lokalhistoriewiki.no:Hovedside

Fra lokalhistoriewiki.no
Revisjon per 30. des. 2016 kl. 03:56 av Olve Utne (Samtale | bidrag)

Hopp til: navigasjon, søk

Månedens dugnad

Månedens dugnad blir et fast innslag på Lokalhistoriewiki framover. Hele wikien er et dugnadsprosjekt, og på denne måten vil vi gjøre brukerne kjent med mangfoldet i wikien. Mange opplever at de kan bidra med mer enn de trodde når de først tar seg en tur utafor vante stier. Vi tenker også at selv om brukerne på Lokalhistoriewiki er vant med dugnadsånd, er det ikke sikkert at de har tenkt på behovet for «digital løvraking», disse små ryddeoppgavene som gjør alt litt triveligere. Ved å ta tak i temaer eller områder som trenger litt omsorg kan vi også bidra til å skape bedre balanse i artikkelutvalget, gjøre små spirer til fyldigere artikler og rett og slett gjøre wikien enda bedre.

Isskjæring på Gjersjøen, 1932

Månedens dugnad

Isdrift er tema for februardugnaden og skulle passe bra i vinterkulda. Eksport av naturis skapte tusenvis av arbeidsplasser i Kyst-Norge, spesielt langs Oslofjorden, Drammensfjorden og traktene rundt Kragerø. Storhetstida varte fra 1850 til 1914, men det ble eksportert naturis til lenge etter krigen. Is ble eksportert til flere land i Europa som Storbritannia, Tyskland, Nederland og Frankrike og var en av de viktigste eksportnæringene nest etter trelasthandelen.

Isen ble brukt til kjøling ved transport og oppbevaring av matvarer både hos produsenter og i private husholdninger. Flere iseksportører og redere slo seg opp på isdrift og det ble etablert isforretninger, anlagt isdammer, bygd isrenner, ishus, isbinger og lasteramper før isen ble fraktet videre med båt, innpakket i halm eller sagflis. Mange av disse isdammene og anleggene er fortsatt synlige. Til dugnaden ønsker vi å flere artikler om blant annet lokal isproduksjon som bygging av isdammer, arbeidsforhold og utstyr samt biografier om iseksportører og isskjærere for å nevne noe. Kanskje du har et minne å dele om isskapet hjemme hvor det var abonnement på levering av isblokker. Les mer

Smakebiter fra artiklene

Skredvatn. Skafså i bakgrunnen, Hauggrend i framgrunnen.

Skredvatn, også Skredevatn, ligg i nordre del av Fyresdal, 340 meter over havet. Vasskilet er syd for vatnet ved Skarkerud. Bekkar og elvar syd for dette renn via Fyresvatn vidare i Nidelva, medan vatnet frå Skredvatn via Foldsæelva kjem ned i Vråvatn og vidare i Nisser for så å møte vatnet frå Fyresvatn i Nidelva, som er ein del av Arendalsvassdraget. Skredvatn får sitt vatn frå liene og vatna omkring, men mest frå elvar og vatn i Tokke.

På austsida av vatnet ligg Hauggrend, ei solrik og vestvendt grend med frå gamalt av ein allsidig busetnad. Her ligg mellom anna garden Foldsæ, ein nedlagd landbruksskule. Det gamle namnet på vatnet er Foldsæ, det tyder det breie vatnet, vatnet som faldar seg ut. Etter segna kom folk i folkevandringstida frå syd opp til vatnet Fyrir, vatnet som ligg framom ein, i vegen for ein. På Skredvatn har det i uminnelege tider vore tømmerfløyting, og ved utløpet er det bygd ein større dam. Mykje tømmer kom ned i Skredvatn via elva som kjem frå Skafså, no ein del av Tokke kommune, og mykje tømmer kom og frå skogane på austsida mot Vrådal. Dette vart lagt opp i ruller på tømmerkast ved vatnet. Når så fløytinga skulle ta til, vart det kasta på vatnet og fløyta bort til dammen ved utløpet.   Les mer …

Motiv fra Studenterhjemmet i Underhaugsveien 13. Til venstre i bildet ses litt av det tidligere Studenterhjemmets hotell, Underhaugsveien 15.
Foto: Stig Rune Pedersen (2013)

Studenterhjemmet i Underhaugsveien 13 i Homansbyen i Oslo, gjerne kalt Sollandet, er landets eldste studenthjem i fortsatt drift. Innflyttingen startet i april 1875, men studenthjemmet ble offisielt innviet 13. februar 1876, i nærvær av kong Oscar II.

