Kvinnene i motstandsbevegelsen: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 83: Linje 83:
=== Tabell over motstandskvinner ===
=== Tabell over motstandskvinner ===
Det er registrert over 1000 navngitte kvinner som kjempet, flere tusen satt som politiske fanger og vi vet om en del som døde enten i kamper, i fangenskap, under tortur eller i selvmord. Her har vi påbegynt en samlende tabell.
Det er registrert over 1000 navngitte kvinner som kjempet, flere tusen satt som politiske fanger og vi vet om en del som døde enten i kamper, i fangenskap, under tortur eller i selvmord. Her har vi påbegynt en samlende tabell.
[[Gerd Vold Hurum (1917–2004)|Gerd Vold Hurum]]
{| class="wikitable"
{| class="wikitable"
|+
|+
!Navn
! Navn
!Pikenavn
!Pikenavn
!Dekknavn
!Dekknavn
Linje 94: Linje 95:
!Ravensbrück
!Ravensbrück
!Deltakermedaljen
!Deltakermedaljen
!Kongens fortjenstmedalje
! Kongens fortjenstmedalje
!Regjeringens minnemedalje 1939-45
!Regjeringens minnemedalje 1939-45
|-
|-
Linje 115: Linje 116:
|25.11.1975
|25.11.1975
|
|
|6185
| 6185
|20136
|20136
|
|
Linje 172: Linje 173:
|
|
|
|
|14.04.1904  
|14.04.1904
|16.11.1979
|16.11.1979
|
|
Linje 184: Linje 185:
|
|
|
|
|12.12.1913
|12.12.1913  
|04.03.2010
|04.03.2010
|
|
Linje 244: Linje 245:
|
|
|
|
|22.01.1908  
|22.01.1908
|19.01.2001
|19.01.2001
|
|
Linje 253: Linje 254:
|
|
|-
|-
|[[Anne Marie Breien]]
|[[Anne Marie Breien (1915–2003)|Anne Marie Breien]]
|
|
|
|
|19.08.1915
|19.08.1915
|04.04.2003
| 04.04.2003
|
|
|
|
Linje 277: Linje 278:
|
|
|-
|-
|[[Anne-Sofie Strømnæs|Anne-Sofie Østvedt]]
|[[Anne-Sofie Strømnæs (1920–2009)|Anne-Sofie Strømnæs]]
|Strømnæs
|Østvedt
|"Aslak"
|"Aslak"
|02.01.1920
|02.01.1920
Linje 289: Linje 290:
|
|
|-
|-
|[[Aslaug Ellefsen]]
|[[Aslaug Bergersen (1904–1952)|Aslaug Bergersen]]
|
|
|
|13.12.1904
|11.05.1952
|
|
|
|
|
|
|- |[[Aslaug Ellefsen]]
|
|
|
|
Linje 301: Linje 312:
|
|
|-
|-
|[[Astrid Løken]]
|[[Astrid Dalseid (1920–1947)|Astrid Dalseid]]
|
|
|18.07.1920
|27.03.1947
 
