Forskjell mellom versjoner av «lokalhistoriewiki.no:Hovedside»

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(Nytt på wikien: Hjelpeside for visuell redigering)
Linje 9: Linje 9:
 
{{thumb|align=left|Bokåret 2019 logo bred hvit.png| |}}
 
{{thumb|align=left|Bokåret 2019 logo bred hvit.png| |}}
  
====Månedens lokalhistoriske verk====
+
====[[Månedens lokalhistoriske verk]]====
  
 
{{Månedens_verk_{{CURRENTYEAR}}-{{CURRENTMONTH}}}}
 
{{Månedens_verk_{{CURRENTYEAR}}-{{CURRENTMONTH}}}}

Revisjonen fra 29. mai 2019 kl. 08:46

 

Månedens lokalhistoriske verk

Trøndelags historie er et regionalhistorisk verk om Trøndelag i tre bind som utkom i 2005. Det rikt illustrerte bokverket utgjør til sammen 1439 sider og dekker tida helt fra steinalderen til utgivelsestidspunkt. Dermed kan det betraktes som Norges første komplette, kronologiske landsdelshistorie.

Hovedredaktør var Ida Bull og øvrige redaktører Olav Skevik, Kalle Sognnes og Ola Svein Stugu. Til sammen 11 forfattere bidro. En av ambisjonene for verket var at selve regionen skulle være hovedpersonen. Hovedredaktør Bull formulerer dette slik i sitt forord: "(...) «det er selve regionen som står i sentrum, med sine likheter og ulikheter, samlende og motstridende trekk.» Tidligere var det gitt ut en tematisk inndelt landsdelshistorie for Nord-Norge, Nordnorsk kulturhistorie (1994) og Vestlandet fulgte på i 2006 med Vestlandets historie, som også har en emnedelt inndeling.

Innenfor fylkeshistorien finner vi flere utgivelser som dekker fylkets historie kronologisk, men Trøndelags historie var altså det første komplette norske verk som dekker flere fylker på denne måten. Trøndelag bestod imidlertid bare av to fylker, som attpåtil hadde felles forvaltning helt fram til 1804. Kildesituasjonen lå derfor godt til rette for å lage en samlet historisk framstilling for landsdelen. 1. januar 2018 ble Sør- og Nord-Trøndelag slått sammen til nåværende Trøndelag fylke.

Månedens dugnad

I november er det våre nasjonale minoriteter skogfinnenes og kvenenes tradisjonelle kultur som er tema for månedsdugnaden. Aktuelle temaer kan inkludere folkemusikk og folkeminne (inkludert visetradisjoner), men også artikler om andre temaer innenfor finsk/kvensk kultur, inkludert litteratur, kunst, draktskikk, håndverk, byggeskikk m.m. er velkommen.

Blant artikler vi ønsker oss kan nevnes:

... les mer


Nytt på Lokalhistoriewiki

Se også på Lokalhistoriewiki

Ukas bildespørsmål

Hver uke velger vi ut et bilde på Lokalhistoriewiki som vi trenger mer opplysninger om. Som bruker på wikien kan du selv gå inn og tilføye opplysninger på bildesiden – der du også kan finne de opplysningene vi har allerede – eller du kan skrive på bildets diskusjonsside. Her er vi ikke bare ute etter fasitsvar – alle hint er velkomne så vi kan sirkle oss inn mot svaret.

«Hr. Kristiansen gr.» er alt vi får vite om dette bildet etter Narve Skarpmoen. Datoen er en gang i tidsrommet 1899–1930. Kanskje du drar kjensel på dette paret?
Foto: Narve Skarpmoen


Smakebiter fra artiklene

X-27 var en av selskapets tidligste biler - en Ford A 1929-modell.
Foto: Anders Beer Wilse (1929)
Harstad Opland Rutebilselskap ble stiftet 26. april 1922 ved at premierløytnant Nicolai Bardal og ingeniørene Thorvald Smith-Sunde og Nicolai Saxegaard utarbeidet planer for dannelsen av selskapet. Sistnevnte hadde vært sentral i 1916 da Tromsø Amts Ruteautomobil ble konstituert – (inngikk i 1919 i Troms Innland Rutebil (TIRB). Alle tre initiativtakerne hadde tidligere vært ordførere i Harstad. Navnet på selskapet var i utgangspunktet Harstad Opland Rutebilselskap og ble fra 2. mars 1948 til Harstad Oppland Rutebil A/S (HORB).   Les mer …

Logo til den håndskrevne avisen Spøg og alvor, som foreningen ga ut.

