Sanna (Træna gnr. 4)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Sanna
Sanna Sande Træna 19.08.2012.jpg
Fra venstre sees fjellene Gia, Gumpen, Saufjellet, Mjåtinden, Breitinden og Trænstaven. Foran Saufjellet sees Kjølen med Kjerkehellaren. Bildet er tatt på Husøya i 2012
Alt. navn: Sande
Først nevnt: om. 1220[1]
Fylke: 18 Nordland
Kommune: 1835 Træna
Gnr.: 4
Postnummer: 8770 Træna

Sanna (også Sande, av gno. m. pl. Sandar; oppr. Træna, av gno. Þriðna)[2] er en gård i Træna kommune, Nordland.

Gården omfatter øyen Sanna, som er tre kvadratkilometer stor, samt hundretalls holmer og skjær. Fra Søholmen med Træna fyr i sør til Kangvadskjæran i nord strekker gården seg to mil (elleve nautiske mil).[3] Polarsirkelen går for øvrig gjennom Kangvadskjæran. Gården grenser til Norskehavet i vest, til Selvær i nord og til Husøya i øst, foruten til Lovund i Lurøy kommune i øst og til Skibbåtsvær i Herøy kommune i sør.

Karakteristisk natur har gjort Sanna til en av Helgelands severdigheter. I et ellers flatt øyrike stiger Trænfjellene 338 meter opp fra havet, noe som gjør at gården sees på lange avstander. Herunder er Trænstaven et viktig landemerke langs nordfarleden. Øyen er for øvrig kjent for omkring tjue hellere og grotter, blant andre Kjerkehellaren. Også hvite sandstrender, rullestensfjære og jettegryter bidrar til øyens påståtte mystikk.

Gården har hatt bosetning i 9.000 år. På Sanna finnes det over tretti hustufter, som blant annet er fra eldre stenalder.

Eierforhold før 1400-tallet kjennes ikke, men det er nærliggende å tenke at Træna i vikingetiden hørte til maktområdet til sysselmann Åsmund Grankjellsson på Dønnes eller til høvding Hårek på Tjøtta. Før 1666 lå Sanna under kirke- og kongemakt. Etter 1666 var Sanna, i likhet med andre gårder i Træna, del av Trængodset. På 1800-tallet var slekten Jeppesen fra Danmark eiere, før det i 1830-årene ble innlemmet i Husbygodset. Frem til 1949 hørte gården således til Husbygodset.

Dagens bebyggelse kalles Sannagården, som senest fra middelalderen er vært tett bebygget og befolket. Mens Sanna før var et halvviktig sted langs Helgelandskysten, har øyen mistet innbyggere til Husøya som følge av nedgang i fiskeriene. I sommerhalvåret er Sanna likevel et folksomt sted: i tillegg til folk som har hytte der, besøkes Sanna både av natur- og kulturturister.

Arkeologi

Sanna har hatt bosetning i 9.000 år.[4] Arkeologisk beskrives øyen som uvanlig. Sanna er nemlig et av få steder hvor man omtrent uavbrutt kan følge hvordan bosetning, herunder hus og redskaper, har utviklet seg gjennom flere tusenår. Dette sees blant annet i Hellarvika, hvor man finner sirkulære hustufter fra eldre stenalder og rektangulære hustufter fra mellom yngre stenalder og førromersk jernalder.[5]

Historie

Sande i «Sankt Olavs jord i Rødøy prestegjeld» fra 1536
Trenen i kartet Norlandia fra rundt 1750
Knud Baades «Øen Trænen i Nordland» fra 1838
Træna fyr på Søholmen mellom 1877 og 1900

Grekeren Pytheas gav seg omkring 330 f.Kr. ut på reise i havet nord for De britiske øyer. Etter en uke skal Pytheas ha nådd land på et sted som man antar var langs kysten fra Namdal til Helgeland. Så vel Smøla på Nordmøre som Dønna og Træna på Helgeland nevnes i ettertid som mulige steder. I beretningene etter Pytheas kalles området Thule.[6]

Den yngre edda fra omkring 1220 nevner under Eyja heiti en rekke øyer, blant andre «þriðna».