|
|
|
|
|
|
|-
| [[Astrid Løken]]
|
|
|
|
|14.04.1911
|14.04.1911
| 19.01.2008
|19.01.2008
|XU
|XU
|
|
|
|
Linje 318: Linje 342:
|01.06.1899
|01.06.1899
|29.05.1945
|29.05.1945
|
|
|
|
|
|
|-
|[[Bjørg Bakke Andersen]]
|
|
|24.03.1928
|
|
|
|
|
Linje 339: Linje 375:
|-
|-
|[[Caroline Amalie Olden (1887–1981)|Caro Olden]]
|[[Caroline Amalie Olden (1887–1981)|Caro Olden]]
|Caroline Amalie  
|Caroline Amalie
|
|
|16.09.1887
|16.09.1887
Linje 414: Linje 450:
|
|
|14.10.1912
|14.10.1912
|2010
| 2010
|
|
|
|
Linje 430: Linje 466:
|14658 og 1602
|14658 og 1602
|10986
|10986
|
|
|
|-
|[[Edith Breiby Hansen (1920–2006)|Edith Synnøve Breiby Hansen]]
|
|
|25.08.1920
|04.01.2006
|
|
|
|
|
|
|
Linje 446: Linje 494:
|
|
|-
|-
|[[Elin Gleditsch]]
|[[Elin Gleditsch (1916–2017)|Elin Gleditsch]]
|
|
|
|
|05.02.1916
|05.02.1916
|01.10.2017
|01.10.2017
|
|Milorg.
|
|
|
|
Linje 463: Linje 511:
|18.10.1923
|18.10.1923
|18.06.2009
|18.06.2009
|Milorg , som svenskeflyktning under FO 4, Forsvarets overkommando i London
|
|
|[[Deltagermedaljen|Deltakermedaljen]]
|
|
|-
|[[Elisabeth Haldis Sveri (1927–2018)|Elisabeth Sveri]]
|
|
|
|21.10.1927
|30.01.2018
|Milorg D-13
|
|
|
|
Linje 499: Linje 559:
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|-
|[[Else Jagtøien (1901–1971)|Else Kristiansdatter Jagtøien]]
|
|
|07.12.1901
|03.04.1971
|
|
|
|
Linje 518: Linje 590:
|
|
|-
|-
|[[Ethel Oddny Erine Hollevik (1918–2008)|Ethel Oddny Erine Hollevik]]
|f. Saltskår
|
|08.02.1918
|18.08.2008
|
|
|
|
|
|
|-
|[[Eva Kløvstad (1921–2014)|Eva Kløvstad]]
|[[Eva Kløvstad (1921–2014)|Eva Kløvstad]]
|f. Jørgensen
|f. Jørgensen
Linje 524: Linje 608:
|08.06.2014
|08.06.2014
|Milorg 25, Hamar
|Milorg 25, Hamar
|
|
|
|
|
Linje 547: Linje 630:
|13.12.1895
|13.12.1895
|15.02.1995
|15.02.1995
|Siv.org., Koordineringskomitéen
|Siv.org., Koordineringskomitéen
|
|
|
|
Linje 554: Linje 637:
|
|
|-
|-
|[[Gerd Stub Andersen]]
|[[Gerd Stub Andersen (1918–2011)|Gerd Stub Andersen]]
|
|
|"Sara"
|"Sara"
Linje 566: Linje 649:
|
|
|-
|-
|[[Gerd Vold Hurum]]
|[[Gerd Grieg (1895–1988)|Gerd Grieg]]
|Egede-Nissen
|
|21.04.1895
|09.08.1988
|
|
|
|
|
|
|
|-
|[[Gerd Vold Hurum (1917–2004)|Gerd Vold Hurum]]
|f. Gerd Sigrunn Ebro Vold
|f. Gerd Sigrunn Ebro Vold
|"Truls"
|"Truls"
|17.03.1917
|17.03.1917
|02.06.2004
|02.06.2004
|
|
|
|
|
|
|-
|[[Gerd Marie Nissen-Meyer (1915–2016)|Gerd Marie Nissen-Meyer]]
|
|
|27.05.1915
|08.02.2016
|
|
|
|
|
|
|
|-
|[[Gerd Julie Bergljot Pettersen (1914–2008)|Gerd Julie Bergljot Pettersen]]
|f. Gerd Julie Bergljot Whist
|
|24.10.1914
|13.05.2008
|
|
|
|
Linje 585: Linje 706:
|
|
|
|
|
|
|
|
|-
|[[Gesine Aakre (1895–1964)|Gesine Aakre]]
|
|
|04.02.1895
|10.10.1964
|
|11361
|
|
|
|
Linje 614: Linje 747:
|
|
|-
|-
|[[Helen Astrup]]
|[[Gunvor Kjemprud (1903–1993)|Gunvor Kjemprud]]
|f. Harnæs
|
|27.09.1903
|19.01.1993
|
|
|
|
|
|
|-
|[[Helen Astrup]]  
|
|
|
|
Linje 638: Linje 783:
|
|
|-
|-
|[[Helga Stene]]
|[[Helga Stene]]  
|
|
|
|
|08.10.1904
|08.10.1904
|02.10.1983
| 02.10.1983
|[[Gro-komiteen]]. [[Foreldreaksjonen]]
|[[Gro-komiteen]]. [[Foreldreaksjonen]]
|
|
Linje 651: Linje 796:
|-
|-
|[[Henriette Bie Lorentzen]]
|[[Henriette Bie Lorentzen]]
|f. Anna Henriette Wegner Haagaas
|f. Anna Henriette Wegner Haagaas
|
|
|18.07.1911
|18.07.1911
|23.08.2001
|23.08.2001  
|
|
|<small>12684</small>
|<small>12684</small>
| <small>35612</small>
|<small>35612</small>
|
|
|
|
Linje 676: Linje 821:
|[[Ingebjørg Skoghaug]]
|[[Ingebjørg Skoghaug]]
|
|
|"Nørsa"  
|"Nørsa"
|28.01.1912
|28.01.1912
|06.12.2008
|06.12.2008
|Kompani Linge
|Kompani Linge
|
|
|
|
Linje 689: Linje 835:
|
|
|
|
|19.12.1895
|19.12.1895  
|30.10.1989
|30.10.1989
|
|
Linje 698: Linje 844:
|
|
|-
|-
|[[Inge-Lise Larsen]]
|[[Ingeborg Holm (1894-1984)|Ingeborg Holm]]
|
|02.03.1894
|19.06.1984
|
|
|
|
|
|
Linje 704: Linje 855:
|
|
|
|
|-
|[[Ingeborg Rynning (1885 –1975)|Ingeborg Rynning]]
|
|
|10.10.1885
|24.05.1975
|
|
|
|
|
|
|
|
|-
|[[Inger Gulbrandsen (1923-2016)|Inger Gulbrandsen]]
|
|
|
|
|26.01.1923
|20.03.2016
|
|
|5787
|24132
|Deltakermedaljen
|Kongens fortjenstmedalje i gull
|Regjeringens minnemedalje 1939-45
|-
|-
|[[Inge-Lise Larsen]]
|
|
|
|
|
|
Linje 730: Linje 879:
|
|
|
|
|-
|[[Inger Gulbrandsen (1923-2016)|Inger Gulbrandsen]]
|
|
|
|
|26.01.1923
|20.03.2016
|
|
|5787
|24132
|[[Deltakermedaljen|Deltakermedaljen]]
|Kongens fortjenstmedalje i gull
|Regjeringens minnemedalje 1939-45
|-
|-
|[[Inger Hagerup (1901–1985)|Inger Hagerup]]
|
|
|
|14.04.1901
|06.02.1985
|
|
|
|
Linje 741: Linje 903:
|
|
|
|
|-
|[[Inger Johanne Strømme Finch (1915–1990)|Inger Johanne Strømme Finch]]
|
|
|"Vera"
|03.04.1915
|14.04.1990
|
|
|
|
|
|
|-
|
|
|
|
|
|
|-
|[[Ingrid Bjerkås (1901–1980)|Ingrid Bjerkås]]
|
|
|
|
|08.05.1901
|30.11.1980
|
|
|
|
Linje 762: Linje 932:
<references />
<references />
==Videre lesning==
==Videre lesning==
*Borgersrud, Lars: ''Nødvendig innsats : sabotørene som skapte den aktive motstanden.'' L. Borgersrud, 2015.  ISBN 9788293206187.{{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2019102348009}}  
*Borgersrud, Lars: ''Nødvendig innsats : sabotørene som skapte den aktive motstanden.'' L. Borgersrud, 2015.  ISBN 9788293206187.{{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2019102348009}}


*Frogner, Karoline: ''Mørketid : kvinners møte med nazismen.'' Cappelen, 1995, s. 84-100. ISBN 8202149096. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2010042706056}}
*Frogner, Karoline: ''Mørketid : kvinners møte med nazismen.'' Cappelen, 1995, s. 84-100. ISBN 8202149096. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2010042706056}}
Linje 768: Linje 938:
*Frøysa, Kaja: ''Tikken Manus : sabotørenes hemmelig medspiller.'' NRK, 2009. ISBN 9788252571202, 9788281782969. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014021106115}}.
*Frøysa, Kaja: ''Tikken Manus : sabotørenes hemmelig medspiller.'' NRK, 2009. ISBN 9788252571202, 9788281782969. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014021106115}}.


