Lokalhistoriewiki:Hovedside
Ukas artikkelHans Kristian Bassø (født 26. oktober 1843 i Øvre Eiker, død 23. april 1932 i Oslo) var offiser, lokalhistoriker og slektshistoriker. I perioden 1898–1900 møtte han på Stortinget som første suppleant fra Kristiania. I Råde gjorde han omfattende lokalhistoriske undersøkelser, men kom aldri så langt som til å publisere dem. Det starta med slektshistorie, og mens han arbeida med sin stamtavle som ble publisert i 1899 skrev han av en rekke kilder som berørte Rådes historie. Han fortsatte å skrive av kilder, og hadde etter hvert et stort arkiv over opplysninger fra kirkebøkene i Råde fra 1707 til 1877, samt utskrifter fra pantebøker, skifteprotokoller, folketellinger og så videre. Ut fra dette materialet utarbeida han gårdshistorie for Råde fra de eldste tider fram til omkring 1850.Les mer... Smakebiter fra artikleneHaakon VIIs 70 årsmedalje er en norsk krigs- og minnemedalje. Medaljen ble innstiftet av kong Haakon VII 27. oktober 1942 og ble delt ut til militært personell som gjorde tjeneste i de norske væpnede styrkene i Storbritannia på kongens fødselsdag, 3. august 1942. TildelingEtter innstiftelsen i 1942 ble mottakerne av Haakon VIIs 70-årsmedalje kun tildelt båndstripe. Selve medaljen ble først produsert og utdelt i 1946. Det ble da levert 9 500 eksemplar. Antallet tildelinger antas å være tilsvarende. RangeringHaakon VIIs 70-årsmedalje rangerer som nummer sju av de militære utmerkelsene for innsats under andre verdenskrig og som nummer 33 i ordener i Norge. Mottakere av Haakon VII 70-årsmedaljeLitteratur
Studentdeportasjonen 1943 var en omfattende tysk aksjon mot studentene ved Universitetet i Oslo. Den ble påbegynt med massearrestasjoner den 30. november 1943. Av de omkring 1200 som ble pågrepet ble mellom 628 og 644 sendt til Tyskland, og 17 av dem døde i konsentrasjonsleir. Den direkte foranledningen til arrestasjonene var aula-brannen den 28. november 1943. Denne ble lenge oppfatta som en tysk provokasjon for å rettferdiggjøre arrestasjoner og stengning av universitetet. Først i 1993 kom det fram at det var ei motstandsgruppa leda av Petter Moen som sto bak brannen. Trolig var hensikten å skape klare fronter, for å unngå nazifisering av universitetet. I så fall lyktes det, ettersom universitetet forble stengt til krigens slutt, men studentene måtte utvilsomt betale en høyere pris enn det motstandsfolkene hadde sett for seg. Universitetet i Bergen og Norges tekniske høgskole i Trondheim ble holdt åpne, men var forbeholdt studenter som var medlem av Nasjonal Samling. Tyskerne så på studentene som ei gruppe som i hovedsak var tyskfiendtlige, og visste at mange motstandsfolk var rekruttert blant studenter. De grep derfor raskt anledningen. Gestapo leda aksjonen, med bistand fra marinesoldater. Universitetsbygningene ble avsperra, og alle studenter som oppholdt seg der ble pågrepet. Det ble også gjennomført et stort antall razziaer hjemme hos studenter, og mange ble tatt på åpen gate. Det var også en del ansatte ved universitetet som ble pågrepet. Alle de kvinnelige studentene og en del andre ble løslatt samme dag. De som ble holdt i arrest ble først sendt til Fredriksvern verft i Stavern. 