Aslak Bolts jordebok fra 1430-årene nevner Sanna, Husøya og Ærøya blant gårdene som erkebispestolen i Nidaros eiet i Hålogaland: «Af Sandom j Thridnom, viij spon, bygt fire lx fisk oc iiij spon smør. Faller her landvordhor», det vil si «Av Sande i Træna, 8 spann, bygslet for 60 fisker og 4 spann smør. Det må her betales landvarde».[7] Gullringen fra Sanna skal for øvrig stamme fra samme tid.

På 1500-tallet nevnes Sanna i forbindelse med tiendepengeskatt i 1521 og deretter i Olav Engelbrektssons jordebok fra 1536.[8] I 1520-årene hadde både Sanna og Husøya flere bruk.[9] De skilte seg dermed fra normen ute på kysten, som var to-tre bruk på hver gård. På Sanna fantes det i 1567 sju skatteytere.[9] Dermed var antallet bruk neppe færre enn fem. Samme år ble det i leidang betalt et pund fisk fra hvert av tre bruk på Sanna.[10]

I 1563 var det på Helgeland 26 skippere og 20 styrmenn som betalte skipsskatt. I fjerdingene Meløy, Rødøy og Lurøy, som Træna tilhørte, var det blant andre fru Anna til Meløya (enke etter væpner Trond Benkestok til Meløya), Klaus Hollender i Træna, setesvein Mikkel Teiste og Elling Pedersen. Sjur på Sanna nevnes i denne sammenhengen som styrmann for Klaus Hollender.[11] Det er usikkert hvor Klaus Hollender hadde skippersete, men det var sannsynligvis på Selvær eller på Husøya, for selv om Sanna var tett befolket, var det Selvær som var områdets storgård. Senere kom det egen skipper på Sanna. Karen nevnes i 1630-årene som skipperenke, og ble etterfulgt av sin styrmann av navn Mikkel.[12]

Til tross for sin folketetthet hadde Sanna forholdsvis få husmenn. Fra 1618 til 1625 var det høyst en husmann på Sanna, mens det var fem-seks brukere.[13] Mye av husmannstilveksten var nabogården Husøya avtaker av, nemlig fra tre husmenn i 1618 til sju i 1625. Ærøya og Hikelen hadde på sin side ti og fjorten husmenn, hvorav Anders Schott – kanskje fra Skottland – på sistnevnt gård. Fiskerhusmenn var tallrike i Træna. Nedgang i fiskeriene fra 1630-årene gjorde likevel at fiskerhusmenn nærmest forsvant, mens det til gjengjeld kom noen flere leilendingebruk. I Træna fantes det i 1648 fire husmenn, mot atten i 1635 og 35 i 1617.[14]

Lensregnskaper viser at Sanna i 1647 hadde sju bofaste brukere.[15]

I 1665 var det åtte brukere på Sanna, mens Husøya hadde ti.[16] Sanna var med andre ord stadig blant de tettest bebyggede områdene på Helgelandskysten. Fra 1700 vokste antallet bruk fra fem til elleve.[17] Det kan dermed synes som at man på Sanna istedenfor husmannsplasser valgte bruksdeling som tilnærmelse til befolkningsvekst. Nærhet til fiskeriene var trolig det som tillot oppstykking av brukene på Sanna.

På 1700-tallet er pantebøkene nesten tause om brukene på Sanna. Først i 1786 trer brukene frem: Petter Angell, eier av Trængodset, tinglyste da åtte bygselavtaler på rad.[18] Fra 1788 til 1790 fulgte ytterligere fire avtaler. Dette tyder på at Sanna i 1780- og 1790-årene hadde tolv brukere.

I folketellingen 1801 er Sanna oppført med 78 innbyggere. Her viser også forskjellen seg mellom egalitære Sanna og elitistiske Selvær: mens det i Selvær satt to styrmenn som delte på tre våger, hadde Sanna ti brukere som hver enten måtte nøye seg med 2 pund eller med 1 pund og 18 merker.

