Lokalhistoriewiki:Hovedside

Fra lokalhistoriewiki.no
Revisjon per 30. apr. 2022 kl. 22:16 av Marianne Wiig (samtale | bidrag)
(diff) ← Eldre revisjon | Nåværende revisjon (diff) | Nyere revisjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk

Månedens dugnad

Arbeidere i kraftmast under montering under utbyggingen av Rånåsfossen i 1920-åra.
Foto: Ukjent fotograf, Norsk teknisk museum.

Skyhøye strømpriser! Strømprisene til værs! Rekordhøye strømpriser! er typiske overskrifter i norsk presse fra den seinere tida. Elektrisiteten er blitt kjempedyr, i alle fall noen steder. Og dette er en situasjon som mange opplever som helt ny. Et av Norges viktigste historiske konkurransefortrinn har vært den billige elektriske kraften. Og en av de viktigste årsakene til denne privilegerte situasjonen har vært de lokale elektrisitetsverkene, som på det meste talte mer enn 600 enheter – som strakte seg ut over hele landet. Disse elverkene, fossene og vannkraften som de baserte seg på, elektrisiteten de produserte og de tekniske anleggene, for eksempel transformatorstasjonene som var knyttet til elverkenes forsyningsnett, er tema for denne månedens dugnad.

Det ble i stor grad kommunene som ved hjelp av statlig regulering og lovgivning fikk ansvar for å sørge for forsyningen av elektrisitet til vanlige forbrukere i Norge. Staten tok ansvar for storindustrien. Norge fikk dermed det historikeren Lars Thue har kalt et todelt kraftregime. Det første kommunale elektriske anlegget, Hammerfest Elektrisitetsverk, ble etablert i 1890. To år seinere startet Christiania Lysverker - i dag Oslo Energi - opp virksomheten. Flesteparten av kraftverkene ble grunnlagt i perioden fra ca. 1890 til 1925.

Før annen verdenskrig hadde omtrent 80 prosent av alle husstander i Norge fått elektrisk lys. I løpet av 1960-åra var dekninga nærmest fullstendig. Elektrisiteten forandret folks hverdag. Hjemmet og hjemmelivet ble nærmest revolusjonert av elektrisk belysning, redskaper og maskiner, som elektrisk kjøleskap, vaskemaskin og elektrisk komfyr. Rollen som husmor ble totalt forandret. Det samme ble fritida for familiene. Vi vil gjerne ha fortellinger om dette på wikiens Kjeldearkiv.

I pionerfasen på slutten av 1800- og begynnelsen av 1900-tallet ble det etablerte veldig mange elverk. De hadde som oppgave å skaffe strøm lokalt. Etter hvert ble det behov for å koble dem sammen og overføre strøm over store distanser. Den første store samkjøringen av nettverkene kom allerede i 1928 med Norekraftverket, som ga et viktig tilskudd til kraftforsyninga både i Oslo og Grenlandsområdet. Samkjøringstiltakene har ført til et stadig mer nasjonalt integrert forsyningsnett og også en utvikling mot en sterkere og sterkere integrering med et større europeisk system. Allerede i 1960 fikk Norge sin første strømkabel med Sverige. Seinere er det også blitt tilknytning til mange andre gjennom i alt 17 forbindelser. Parallelt med denne utviklingen har det også foregått en liberalisering av kraftmarkedet, ikke minst gjennom den nye energiloven som trådte i kraft 1. januar 1991. Da har vi lagt noen av de strukturelle forutsetningene for dagens strømpriser.

Bli med på wikidugnad!

Visste du at alle artikler i Lokalhistoriewiki er under kontinuerlig utvikling? Er det noe du ønsker å skrive om eller omskrive? Registrer deg som bruker og bli med på laget! Har du mindre korrigeringer eller supplerende opplysninger? Ta kontakt med oss på Norsk lokalhistorisk institutt!

Om du trenger hjelp med å komme i gang, kan du ta en kikk på:

  • Wikiwebinarene våre, der du blant annet finner et generelt wikikurs og et kurs om bilder.
  • Hjelpesidene våre om hvordan du kan formatere artikler og bilder, og om hvordan finne og bruke kilder.
  • Rettleiing- og metodesidene våre om hvordan du kan skrive om ulike temaer og om ulike lokalhistoriske sjangre.

Hele wikien er en dugnad, og vi vil gjerne ha flest mulig med på den digitale løvrakingen også. Kanskje er du god på å oppspore hvem, hva, hvor og når for bilder som mangler denne informasjonen. Om du liker å gjøre røde lenker blå, kan du ta en kikk på wikiens ønskelister for bilder og artikler. Du kan også utvide artikkelspirer, legge inn bilder i artikler, lese korrektur og mye annet.


Smakebiter fra artiklene

Randi Monsen.
Foto: Ukjent, hentet fra Tegnerforbundet (1987): Norske tegnere.

Randi Monsen (født 18. februar 1910 på Hamar, død 24. august 1997 i Oslo) var tegner, i en årrekke tilknyttet Arbeiderbladet som avistegner, kanskje mest kjent for sine teater- og portrettegninger. Hun illustrerte også flere bøker.Randi Monsen vokste opp på Hamar, der faren var lærer, redaktør og lokalpolitiker. Hennes tegneferdigheter ble hun klar over som ung, og allerede under gymnastiden på Hamar ble hun kjent for å tegne karikaturer av lærere og medelever.

