Kirkeveien (Oslo): Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
|||
(44 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Jubileumsutstillingen inngang Wilse.jpg|Ingangen til [[Jubileumsutstillinga på Frogner 1914|Jubileumsutstillingen]] sett fra Kirkeveien med den nye trikkelinjen.|[[Anders Beer Wilse]]/[[Oslo Museum]]|1914}} | |||
{{thumb|Kirkeveien ved Valkyriegata 1922 OB.Y2377.jpg|Kirkeveien ved Valkyriegata, før bjørketrærne ble hogd. Trærne ble planta i 1873 på initiativ fra soknepresten i Vestre Aker, Jørgen Moe. Vogn fra [[Kristiania elektriske sporvei]] i venstre billedkant.|[[Anders Beer Wilse]] (1922)}} | {{thumb|Kirkeveien ved Valkyriegata 1922 OB.Y2377.jpg|Kirkeveien ved Valkyriegata, før bjørketrærne ble hogd. Trærne ble planta i 1873 på initiativ fra soknepresten i Vestre Aker, Jørgen Moe. Vogn fra [[Kristiania elektriske sporvei]] i venstre billedkant.|[[Anders Beer Wilse]] (1922)}} | ||
{{thumb|Kirkeveien Oslo april 2013.jpg|Motiv fra midtre del av Kirkeveien.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2013)}} | {{thumb|Kirkeveien Oslo april 2013.jpg|Motiv fra midtre del av Kirkeveien.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2013)}} | ||
{{thumb|Marienlystblokkene Oslo Kirkeveien 98-114.jpg|[[Marienlystblokkene (Oslo)|Marienlystblokkene]] fra | {{thumb|Marienlystblokkene Oslo Kirkeveien 98-114.jpg|[[Marienlystblokkene (Oslo)|Marienlystblokkene]] fra 1934-1936, Kirkeveien 98 til 114, regnes som Norges tettest utnytta boligområde og er verna.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2013)}} | ||
{{thumb|Marienlyst Kirkeveien 1936.jpg|Kirkeveien midt i bildet, [[Marienlystblokkene (Oslo)|Marienlystblokkene]] til venstre, og [[Jessenløkken]] til høyre for denne.|[[Widerøes Flyveselskap]]/[[Oslo byarkiv]]|1936}} | |||
{{thumb|Kirkeveien, Oslo - Riksantikvaren-T001 03 0476.jpg|Panoptikontelt i Kirkeveien 3.|G. V. Johansen|Ukjent dato}} | {{thumb|Kirkeveien, Oslo - Riksantikvaren-T001 03 0476.jpg|Panoptikontelt i Kirkeveien 3.|G. V. Johansen|Ukjent dato}} | ||
'''[[Kirkeveien (Oslo)|Kirkeveien]]''' i [[Oslo]] går fra [[Frogner plass]] i [[bydel Frogner]] til [[Geitmyrsveien (Oslo)|Geitmyrsveien]] i [[bydel St. Hanshaugen]]. Den fikk i 1855 navn etter [[Vestre Aker kirke]], som ligger ved veien. Kirkeveien er en viktig gjennomfartsåre i [[Oslo vest]], og har hatt store trafikkproblemer i mange år. Den inngår i riksveinettet som Riksvei 161, og den er også en del av [[Ring 2 (Oslo)|Ring 2]]. [[Trikken i Oslo|Trikken]] følger Kirkeveien fra Frogner plass til [[Majorstua (strøk)|Majorstua]], mens busslinje 20 kjører hele Kirkeveien. [[Kristiania elektriske sporvei]] forlenget sin linje fra [[Frogner plass]] til [[Majorstuen (strøk)|Majorstuen]] gjennom veien i forbindelse med [[Jubileumsutstillinga på Frogner 1914|jubileumsutstillingen i Frognerparken i 1914]]. | '''[[Kirkeveien (Oslo)|Kirkeveien]]''' i [[Oslo]] går fra [[Frogner plass]] i [[bydel Frogner]] til [[Geitmyrsveien (Oslo)|Geitmyrsveien]] i [[bydel St. Hanshaugen]]. Den fikk i 1855 navn etter [[Vestre Aker kirke]], som ligger ved veien. Kirkeveien er en viktig gjennomfartsåre i [[Oslo vest]], og har hatt store trafikkproblemer i mange år. Den inngår i riksveinettet som Riksvei 161, og den er også en del av [[Ring 2 (Oslo)|Ring 2]]. [[Trikken i Oslo|Trikken]] følger Kirkeveien fra Frogner plass til [[Majorstua (strøk)|Majorstua]], mens busslinje 20 kjører hele Kirkeveien. [[Kristiania elektriske sporvei]] forlenget sin linje fra [[Frogner plass]] til [[Majorstuen (strøk)|Majorstuen]] gjennom veien i forbindelse med [[Jubileumsutstillinga på Frogner 1914|jubileumsutstillingen i Frognerparken i 1914]]. | ||