Husbygodset kunngjorde i 1837 fredlysning som forbød uvedkommende å sanke og jakte på Sanna samt flere andre gårder i Træna.[19]

Underskrevne, som nærværende Eier af Trænens Godset med alt Underliggende i Lurøe Præstegjeld, Rødøe thinglag, erklærer herved Fredlysning over dette Gods med Tilhørende, nemlig Gaarden Huusøen, Sanna, Erøen, Hikkelen, Rødskjærholmen, Nord og Sør-Sandøen samt Lovunden, hvilke Gaarde med underliggende Øer, Holme og Skjær, herved fredlyses for al Slags uberettiget Jagen, det være sig paa Søe eller Sand, enten efter Kobbe, Fugle og Fugleæg - eller hvilkensomhelst Andet, der lovlig maatte tilhøre disse Eiendomme med deres underliggende Strande, Øer og Holme, og forbeholdes min lovlige Ret til Enhver, der uden min Tilladelse maatte antræffes i eller overbevises om saadan ulovlig Jagen, til Anholdelse, Ansvar og Skadeserstatning, efter befindende Omstændigheder samt Lovgivningens Medhold. Huusbye den 29. September 1837. Paa min Moders Vegne, Enke A.C. [...] Christensen. Jacob F. Christensen

1900-tallet

Husøya i 1910 med Trænfjellan som bakgrunn
Utsikt mot havnen i 1978
Rikstelefonen i 1978

Sanna poståpneri ble åpnet den 1. juli 1914 med Andreas Svendsen på bruk nr. 1 som bestyrer.[20] Senere fikk Sanna også rikstelefon.

Gjennom flere tiår på 1900-tallet var Sanna Fiskeriforening en drivkraft for utvikling av Sannas infrastruktur. Dårlige havneforhold var blant de første sakene som de tok fatt på. Senest i 1925 hadde foreningen søkt fylket om å få bygge molo: en søknad som herredsstyret i Træna sluttet seg til.[21] Men det skulle ta lang tid før molo ble virkelighet. I 1934 arbeidet foreningen fremdeles for å bygge molo med kai, og søkte i denne forbindelsen om å få motta litt av de 800.000 kronene som staten hadde avsatt til utvikling i Træna.[22] Mange av Sannas innbyggere skrev under på søknaden, som dermed også fikk preg av opprop. Påfølgende år fikk de støtte fra Nordlands Avis.[23] Voksende utålmodighet kom til uttrykk da herredsstyret i 1938 «på det kraftigste» anbefalte ny molo.[24] Først i 1946 stod moloen ferdig.[20]

I lang tid har innbyggerne på Sanna i Træna gjort krav på bevilgning til molo. Stedet har ikke havn. Når høsten og uværet kommer må båtene – både store og små – tas på land. Ikke mange havnekrav er så berettiget som dette fra Sanna
– Nordlands Avis (20. august 1935)

2000-tallet

Ved inngangen til 2000-tallet var Sanna for det meste avfolket: bare fem-seks mennesker bodde mer eller mindre fast der. Til gjengjeld ble Sanna hver sommer et folkerikt sted når hyttefolk kom tilreisende fra fjern og nær. Dette skapte utfordringer for lossing, lasting og fortøyning. Innenfor moloen fantes det bare to brygger, nemlig Sjøforsvarets flytebrygge og en brygge som hørte til to bruk.[25] Hyttefolks krav om bedre landingsforhold rettet seg derfor raskt mot sistnevnt brygge. En avtale ble i 2009 fremforhandlet mellom bryggeeierens barnebarn og en representant for Sannas Venner: foreningen fikk overta bryggen mot å oppføre langflytebrygge, hvorav bryggens eier skulle ha to båtplasser. Brukene på Sanna var nedlagt, og med Sannas nye rolle som ferieparadis var det ikke lenger hensiktsmessig at noen ferierende kunne nyte godt av brygge fordi hytten teknisk stod på et bruk, mens andre ferierende var henvist til vassing i fjæretang fordi hytten teknisk stod på en parsell. Gamle driftsinnretninger måtte derfor tilpasses en ny, demokratisert realitet på Sanna.

Bruk

Sannagården omkring 1910-1920

Før 1838 hadde brukene på Sanna ingen faste grenser eller faste mengder jord. Folk hadde hus i Sannagården, og leiet i tillegg ønsket jordmengde etter avtale med gårdens eier (se Trængodset). Brukere før 1838 finnes i artikkelen Brukere på Sanna.

Etter 1838 kan Sanna regnes å ha tolv faste bruk (nr. 1-12). De to siste brukene (nr. 14-15) ble opprettet i 1949.