Mosen studerte ved Statens håndverks- og kunstindustriskole (SHKS) 1930-1931 under Carl von Hanno, og igjen 1934–1935 under Per Krohg. 1935–1936 studerte hun ved Kunstakademiet under Axel Revold. 1940–1945 studerte hun igjen ved boklinjen på SHKS, og hun hospiterte senere under Chrix Dahl for å studere grafikk.

Randi Monsens første avistegning var en teatertegning fra et lystspill med Per Aabel, som hun leverte til Arbeiderbladet i 1935. Siden var hun tilknyttet redaksjonen der fram til 1970, men var aldri fast ansatt. I samme periode illustrerte hun også en rekke bøker.

Monsen var også aktiv i kunstnerorganisasjonene og var blant annet formann i Tegnerforbundet en periode. I 1991 mottok hun den første Hammarlund-prisen, utdelt under Tegnerforbundets 75-årsjubileum.   Les mer …

Kartutsnittet fra 1800 viser beliggenheten til husmannsplassen Piisud nordøst i Digeren samt naboplassen Tekstebakken. Forbi Piisud passerer «Wey over Östmarken til Gaarden Hovelsrud i Sverige.»

Pissut (gnr. 7/24) er en boligeiendom ved innsjøen Digeren i tidligere Vinger kommune, nå i Kongsvinger kommune. Stedet var opprinnelig husmannsplass under storgarden Skinnarbøl. Navnet er antagelig en forvanskning av et eldre finsk navn, og plassen er også ofte benevnt som et finnetorp. Men Pissut kan også være et hækenavn. I kirkebøkene er skrivemåten Pisud mest brukt. Pisud er forøvrig et vanlig etternavn som sprer seg ut fra India og kommer opp som bulgarsk ved språksøk. Kan det være romani som er opphavet til navnet på denne plassen ved Digeren?

Plassen er nevnt første gang i 1720 da det ble døpt et barn herfra. Foreldrene var Asor Amundsen og Eli Torbjørnsdatter fra Østbøl. De hadde giftet seg i 1712, og Inger var nesten 40 yngre enn Asor. Vi vet om fem barn i familien: Amund, Anders (1718 – 1738), Kari i 1720, Ole i 1722 og Ragnhild i 1725. De tre siste var født i Pisud. Hvor lenge denne familie var her, vet vi ikke, men Asor døde på Nor i 1748 og alderen var da oppgitt å være 109 år!

I 1729 hadde «Pige» Kersti Jonsdatter fra Pisud datteren Kari til dåpen i Vinger kirke. Hun var ikke gift, men oppga at barnefaren var en svensk underoffiser, Sven Nilsen, som hadde lovet å ekte henne. Det løftet holdt han, og i mars 1730 ble de trolovet og i desember gift. I januar 1736 hadde Sven Nilsen tre saker på tinget i Vinger, to mot landherren Lars Arnesen Ausbøl for overfall, først på Nor tre uker før, så på Svensrud under Skinnarbøl i slåttonna sist sommer da Sven Nilsen etterpå gikk ledig i lengre tid. Tredje saken var mot Jørgen Skansgaarden som sist sommer hadde skjelt ut Sven og beskyldt han for tyveri.   Les mer …

Tittelblad fra Karen sal. Maschmann's Optegnelser, utgitt 1894.
Karen Sverdrup Maschmann f. Sverdrup (født 18. juni 1738Vang på Hedmarken, død 22. august 1797 i Christiania) er mest kjent som apotekerenke i Christiania. Hun ga navn til løkka Karenslyst, som hun eide fra 1790. Karen Maschmann skrev memoarer, som gir svært mye informasjon om hennes liv. Dermed er hun en av svært få kvinner på 1700-tallet som vi virkelig kan komme under huden på.   Les mer …

Om lokalhistoriewiki.no

Lokalhistoriewiki drives av Norsk lokalhistorisk institutt (NLI) ved Nasjonalbiblioteket. Wikien har over 2 millioner besøk i året og akkurat nå 66 270 artikler og 200 108 bilder. Om du vil bidra med å skrive, redigere eller laste opp bilder, er det bare å registrere seg som bruker! Hvis du trenger starthjelp, kan du ta en titt på hjelpesidene våre. Og om du ikke finner ut av ting, ta gjerne direkte kontakt med oss på NLI. Les mer...

NB-logo-no-farge liten.png


Ukas artikkel

Oppstilling i leiren ved frigjøringen 7. mai 1945, med heising av det norske flagget. Litt av kjøkkenbygningen i venstre bildekant, av badstua og revierbygningen, samt arresten.
Foto: fra Griniboka, bind II, side 599
Ljanskollen leir var en tysk brakkeleir beregnet på 250 fanger som arbeidet på det planlagte tank- og drivstoffanlegget ved Ljanskollen i Oslo. Leiren lå på sletta mot Fiskevollbukta, og ingenting av den er bevart. Leiren var en underleir av Grini fangeleir og ble etablert da anleggsområdet lå såpass langt fra Grini. På denne måten kunne en slippe den daglige lange transporten.

Leiren ble åpnet 26. oktober 1944, etter at arbeidet med denne hadde startet i april.På det meste var det 350 fanger i arbeid på anlegget, herunder de utenlandske fangene. Til sammen var mellom 500 og 600 norske politiske fanger var innom i løpet av de månedene den eksisterte. Les mer...

Ukas bilde

No-nb digifoto 20140114 00023 NB WF LUR 190449.jpg
Widerøe Flyveselskaps flyfoto fra Lurøy kommune: Rødøy mot Vernestinden.
Foto: K. Haugen, 13. september 1968


Nyeste sider på Lokalhistoriewiki

Nyeste bilder på Lokalhistoriewiki