Kirkeveien har sitt opphav i en bygdevei mellom [[Skarpsno]] og [[Ullevål (gård i Oslo)|Ullevål]]. Da Vestre Aker kirke ble oppført i 1855 ble veien opparbeida til høyere standard fra [[Frogner hovedgård]]. Fram til 1920-åra var strekningen fra krysset med [[Valkyriegata (Oslo)|Valkyriegata]] en bjerkeallé, hvor det bare sto noen få hus langs veien. Alléen ble planta i 1873 på initiativ fra soknepresten i Vestre Aker, [[Jørgen Moe]]. Den ble hogd ned i 1920-åra fordi man planla å legge trikkeskinner i gata, men dette ble aldri gjennomført. | Kirkeveien har sitt opphav i en bygdevei mellom [[Skarpsno]] og [[Ullevål (gård i Oslo)|Ullevål]]. Da Vestre Aker kirke ble oppført i 1855 ble veien opparbeida til høyere standard fra [[Frogner hovedgård]]. Fram til 1920-åra var strekningen fra krysset med [[Valkyriegata (Oslo)|Valkyriegata]] en bjerkeallé, hvor det bare sto noen få hus langs veien. Alléen ble planta i 1873 på initiativ fra soknepresten i Vestre Aker, [[Jørgen Moe]], og besørget av [[Charlotte Andersen]] på [[Tuengen (Oslo)|Tuengen]]. Den ble hogd ned i 1920-åra fordi man planla å legge trikkeskinner i gata, men dette ble aldri gjennomført. | ||
Mellom 1878 og 1948 utgjorde Kirkeveien (på strekningen mellom [[Blindernveien (Oslo)|Blindernveien]] ved [[Vestre Aker kirke]] og [[Trudvangveien]] nær Majorstukrysset), grensen mellom Kristiania/Oslo kommune og [[Aker herred]]. | Mellom 1878 og 1948 utgjorde Kirkeveien (på strekningen mellom [[Blindernveien (Oslo)|Blindernveien]] ved [[Vestre Aker kirke]] og [[Trudvangveien]] nær Majorstukrysset), grensen mellom Kristiania/Oslo kommune og [[Aker herred]]. | ||
Linje 41: | Linje 43: | ||
|1901 | |1901 | ||
|Villa | |Villa | ||
|Murvilla, ark. | |Murvilla, ark. [[Karl Høie]]. | ||
| | | | ||
|- | |- | ||
Linje 59: | Linje 61: | ||
|omkr. 1905 | |omkr. 1905 | ||
|Bygård | |Bygård | ||
|Murgård, ark. | |Murgård, ark. [[Karl Høie]]. | ||
| | | | ||
|- | |- | ||
Linje 78: | Linje 80: | ||
|Villa | |Villa | ||
|Murvilla over halvannen etasje, opprinnelig løkkebygning tilhørende [[Sognsløkken]] Ombygd av [[Carl Konopka]]. [[Bernhard Getz]] bodde her i 1890-åra, og fra 1898 til 1917 hadde grosserer [[Karl A. Jensen]] sin bolig i huset. Huset lå opprinnelig åpent til, men er nå klemt inne av boligblokker. | |Murvilla over halvannen etasje, opprinnelig løkkebygning tilhørende [[Sognsløkken]] Ombygd av [[Carl Konopka]]. [[Bernhard Getz]] bodde her i 1890-åra, og fra 1898 til 1917 hadde grosserer [[Karl A. Jensen]] sin bolig i huset. Huset lå opprinnelig åpent til, men er nå klemt inne av boligblokker. | ||
| | |||
|- | |||
|32 | |||
| | |||
|Idrettsanlegg | |||
|Tennisbaner | |||
| | |||
|- | |||
|34 | |||
| | |||
|[[Barnepark]] | |||
|Barnepark ved [[Frognerparken]]/[[Frogner stadion]] | |||
|[[Fil:Barnepark Kirkeveien 034.jpg|100px]] | |||
|- | |||
|36 | |||
|2020 | |||
|Ishall | |||
|Adkomst til [[Sonja Henie ishall]], som har adresse til [[Middelthuns gate]] 26, sammen med [[Frogner stadion]] | |||
|[[Fil:Sonja Henie ishall.jpg|100px]] | |||
|- | |||
|39 | |||
|1935 | |||
|Boligblokk | |||
|Hjørnegård mot [[Middelthuns gate]], bygård i [[funksjonalisme]], ark. [[Henrik Nissen (1888–1953)|Henrik Nissen]] og Gunnar Brynning | |||
|[[Fil:Kirkeveien 39.jpg|100px]] | |||
|- | |||
|40 | |||
| rowspan="2" align="left" |1939 | |||
| rowspan="2" align="left" |Bygård | |||
| rowspan="2" align="left" |Omfatter også tidligere nr. 42, hvor det tidligere sto en toetasjes villa. Hjørnegård mot [[Middelthuns gate]] og inngang fra denne. Oppført i [[funksjonalisme]], ark. [[Reidar Arnesen]]. Seks og syv etasjer, samt kjeller og loft. Grunnmur, bærende konstruksjoner og etasjeskiller i hovedsak av betong og murkonstruksjoner. Pusset og malt fasade. Saltak. Sameie av selveierleiligheter som vender både mot Kirkeveien, gårdplass og Middelthuns gate. Næringslokaler i første etasje mot gaten, samt serveringssted («Lofotstua»). | |||
| rowspan="2" align="left" |[[Fil:Kirkeveien-40.jpg|100px]] | |||
|- | |||
|(42) | |||
|- | |||
|44 | |||
|1960 | |||
|Leiegård | |||
