Sandvika: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 29: | Linje 29: | ||
3659 Sandviken Restaurant Løkke - no-nb digifoto 20150818 00298 bldsa PK22275.jpg|[[Løkke (gård i Bærum)|Løkke]] mens [[Bøndernes Hus (Bærum)|Bøndernes Hus i Bærum]] hadde [[Løkke Restaurant]] i bygningen.{{byline|[[Nasjonalbiblioteket]]|1926–1929}} | 3659 Sandviken Restaurant Løkke - no-nb digifoto 20150818 00298 bldsa PK22275.jpg|[[Løkke (gård i Bærum)|Løkke]] mens [[Bøndernes Hus (Bærum)|Bøndernes Hus i Bærum]] hadde [[Løkke Restaurant]] i bygningen.{{byline|[[Nasjonalbiblioteket]]|1926–1929}} | ||
Sandvika - no-nb digifoto 20160715 00046 NB MIT FNR 17778.jpg|Sandvika, med [[Bærum rådhus]] i venstre bildekant, sett fra [[Kadettangen]].{{byline|[[Jac Brun]]/[[Nasjonalbiblioteket]]|1957}} | Sandvika - no-nb digifoto 20160715 00046 NB MIT FNR 17778.jpg|Sandvika, med [[Bærum rådhus]] i venstre bildekant, sett fra [[Kadettangen]].{{byline|[[Jac Brun]]/[[Nasjonalbiblioteket]]|1957}} | ||
442 C 9 Sandvika - no-nb digifoto 20150820 00044 bldsa PK22280.jpg|Sandvika med [[Kadettangen]] i forkant.{{byline|[[Nasjonalbiblioteket]]}} | |||
Sandviken Vinterparti - no-nb digifoto 20160229 00068 NB NS NM 08149.jpg|[[Hamang (Bærum)|Hamang]]-området sett fra fra [[Bjørnegård (gård i Bærum)|Bjørnegård]]-området, med [[Fabriken Tomten]] fra 1912 til venstre for mennene i bildet, og med [[Hamang Papirfabrikk]] fra 1907 bak denne. [[Sandvikselva]] bak trærne som går gjennom bildet. Bebyggelsen på denne siden av elva ligger til veien som i 1955 fikk navnet [[Industriveien (Bærum)|Industriveien]].{{byline|[[Narve Skarpmoen]]/[[Nasjonalbiblioteket]]|1912–1930}} | Sandviken Vinterparti - no-nb digifoto 20160229 00068 NB NS NM 08149.jpg|[[Hamang (Bærum)|Hamang]]-området sett fra fra [[Bjørnegård (gård i Bærum)|Bjørnegård]]-området, med [[Fabriken Tomten]] fra 1912 til venstre for mennene i bildet, og med [[Hamang Papirfabrikk]] fra 1907 bak denne. [[Sandvikselva]] bak trærne som går gjennom bildet. Bebyggelsen på denne siden av elva ligger til veien som i 1955 fikk navnet [[Industriveien (Bærum)|Industriveien]].{{byline|[[Narve Skarpmoen]]/[[Nasjonalbiblioteket]]|1912–1930}} | ||
</gallery> | </gallery> | ||
Sideversjonen fra 8. nov. 2020 kl. 16:58
- «Sandvika» har flere betydninger.
Sandvika er en by og administrasjonssenteret i Bærum kommune i Akershus. Navnet kommer fra sanda som samler seg i vika ved Sandvikselvas munning, og stedet ble tidligere også kalt Sandviksgrunnene (gnr. 7 i Bærum).
Det er blitt lastet og losset jernmalm, jernprodukter, kalkstein, kalk, tømmer og trelast i Sandviksbukta i århundrer. Bøndene i Bærum leverte kalk til byggingen av kirkene i Viken og Akershus på 1100-tallet. Malm fra Kragerø ble transportert sjøveien til Sandvika og videre med hest og kjerre til Bærums Verk, som hadde laste- og lagringsplass på stranden nedenfor Malmskrivergården fra omkring 1640. Ydre Slæbevei var transportåre over fjordisen mellom Sandvika og hovedstaden.