* Halvorsen, Terje: ''Forfulgt, fordømt og fortiet. Historien om den kommunistiske motstanden i Norge 1940-1945. '' Vigmostad Bjerke, 2020. ISBN 9788241951244.
*Halvorsen, Terje: ''Forfulgt, fordømt og fortiet. Historien om den kommunistiske motstanden i Norge 1940-1945. '' Vigmostad Bjerke, 2020. ISBN 9788241951244.  


*Hatledal, Kristin: ''Kvinnekamp : historia om norske motstandskvinner. '' Samlaget, 2011. ISBN 9788252179040. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014022406092}}.
*Hatledal, Kristin: ''Kvinnekamp : historia om norske motstandskvinner. '' Samlaget, 2011. ISBN 9788252179040. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014022406092}}.
Linje 776: Linje 946:
*Jonassen, Mari: ''Hvite busser : med norsk ungdom til Hitlers dødsleire''. Damm, 2000. ISBN 8251788943. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2014110407528}}.
*Jonassen, Mari: ''Hvite busser : med norsk ungdom til Hitlers dødsleire''. Damm, 2000. ISBN 8251788943. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2014110407528}}.


*Jonassen, Mari: ''Norske kvinner i krig : 1939-1945.'' Aschehoug, 2020. ISBN 9788203267512.
*Jonassen, Mari: ''Norske kvinner i krig : 1939-1945.'' Aschehoug, 2020. ISBN 9788203267512.  


*Jonassen, Mari: [https://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/i/1bkM/kronikk-ogsaa-kvinnene-kjempet-under-krigen?#&gid=1&pid=1 ''Også kvinnene kjempet under krigen.'']  Aftenposten, 26.04.2015, s. 18-19. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_morgen_1_20150426_156_116_1}}
*Jonassen, Mari: [https://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/i/1bkM/kronikk-ogsaa-kvinnene-kjempet-under-krigen?#&gid=1&pid=1 ''Også kvinnene kjempet under krigen.'']  Aftenposten, 26.04.2015, s. 18-19. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_morgen_1_20150426_156_116_1}}  


*Knappen, Audun: ''Motstandskamp og krigsseilas.'' Brakar forlag, 1998. ISBN 8291263078. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2017110848062}}.
*Knappen, Audun: ''Motstandskamp og krigsseilas.'' Brakar forlag, 1998. ISBN 8291263078. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2017110848062}}.


* Kraglund, Ivar: Hjemmefront. I serien Norge i Krig, b. 6. Aschehoug, 1987. ISBN 8203111440, 8203114210. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2007073004087}}.
*Kraglund, Ivar: Hjemmefront. I serien Norge i Krig, b. 6. Aschehoug, 1987. ISBN 8203111440, 8203114210. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2007073004087}}.  


*''Kvinner for Norges frihet og fred : en dokumentasjon om kvinners innsats for fred i motstandskampen 1940-45.'' Utgitt i forbindelse med FN's fredsår 1986. Kvinners frivillige beredskap, 1986. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2016021009008}}.
*''Kvinner for Norges frihet og fred : en dokumentasjon om kvinners innsats for fred i motstandskampen 1940-45.'' Utgitt i forbindelse med FN's fredsår 1986. Kvinners frivillige beredskap, 1986. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2016021009008}}.  


*''Lottene på Sørøya'' s. 78 i Grethe Vernø og Elisabethg Sveri (red): ''Kvinnenes forsvarshistorie.'' Kvinners frivillige beredskap, 1990. ISBN 8299171717. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2007112800028}}
*''Lottene på Sørøya'' s. 78 i Grethe Vernø og Elisabethg Sveri (red): ''Kvinnenes forsvarshistorie.'' Kvinners frivillige beredskap, 1990. ISBN 8299171717. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2007112800028}}
Linje 794: Linje 964:
*Ottosen, Kristian: ''Kvinneleiren : historien om Ravensbrück-fangene. '' Aschehoug, 1991. ISBN 8203260780, 8203167918. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2008062304063}}.
*Ottosen, Kristian: ''Kvinneleiren : historien om Ravensbrück-fangene. '' Aschehoug, 1991. ISBN 8203260780, 8203167918. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2008062304063}}.


*Ottosen, Kristian: ''Redningen : veien ut av fangenskapet våren 1945.'' Aschehoug, 2010. ISBN 9788203292064. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2017102048043}}.  
*Ottosen, Kristian: ''Redningen : veien ut av fangenskapet våren 1945.'' Aschehoug, 2010. ISBN 9788203292064. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2017102048043}}.


*Pettersen, Jørn: ''Kvinnenes glemte kamp.'' VG, 09.05.2015, s. 18-19. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_verdensgang_null_null_20150509_1_126_1}}
*Pettersen, Jørn: ''Kvinnenes glemte kamp.'' VG, 09.05.2015, s. 18-19. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_verdensgang_null_null_20150509_1_126_1}}


* Pryser, Tore: ''Kvinner i hemmelige tjenester : etterretning i Norden under den annen verdenskrig. '' Cappelen, 2007. ISBN 9788202274627. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014021106143}}.
*Pryser, Tore: ''Kvinner i hemmelige tjenester : etterretning i Norden under den annen verdenskrig. '' Cappelen, 2007. ISBN 9788202274627. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014021106143}}.


*Skår, Astrid: 70 år for hjem og fedreland : lottene. Norges lotteforbund, 1998. ISBN 8299441005. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2008080800038}}.
*Skår, Astrid: 70 år for hjem og fedreland : lottene. Norges lotteforbund, 1998. ISBN 8299441005. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2008080800038}}.


*Storvand, Lena: [https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/zv4eq/de-glemte-motstandskvinnene ''De glemte motstandskvinnene.''] VG, Oppdatert 2. oktober 2011.
* Storvand, Lena: [https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/zv4eq/de-glemte-motstandskvinnene ''De glemte motstandskvinnene.''] VG, Oppdatert 2. oktober 2011.


