Lokalhistoriewiki:Hovedside

Fra lokalhistoriewiki.no
Revisjon per 30. apr. 2022 kl. 22:16 av Marianne Wiig (samtale | bidrag)
(diff) ← Eldre revisjon | Nåværende revisjon (diff) | Nyere revisjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk

Månedens dugnad

Staben ved Annai Poopathi Tamilsk Kultursenter Veitvet under organisasjonens 30-årsjubileum på Kjeller 30. april 2022.
Foto: Marianne Wiig.

30. april 2022 feiret Annai Poopathi Tamilsk Kultursenter sitt 30-årsjubileum på Kjeller for rundt tusen frammøtte. Elever fra organisasjonens 16 lokallag formidlet dans, musikk og drama, og gratulasjoner ble frambrakt av blant andre Oslos ordfører, Marianne Borgen, og kultur- og likestillingsminister, Anette Trettebergstuen. I Lokalhistoriewiki følger vi opp med å vie månedens dugnad til tamilenes historie og kultur i Norge.

I dag bor det over 15 000 personer med tamilsk opphav her i landet. De aller fleste har røtter i de tamilske bosetningene nord og øst på Sri Lanka, som tamiler selv kaller Tamil Eelam. Antony Rajendram regnes som den første tamil som kom til Norge i moderne tid. Han bosatte seg i Bergen i 1956 for å arbeide i fiskeindustrien og studere fiskerifag. Andre fulgte i hans fotspor, som Kandiah Mylvaganam, Manuelpillai Soosaipillai og Josef Alosyias, slik at det dannet seg et lite pionermiljø av tamiler i Bergen og Hordalandsområdet. De første tamilene som bosatte seg i Norge, kom for å arbeide og studere. Men da borgerkrigen på Sri Lanka brøt ut i midten av 1980-åra, kom det i løpet av få år flere tusen tamilske flyktninger til Norge. Mange av dem fikk arbeid i fiskeindustrien langs Finnmarks-kysten, der de utmerket seg som svært produktive arbeidere. Men arbeidet var hardt og krevende, og da fiskeindustrien gjennomlevde en krisetid på slutten av 1990-åra, valgte mange å flytte, ikke minst til storbyene i Sør-Norge. Likevel bodde det så sent som i 2004 tamiler i mer enn 200 norske kommuner.

Lokalhistoriewiki har samarbeidet med tamilske miljøer i mange år, noe som har resultert i over tre hundre artikler om norsk-tamilsk historie og kultur. Først gjennom prosjektet Tamilenes liv og historie i Norge, basert på en bok av Umapalan Sinnadurai. Forfatteren ønsker alle velkommen til å oppdatere og revidere disse artiklene. Et godt utgangspunkt for å finne ny informasjon kan være Nasjonalbibliotekets samling av digitaliserte aviser. Til det nye og pågående prosjektet Et mangfold av historier – norsk-tamilenes historie ønsker vi oss både leksikalske artikler om tamilers etablering, bosetting og kultur ulike steder i Norge og enkeltpersoners opplevelser på norske arbeidsplasser og i lokalsamfunnene. Rektor Sherrene Santhiapillai og politiker Sulaksana Sivapatham har bidratt med gode minneartikler, og slike vil vi gjerne ha flere av! Du finner tips til hva du kan skrive om i ønskelistene våre.

Bli med på wikidugnad!

Visste du at alle artikler i Lokalhistoriewiki er under kontinuerlig utvikling? Er det noe du ønsker å skrive om eller omskrive? Registrer deg som bruker og bli med på laget! Har du mindre korrigeringer eller supplerende opplysninger? Ta kontakt med oss på Norsk lokalhistorisk institutt!

Om du trenger hjelp med å komme i gang, kan du ta en kikk på:

  • Wikiwebinarene våre, der du blant annet finner et generelt wikikurs og et kurs om bilder.
  • Hjelpesidene våre om hvordan du kan formatere artikler og bilder, og om hvordan finne og bruke kilder.
  • Rettleiing- og metodesidene våre om hvordan du kan skrive om ulike temaer og om ulike lokalhistoriske sjangre.

Hele wikien er en dugnad, og vi vil gjerne ha flest mulig med på den digitale løvrakingen også. Kanskje er du god på å oppspore hvem, hva, hvor og når for bilder som mangler denne informasjonen. Om du liker å gjøre røde lenker blå, kan du ta en kikk på wikiens ønskelister for bilder og artikler. Du kan også utvide artikkelspirer, legge inn bilder i artikler, lese korrektur og mye annet.


Smakebiter fra artiklene

Nigard, fotografert av Knud Knudsen i 1870-åra.

Nigard (gnr. 202/3) er eit gardsbruk under matrikkelgarden Mjølver i Jostedalen, Luster kommune. Bruket har gjeve namnet til den kjende Nigardsbreen som har skapt stor dramatikk i soga til Nigard. Nigard var bruket som vart hardast råka av den sterke framrykkinga til Nigardsbreen frå slutten av 1600-talet til midten av 1700-talet.