|Utleiegård i syv etasjer, hvor den øverste er tilbaketrukket. Adkomst fra gaten. Gården har 23 et- eller to-roms leiligheter på mellom 30 og 50 m², samt to næringslokaler, disse i første etasje og er fra 70 til 120 kvm. Eiendommen eies og administreres av Stiansen eiendom. | |||
| | | | ||
|- | |- | ||
Linje 83: | Linje 123: | ||
|1892 | |1892 | ||
|Bygård | |Bygård | ||
|Hjørnegård mot [[Maries gate (Oslo)|Maries gate]]. Leiegård i tre etasjer, ark. [[Carl Aaman]]. | |||
| | |||
|- | |||
|48 | |||
|1939 | |||
|Bygård | |||
|Hjørnegård mot [[Maries gate (Oslo)|Maries gate]]. Oppført i [[funksjonalisme]], ark. [[Wilhelm Kielland]]. Leiegård i seks etasjer, deler av fasaden mot Maries gate trappet ned til tre etasjer. Adkomst fra Kirkeveien. Næringslokaer i første etasje mot gaten. | |||
| | | | ||
|- | |||
|50 | |||
|1939 | |||
|Hybelhus | |||
|Ark. Ark. [[Fritz Jordan]] | |||
| | | | ||
|- | |- | ||
Linje 99: | Linje 151: | ||
|- | |- | ||
|57 | |57 | ||
| | |1930 | ||
|Bygård | |Bygård | ||
|Leiegård i fem etasjer, første etasje forretninglokaler, oppført av Bakke & Dybvik | |Leiegård i fem etasjer, første etasje forretninglokaler, oppført av Bakke & Dybvik, ark. [[Fritz Jordan]] og [[Bjarne Hjortnæs]]. | ||
|[[Fil:Bakke & Dybvik, Kirkeveien 57 - no-nb digifoto 20160208 00081 NB NS 001072D.jpg|100px]] | |[[Fil:Bakke & Dybvik, Kirkeveien 57 - no-nb digifoto 20160208 00081 NB NS 001072D.jpg|100px]] | ||
|- | |- | ||
Linje 114: | Linje 166: | ||
|Forretningsbygg | |Forretningsbygg | ||
|[[Majorstua posthus]], ark. [[Odd B. Pedersen]]. | |[[Majorstua posthus]], ark. [[Odd B. Pedersen]]. | ||
| | |[[Fil:Kirkeveien 61 Oslo.jpg|100px]] | ||
|- | |- | ||
|62 | |62 | ||
Linje 129: | Linje 181: | ||
|- | |- | ||
|65 | |65 | ||
| | |1926 | ||
|Bygård | |Bygård | ||
|[[Arne Steens Bok og papirhandel]], [[A. Magnussens kolonialforretning]] og andre butikker holdt til her. | |[[Arne Steens Bok og papirhandel]], [[A. Magnussens kolonialforretning]], delikatesseutsalg fra [[Oslo Folkerestauranter]] og andre butikker holdt til her. | ||
| | | | ||
|- | |- | ||
Linje 138: | Linje 190: | ||
|Bygård | |Bygård | ||
| | | | ||
| | |||
|- | |||
|68 | |||
|1922 | |||
|Bygård | |||
|Oppført av murermesterfirmaet [[Brødrene Johnsen]], arkitekt [[Georges Heindecke]]. | |||
| | | | ||
|- | |- | ||
|69 | |69 | ||
| | |1929 | ||
|Bygård | |Bygård | ||
| | |Leiegård i fem etasjer og loft, arkitekt [[Ragnvald Tønsager]]. Hjørnegård mot [[Hammerstads gate (Oslo)|Hammerstads gate]] og de to oppgangeneder har adresse dit som nr. 14A og B. [[Knut Møyen]] holdt til i denne gården under okkupasjonen, og rømte fra bygningen 29. juli 1942. Han var også bosatt her etter krigen, til 1960-tallet. | ||
| | |[[Fil:Kirkeveien 69 og Hammerstads gate 14.jpg|100px]] | ||
|- | |- | ||
|70 | |70 | ||
Linje 168: | Linje 226: | ||
|Bygård | |Bygård | ||
| | | | ||
| | |||
|- | |||
|74 | |||
|1925 | |||
|Bygård | |||
|Oppført av murermesterfirmaet [[Brødrene Johnsen]], arkitekt [[Gunnar Schultz]]. | |||
| | | | ||
|- | |- | ||
Linje 179: | Linje 243: | ||
|1902–1903 | |1902–1903 | ||
|Bygård | |Bygård | ||
| | |Del av Waglekomplekset, ark. [[Morten Emil Adler Wagle|Morten Wagle]]. | ||
| | | | ||
|- | |- | ||
Linje 185: | Linje 249: | ||
|1905 | |1905 | ||
|Bygård | |Bygård | ||
| | |Del av Waglekomplekset, ark. [[Morten Emil Adler Wagle|Morten Wagle]]. | ||
| | | | ||
|- | |- | ||
Linje 192: | Linje 256: | ||
|Boligblokk | |Boligblokk | ||
|Del av [[Jessenløkken Boligselskap]] (nr. 81–95). Ark. [[Kristiania Boligdirektørs Arkitektkontor]] v/ [[Harald Hals (1876–1959)|Harald Hals]]. Tilhører [[hensynssone bevaring]] [[Jessenløkken]]. | |Del av [[Jessenløkken Boligselskap]] (nr. 81–95). Ark. [[Kristiania Boligdirektørs Arkitektkontor]] v/ [[Harald Hals (1876–1959)|Harald Hals]]. Tilhører [[hensynssone bevaring]] [[Jessenløkken]]. | ||
| | |[[Fil:414 Fra Jessenløkken - no-nb digifoto 20151109 00038 bldsa PK08008.jpg|100px]] | ||
|- | |- | ||
|83 | |83 | ||
Linje 203: | Linje 267: | ||
|1926 | |1926 | ||
|Kirke | |Kirke | ||