Gnr./bnr. Lnr. Bruk Utskilt fra Innmark Utmark
i sameier		 Utmark
felles		 Kulturminner
1835-4/1 6a Sande ukjent 13.400 m² 291.700 m² > 2.500.000 m² 17374
1835-4/2 6b Sande ukjent 14.000 m² 699.000 m² 36916
1835-4/3 6c Sande ukjent 7.200 m² 699.000 m² 17373 17374
1835-4/4 6d Sande ukjent 14.000 m² 171.900 m²
1835-4/5 6e Sande ukjent 14.900 m² 171.900 m²
1835-4/6 6f Sande ukjent 41.300 m² 291.700 m²
1835-4/7 6g Sande ukjent 18.800 m² 291.700 m² 17374
1835-4/8 6h Sande ukjent 62.800 m² 104.600 m²
1835-4/9 6i Sande ukjent 18.300 m² 173.000 m² 17374 127564
1835-4/10 6k Sande ukjent 16.900 m² 503.400 m² 17374 127564
1835-4/11 6l Sande ukjent 11.400 m² 503.400 m²
1835-4/12 6m Sande ukjent 20.700 m² 503.400 m²
1835-4/14 Fløtan 1835-4/1 27.200 m² 291.700 m² 17374 60086
1835-4/15 Stavheim 1835-4/3 7.700 m² 699.000 m²
(1) Arværet, (2) Kangvadskjæran, (3) Sannaværet, (4) Sanna og Reinsøya, (5) bl.a. Svartskjæret, Spanna, Kvaløya og Hiøya, (6) bl.a. Haugøya, Selsholmen, Litlselsholmen og Fløttingen, (7) Froværet, Gjersholmen og Flatskjæret og (8) Brakvad, Merra og Søholmen
Hvalflensing på Likholmen i 1943
Sanking av ener på Merrahella i 1978 til røking av laks

Brukene eier all utmark på Sanna, herunder rett til å sanke egg, dun, torv, rakved, sand, skjell med mer, rett til å jakte fugl, kobbe med mer og rett til å anlegge hjellbruk med mer. I tillegg finnes det jordsameier mellom brukene.

Brukene er også er de eneste som får holde storfe og småfe på Sanna. Se artikkelen om Sanna beitestyre.

Sanna har flere hundre øyer, holmer, skjær, fleser, banker med mer. Følgende oversikt viser øygrupper, nes, svaberg med mer som er i jordsameie. Utmark kommer i tillegg. Tidligere var også Merrahella jordsameie (sølandingsplads og sildfjære fælleds). Merrahella ble i eller etter 1960-årene oppdelt i selvstendige teiger for bruk nr. 1-3, 5-7, 9 og 12.

Øy e.l. (ref. i kart) Tilhørende bruk
Bussøyan (3) 1 6 7 14
Laukøya (3) 1 6 7 14
Storarværet (1) 1 6 7 14
Storraudholmen (3) 1 6 7 14
Visværet (3) 1 6 7 14
Bukkøya (3) 2 3 9 10 11 12 15
Litllamøya (3) 2 3 10 11 12 15
Haugøya (6) 2 3 10 11 12 15
Selsholmen (6) 2 3 10 11 12 15
Enakken (3) 2 3 15
Litlarværet (1) 2 3 15
Reinsøya (4) 2 3 4 5 8 15
Fløttingen (6) 4 5
Stornesholmen (3) 4 5
Litlselsholmen (6) 8
Grytneset (4) 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 14 15
Pålneset (4) 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 14 15

Se også:

Tomter

Sannagården omkring 1910-1920
Deler av Sannagården i 1978
Høgerinneraksla og Trænstaven

Bruk nr. 13, 16-38 og 53-76 er i hovedsak bolig-, naust- og andre slags tomter.