*Sveri, Elisabeth: ''Kvinner i norsk motstandsbevegelse 1940-1945.'' Norges hjemmefrontmuseum, 1991. ISBN 8291107017. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011010608015}}
*Sveri, Elisabeth: ''Kvinner i norsk motstandsbevegelse 1940-1945.'' Norges hjemmefrontmuseum, 1991. ISBN 8291107017. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011010608015}}
Linje 808: Linje 978:
*Torgersen, Terese: [https://www.abcnyheter.no/livet/familien/2016/12/27/195266611/atte-beintoffe-motstandskvinner-du-sannsynligvis-ikke-har-hort-om ''Åtte beintøffe motstandskvinner du sannsynligvis ikke har hørt om.''] Klikk.no, 27.12.2016. Besøkt 08.02.2021.
*Torgersen, Terese: [https://www.abcnyheter.no/livet/familien/2016/12/27/195266611/atte-beintoffe-motstandskvinner-du-sannsynligvis-ikke-har-hort-om ''Åtte beintøffe motstandskvinner du sannsynligvis ikke har hørt om.''] Klikk.no, 27.12.2016. Besøkt 08.02.2021.


*Veum, Eirik og Torgeir Lindtvedt Dalen: ''De døde for Norge : nordmenn som ga sitt liv i alliert krigstjeneste 1940-1945.'' Kagge forlag, 2019. ISBN 9788248924456. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2021121048531}}.
*Veum, Eirik og Torgeir Lindtvedt Dalen: ''De døde for Norge : nordmenn som ga sitt liv i alliert krigstjeneste 1940-1945.'' Kagge forlag, 2019. ISBN 9788248924456. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2021121048531}}.  


* Værnø, Grethe: ''Kvinnenes forsvarshistorie.'' Bind II : 1990-2010. Kvinners frivillige beredskap, 2011.  ISBN 9788299171724. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014030406013}}.  
*Værnø, Grethe: ''Kvinnenes forsvarshistorie.'' Bind II : 1990-2010. Kvinners frivillige beredskap, 2011.  ISBN 9788299171724. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014030406013}}.


*Wormdal, Celine: Kvinner i krig : gløtt inn i en forsømt samtidshistorie. Aschehoug, 1979. ISBN 8203100872, 8203100880. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2018071248020}}.
*Wormdal, Celine: Kvinner i krig : gløtt inn i en forsømt samtidshistorie. Aschehoug, 1979. ISBN 8203100872, 8203100880. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2018071248020}}.


==Biografier==  
==Biografier==  
*Brestrup, Britt Tove Berg: ''Usynlig i krig og fred. Mostandskvinnen Solveig Lystad.'' Kolofon, 2020. ISBN 978-82-300-2050-0. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2021121748648}}.  
*Brestrup, Britt Tove Berg: ''Usynlig i krig og fred. Mostandskvinnen Solveig Lystad.'' Kolofon, 2020. ISBN 978-82-300-2050-0. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2021121748648}}.


*Brunvoll, Kirsten: ''Veien til Auschwitz''. Aschehoug, 2009. ISBN 9788203291715. 1. utg. 1947. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2021030848584}}.
*Brunvoll, Kirsten: ''Veien til Auschwitz''. Aschehoug, 2009. ISBN 9788203291715. 1. utg. 1947. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2021030848584}}.
Linje 823: Linje 993:
*Diesen, Unni: ''Kvinne i krig. '' Cappelen, 1965. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2007041801065}}.
*Diesen, Unni: ''Kvinne i krig. '' Cappelen, 1965. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2007041801065}}.


* Fodstad, Bjørg: ''Brystkaramellene : fra XU til Grini. '' Ekeskogens forlag, 2001. ISBN 8299479711. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2008110700050}}.
*Fodstad, Bjørg: ''Brystkaramellene : fra XU til Grini. '' Ekeskogens forlag, 2001. ISBN 8299479711. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2008110700050}}.


*Frøysa, Kaja: ''Tikken Manus : sabotørenes hemmelig medspiller.'' NRK, 2009. ISBN 9788252571202, 9788281782969. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014021106115}}.
*Frøysa, Kaja: ''Tikken Manus : sabotørenes hemmelig medspiller.'' NRK, 2009. ISBN 9788252571202, 9788281782969. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014021106115}}.


*Gleditsch, Nini Haslund: ''Glimt fra kampårene. '' Dreyer, 1954. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2007020101016}}.
* Gleditsch, Nini Haslund: ''Glimt fra kampårene. '' Dreyer, 1954. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2007020101016}}.


*Gleditsch, Nini Haslund: ''Vær utålmodig menneske! : erindringer. '' Gyldendal, 1980. ISBN 8205124159. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2007070400021}}.
*Gleditsch, Nini Haslund: ''Vær utålmodig menneske! : erindringer. '' Gyldendal, 1980. ISBN 8205124159. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2007070400021}}.
Linje 835: Linje 1 005:
*Haga, Arnfinn: Gå i dekning, Sofie!. Omhandler Sofie Bergh (1902–1979). Cappelen, 1992. ISBN 8202133408. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012120506018}}.
*Haga, Arnfinn: Gå i dekning, Sofie!. Omhandler Sofie Bergh (1902–1979). Cappelen, 1992. ISBN 8202133408. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012120506018}}.


*Hatledal, Kristin: [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-22324 ''Krigsheltinne eller tyskarjente? : historia om Dagmar Lahlum - i lys av andre etterretningskvinner.''] K. Hatledal, Masteroppgave i historie fra Universitetet i Oslo, 2009.  
*Hatledal, Kristin: [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-22324 ''Krigsheltinne eller tyskarjente? : historia om Dagmar Lahlum - i lys av andre etterretningskvinner.''] K. Hatledal, Masteroppgave i historie fra Universitetet i Oslo, 2009.


