Sandvika: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 5: Linje 5:
'''[[Sandvika]]''' er en by og administrasjonssenteret i [[Bærum kommune]] i [[Akershus]]. Navnet kommer fra sanda som samler seg i vika ved [[Sandvikselva]]s munning, og stedet ble tidligere også kalt Sandviksgrunnene (gnr. 7 i Bærum).
'''[[Sandvika]]''' er en by og administrasjonssenteret i [[Bærum kommune]] i [[Akershus]]. Navnet kommer fra sanda som samler seg i vika ved [[Sandvikselva]]s munning, og stedet ble tidligere også kalt Sandviksgrunnene (gnr. 7 i Bærum).


Det er blitt lastet og losset jernmalm, jernprodukter, kalkstein, kalk, tømmer og trelast i Sandviksbukta i århundrer. Bøndene i Bærum leverte kalk til byggingen av kirkene i [[Viken]] og [[Akershus]] på 1100-tallet. Malm fra [[Kragerø]] ble transportert sjøveien til Sandvika og videre med hest og kjerre til [[Bærums Verk]], som hadde laste- og lagringsplass på stranden nedenfor [[Malmskrivergården (Bærum)|Malmskrivergården]] fra omkring 1640. ''Ydre Slæbevei'' var transportåre over fjordisen mellom Sandvika og hovedstaden.
Det er blitt lastet og losset jernmalm, jernprodukter, kalkstein, kalk, tømmer og trelast i [[Sandviksbukta (Bærum)|Sandviksbukta]] i [[Bærum kommune|Bærum]] i århundrer. Bøndene i Bærum leverte kalk til byggingen av kirkene i [[Viken]] og [[Akershus]] på 1100-tallet. Malm fra [[Kragerø]] ble transportert sjøveien til Sandvika og videre med hest og kjerre til [[Bærums Verk]], som hadde laste- og lagringsplass på stranden nedenfor [[Malmskrivergården (Bærum)|Malmskrivergården]] fra omkring 1640. ''Ydre Slæbevei'' var transportåre over fjordisen mellom Sandvika og hovedstaden.
{{Utdypende artikkel|Industrialiseringen av Sandvika}}
{{Utdypende artikkel|Industrialiseringen av Sandvika}}
Etter at jernbanen og [[Sandvika stasjon]] kom i 1872, tok også industrireisningen seg opp. [[Sandviken kalkfabrik og teglverk]] kom i 1871, [[Sandvikens Blikvarefabrik]] i 1888 og [[Victoria Linoleumsfabrikk]] i 1898. Sandvika stasjon betjener i dag både lokaltog mot [[Oslo]] og [[Drammen]] og intercitytog mot Oslo, [[Kongsberg]] og [[Vestfold]]byene. Stedet er også et viktig knutepunkt for veitrafikken, ettersom [[Europavei 18|E18]] og [[Europavei 16|E16]] møtes i Sandvika.
Etter at jernbanen og [[Sandvika stasjon]] kom i 1872, tok også industrireisningen seg opp. [[Sandviken kalkfabrik og teglverk]] kom i 1871, [[Sandvikens Blikvarefabrik]] i 1888 og [[Victoria Linoleumsfabrikk]] i 1898. Sandvika stasjon betjener i dag både lokaltog mot [[Oslo]] og [[Drammen]] og intercitytog mot Oslo, [[Kongsberg]] og [[Vestfold]]byene. Stedet er også et viktig knutepunkt for veitrafikken, ettersom [[Europavei 18|E18]] og [[Europavei 16|E16]] møtes i Sandvika.

Sideversjonen fra 7. sep. 2023 kl. 06:25

«Sandvika» har flere betydninger.
Sandvika på et kart fra 1888
Flyfoto av Sandvika, litt av Kadettangen i nedre bildekant
Foto: Nasjonalbiblioteket (1933-1933).
Bærum rådhus har siden det sto ferdig i 1927 vært et kjent landemerke langs E18.
Foto: Stig Rune Pedersen (2014).

Sandvika er en by og administrasjonssenteret i Bærum kommune i Akershus. Navnet kommer fra sanda som samler seg i vika ved Sandvikselvas munning, og stedet ble tidligere også kalt Sandviksgrunnene (gnr. 7 i Bærum).

Det er blitt lastet og losset jernmalm, jernprodukter, kalkstein, kalk, tømmer og trelast i Sandviksbukta i Bærum i århundrer. Bøndene i Bærum leverte kalk til byggingen av kirkene i Viken og Akershus på 1100-tallet. Malm fra Kragerø ble transportert sjøveien til Sandvika og videre med hest og kjerre til Bærums Verk, som hadde laste- og lagringsplass på stranden nedenfor Malmskrivergården fra omkring 1640. Ydre Slæbevei var transportåre over fjordisen mellom Sandvika og hovedstaden.

Utdypende artikkel: Industrialiseringen av Sandvika

Etter at jernbanen og Sandvika stasjon kom i 1872, tok også industrireisningen seg opp. Sandviken kalkfabrik og teglverk kom i 1871, Sandvikens Blikvarefabrik i 1888 og Victoria Linoleumsfabrikk i 1898. Sandvika stasjon betjener i dag både lokaltog mot Oslo og Drammen og intercitytog mot Oslo, Kongsberg og Vestfoldbyene. Stedet er også et viktig knutepunkt for veitrafikken, ettersom E18 og E16 møtes i Sandvika.

Sandvika er et regionalsenter for handel, og i 2003 vedtok kommunestyret i Bærum at Sandvika har bystatus. Det er også industri og tjenesteytende næringer i og rundt sentrum, selv om mye av industrien har forsvunnet. Det bor omkring 5000 mennesker i Sandvika (2012). Stedet er nå en del av den sammenhengende bebyggelsen vestover fra Oslo, og regnes dermed som en del av Oslo tettsted.

Bærum rådhus i Sandvika er en av arkitekten Magnus Poulssons mest kjente bygninger. Poulsson introduserte i 1919 begrepet «Sandvika - den hvite by». Rådhuset var lenge det helt dominerende bygget i Sandvika, og det er fortsatt godt synlig fra E18, men effekten er svært annerledes ettersom sentrum har blitt sterkt fortetta. Sandvika storsenter, som pr. 2019 var landets største kjøpesenter målt i omsetning, dominerer nå store deler av sentrum. Nord i tettstedet finner man en del eldre bebyggelse, blant annet Malmskrivergården.

Asker og Bærum politikammer og Asker og Bærum tingrett ligger i Sandvika.

Mye av sentrum av Sandvika ble endret da den store Helgerudgården fra 1973 og noen andre omkringliggende bygninger ble revet i 2022 for å gi plass til en ny og fortettet sentrumsbebyggelse.

Galleri

Kilder


Koordinater: 59.8900° N 10.5259° Ø

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Sandvika&oldid=1925443»