Lokalhistoriewiki:Hovedside
Ukas artikkelSigrid Wiborg Andersen f. Wiborg i Skoger (nå Drammen) 3. juli i 1914 og døde 27. oktober 1978 på Kongsberg) var husmor og ekspeditrise.Under andre verdenskrig var hun motstandskvinne. I begynnelsen av okkupasjonen var hun kurér for ektemannen Finn Andersen, men etter at han ble skutt og drept i 1944, ble hun sambandssjef og kuréransvarlig. Ingen annen norsk kvinne nådde høyere i Hjemmestyrkenes hierarki. Les mer... Smakebiter fra artikleneSverre Emanuel Pettersen (født 31. august 1902, død 18. desember 1973) var arbeiderparti- og fagforeningsmann, blant annet aktiv i AUF-ledelsen i 1930-årene og som leder for flyktningeadministrasjonen under og etter andre verdenskrig. Bakgrunn og tidlig politisk arbeidHan var sønn av mureren Johan Peter Peterson (født 1856) fra Göteborg og Emma Beate (født Andreasen, 1865–1946) fra Solør. I folketellingen i 1910 er Sverres fødested oppgitt til Vestre Aker, mens familien på den tid bodde i Platous gate øst i Oslo.[1] Pettersen kom i ung alder med i Arbeidernes ungdomsfylking (AUF) på Majorstua. Han ble siden formann i Oslo og Akershus distriktslag av AUF, og fra 1931 til 1939 var han forretningsfører i AUF sentralt. I denne rollen var han hovedmannen bak organiseringen av AUFs landsleire på Sørlandet og på Sunndalsøra, og i forbindelse med Vinterkrigen i 1939–1940 var han en av dem som ledet det norske hjelpearbeidet til finnene.[2] Andre verdenskrig og senere yrkeslivHan flyktet til Sverige under andre verdenskrig, og i januar 1941 begynte han ved den norske flyktningeadministrasjonen. I 1942 fikk han stilling som kontorsjef samme sted, før han ved krigens slutt var blitt leder for hele flyktningeadministrasjonen. Han fortsatte arbeidet for flyktninger og fordrevne personer frem til 1947, med stilling som direktør for fange- og flyktningekontoret i Sosialdepartementet.[2][3] I 1947 gikk Pettersen over til en stilling som avdelingssjef i Norsk Tipping, og han var her frem til han gikk av for aldersgrensen i 1972. Han var fortsatt aktiv i arbeiderbevegelsen i disse årene, og var i ti år formann for den LO-tilknyttede Landsforeningen for embedsmenn og høyere funksjonærer. Han var også i mange år styremedlem og senere formann i Folketeaterforeningen (senere Teatersentralen).[4] Arbeid på BølerI etterkrigstiden flyttet Pettersen til den nybygde drabantbyen Bøler sørøst i Oslo, hvor han ble en viktig person i lokalsamfunnet. Han var en pådriver for stiftelsen av Bøler Vel og Fellesråd, og var mangeårig formann i Nøklevann borettslag. Arbeidet i lokalmiljøet gjorde at han ble utnevnt til «væpner av Don Quijote», en lett humoristisk utmerkelse som ble delt ut til bydelspatrioter på Bøler.[5] Navnet hans lever også videre i skøytebanen Pettersen Stadion i skogkanten bak Nøklevann borettslag. Denne ble etablert tidlig i 1960-årene, og er fortsatt i aktiv bruk seksti år senere.[6] Pettersen døde i 1973, og er begravet på Vestre gravlund i Oslo.[7] Kilder
Eksterne lenkerVallset skog- og landarbeiderforening, avdeling 157 i Norsk skog- og landarbeiderforbund, ble stifta 17. mai 1928. Medlemmene var fra Vallset i Romedal kommune (fra 1964 i Stange kommune). Tidlig på 1970-tallet gikk to andre avdelinger av Skog- og landarbeiderforbundet i Romedal inn i Vallset-foreninga. I 1970 ble Skogen skog- og landarbeiderforening (avd. 209) en del av Vallset, og i 1973 slo Åsbygda skog- og landarbeiderforening (avd. 112) seg sammen med Vallset skog- og land. Avdelingsnummeret til Åsbygda, 112, ble brukt av den nye foreninga. Les mer …
Thranerørsla, thranitterbevegelsen eller thranittene var en radikal arbeiderbevegelse som oppsto i 1849–1850. Bevegelsen kollapset etter at Marcus Thrane, som den har navn etter, sammen med flere andre ledere ble fengsla sommeren 1851. Den regnes som Norges første politiske massebevegelsen, og var en viktig forløpet for den senere arbeiderbevegelsen. Starten på rørsla var en arbeiderforening Thrane grunnla i Drammen i desember 1848. I løpet av våren 1849 ble flere andre foreninger grunnlagt, og bevegelsens syn ble spredd gjennom avisa Arbeider-Foreningernes Blad. Bakgrunnen for grunnleggelsen var de vanskelige kår arbeidere og husmenn levde under. I mai 1850 leverte thranittene en petisjon til kongen med krav om endringer i samfunnet. Petisjonen var underskrevet av nesten 13 000 mennesker, hvilket er nokså nær medlemstallet i rørsla på samme tid. Les mer … Harstad-avisen Folkeviljen (1911-1956) ble startet 9. desember 1911 på Sjøvegan av sokneprest Kristian Tønder (1860-1934). Tønder ble første gang innvalgt på Stortinget for DNA fra Trondenes kreds i 1915. Hans tid på Stortinget strakk seg til han døde i 1934. Folkeviljen kom ut med sitt første nummer på Sjøvegan Salangen i den 9. september 1911. I 1916 ble det besluttet å flytte avisas redaksjon og trykkeri til Harstad, og 9. februar 1917 kom den ut med sitt første nummer fra trykkeriet i Harstad - som organ for «Arbeiderbevægelsen» (Se illustrasjon). Her konkurrerte den med bladet Haalogaland (Venstre) og Harstad Tidende (Høyre). Av dem som sto i spissen for å opprette en avis for den sosialistiske bevegelsen i byen, var smed Anton Edvard Carlsen og agent Hans Simonsen-Sparboe. Simonsen-Sparboe ble ordfører i Harstad ved valget i 1917 og fikk Carlsen med seg som varaordfører. Trykkeri og redaksjon ble lagt til kjelleretasjen i Harstad Arbeidersamfund, Storgt. 18. Disse lokalene var for anledningen lagt til rette for avisens komme, ved at huset ble løftet opp med hjelp av donkraft "lånt" på Harstad Mek. Verksted (seinere Kaarbøs Mek. Verksted), slik at man fikk bygd en full kjelleretasje av typen Ålesundsmur. Les mer … |
Ukas bilde
Aktuelt
Om lokalhistoriewiki.noLokalhistoriewiki drives av Norsk lokalhistorisk institutt (NLI) ved Nasjonalbiblioteket. Wikien hadde 2,6 millioner besøk i 2023, og akkurat nå har vi 77 251 artikler og 217 659 bilder. Om du vil bidra med å skrive, redigere eller laste opp bilder, er det bare å registrere seg som bruker! Hvis du trenger starthjelp, kan du ta en titt på hjelpesidene våre. Og om du ikke finner ut av ting, ta gjerne direkte kontakt med oss på NLI. |