De Unges Samfund var en forening i Drammen kommune, etablert i 1869 og oppløst i 1894. Offisielt var det Drammens yngre Handelsstand som stiftet De Unges Samfund i august 1869. Elias Kræmmer antyder derimot at Samfundet ble stiftet etter oppmuntring av byens fornemste mødre, «i det håp å skjerme sine håpefulle poder fra St. Olafs farer – for ikke å si fedre». (St. Olafs klub var en såkalt selskapsforening som ble startet på siste halvdel av 1700-tallet).

Foreningens formål var å tjene som et samlingspunkt for de tanker og ideer som rørte seg blant de yngre krefter i byen, for dermed å jobbe for en rikere utvikling ved gjensidig påvirkning. De skaffet seg et godt og rikholdig bibliotek. De opprettet sangforening, orkester, dramatisk forening og en diskusjonsforening. De arrangerte også årlig ett eller flere ball, i tillegg til andre selskapelige sammenkomster.   Les mer …

Tømmermann Erik Vangberg.
A/S Arbeidernes Handelsforening i Tromsø ble åpnet den 26. august 1905. Laget hadde 90 inntegnede medlemmer og aksjekapitalen var 450 kroner. Alfred Eriksen og avisa Nordlys spilte på lag, hvilket på en illustrerende måte forklarer lagets nære forbund med arbeiderbevegelsen, der i sær lederen i Trearbeidernes forening, Erik Vangberg ble en fanebærer. Laget holdt det gående i vel 4 år. Da ble det brått slutt. Stort kredittsalg og misligheter ledet til konkurs. Men, laget var med og initierte etableringen av «paraplyen» Troms Kooperative Fylkeslag. Tromsøfolk er kjent for sin dristige pågåenhet og uredde holdning til hverdagens utfordringer. I forhold til kooperativ tankegang ble de hengende etter. Men da verftsarbeider Conrad Wolmersen startet sin agitasjonskampanje var Alfred Eriksens organ Nordlys slett ikke sein om å følge på i kampanjen foran aksjeinnbydelsen   Les mer …

Ukas artikkel

Utsyn over Aursjømagasinet 2005. Det var ein stad her ulykka skjedde.

Gautsjøulykka 25. september 1941 var ei frykteleg hending knytt til AurautbyggingaDalsida i Lesja. Eit arbeidslag på 11 mann dreiv med stikking av vegen som var under bygging opp frå Aura i Bøgrende fram til Gåsbue skulle avslutte arbeidet og fraktast over Gautsjøen med båt til Sørhella, ei strekning på 8–9 kilometer. Båten var ein sju meter lang open trebåt, ein fløytingsbåt, med påhengsmotor. Veret var fint og det var omtrent vindstille. Kva som hende denne septemberdagen, veit ingen. Fleire av karane var flinke til å symje, men ingen kom fram til Sørhella. Dagen etter, fredagen, var det gråvér, vind og skodde. Oppsynsmannen på veganlegget, Anton Mikkelsen, rodde da utover og støtte rett på båten, som flaut med baugen i veret.Les mer...

Ukas bilde

Dagne Tveiten i vevstolen.jpg
Dagne Tveiten (1907–1988) frå Hauggrend i Fyresdal kommune i vevstolen — truleg på FolkemuseetBygdøy, der ho var oppsynskvinne i mange år.
Av: ukjent, 1970–80-åra


Om lokalhistoriewiki.no

Lokalhistoriewiki er en fag- og forskningswiki som drives av Norsk lokalhistorisk institutt (NLI) ved Nasjonalbiblioteket. Wikien har rundt 1 million besøk i året, og vi ønsker både at leserne skal møte et best mulig produkt og at wikien skal fungere som et laboratorium. Her skal aktive brukere med et mangfold av bakgrunner få eksperimentere og prøve seg fram. Det skal også være lov å feile uten å bli hengt for det. Vi mener at alle har noe å lære av alle. Om vi er fagfolk på et område, er vi amatører på andre.

Wikien har akkurat nå 55 435 artikler og 175 626 bilder. Om du vil bidra med å skrive, redigere eller laste opp bilder, er det bare å registrere seg som bruker! Hvis du trenger starthjelp, kan du ta en titt på Nybegynnerbrosjyren eller hjelpesidene. Ta gjerne kontakt med Norsk lokalhistorisk institutt. Du finner oss i Siste endringer og via ansattsidene våre!

Les mer...