*Lund, Maria Konow: ''Inger Gulbrandsen : ungdomstid i fangeleir.'' Gyldendal Tiden, 1998. ISBN 8247803062,  8252532780. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2010042806014}}
*Lund, Maria Konow: ''Inger Gulbrandsen : ungdomstid i fangeleir.'' Gyldendal Tiden, 1998. ISBN 8247803062,  8252532780. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2010042806014}}
Linje 847: Linje 1 017:
*Torgersen, Terese: [https://www.abcnyheter.no/livet/familien/2016/12/27/195266611/atte-beintoffe-motstandskvinner-du-sannsynligvis-ikke-har-hort-om ''Åtte beintøffe motstandskvinner du sannsynligvis ikke har hørt om.''] Klikk.no, 27. des. 2016. Besøkt 08.02.2021.
*Torgersen, Terese: [https://www.abcnyheter.no/livet/familien/2016/12/27/195266611/atte-beintoffe-motstandskvinner-du-sannsynligvis-ikke-har-hort-om ''Åtte beintøffe motstandskvinner du sannsynligvis ikke har hørt om.''] Klikk.no, 27. des. 2016. Besøkt 08.02.2021.


==Film, TV- og radioprogram ==
==Film, TV- og radioprogram==
*Akselsen, Fredrik Horn (regi og manus): [https://tv.nrk.no/program/KOID75000120 ''Nordlands Jeanne d'Arc.''] Dokumentarfilm om Liv Grannes. Sendt på NRK 08.05.2021. Besøkt samme dag.
*Akselsen, Fredrik Horn (regi og manus): [https://tv.nrk.no/program/KOID75000120 ''Nordlands Jeanne d'Arc.''] Dokumentarfilm om Liv Grannes. Sendt på NRK 08.05.2021. Besøkt samme dag.
*Frogner, Karoline: [https://filmrommet.no/film/details.aspx?filmid=40093 ''Mørketid : kvinners møte med nazismen.''] Dokumentar, 1995.
*Frogner, Karoline: [https://filmrommet.no/film/details.aspx?filmid=40093 ''Mørketid : kvinners møte med nazismen.''] Dokumentar, 1995.

Sideversjonen fra 6. feb. 2024 kl. 14:18

Kompani Linges eneste kvinnelige medlem får Kongens fortj.medalje i gull. Overrekkelse ved general Sten Florelius til Ingebjørg Skoghaug. Avisklipp fra Dagbladet, 03.01.1950, s. 6

Kvinnene i motstandsbevegelsen risikerte livet under andre verdenskrig. Men etter krigen ble det nesten stille om de modige kvinnene i motstandskampen. Når kvinnene nevnes er det gjerne i biroller; som vertinner i dekkleiligheter eller som konene til motstandsmenn. Det har kommet ut en og annen bok, dokumentar og noen avisartikler, men dette er predt materiale. Når titlene f.eks. lyder Kvinner i krig : gløtt inn i en forsømt samtidshistorie og Kvinnenes glemte kamp, så ser vi at vi har manglet et stort, samlende verk.

Kvinnene drev motstandsarbeid side om side med gutta. Deres mot var like stort og mange av deres venner ble arrestert, torturert og henrettet. Det er registrert 1003 navngitte kvinner som kjempet, flere tusen satt som politiske fanger og vi vet om en del som døde enten i kamper, i fangenskap, under tortur eller i selvmord.

Høsten 2020 kom det endelig et etterlengtet storverk; Mari Jonassen kom ut med "Norske kvinner i krig 1939-1945", et verk på over 600 sider. Dette verket fyller ut en stor, hvit flekk i okkupasjonshistorien. Historikeren Jonassen peker ikke bare på forsømmelsene som har preget tidligere framstillinger. Hun får et nytt og langt mer sammensatt bilde til å tre fram, basert blant annet på hundrevis av interjuer som hittil har ligget ubenyttet i arkivene på Norges hjemmefrontmuseum. Verket byr på en mengde ukjente historier fra hele landet og inneholder et omfattende navneregister.

Hvorfor blir kvinners innsats under krigen underkommunisert?

Pensjonert oberst, Britt Tove Berg Brestrup, har i forelesning på Oslo Militære Samfund (OMS) kommet med noen mulige forklaringer til denne usynliggjøringen:

Kjønnsrollene viskes ut i krig, men kommer tilbake med freden. De fleste kvinnene ønsket ikke snakk om sin innsats av forskjellige årsaker.

For Solveigs del er det vanskelig å snakke – hun har i mange år forsøkt å fortrenge erfaringene – glemme alt det vonde. Smertene den det medførte, vil hun ikke påføre andre ved å la dem ta del i historien.

Det er flere årsaker til fortielsen.

Først og fremst solidariteten kvinnene imellom, de beskytter hverandre mot den bannlysende og fordomsfulle holdningen som deler av befolkningen avdekker i det første fredsåret mot kvinner, enten de har vært observert i nærheten av en tysker eller har jobbet for okkupasjonsmakten på oppdrag fra motstandsbevegelsen. Selv om fraterniseringen og intimiteten til tyskerne var for å skaffe tilveie sensitiv strategisk informasjon, skjønte de at de aldri ville blitt forstått eller tilgitt. Et dårlig rykte kan ikke rettes opp, det ser ut til å følge slekters gang uansett hvor mange gode nordmenn som kan bevitne det motsatte. Redsel for å bli misforstått eller dømt av befolkningen for landssvik basert på antakelser om omgang med tyskerne: Nei, de ønsker bare å komme videre i livet.

Kvinner blir hardt dømt av befolkningen, selv med dokumentasjon om lojalitet fra hjemmefronten.

Fordømmelse og hat kommer også fra egen familie. Fra foreldre, søsken, ektefeller og kjærester. Kvinnene hadde tilbrakt mye tid utenfor den sosiale kontrollen familien tilsynelatende burde ha hatt over unge kvinner. Det var enkelte, som opplevde et krav fra sine nærmeste om ikke å motta Deltakermedaljen, men å fortrenge og tie. Dette presset, og manglende oppfordringer til å fortelle sine historier, gir ikke næring til selvhevdelse eller anerkjennelse.

Solveig og hennes venninner ønsker å ha et normalt liv, selv om det normale livet gir flere traumer som ikke normaliserer livet. Mangelfull anerkjennelse av innsatsen forsterker elendigheten, men de klager ikke. Hun klager ikke.