|[[Majorstuen kirke]], også kjent som Prestenes kirke. | |[[Majorstuen kirke]], også kjent som Prestenes kirke da den oppført av [[Oslo småkirkeforening]] med bidrag fra norske prester. Innviet i mars 1926, ark: [[August Nielsen (1877–1956)|August Nielsen]] og [[Harald Sund]]. | ||
| | |[[Fil:Majorstuen kirke 01.JPG|100px]] | ||
|- | |- | ||
|85 | |85 | ||
Linje 210: | Linje 274: | ||
|Boligblokk | |Boligblokk | ||
|Del av [[Jessenløkken Boligselskap]] (nr. 81–95). Ark. [[Kristiania Boligdirektørs Arkitektkontor]] v/ [[Harald Hals (1876–1959)|Harald Hals]]. Tilhører [[hensynssone bevaring]] [[Jessenløkken]]. | |Del av [[Jessenløkken Boligselskap]] (nr. 81–95). Ark. [[Kristiania Boligdirektørs Arkitektkontor]] v/ [[Harald Hals (1876–1959)|Harald Hals]]. Tilhører [[hensynssone bevaring]] [[Jessenløkken]]. | ||
| | |||
|- | |||
|86 | |||
|1922 | |||
|Bygård | |||
|Fire-etasjes hørnegård mot [[Åsaveien (Oslo)|Åsaveien]], bygget i klassisk [[Karré|karrébebyggelse]]. | |||
| | | | ||
|- | |- | ||
Linje 239: | Linje 309: | ||
|1930-åra | |1930-åra | ||
|Boligblokk | |Boligblokk | ||
|Del av [[Marienlystblokkene (Oslo)|Marienlystblokkene]] (nr. 98–114), lamellblokker i [[funksjonalisme | |Del av [[Marienlystblokkene (Oslo)|Marienlystblokkene]] (nr. 98–114), [[lamellbebyggelse|lamellblokker]] i [[funksjonalisme]]. Ark. [[Hans S. Wang]]. | ||
| | | | ||
|- | |- | ||
Linje 245: | Linje 315: | ||
|1930-åra | |1930-åra | ||
|Boligblokk | |Boligblokk | ||
|Del av [[Marienlystblokkene (Oslo)|Marienlystblokkene]] (nr. 98–114), lamellblokker i [[funksjonalisme | |Del av [[Marienlystblokkene (Oslo)|Marienlystblokkene]] (nr. 98–114), [[lamellbebyggelse|lamellblokker]] i [[funksjonalisme]]. Ark. [[Finn Bryn]] og [[Johan Ellefsen]]. | ||
| | | | ||
|- | |- | ||
Linje 251: | Linje 321: | ||
|1930-åra | |1930-åra | ||
|Boligblokk | |Boligblokk | ||
|Del av [[Marienlystblokkene (Oslo)|Marienlystblokkene]] (nr. 98–114), lamellblokker i [[funksjonalisme | |Del av [[Marienlystblokkene (Oslo)|Marienlystblokkene]] (nr. 98–114), [[lamellbebyggelse|lamellblokker]] i [[funksjonalisme]]. Ark. [[Olav Olson (1879–1945)|Olav Olson]]. | ||
| | | | ||
|- | |- | ||
Linje 257: | Linje 327: | ||
|1930-åra | |1930-åra | ||
|Boligblokk | |Boligblokk | ||
|Del av [[Marienlystblokkene (Oslo)|Marienlystblokkene]] (nr. 98–114), lamellblokker i [[funksjonalisme | |Del av [[Marienlystblokkene (Oslo)|Marienlystblokkene]] (nr. 98–114), [[lamellbebyggelse|lamellblokker]] i [[funksjonalisme]]. Ark. [[Sverre Poulsen]]. | ||
| | | | ||
|- | |- | ||
Linje 263: | Linje 333: | ||
|1930-åra | |1930-åra | ||
|Boligblokk | |Boligblokk | ||
|Del av [[Marienlystblokkene (Oslo)|Marienlystblokkene]] (nr. 98–114), lamellblokker i [[funksjonalisme | |Del av [[Marienlystblokkene (Oslo)|Marienlystblokkene]] (nr. 98–114), [[lamellbebyggelse|lamellblokker]] i [[funksjonalisme]]. Ark. [[Sverre Poulsen]]. | ||
| | | | ||
|- | |- | ||
Linje 269: | Linje 339: | ||
|1930-åra | |1930-åra | ||
|Boligblokk | |Boligblokk | ||
|Del av [[Marienlystblokkene (Oslo)|Marienlystblokkene]] (nr. 98–114), lamellblokker i [[funksjonalisme | |Del av [[Marienlystblokkene (Oslo)|Marienlystblokkene]] (nr. 98–114), [[lamellbebyggelse|lamellblokker]] i [[funksjonalisme]]. Ark. [[Sverre Poulsen]]. | ||
| | | | ||
|- | |- | ||
Linje 275: | Linje 345: | ||
|1930-åra | |1930-åra | ||
|Boligblokk | |Boligblokk | ||
|Del av [[Marienlystblokkene (Oslo)|Marienlystblokkene]] (nr. 98–114), lamellblokker i [[funksjonalisme | |Del av [[Marienlystblokkene (Oslo)|Marienlystblokkene]] (nr. 98–114), [[lamellbebyggelse|lamellblokker]] i [[funksjonalisme]]. Ark. [[Sverre Poulsen]]. | ||
| | | | ||
|- | |- | ||
Linje 281: | Linje 351: | ||
|1930-åra | |1930-åra | ||
|Boligblokk | |Boligblokk | ||
|Del av [[Marienlystblokkene (Oslo)|Marienlystblokkene]] (nr. 98–114), lamellblokker i [[funksjonalisme | |Del av [[Marienlystblokkene (Oslo)|Marienlystblokkene]] (nr. 98–114), [[lamellbebyggelse|lamellblokker]] i [[funksjonalisme]]. Ark. [[Frithjof Stoud Platou]]. | ||