521 ble dimittert og hjemsendt derfra nokså raskt. De resterende ble sendt til Tyskland, med unntak av 15 som ble sendt til Grini. Antallet er noe uklart; et vanlig tall som er brukt lenge er 628 tysklandsfanger, men fanger.no har kommet fram til at det var 644 som ble sendt ut av Norge. I denne gruppa var det også et mindre antall som var arrestert før selve aksjonen, i forbindelse med demonstrasjoner på universitetet i oktober 1943. De ble fordelt på to leire, Sennheim og Buchenwald. Førstnevnte var i utgangspunktet en skoleringsleir for frivillige til SS, med stor vekt på nazistisk indoktrinering. Da de allierte styrkene nærma seg Sennheim i Alsace senhøsten 1944 ble studentene der overført til Buchenwald. De fleste av studentene der ble sendt hjem til Norge med tog i februar 1945. Fem jødiske, norske studenter og tolv som skulle sendes til Heidelberg for å studere ble holdt igjen. De ble overført til Neuengamme, befridd av amerikanske styrker 11. april 1945, og kom hjem til Norge i mai. Antallet døde varierer også noe, men fanger.no har kommet fram til at det var 17 norske studenter som omkom. Dette stemmer også med lista i den første boka om tysklandsstudentene, som ble gitt ut allerede i 1946. Dette er en svært høy overlevelsesrate sammenlikna med andre grupper. En viktig årsak er at det i all hovedsak dreide seg om unge menn, som hadde en rimelig god allmennhelse da de havna i leirene. Det var også med en god del medisinstudenter, som kunne gi langt bedre helsehjelp enn det andre grupper fikk tilgang til. De fikk også ta imot mat fra Røde Kors og andre organisasjoner. Den vanligste dødsårsaken ser ut til å ha vært tuberkulose. De omkomne
Litteratur og kilder
Østenskjær er en øy i Oslofjorden, mellom Bastøy og Åsgårdstrand. Øya var tidligere et populært utfartsmål for folk fra Horten, Borre og Åsgårdstrand som ønsket å bade fra svabergene på øya. Men de siste årene er det så mye hekkende fugl i området at øya ikke lenger er like attraktiv for mennesker.
Her er det også et fyrtårn. Farvannet mellom Østenskjær og Bastøy er farlig grunt - og et sted mange fritidsbåter har gått på grunn. Nyttårsaften i 1944 ble det skutt ned et engelsk bombefly, en Lancaster III Ol-N PB 134 fra 83. skvadron i Royal Air Force, på tokt over Oslofjorden. Flyet var på vingene for å bombe tyske krigsskip i Oslofjorden rundt Horten og Moss. Bombeflyet ble skutt ned av Ju 88G-1/B4+DA fra Nachtjagdgeschwader Gardermoen, fløyet av feldwebel Keiling som tok av fra Gardermoen 31.12.1944 kl. 23.20 og landet kl. 01.47 den 1.1.1945. og krevde en lancaster skutt ned ved Bastøya som styrtet ved Østenskjær, ifølge Cato Guhnfeldt, forfatter av boka Bomb Gestapohovedkvarteret. Flyet ble funnet av amatørdykkerne Ulf Thom Hansen, Tor Skaane og Gunnar Ring-Nilsen den 26 juni 1967, men er senere fjernet. Kilder og litteratur
Finn Bergan (født 9. juli 1918, død 25. mars 1986) var under krigen flyfotograf tilknyttet R.A.F. Bergan fortsatte som fotograf for film og fjernsyn.
Kilder
|
Ukas bilde
Aktuelt
Om lokalhistoriewiki.noLokalhistoriewiki drives av Norsk lokalhistorisk institutt (NLI) ved Nasjonalbiblioteket. Wikien hadde 2,6 millioner besøk i 2023, og akkurat nå har vi 77 482 artikler og 218 089 bilder. Om du vil bidra med å skrive, redigere eller laste opp bilder, er det bare å registrere seg som bruker! Hvis du trenger starthjelp, kan du ta en titt på hjelpesidene våre. Og om du ikke finner ut av ting, ta gjerne direkte kontakt med oss på NLI. |