Det utløste en fordømmelse og raseri mot kvinner som har blitt forelsket og tilbudt sin seksualitet til tyskerne. Snau klipping, avkledning, terrorisering, isolering, utestengelse og i de verste tilfellene voldtekter blir legitimert av flokkmentaliteten til pøblene som opphever seg selv til dommere over kvinnene, uten rettssak. Mobbens atferd forsterker angsten, og mange holder kjeft om krigsdeltakelsen, av fare for å bli satt i feil bås.

Solveig er i ettertid opptatt av at hendelsene ikke tas ut av det historiske perspektivet – rett etter at Norge hadde vært okkupert i fem år. Det er imidlertid ingen formildende omstendigheter for å opptre slik pøblene gjorde, mener hun.

Solveig ga sitt æresord til fellesskapet – og ingen andre enn hennes egne kan løse henne fra det. Er det lettere for kvinner å opprettholde taushetsplikten? Ja, kanskje fordi de ikke har det samme behovet for å fremheve sin innsats. En innsats ingen var interessert i, de ble ikke anmodet til å snakke – de er ikke en del av historieskrivingen. Ikke fikk de delta på alle paradene i fredsdagene heller, det sømmet seg ikke for kvinner å delta, uansett hvor mange de hadde hatt under sin kommando under krigen, eller hva de hadde bidratt med i motstandsarbeidet.

Situasjonen ble på ingen måte bedre for kvinnenes anseelse da Stortinget i et hemmelig møte den 14. mai 1946 vedtok å sende 4000 norske soldater til Tyskland. Forsvarsdepartementet med statsråd Jens Chr. Hauge ønsket at Tysklandsbrigaden skulle ha et kvinnekorps. Kampen mot kvinner i uniform i Tysklandsbrigaden var uventet og vulgær. Kanskje hadde situasjonen vært annerledes om ikke Hauge selv hadde tåkelagt kvinners innsats under krigen. Kampanjen mot kvinner i Tysklandsbrigaden var ledet av den norske avdelingen av «Kvinner for Fred og Frihet». Det var ikke uvanlig at kvinnelige soldater ble trakassert og spyttet på i enkelte miljøer. Glemt var verneplikten innført for kvinner under krigen og kvinners innsats i motstandsarbeidet og for freden. Det er nok en vesentlig årsak til at flere kvinner og deres nærmeste holdt kjeft om innsatsen under krigen.

For Solveig er det et dilemma. På den ene siden er det en fare for at grusomhetene blir glemt før de blir kjent. På den andre siden sitter det langt inne å blottlegge seg selv. Solveig vil ikke utsette andre for de følelsene hun sliter med, vil ikke påføre andre sin egen angst og vil absolutt ikke ha medlidenhet. Dessuten kan det være at hun har oppfattet og husker annerledes enn andre. Hvem eier sannheten?

Hverdagen var tortur – avstraffelser, ydmykelse, hardt arbeid, lite mat, kulde like plagsom som varme, det var en kamp for å overleve. Det er vondt å se andre utsettes for tortur uten å kunne gripe inn. Hun kan fortsatt kjenne pisken og høre resonansen fra skjelettet som skrangler under slagene. Ser og kjenner lukten av dem som ikke overlever torturen. Lukten fra krematoriene. Skyldfølelsen for ikke å gripe inn, selv om det ofte gjorde vondt verre. Spørsmålet om det var verdt det, er der.

Det var stoltheten av at de sto imot, sloss og vant som gjorde det verdt det.

Antall

  • Over 4000 kvinner var politiske fanger
  • 26 kvinner mistet livet
  • Ca. 150 ble sendt til leire i Tyskland, hvorav 11 av dem døde
  • 5 døde i politisk fangenskap i Norge
  • 3 døde under kamper på hjemmefronten
  • 4 omkom under flukt til England
  • 3 avrettet 21. juli 1944

Mørketallene regnes som store. Likevel ble de fleste av motstandskvinnene glemt da freden kom. Norges krigshistorier er først og fremst viet menn.

Kvinner i hjemmefronten

Kvinners rolle i hjemmefronten er et tema det ikke har vært skrevet så mye om, ut over at kvinner ofte opptrer i «biroller» i beretningene om motstandsarbeidet. Det finnes også eldre personlige beretninger fra Lise Børsum og Kirsten Bruvoll, som begge var konsentrasjonsleirfanger, og en artikkel om kvinners rolle i holdningskampen skrevet av Helga Stene i 1976. Cecilie Wormdal kom med den første større gjennomgangen i 'Kvinner i krig' fra 1979. Etter dette ble kvinner i større grad tatt med i beretninger, om enn med mindre omtale enn mannfolka. En av de mer omfattende gjennomgangene av temaet i senere tid er Mari Jonassens bok 'Alt hva mødrene har kjempet' fra 2010, der kvinners ulike roller i hjemmefronten blir belyst. Det var atskillig flere mannlige enn kvinnelige aktivister i hjemmefronten; men kvinnenes rolle er nok ikke skikkelig belyst siden store deler av litteratur om temaet knapt nevner kvinner annet enn som vertinner i dekkleiligheter eller som konene til motstandsmenn.

I Milorg og andre stridende enheter var det langt færre kvinner og da primært i ikke-stridende roller. Det er også kjent at kun en kvinne tjenestegjorde i Kompani Linge, nemlig "Nørsa" Ingebjørg Skoghaug). I ledelsen var det få kvinner. I Milorgs etterretningsorganisasjon Mikkeltjenesten var Inger Johanne Strømme leder fra 1943 til hun ble arrestert i mars 1945. I XU satt Anne-Sofie Strømnæs som nestleder og mange ble svært forundret da det viste seg at «Aslak» ikke var en mann, men en vever, ung kvinne.