| | | | ||
|- | |- | ||
Linje 287: | Linje 357: | ||
|1930-åra | |1930-åra | ||
|Boligblokk | |Boligblokk | ||
|Del av [[Marienlystblokkene (Oslo)|Marienlystblokkene]] (nr. 98–114), lamellblokker i [[funksjonalisme | |Del av [[Marienlystblokkene (Oslo)|Marienlystblokkene]] (nr. 98–114), [[lamellbebyggelse|lamellblokker]] i [[funksjonalisme]]. Ark. [[Frithjof Stoud Platou]]. | ||
| | | | ||
|- | |- | ||
Linje 324: | Linje 394: | ||
|Bygård | |Bygård | ||
|Har også adr. [[Gørbitz' gate (Oslo)|Gørbitz' gate]] 7. | |Har også adr. [[Gørbitz' gate (Oslo)|Gørbitz' gate]] 7. | ||
| | |||
|- | |||
|129B | |||
|1931 | |||
|Bygård | |||
|Leiegård i seks etasjer, med 12 leiligheter og butikklokale, arkitekt [[Henry Fearnley Coll|H.F. Coll]] | |||
| | |||
|- | |||
|131 | |||
|1921 | |||
|Bygård | |||
|Oppført av murermesterfirmaet [[Brødrene Johnsen]], arkitekt Bjarne Hjortnæs. | |||
| | |||
|- | |||
|147 | |||
|1933 | |||
|Bygård | |||
|Arkitekt [[Gunnar Schultz]] | |||
| | | | ||
|- | |- | ||
Linje 335: | Linje 423: | ||
|1966 | |1966 | ||
|Transformatorstasjon | |Transformatorstasjon | ||
|Utvidelse av [[Ullevål transformatorstasjon]] (se nr. 159) med boligdel. Ark. [[Georg Greve|G. Greve]] og [[Geir Grung|G. Grung]]. | |Utvidelse av [[Ullevål transformatorstasjon]] (se nr. 159) med boligdel. Ark. [[Georg Greve|G. Greve]] og [[Geir Grung (1926–1989)|G. Grung]]. | ||
| | | | ||
|- | |- | ||
Linje 353: | Linje 441: | ||
|1927 | |1927 | ||
|Aldershjem | |Aldershjem | ||
|Del av [[Sagbankens stuer]] (nr. 163–165), ark. H. Petersen. | |Del av [[Sagbankens stuer]] (nr. 163–165), ark. [[Harald Frithjof Petersen (1888–1971)|H. Petersen]]. | ||
| | |rowspan="2" align="left" |[[Fil:Sagbankens stuer.jpg|100px]] | ||
|- | |- | ||
|165 | |165 | ||
|1927 | |1927 | ||
|Aldershjem | |Aldershjem | ||
|Del av [[Sagbankens stuer]] (nr. 163–165), ark. H. Petersen. | |Del av [[Sagbankens stuer]] (nr. 163–165), ark. [[Harald Frithjof Petersen (1888–1971)|H. Petersen]]. | ||
|- | |- | ||
|166 | |166 | ||
Linje 371: | Linje 458: | ||
|1927 | |1927 | ||
|Aldershjem | |Aldershjem | ||
|Del av [[Eugene Hanssens småhjem for gamle]] (nr. 167–171), ark. H. Petersen. | |Del av [[Eugene Hanssens småhjem for gamle]] (nr. 167–171), ark. [[Harald Frithjof Petersen (1888–1971)|H. Petersen]]. | ||
| | | | ||
|- | |- | ||
Linje 377: | Linje 464: | ||
|1927 | |1927 | ||
|Aldershjem | |Aldershjem | ||
|Del av [[Eugene Hanssens småhjem for gamle]] (nr. 167–171), ark. H. Petersen. | |Del av [[Eugene Hanssens småhjem for gamle]] (nr. 167–171), ark. [[Harald Frithjof Petersen (1888–1971)|H. Petersen]]. | ||
| | | | ||
|- | |- | ||
Linje 383: | Linje 470: | ||
|1927 | |1927 | ||
|Aldershjem | |Aldershjem | ||
|Del av [[Eugene Hanssens småhjem for gamle]] (nr. 167–171), ark. H. Petersen. | |Del av [[Eugene Hanssens småhjem for gamle]] (nr. 167–171), ark. [[Harald Frithjof Petersen (1888–1971)|H. Petersen]]. | ||
| | | | ||
|- | |- | ||
Linje 389: | Linje 476: | ||
|1913 | |1913 | ||
|Barnehage | |Barnehage | ||
|Opprinnelig [[Heftyes | |Opprinnelig [[H. T. Heftyes barnehjem]], nå barnehage. Ark. [[Oscar Hoff]]. | ||
| | |[[Fil:Heftyes barnehjem.png|100px]] | ||
|- | |- | ||
|177 | |177 |
Nåværende revisjon fra 3. jan. 2024 kl. 10:03
Kirkeveien i Oslo går fra Frogner plass i bydel Frogner til Geitmyrsveien i bydel St. Hanshaugen. Den fikk i 1855 navn etter Vestre Aker kirke, som ligger ved veien. Kirkeveien er en viktig gjennomfartsåre i Oslo vest, og har hatt store trafikkproblemer i mange år. Den inngår i riksveinettet som Riksvei 161, og den er også en del av Ring 2. Trikken følger Kirkeveien fra Frogner plass til Majorstua, mens busslinje 20 kjører hele Kirkeveien. Kristiania elektriske sporvei forlenget sin linje fra Frogner plass til Majorstuen gjennom veien i forbindelse med jubileumsutstillingen i Frognerparken i 1914.