Hjemmet eies av Stiftelsen Studenterhjemmet av 1875, som ble etablert i 1875 av prest og sekretær i Lutherstiftelsen, Peter Hærem (1840-78). Hensikten med hjemmet var, i følge statuttene, å tilby mannlige studenter et hjem som er bygget på kristen grunn.   Les mer …

Lam av spælsau
Spælsau, kjent som Old Norwegian Short Tail Landraceengelsk, er ein noko modifisert, norsk sauerase som ofte har vorte sett på som den opprinnelege sauerasen i Noreg — sjølv om den moderne spælsauen eigentleg er meir oppblanda enn dei gamle sauerasane gammalnorsk sau og gammalnorsk spælsau. Sauen er godt tilpassa klimaet i Noreg og kan sporast tilbake til jarnalderen. Spælsauene er i dag utbreidde over heile landet og heile 22 % av dyra tilslutta sauekontrollen er spælsau. Islandske sauer er svært nært i slekt med spælsauen.   Les mer …

Ukas artikkel

Aggens trio i 1963. På dette tidspunktet besto trioen, foruten Aggen selv, av Randi «Pus» Nilsen og Elbjørg Lysvand
Foto: Ukjent/Harstad tidende.

Aggen Wahl (født 1912 i Vardø, død 1991 i Oslo), egentlig Agnete, var gitarist. Hun var særlig kjent for orkestrene Aggen Walhl trio og Trondhjemspian. Opprinnelig kom hun fra Vardø, men under evakueringa av Finnmark flytta hun og mora, Anna Wahl (1890-1976), til Trondheim. Intervjuer med Aggen Wahl fra 1960-tallet bærer preg av at kvinnelige yrkesmusikere fortsatt ble regna som en kuriositet. Når trioen ble omtalt i avisene, fokuserte journalistene ofte sterkt på at orkesteret kun besto av kvinnelige musikere.

I motsetning til samtidige Caronia dametrio brukte ikke Aggen Wahl selv musikernes kjønn til å markedsføre konsertene, og hun ser ut til å erfarent ha parert nedlatende kjønnsfokuserte spørsmål fra journalister, som da en journalist i Harstad Tidende spurte om «det er farlig for tre ugifte damer å dra slik langs Nord-Norges værharde kyst?». Da hun ble spurt om livet som turnerende musiker var svært anstrengende svarte hun ganske enkelt: «Nei, vi sover ganske lenge utover dagen. B-mennesker.»Les mer...

Ukas bilde

Karl Johansgate Kristiania - no-nb digifoto 20151211 00167 bldsa PK00979.jpg
«Karl Johansgate Kristiania». Fotograf og år er ukjent, men skrivemåten Kristiania tilsier ca. perioden 18701924. Muligens kan en komme noe nærmere ved å studere klesmoten. Men det som i alle fall er sikkert, er at det var bra skiføre den dagen.


Om lokalhistoriewiki.no

lokalhistoriewiki.no er en fag- og forskningswiki som drives av Norsk lokalhistorisk institutt (NLI) ved Nasjonalbiblioteket. Wikien har rundt 1 million besøk i året, og vi ønsker både at leserne skal møte et best mulig produkt og at wikien skal fungere som et laboratorium. Her skal aktive brukere med et mangfold av bakgrunner få eksperimentere og prøve seg fram. Det skal også være lov å feile uten å bli hengt for det. Vi mener at alle har noe å lære av alle. Om vi er fagfolk på et område, er vi amatører på andre.

Wikien har akkurat nå 52 660 artikler og 172 230 bilder. Om du vil bidra med å skrive, redigere eller laste opp bilder, er det bare å registrere seg som bruker! Hvis du trenger starthjelp, kan du ta en titt på Nybegynnerbrosjyren eller hjelpesidene. Ta gjerne kontakt med Norsk lokalhistorisk institutt. Du finner oss i Siste endringer og via ansattsidene våre!

Les mer...