Gnr./bnr. Bruk Utskilt fra Kulturminner
1835-4/13 Fjellmo 1835-4/7
1835-4/16 Veium 1835-4/1
1835-4/17 Staulen av Sanne 1835-4/1
1835-4/18 Sjøberg av Sande 1835-4/1
1835-4/19 Nystad 1835-4/2
1835-4/20 Myrvang 1835-4/5
1835-4/21 Skoletomten 1835-4/4
1835-4/22 Vannstad av Sand 1835-4/7
1835-4/23 Kirkegård 1835-4/6
1835-4/24 Kirkegård 1835-4/14
1835-4/25 Rokstad av Sanne 1835-4/8
1835-4/26 Sandstøbakken 1835-4/8 17374 67232
1835-4/27 Nyheim av Sanna 1835-4/8
1835-4/28 Soltun av Sanna 1835-4/26 67232
1835-4/29 Bakkebu 1835-4/8
1835-4/30 Bergheim 1835-4/1
1835-4/31 Solstad 1835-4/1
1835-4/32 Isstad av Sande 1835-4/1
1835-4/33 Vågen av Sande 1835-4/1 67233
1835-4/34 Sjåhaugen av San 1835-4/1
1835-4/35 Sanna kirkegård 1835-4/14
1835-4/36 Bergly av Sanna 1835-4/14
1835-4/37 Vannastad II av 1835-4/7
1835-4/38 Buvoll av Sande 1835-4/6
1835-4/53 Vannstad II 1835-4/7
1835-4/54 Sjøberg
1835-4/55 Bergly 1835-4/10 17374
1835-4/56 Vangen 1835-4/14 17374
1835-4/57 Solstad 1835-4/3 17374
1835-4/58 Synsvollen 1835-4/12
1835-4/59 Trænbu 1835-4/4
1835-4/60 Sandbakken 1835-4/3
1835-4/61 Mærehella 1835-4/7
1835-4/62 Laloft 1835-4/1 17374
1835-4/63 navnløs tomt 1835-4/12
1835-4/64 navnløs tomt 1835-4/8
1835-4/65 navnløs tomt 1835-4/8
1835-4/66 navnløs tomt 1835-4/2
1835-4/67 navnløs tomt
1835-4/68 navnløs tomt 1835-4/4
1835-4/69 navnløs tomt 1835-4/2
1835-4/70 navnløs tomt 1835-4/6
1835-4/71 navnløs tomt 1835-4/2
1835-4/72 navnløs tomt 1835-4/14 17374
1835-4/73 navnløs tomt
1835-4/74 navnløs tomt 1835-4/3 17374
1835-4/75 navnløs tomt 1835-4/26 67232
1835-4/76 navnløs tomt 1835-4/8 17374
Anneli Drecker-konsert i Kjerkehellaren i forbindelse med Trænafestivalen i 2016

Bruk nr. 39-52 er fortidsminner som Tromsø Museum har tilegnet seg. De ble den 21. mars 1974 utskilt fra bruk nr. 1-12 og 14-15. I møte av den 5. juni 1973 ble det mellom Karl Vibe-Müller og grunneierne oppnådd enighet om salg.[26] Grunneierne skal til sammen ha fått rundt 115.000 kroner for 87.700 m² utmark, hvorav 5.100 m² var avstått av godseier K. Gidtske.[27] «Vi har som skylddelingsmenn benyttet navnet FORNMINNE på samtlige skylddelinger», skrev Leif Holmen for øvrig i et brev til Vibe-Müller.[27]

Gnr./bnr. Bruk Utskilt fra Utmark Kulturminner
1835-4/39 fornminne 1835-4/1 7.400 m² 17372 46967 60088
1835-4/40 fornminne 1835-4/2 6.800 m²
1835-4/41 fornminne 1835-4/3 3.400 m²
1835-4/42 fornminne 1835-4/4 6.800 m²
1835-4/43 fornminne 1835-4/5 6.900 m²
1835-4/44 fornminne 1835-4/6 6.900 m²
1835-4/45 fornminne 1835-4/7 7.100 m²
1835-4/46 fornminne 1835-4/8 5.900 m²
1835-4/47 fornminne 1835-4/9 6.900 m²
1835-4/48 fornminne 1835-4/10 7.200 m²
1835-4/49 fornminne 1835-4/11 5.100 m²
1835-4/50 fornminne 1835-4/12 5.400 m²
1835-4/51 fornminne 1835-4/14 7.400 m²
1835-4/52 fornminne 1835-4/15 3.500 m²