Kirkeveien har sitt opphav i en bygdevei mellom Skarpsno og Ullevål. Da Vestre Aker kirke ble oppført i 1855 ble veien opparbeida til høyere standard fra Frogner hovedgård. Fram til 1920-åra var strekningen fra krysset med Valkyriegata en bjerkeallé, hvor det bare sto noen få hus langs veien. Alléen ble planta i 1873 på initiativ fra soknepresten i Vestre Aker, Jørgen Moe, og besørget av Charlotte Andersen på Tuengen. Den ble hogd ned i 1920-åra fordi man planla å legge trikkeskinner i gata, men dette ble aldri gjennomført.
Mellom 1878 og 1948 utgjorde Kirkeveien (på strekningen mellom Blindernveien ved Vestre Aker kirke og Trudvangveien nær Majorstukrysset), grensen mellom Kristiania/Oslo kommune og Aker herred.
Før 1879, mens den lå i Aker herred, het Akersbakken også Kirkeveien. Etter byutvidelsen det året skifta den navn.
Eiendommer
Nr. | Oppført | Type | Historie | Bilde |
---|---|---|---|---|
1 | 1916–1919 | Villa | Murvilla, ark. S. Wiese Opsahl. | |
1 | 1916–1919 | Villa | Murvilla, ark. S. Wiese Opsahl. | |
5 | 1916–1919 | Villa | Murvilla, ark. S. Wiese Opsahl. | |
7 | 1901 | Villa | Murvilla, ark. Karl Høie. | |
11 | 1898 | Villa | Ark. Hj. Torp. | |
15 | 1890 | Villa | Trevilla. | |
19 | omkr. 1905 | Bygård | Murgård, ark. Karl Høie. | |
21 | 1987 | |||
23 | 1988 | Boligblokker | To boligblokker, ark. Hille + Melbye ved Kjell Godøy. Tidligere en murgård fra 1897, adr. 23B, som var oppført for August Herman Franckes barnehjem, også kalt Egede Nissens barnehjem av ark. Olaf Boye. I 1919 overtatt av staten, og brukt som gardekaserne, politiskole og under krigen av Statspolitiet og Grensepolitiet. Jødene som ble pågrepet mellom 26. oktober og 26. november 1942 ble ført hit før de ble sendt med skip på vei mot konsentrasjonsleirene. | |
27 | 1875/1885 | Villa | Murvilla over halvannen etasje, opprinnelig løkkebygning tilhørende Sognsløkken Ombygd av Carl Konopka. Bernhard Getz bodde her i 1890-åra, og fra 1898 til 1917 hadde grosserer Karl A. Jensen sin bolig i huset. Huset lå opprinnelig åpent til, men er nå klemt inne av boligblokker. | |
32 | Idrettsanlegg | Tennisbaner | ||
34 | Barnepark | Barnepark ved Frognerparken/Frogner stadion | ||
36 | 2020 | Ishall | Adkomst til Sonja Henie ishall, som har adresse til Middelthuns gate 26, sammen med Frogner stadion | |
39 | 1935 | Boligblokk | Hjørnegård mot Middelthuns gate, bygård i funksjonalisme, ark. Henrik Nissen og Gunnar Brynning | |
40 | 1939 | Bygård | Omfatter også tidligere nr. 42, hvor det tidligere sto en toetasjes villa. Hjørnegård mot Middelthuns gate og inngang fra denne. Oppført i funksjonalisme, ark. Reidar Arnesen. Seks og syv etasjer, samt kjeller og loft. Grunnmur, bærende konstruksjoner og etasjeskiller i hovedsak av betong og murkonstruksjoner. Pusset og malt fasade. Saltak. Sameie av selveierleiligheter som vender både mot Kirkeveien, gårdplass og Middelthuns gate. Næringslokaler i første etasje mot gaten, samt serveringssted («Lofotstua»). | |
(42) | ||||
44 | 1960 | Leiegård | Utleiegård i syv etasjer, hvor den øverste er tilbaketrukket. Adkomst fra gaten. Gården har 23 et- eller to-roms leiligheter på mellom 30 og 50 m², samt to næringslokaler, disse i første etasje og er fra 70 til 120 kvm. Eiendommen eies og administreres av Stiansen eiendom. | |
47 | 1892 | Bygård | Hjørnegård mot Maries gate. Leiegård i tre etasjer, ark. Carl Aaman. | |
48 | 1939 | Bygård | Hjørnegård mot Maries gate. Oppført i funksjonalisme, ark. Wilhelm Kielland. Leiegård i seks etasjer, deler av fasaden mot Maries gate trappet ned til tre etasjer. Adkomst fra Kirkeveien. Næringslokaer i første etasje mot gaten. | |
50 | 1939 | Hybelhus | Ark. Ark. Fritz Jordan | |
51 | Bygård | Valentes restaurant ble åpna her av Luigi Valente i 1970. Etter at den ble solgt i 1987 har det vært flere andre spisesteder i bygningen. I 2007 ble gården delvis ødelagt av brann. | ||
54 | 1919 | Bygård | Leiegård på fem etasjer, ark. Kristian Biong. | |
57 | 1930 | Bygård | Leiegård i fem etasjer, første etasje forretninglokaler, oppført av Bakke & Dybvik, ark. Fritz Jordan og Bjarne Hjortnæs. | |
