av med pensjon 1920.
Virke som arkitekt
Trebygninger
Welhaven spesialiserte seg på trebygninger i sveitserstil. Av kjente trebygnninger kan nevnes blant annet de såkalte kongevillaene på Bygdøy (1876), hovedbygning for Thorvald Meyer på Kjærnsmo på Nes på Romerike (1882, ødelagt av brann i 2003), for Axel Heiberg på Strand (1898) på Flesberg i Numedal, samt på Maarud i Sør-Odal for Ole Andreas Stang (1912). Andre større arbeider i tre var Nordstrand middelskole (nå Steinerskole) (1891), Tuddal Høyfjellshotell (1895), turisthyttene Gjendebu (1892), Steinbergdalshytten (1895) og Glitterheim (1901), samt Bærums gamle herredshus/kommunelokale og politistasjon (1899), en stor tømmerbygning i nasjonalromantisk dragestil i Løkkeåsveien 2 i Sandvika. I Eidsberg i Østfold ble tre kirker oppført etter hans tegninger. Av Welhavens privatvillaer i tre kan nevnes Frognerveien 19 (1892) og tømmervillaen Villa Eika som del av gårdstunet på Øvre Blindern, i dag en del av det senere universitetet på Blindern (1894).
Murbygninger
_Nansens_hjem.jpg)
Welhaven ble på 1880-tallet engasjert av Selskabet til Opførelse af Arbeiderboliger i Kristiania til å tegne flere store leiegårder som skulle bidra til å avhjelpe bolignøden blant arbeiderne i byen. Blant disse er Platous gate 4 (1880), Ruseløkkveien 60 (1881). Bygningen i Ruseløkkveien hadde 122 leiligheter, hvorav 115 var på ett rom og kjøkken, og ble tildelt sølvmedalje under verdensutstillingen i Paris 1889 som mønster for sosial boligbygging.
Det kanskje mest kjente arbeidet fra Welhaven er også bygget i mur, da han i 1900 fikk i oppdrag av sin kusine Eva Nansen å bygge en privatbolig for henne og Fridtjof Nansen, som resulterte i Polhøgda (1902), holdt i en tung nyromansk stil og kjennetegnet ved et stort firkantet tårn, hvor Nansen hadde kontor i tårnværelset som er vendt ut mot fjorden. Dette er bevart slik det stod i hans tid. Blant mindre arbeider kan også ombyggingen av Kristinelundveien 14 fra 1902 nevnes.
Friluftsmann
Welhaven var en ivrig sports- friluftsmann, både som roer og skiløper. Han var formann i Christiana Roklub i årene 1890–91 og medlem av Christiania Skiklub fra den ble startet i 1877. Han var med på å arrangere det første hopprennet i Husebybakken (Holmenkollrennets forløper) i 1879. Skiløperne møtte frem med ulike, lokale skityper, og Welhaven ble interessert i å samle disse, særlig etter at de første skifabrikkene ble etablert i midten av 1880-årene og skitypene ble mer standardiserte. Welhaven forsto da at den store variasjonen av skityper ville bli borte og han foreslo allerede i 1892 at det burde bli opprettet et skimuseum. Welhavens private skisamling, som etter hvert ble utvidet med blant annet Fridtjof Nansens og Roald Amundsens utstyr fra polferdene, ble vist ved flere anledninger, bl.a. på jubileumsutstillingen på Frogner i Kristiania i 1914. I 1919 kjøpte Foreningen til Ski-Idrettens Fremme samlingen, og den kom til å danne grunnstammen for Skimuseets samlinger. Museet ble først åpnet på Frognerseteren 1923, året etter Welhavens død.
Galleri
Noen arbeider av Welhaven:
Trømborg kirke i Eidsberg (1878)
Hærland kirke (1879)
Paddehatten i Studenterlunden, Nationaltheatret i bakgrunnen (1880)
Eidsberg kirke, ombygget og utvidet (1881)
Arbeiderboliger i Platous gate (1881)
Arbeiderboliger i Ruseløkkveien 60 (1881)Foto: Jan-Tore Egge (2016).
Solveien 113 på Nordstrand, Nordstrand middelskole (1891)
Villa i Frognerveien 19, sveitserstil (1892)
Frk. Rolls Pigeinstitut (senere Vestheim pikeskole/Elisenberg skole) i Løvenskiolds gate 1 i Oslo (1898)
Bærum kommunelokale i Løkkeåsveien 2 i Sandvika , fra 1927 politistasjon. Her fra folkeavstemningen om unionsoppløsningen 13. august 1905.Foto: AB-leksikon (utlånt av Per Schulze)
Eksterne lenker
- Ole Petter Bjerkek: Hjalmar Welhaven i Norsk biografisk leksikon
- Hjalmar Welhaven på arc!
- Hjalmar Welhaven i folketelling 1910 for Kristiania kjøpstad fra Digitalarkivet.
- Hjalmar Welhaven i Historisk befolkningsregister.
- Løkkeåsveien 2, om det første kommunehuset i Bærum