Den kommunistiske motstandsbevegelsen hadde høyere kvinneandel, selv om det også der tok litt tid før kvinner vant innpass. Mellom tjue og tredve prosent av medlemmene var kvinner, og det var her man først begynte å bruke kvinner som kurerer. Noen kvinnelige medlemmer deltok også i sabotasjeaksjoner og likvideringer. Da Osvald-gruppas gjenlevende medlemmer ble hedra med Deltagermedaljen og/eller sølvfat i 2013 var to av de åtte mottakerne kvinner: Signe Raassum fikk Deltagermedaljen og sølvfat, mens Anne Marie Mamo mottok kun sølvfat ettersom hun ikke oppfylte kravet til å ha vært stridende over en lang nok periode (det samme gjaldt også to av mennene som ble hedra).[1]

Ledende organer for hjemmefronten hadde lite kvinnerepresentasjon. Frieda Dalen var 1944–1945 lærernes representant i Koordinasjonskomitéen, og det var i en treårsperiode ett kvinnelig medlem i hjemmefrontens sekretatariat. XU hadde to kvinner i ledelsen, mens Milorg hadde kvinner i distriktsledelsen i to av distriktene.

Sivile kampanjer - Foreldreaksjonen

Jonassen viste i boka si at flertallet av aktive motstandskvinner i Norge var knytta til Sivorg, og var aktive i holdningskampen. Foreldreaksjonen ble starta av ei gruppe kvinner i Oslo, og munna ut i at opp mot 300 000 foreldre sendte inn likelydende protestbrev til Kirke- og undervisningsdepartementet. Dette var en av de mest omfattende massekampanjene under okkupasjonen.

Dokumentarer og filmer

Anne Marie Breien – i hemmelig tjeneste

Dokumentarfilm på NRK fra 2020 om motstandskvinnen Anne Marie Breien. Hun ble av Milorg plassert som elskerinna til Gestapo-sjef Siegfried Fehmer.

Lottene på Sørøya

I september 2016 spurte NRK hvilke filmer fra nord som burde bli filmatisert. Ett av forslagene var da lottene fra Sørøya. Rein film tok oppfordringen på alvor og har nå satt i gang. Skuespiller og regissør Maria Bock og produsentene Ken Arne Brox og Mathis Ståle Mathisen ønsker nå å fortelle historien i en tv-serie som er ventet utgitt i 2022.

«Motstandskvinner»

I dokumentaren «Motstandskvinner» fra 2000 forteller tre kvinnelige krigshelter om sin innsats for Norge i årene 1940-45. Gerd Vold Hurum, Wenche Stenersen Holm og Anne-Sofie Strømnæs skildrer ungt mot, farer, redsel, flukt og ikke minst kjærligheten til landet sitt.

Nordlands Jeanne d'Arc

Liv Elisabeth Hauge, født Grannes, ble den første SOE-agenten i Norge. Hun var ansvarlig for kommunikasjon, dirigere tropper og å gjemme unna masse materiell i nærheten av Mosjøen. Hennes innsats ble gjemt og glemt etter krigen. Først i 2021 kom filmen om henne. Hun ble mest kjent i ettertid som "kona til" Jens Christian Hauge. [2]

Etter 55 år fikk de egen utstilling på Forsvarsmuseet

I motsetning til de fleste menn som ble registrert som motstandsfolk, var det svært mange motstandskvinner som verken fikk medalje, diplom og heller ikke en offisiell takk etter krigen. Gjennom årenes løp er det blitt foreslått at disse kvinnene, som risikerte livet sitt for Norge, burde få en tydeligere anerkjennelse. Den 28. november 2000, 55 år etter krigens slutt, ga Forsvarssjefen dem en offisiell takk for innsatsen i forbindelse med en utstilling på Forsvarsmuseet.

Tabell over motstandskvinner

Det er registrert over 1000 navngitte kvinner som kjempet, flere tusen satt som politiske fanger og vi vet om en del som døde enten i kamper, i fangenskap, under tortur eller i selvmord. Her har vi påbegynt en samlende tabell. Gerd Vold Hurum