59 | 1935 | Forretningsbygg | Vinkelgården, funkisbygg tegna av ark. K. Bakke-Jacobsen. Vegetarrestauranten Krishnas Cuisine holdt til her fra 1992 til 2008; flytta så til Colosseum-senteret. Valkyrien kaffeforretning etablert i 1937. Plassen foran gården fikk uoffisielt navn Vinkelplassen; navnet ble offisielt i forbindelse med rehabilitering 2008-2009. I 2013 måtte leietagerne flytte ut, og det ble etablert banklokaler i bygningen. | |
61 | 1956 | Forretningsbygg | Majorstua posthus, ark. Odd B. Pedersen. | |
62 | 1898 | Bygård | Femetasjes leiegård, har også forsamlingslokale oppført for Metodistkirken. Fra 1902 Treiders misjonslokale, hvor Otto H. Treider forkynte. I 1906 tok Frelsesarméens 8. korps over, og har eid gården siden. Fretex har butikk i bygningen. | |
64 | 1932 | Forretningsbygg | Majorstuhuset, nyklassisistisk bygg. Ark. Bredo Berntsen og Kristofer Lange. Den opprinnelige Majorstuen sto her (blå plakett). Philips hadde sitt hovedkvarter her fram til nybygget over gata sto ferdig i 1958. Fra 1960-åra administrasjonskontorer for Holmenkolbanen, senere for Oslo Sporveier. Inngang til Majorstuen stasjon, knutepunkt på T-banen. Samson konditoris lokaler er reg. i Fortidsminneforeningens interiørregister. | |
65 | 1926 | Bygård | Arne Steens Bok og papirhandel, A. Magnussens kolonialforretning, delikatesseutsalg fra Oslo Folkerestauranter og andre butikker holdt til her. | |
67 | 1909 | Bygård | ||
68 | 1922 | Bygård | Oppført av murermesterfirmaet Brødrene Johnsen, arkitekt Georges Heindecke. | |
69 | 1929 | Bygård | Leiegård i fem etasjer og loft, arkitekt Ragnvald Tønsager. Hjørnegård mot Hammerstads gate og de to oppgangeneder har adresse dit som nr. 14A og B. Knut Møyen holdt til i denne gården under okkupasjonen, og rømte fra bygningen 29. juli 1942. Han var også bosatt her etter krigen, til 1960-tallet. | |
70 | 1910 | Bygård | Bygget sammen med nr 72. Oppført for og av arkitekt Henry Fearnley Coll. Utført i dempet nordisk nybarokk, med fasader i mørk rød upusset tegl. Avrundet hjørne, med en forhøyende attika (oppbygg over hovedgesims) og balkonger som følger fasadens krumning. Utleieleiligheter. | |
71 | 1915 | Bygård | ||
72 | 1910 | Bygård | Bygget sammen med nr 70. Oppført for og av arkitekt Henry Fearnley Coll. Utført i dempet nordisk nybarokk, med fasader i mørk rød upusset tegl. Utleieleiligheter. | |
73 | 1915 | Bygård | ||
74 | 1925 | Bygård | Oppført av murermesterfirmaet Brødrene Johnsen, arkitekt Gunnar Schultz. | |
75 | 1915–1916 | Bygård | ||
77 | 1902–1903 | Bygård | Del av Waglekomplekset, ark. Morten Wagle. | |
79 | 1905 | Bygård | Del av Waglekomplekset, ark. Morten Wagle. | |
81 | 1919–1922 | Boligblokk | Del av Jessenløkken Boligselskap (nr. 81–95). Ark. Kristiania Boligdirektørs Arkitektkontor v/ Harald Hals. Tilhører hensynssone bevaring Jessenløkken. | |
83 | 1919–1922 | Boligblokk | Del av Jessenløkken Boligselskap (nr. 81–95). Ark. Kristiania Boligdirektørs Arkitektkontorv/ Harald Hals. Tilhører hensynssone bevaring Jessenløkken. | |
84 | 1926 | Kirke | Majorstuen kirke, også kjent som Prestenes kirke da den oppført av Oslo småkirkeforening med bidrag fra norske prester. Innviet i mars 1926, ark: August Nielsen og Harald Sund. | |
85 | 1919–1922 | Boligblokk | Del av Jessenløkken Boligselskap (nr. 81–95). Ark. Kristiania Boligdirektørs Arkitektkontor v/ Harald Hals. Tilhører hensynssone bevaring Jessenløkken. | |
86 | 1922 | Bygård | Fire-etasjes hørnegård mot Åsaveien, bygget i klassisk karrébebyggelse. | |
87 | 1919–1922 | Boligblokk | Del av Jessenløkken Boligselskap (nr. 81–95). Ark. Kristiania Boligdirektørs Arkitektkontor v/ Harald Hals. Tilhører hensynssone bevaring Jessenløkken. | |
89 | 1919–1922 | Boligblokk | Del av Jessenløkken Boligselskap (nr. 81–95). Ark. Kristiania Boligdirektørs Arkitektkontor v/ Harald Hals. Tilhører hensynssone bevaring Jessenløkken. | |