Den fyrste kjelda som fortel om problem for Nigard, er matrikkelutkastet frå 1723. Her heiter det at «breen forøges frem Voxer og fremskyder sig alt dybere og dybere ofver gaardens tilliggende marcher, og kand formedelst kulden udaf samme Jisfield, ingen sæd voxe». Matrikkelkommisjonen gjorde difor framlegg om ei nedsetjing av skatten med 12 merker smør (ca 1/5 reduksjon). Dette var den einaste garden i Jostedalen der det var framlegg om reduksjon, men matrikkelen vart aldri sett i kraft. På hausttinget 1735 vart det teke opp eit tingsvitne der allmugen vitna at «breen nu paa et steen Kast, nær gaardens huuse har nærmet sig». Størstedelen av beite- og slåttemarka til den gamle storgarden var bortteken, og leiglendingen Guttorm Johannesson Nigard måtte tigge både såkorn og eiga føde. Gardeigaren Christopher Munthe hadde ikkje fått betaling for jordleiga på årevis.   Les mer …

Christian Hansen Wollnick
Foto: Kaare K. Kleppe - Stavanger museum.
Christian Hansen Wollnick, (født 8. oktober 1867 i Rekkevik i Tjølling, død 27. mars 1936 i Kristiansand) var en lærer som ble vernepliktig offiser og journalist før han tok juridisk embetseksamen i 1895. Fra 27. februar 1896 ble han ansatt som dommerfullmektig hos sorenskriveren i Ringerike. Allerede 30. oktober samme året ble han fullmektig hos kriminaldommeren i Trondheim. Våren 1897 startet han som advokatfullmektig i Kristiansund og fikk bevilling som høyesterettsadvokat fra 12. januar 1899. Imidlertid ble han best kjent som redaktør av avisa Møre Tidende mens han var i Kristiansund. Det skyldtes i første rekke hans mange konflikter med byens notabiliteter. Han ble fratatt stillingen både som fullmektig og redaktør, men startet egen advokatpraksis og sørget for å få kjøpt avisa. Karrieren førte ham til sist til Kristiansand, hvor han ble byskriver i 1929. Wollnick var en sosialpolitisk ideologisk engasjert mann med sterke meninger – om blant annet kooperasjon og alkoholpolitikk, som dessuten var i besittelse av hva man kan kalle en sterkt utviklet rettferdssans. Men hans stridbare sinn førte ham opp i situasjoner som best kan karakteriseres som vanvittige.   Les mer …

Eirik Bruhjell

Eirik Olson Bruhjell (fødd 2. desember 1853 i Balestrand, død 12. september 1941 i Fjære) var prest, målmann og ein av dei fyrste bondestudentane i Sogn. Bruhjell kom frå husmannsplassen Bruhjellshagen under garden Bruhjell i Balestrand i Sogn og Fjordane. Foreldra var husmann og bygningsarbeidar Ola Hermundson Langeteig (1804-1873) og Sigrid Antonusdotter Dale (1804-1895). Eirik var den yngste av fem born, og to av syskena utvandra til Amerika.

Etter å ha gått allmugeskulen i Balestrand vart Eirik i 13-årsalderen teken inn i prestegarden til sokneprest Harald Ulrik Sverdrup. Der var han tenestegut og fekk privatundervisning av prestedottera Elisa til 15-årsalderen. Frå august 1870 til desember 1871 gjekk han Balestrand lærerskole som H.U. Sverdrup hadde skipa nokre år før.   Les mer …

Om lokalhistoriewiki.no

Lokalhistoriewiki drives av Norsk lokalhistorisk institutt (NLI) ved Nasjonalbiblioteket. Wikien har over 2 millioner besøk i året og akkurat nå 65 097 artikler og 196 873 bilder. Om du vil bidra med å skrive, redigere eller laste opp bilder, er det bare å registrere seg som bruker! Hvis du trenger starthjelp, kan du ta en titt på hjelpesidene våre. Og om du ikke finner ut av ting, ta gjerne direkte kontakt med oss på NLI. Les mer...

NB-logo-no-farge liten.png


Ukas artikkel

Worm Hirsch Lund var ingeniør og direktør ved Folldal Gruver.
Foto: Oslo Museum

Worm Hirsch Lund (født 28. juni 1878 i Hammerfest, død 4. november 1953 i Oslo) var bergverksingeniør og direktør ved Folldal Gruver i perioden 1906-1931. Han hadde en sentral rolle i en av landets lengste arbeiderkonflikter, Folldalsstreiken i perioden 1929 til 1931. Worm Hirsch Lund var sønn av oversakfører Ole Lund og Malene Robertson, og vokste opp i en søskenflokk med minst fjorten barn. Han var barnebarnet til visekonsul Carl Robertson, opprinnelig fra Skottland, og søskenbarnet til politiker og handelsmann Charles Robertson, som ble Norges handelsminister og Hammerfests ordfører.Les mer...

Ukas bilde

17. mai, Trondheim, 1910 - no-nb digifoto 20140708 00006 bldsa PK18640.jpg
17. mai-feiring i Trondhjem den 17. mai 1910.
Foto: ukjent, 17. mai 1910


Nyeste sider på Lokalhistoriewiki

Nyeste bilder på Lokalhistoriewiki