Navn Pikenavn Dekknavn Født Død Org Grini, fangenr. Ravensbrück Deltakermedaljen Kongens fortjenstmedalje Regjeringens minnemedalje 1939-45
Aasta Stene 26.02.1909 02.09.1961 Gro-kommisjonen, Foreldreaksjonen
Abelone Møgster 29.10.1883 25.11.1975 6185 20136 KFM i gull, 01.07.1958
Agnes Kiønig
Alette Engelhart 07.05.1896 13.08.1984 XU
Alfhild Bruvoll
Alfhild Hovdan Olsen 13.09.1904 20.02.1982 358
Alfrida Gjengset 14.04.1904 16.11.1979
Amalie Christie 12.12.1913 04.03.2010
Anna Margrethe Olden 20.09.1912 24.08.2005 9000
Anna Petrea Eilertsen Østby 18.10.1894 23.04.1945
Anna Petrine Karoline Pedersdatter 1883 1969
Anne Flåten
Anne Knudsdatter «Lille» Graah 22.01.1908 19.01.2001 2667 20120
Anne Marie Breien 19.08.1915 04.04.2003
Anne Marie Mamo
Anne-Sofie Strømnæs Østvedt "Aslak" 02.01.1920 16.11.2009 XU
Aslaug Bergersen 13.12.1904 11.05.1952
Astrid Dalseid 18.07.1920 27.03.1947
Astrid Løken 14.04.1911 19.01.2008 XU
Birgit Christine Nissen 01.06.1899 29.05.1945
Bjørg Bakke Andersen 24.03.1928
Borghild Niskin 19.02.1924 18.01.2013
Caro Olden Caroline Amalie 16.09.1887 04.08.1981
Constance «Conny» Juell 1899 1947
Dagmar Abrahamsen 02.09.1901 01.10.1997 XU
Dagmar Lahlum 10.03.1923 28.12.1999
Dagny Besseberg
Dagny Davidsen
Dagny Loe 14.10.1912 2010
Edel Sødahl 09.07.1917 23.12.1965 14658 og 1602 10986
Edith Synnøve Breiby Hansen 25.08.1920 04.01.2006
Edith Pedersen
Elin Gleditsch 05.02.1916 01.10.2017 Milorg.
Elisabeth Schweigaard f. Selmer 18.10.1923 18.06.2009 Milorg , som svenskeflyktning under FO 4, Forsvarets overkommando i London Deltakermedaljen
Elisabeth Sveri 21.10.1927 30.01.2018 Milorg D-13
Ellen Schjoldager
Elsa Egeland f. Endresen
Elsa Thowsen
Else Kristiansdatter Jagtøien 07.12.1901 03.04.1971
Else Wendel
Ethel Oddny Erine Hollevik f. Saltskår 08.02.1918 18.08.2008
Eva Kløvstad f. Jørgensen "Jakob" 10.07.1921 08.06.2014 Milorg 25, Hamar
Eva Christiansen Aschim
Frieda Dalen f. Alfrieda Kristine Jensen 13.12.1895 15.02.1995 Siv.org., Koordineringskomitéen
Gerd Stub Andersen "Sara" 10.11.1918 17.04.2011 Osvald-gruppa
Gerd Grieg Egede-Nissen 21.04.1895 09.08.1988
Gerd Vold Hurum f. Gerd Sigrunn Ebro Vold "Truls" 17.03.1917 02.06.2004
Gerd Marie Nissen-Meyer 27.05.1915 08.02.2016
Gerd Julie Bergljot Pettersen f. Gerd Julie Bergljot Whist 24.10.1914 13.05.2008
Gerd Weman Asmyhr
Gesine Aakre 04.02.1895 10.10.1964 11361
Gidske Anderson 04.11.1921 19.10.1993
Gunhild Brataas
Gunvor Kjemprud f. Harnæs 27.09.1903 19.01.1993
Helen Astrup
Helene Marie Johannessen
Helga Stene 08.10.1904 02.10.1983 Gro-komiteen. Foreldreaksjonen
Henriette Bie Lorentzen f. Anna Henriette Wegner Haagaas 18.07.1911 23.08.2001 12684 35612
Ina Backer f. Ina Margrethe Danielsen 19.09.1916 30.01.1996 760
Ingebjørg Skoghaug "Nørsa" 28.01.1912 06.12.2008 Kompani Linge KFM i gull, 1949
Ingeborg Refling Hagen 19.12.1895 30.10.1989 1206 og 5995
Ingeborg Holm 02.03.1894 19.06.1984
Ingeborg Rynning 10.10.1885 24.05.1975
Inge-Lise Larsen
Inger Gulbrandsen 26.01.1923 20.03.2016 5787 24132 Deltakermedaljen Kongens fortjenstmedalje i gull Regjeringens minnemedalje 1939-45
Inger Hagerup 14.04.1901 06.02.1985
Inger Johanne Strømme Finch "Vera" 03.04.1915 14.04.1990
Ingrid Bjerkås 08.05.1901 30.11.1980

Referanser

  1. ↑ Medlemmer av Osvaldgruppen hedret og dekorert, VG, publisert 2013-10-04, henta 2013-10-04
  2. ↑ Akselsen, Fredrik Horn (regi og manus): Nordlands Jeanne d'Arc. Dokumentarfilm om Liv Grannes. Sendt på NRK 08.05.2021. Besøkt samme dag.

Videre lesning

  • Borgersrud, Lars: Nødvendig innsats : sabotørene som skapte den aktive motstanden. L. Borgersrud, 2015. ISBN 9788293206187.Mal:Bokhylla
  • Halvorsen, Terje: Forfulgt, fordømt og fortiet. Historien om den kommunistiske motstanden i Norge 1940-1945. Vigmostad Bjerke, 2020. ISBN 9788241951244.
  • Jonassen, Mari: Hvite busser : med norsk ungdom til Hitlers dødsleire. Damm, 2000. ISBN 8251788943. Mal:Bokhylla.
  • Jonassen, Mari: Norske kvinner i krig : 1939-1945. Aschehoug, 2020. ISBN 9788203267512.
  • Kvinner for Norges frihet og fred : en dokumentasjon om kvinners innsats for fred i motstandskampen 1940-45. Utgitt i forbindelse med FN's fredsår 1986. Kvinners frivillige beredskap, 1986. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  • Lottene på Sørøya s. 78 i Grethe Vernø og Elisabethg Sveri (red): Kvinnenes forsvarshistorie. Kvinners frivillige beredskap, 1990. ISBN 8299171717. Digital versjon på Nettbiblioteket
  • Ottosen, Kristian: Kvinneleiren : historien om Ravensbrück-fangene. Aschehoug, 1991. ISBN 8203260780, 8203167918. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  • Pryser, Tore: Kvinner i hemmelige tjenester : etterretning i Norden under den annen verdenskrig. Cappelen, 2007. ISBN 9788202274627. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  • Veum, Eirik og Torgeir Lindtvedt Dalen: De døde for Norge : nordmenn som ga sitt liv i alliert krigstjeneste 1940-1945. Kagge forlag, 2019. ISBN 9788248924456. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  • Værnø, Grethe: Kvinnenes forsvarshistorie. Bind II : 1990-2010. Kvinners frivillige beredskap, 2011. ISBN 9788299171724. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  • Wormdal, Celine: Kvinner i krig : gløtt inn i en forsømt samtidshistorie. Aschehoug, 1979. ISBN 8203100872, 8203100880. Digital versjon på Nettbiblioteket.

Biografier

  • Brestrup, Britt Tove Berg: Usynlig i krig og fred. Mostandskvinnen Solveig Lystad. Kolofon, 2020. ISBN 978-82-300-2050-0. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  • Lund, Maria Konow: Inger Gulbrandsen : ungdomstid i fangeleir. Gyldendal Tiden, 1998. ISBN 8247803062, 8252532780. Digital versjon på Nettbiblioteket

Film, TV- og radioprogram

  • Fru Kirsten Brunvoll forteller om fangetransporten og om konsentrasjonsleirene Ravensbrück, Lublin og Auschwitz.. NRK (the Norwegian Broadcasting Corporation). Digital versjon på Nettbiblioteket.
  • Kvinner i krig. Produsert av FRO etter initiativ fra Kvinners Frivillige Beredskap, KFB. Forsvarets historiske filmarkiv,1987. Besøkt. 06.02.2024.
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Kvinnene_i_motstandsbevegelsen&oldid=2059125»