93 | 1919–1922 | Boligblokk | Del av Jessenløkken Boligselskap (nr. 81–95). Ark. Kristiania Boligdirektørs Arkitektkontor v/ Harald Hals. Tilhører hensynssone bevaring Jessenløkken. | |
95 | 1919–1922 | Boligblokk | Del av Jessenløkken Boligselskap (nr. 81–95). Ark. Kristiania Boligdirektørs Arkitektkontor v/ Harald Hals. Tilhører hensynssone bevaring Jessenløkken. | |
98 | 1930-åra | Boligblokk | Del av Marienlystblokkene (nr. 98–114), lamellblokker i funksjonalisme. Ark. Hans S. Wang. | |
100 | 1930-åra | Boligblokk | Del av Marienlystblokkene (nr. 98–114), lamellblokker i funksjonalisme. Ark. Finn Bryn og Johan Ellefsen. | |
102 | 1930-åra | Boligblokk | Del av Marienlystblokkene (nr. 98–114), lamellblokker i funksjonalisme. Ark. Olav Olson. | |
104 | 1930-åra | Boligblokk | Del av Marienlystblokkene (nr. 98–114), lamellblokker i funksjonalisme. Ark. Sverre Poulsen. | |
106 | 1930-åra | Boligblokk | Del av Marienlystblokkene (nr. 98–114), lamellblokker i funksjonalisme. Ark. Sverre Poulsen. | |
108 | 1930-åra | Boligblokk | Del av Marienlystblokkene (nr. 98–114), lamellblokker i funksjonalisme. Ark. Sverre Poulsen. | |
110 | 1930-åra | Boligblokk | Del av Marienlystblokkene (nr. 98–114), lamellblokker i funksjonalisme. Ark. Sverre Poulsen. | |
112 | 1930-åra | Boligblokk | Del av Marienlystblokkene (nr. 98–114), lamellblokker i funksjonalisme. Ark. Frithjof Stoud Platou. | |
114 | 1930-åra | Boligblokk | Del av Marienlystblokkene (nr. 98–114), lamellblokker i funksjonalisme. Ark. Frithjof Stoud Platou. | |
116 | 1855 | Kirke | Vestre Aker kirke. | |
123 | 1919 | Boligblokk | Oppført for Kontorfunksjonærenes boligselskap, ark. H.F. Coll. Tilhører hensynssone bevaring Jessenløkken. | |
123B | 1919 | Boligblokk | Oppført for Kontorfunksjonærenes boligselskap, ark. H.F. Coll. Tilhører hensynssone bevaring Jessenløkken. | |
125 | 1919 | Boligblokk | Oppført for Kontorfunksjonærenes boligselskap, ark. H.F. Coll. | |
127 | 1919 | Boligblokk | Oppført for Kontorfunksjonærenes boligselskap, ark. H.F. Coll. | |
129A | omkr. 1870–1900 | Bygård | Har også adr. Gørbitz' gate 7. | |
129B | 1931 | Bygård | Leiegård i seks etasjer, med 12 leiligheter og butikklokale, arkitekt H.F. Coll | |
131 | 1921 | Bygård | Oppført av murermesterfirmaet Brødrene Johnsen, arkitekt Bjarne Hjortnæs. | |
147 | 1933 | Bygård | Arkitekt Gunnar Schultz | |
153 | Transformatorstasjon | Tilhører Ullevål transformatorstasjon (se nr. 159) | ||
157 | 1966 | Transformatorstasjon | Utvidelse av Ullevål transformatorstasjon (se nr. 159) med boligdel. Ark. G. Greve og G. Grung. | |
159 | 1924 | Transformatorstasjon | Ullevål transformatorstasjon, ark. Thorvald Astrup. Ominnreda til kontorer 1995. | |
161 | 1922–1926 | Sykehjem | Adamstua sykehjem. | |
163 | 1927 | Aldershjem | Del av Sagbankens stuer (nr. 163–165), ark. H. Petersen. | |
165 | 1927 | Aldershjem | Del av Sagbankens stuer (nr. 163–165), ark. H. Petersen. | |
166 | 1887 og senere | Sykehus | Ullevål universitetssykehus, eldste bygning oppført 1887. Også et stabbur fra 1874 på eiendommen, tilhørende Lille Ullevål. | |
167 | 1927 | Aldershjem | Del av Eugene Hanssens småhjem for gamle (nr. 167–171), ark. H. Petersen. | |
169 | 1927 | Aldershjem | Del av Eugene Hanssens småhjem for gamle (nr. 167–171), ark. H. Petersen. | |
171 | 1927 | Aldershjem | Del av Eugene Hanssens småhjem for gamle (nr. 167–171), ark. H. Petersen. | |
173 | 1913 | Barnehage | Opprinnelig H. T. Heftyes barnehjem, nå barnehage. Ark. Oscar Hoff. | |
177 | 1910–1920 | Boligblokk | Oppført for Kommunaltjenestemennenes Boliglag (nr. 175–183). | |
179 | 1910–1920 | Boligblokk | Oppført for Kommunaltjenestemennenes Boliglag (nr. 175–183). | |
181 | 1910–1920 | Boligblokk | Oppført for Kommunaltjenestemennenes Boliglag (nr. 175–183). Ark. H.F. Coll, C.F. Linthoe og H. Hals | |
183 | 1910–1920 | Boligblokk | Oppført for Kommunaltjenestemennenes Boliglag (nr. 175–183). Ark. H.F. Coll, C.F. Linthoe og H. Hals |
Kilder
- Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget. 2010. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Gul liste fra Oslo byantikvar (Excel-ark)