Se også

Referanser

  1. ↑ Jf. Den yngre edda.
  2. ↑ Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn Rygh Sande
  3. ↑ Jf. Statens kartverk.
  4. ↑ Næss 1998:3.
  5. ↑ Næss 1998:15.
  6. ↑ Store norske leksikon. Thule – oldtidsland. Senest besøkt den 29. januar 2018. https://snl.no/Thule_-_oldtidsland
  7. ↑ Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn Jørgensen 1997 p 340
  8. ↑ Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn Hutchinson 1997 p 25
  9. ↑ 9,0 9,1 Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn Hutchinson 1997 p 56
  10. ↑ Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn Hutchinson 1997 p 54
  11. ↑ Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn Hutchinson 1997 p 39
  12. ↑ Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn Hutchinson 1997 p 79
  13. ↑ Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn Hutchinson 1997 p 76
  14. ↑ Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn Hutchinson 1997 p 152
  15. ↑ Skattematrikkelen 1647.
  16. ↑ Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn Hutchinson 1997 p 119
  17. ↑ Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn Hutchinson 1997 p 163
  18. ↑ SAT, Helgeland sorenskriveri, 2/2A/L0003: Panteregister nr. 3 (1783-1792). PP. 47-49.
  19. ↑ SAT, Rana sorenskriveri , 2/2C/L0001: Pantebok nr. 1 (1826-1842). P. 329. https://media.digitalarkivet.no/tl20080104640333
  20. ↑ 20,0 20,1 Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn Nordland fylkesleksikon 1900-tallet i Træna
  21. ↑ ––– 1925. «Træna herredsstyre». Nordlands Avis, 23. oktober, (36): 1.
  22. ↑ ––– 1934. «Træna herredsstyre». Nordlands Avis, 22. mai, 41 (38): 4.
  23. ↑ ––– 1935. «Havnearbeide på Sanna.» Nordlands Avis, 20. august, 44 (64): 2.
  24. ↑ ––– 1938. «TRÆNA herredsstyre». Nordlands Avis, 22. juli, (56): 1.
  25. ↑ http://kart.kvasir.no/?c=66.507094,12.061797&z=17&l=aerial
  26. ↑ Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn Brev 19731012
  27. ↑ 27,0 27,1 Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn Brev 19731203

Litteratur



1835 Trana komm.png
Sanna (gnr. 4 i Træna)

Bruk: 1 Sande · 2 Sande · 3 Sande · 4 Sande · 5 Sande · 6 Sande · 7 Sande · 8 Sande · 9 Sande · 10 Sande · 11 Sande · 12 Sande · 14 Fløtan · 15 Stavheim · Brukere før 1838 · Tomter: 13 Fjellmo · 16 Veium · 17 Staulen · 18 Sjøberg · 19 Nystad · 20 Myrvang · 21 Skoletomten · 25 Rokstad · 26 Sandstøbakken · 27 Nyheim · 28 Soltun · 29 Bakkebu · 30 Bergheim · 31 Solstad · 32 Isstad · 33 Vågen · 34 Sjåhaugen · 36 Bergly · 38 Buvoll · 39-52 Kirkhellaren · 57 Solstad · 59 Trænbu osv. Kirkelige steder: Sanna kirke · Sanna kirkegård · Sanna bedehus · se også: Kirker i Træna · Sagnsteder: Sandflesa · Innbyggere: Olav Dålk · Pål Dålk · Jon Sylgja · Ottar

Øyer: Nord for Sanna: Arværet · Kangvadskjæran · Sannaværet med Likholmen · Sør for Sanna: Brakvad · Flatskjæret · Fløttingen · Froværet · Gjersholmen · Haugøya · Hiøya · Kvaløya · Litjselsholmen · Merra · Reinsøya · Selsholmen · Spanna · Svartskjæret · Søholmen · Fjell: Breitinden · Gia · Gumpen · Kjølen · Mjåtinden med Litjmannen · Nova · Saufjellet · Trænstaven · se også: Fjell i Træna · Hellere: Båthellaren · Geithellaren · Kirkhellaren · Raudhellaren · Stolphellaren · Svalhellaren · Trollhellaren

Næringsliv: A. Jørgensens fiskeoppkjøp på Merrahella · J. Lornsens agenturfirma · Monrad Olsen Ass. landhandel · Foreninger: Sanna Arbeiderparti ·Sanna Barneforening · Sanna beitestyre · Sanna Fiskarlag · Sanna Fiskeriforening · Sanna Kvinneforening · Sanna Misjonsforening · Sanna Småbrukerforening · Sanna Ungdomslag · Sannas Venner · Træna spareparti · Infrastruktur: Kjærlighetsstia · Radarstasjonen på Sanna · Rikstelefonen på Sanna · Rikstelegrafen på Sanna · Sanna poståpneri · Sanna vannverk · Saufjelltunnelen · Træna fyr



Koordinater: 66.507097° N 12.054035° Ø

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Sanna_(Træna_gnr._4)&oldid=1021685»