Utdypende artikkel: Industrialiseringen av Sandvika
Etter at jernbanen og Sandvika stasjon kom i 1872, tok også industrireisningen seg opp. Sandviken kalkfabrik og teglverk kom i 1871, Sandvikens Blikvarefabrik i 1888 og Victoria Linoleumsfabrikk i 1898. Sandvika stasjon betjener i dag både lokaltog mot Oslo og Drammen og intercitytog mot Oslo, Kongsberg og Vestfoldbyene. Stedet er også et viktig knutepunkt for veitrafikken, ettersom E18 og E16 møtes i Sandvika.
Sandvika er et regionalsenter for handel, og i 2003 vedtok kommunestyret i Bærum at Sandvika har bystatus. Det er også industri og tjenesteytende næringer i og rundt sentrum, selv om mye av industrien har forsvunnet. Det bor omkring 5000 mennesker i Sandvika (2012). Stedet er nå en del av den sammenhengende bebyggelsen vestover fra Oslo, og regnes dermed som en del av Oslo tettsted.
Bærum rådhus i Sandvika er en av arkitekten Magnus Poulssons mest kjente bygninger. Poulsson introduserte i 1919 begrepet «Sandvika - den hvite by». Rådhuset var lenge det helt dominerende bygget i Sandvika, og det er fortsatt godt synlig fra E18, men effekten er svært annerledes ettersom sentrum har blitt sterkt fortetta. Sandvika storsenter, som pr. 2014 er landets største kjøpesenter, dominerer nå store deler av sentrum. Nord i tettstedet finner man en del eldre bebyggelse, blant annet Malmskrivergården.
Asker og Bærum politikammer og Asker og Bærum tingrett ligger i Sandvika.
Galleri
Birkheim landhandel i Sandvika.Foto: Ukjent / Riksantikvaren
E18 sett i nordlig retning, like før avkjøringen til Sandvika.Foto: Stig Rune Pedersen (2020)
Walles Hotel sett fra hagen, daværende Drammensveien (nå Sandviksveien) går bak bygningen. Bygningen brant i 1919 og ble deretter Rådhusparken som er ved siden av rådhuset.Foto: Bærum bibliotek (1900).
Rådhusparken med rådhuset, sett mot sør.Foto: Jac Brun/Nasjonalbiblioteket (1956).
Rytterstatuen Frihet og liv er ett i Rådhusparken, utført i 1947 av Arnold Haukeland, avduket i 1953.Foto: Jac Brun/Nasjonalbiblioteket (1956).
Sandvika med rådhuset.Foto: Nasjonalbiblioteket (1950).
Fra Sandvika, jernbanestasjonen fra 1919, revet i 1993 og Løkkeåsen i bakgrunnen.
Sandvika på 1920-tallet, Bærum sykehus i åsen bak.Foto: Nasjonalbiblioteket (1920–1929).
Løkke mens Bøndernes Hus i Bærum hadde Løkke Restaurant i bygningen.Foto: Nasjonalbiblioteket (1926–1929).
Sandvika, med Bærum rådhus i venstre bildekant, sett fra Kadettangen.Foto: Jac Brun/Nasjonalbiblioteket (1957).
Sandvika med Kadettangen i forkant.Foto: Nasjonalbiblioteket
Hamang-området sett fra fra Bjørnegård-området, med Fabriken Tomten fra 1912 til venstre for mennene i bildet, og med Hamang Papirfabrikk fra 1907 bak denne. Sandvikselva bak trærne som går gjennom bildet. Bebyggelsen på denne siden av elva ligger til veien som i 1955 fikk navnet Industriveien.Foto: Narve Skarpmoen/Nasjonalbiblioteket (1912–1930).
Kilder
- Sandvika i Bærum i Store norske leksikon
- Faktaark fra Kartverket