Forside:Arbeiderpartiet

Norges kommunistiske parti • Rødt • De Grønne • Venstre • Sosialistisk Venstreparti • Senterpartiet • Kystpartiet • Arbeiderpartiet • Kristelig Folkeparti • Høyre • Fremskrittspartiet Om Arbeiderpartiet Arbeiderpartiet (Ap) inntil 9. april 2011 kalt Det norske Arbeiderparti (DnA), er et politisk parti med en sosialdemokratisk linje. Begrunnelsen for navnebyttet var at partinavnet skulle være det samme som det lenge hadde vært i vanlig kommunikasjon. Partiet ble grunnlagt i Arendal den 21. august 1887 som et parti for arbeidsfolk. Partiets program var krav om åtte timers arbeidsdag og alminnelig stemmerett for alle. Sammen med Venstre fikk partiet gjennomslag for kravet om alminnelig stemmerett for kvinner og kjempet for åtte timers arbeidsdag og 48-timers uke. I 1933 gikk partiet sammen med LO ut med paroler som «Hele folket i arbeid», og i 1935 fikk partiet varig regjeringsmakt etter en kort tid i regjering i 1928. Nå ble Hovedavtalen – også kalt «Arbeidslivets grunnlov» – opprettet. Man fikk alderstrygd, arbeidsledighetstrygd, ny skolelov og rett til 9 dagers ferie. Fra 1946 til 1961 hadde partiet rent flertall på Stortinget.I mellomkrigstiden, en periode hvor arbeiderbevegelsen ble stadig sterkere i Norge, økte oppslutningen om Arbeiderpartiet ved valgene. Det tok allikevel tid før partiet fikk full uttelling for dette, fordi valgordningen med enkeltmannskretser favoriserte de etablerte partiene. Dertil kommer at etter radikaliseringen som kulminerte med Påskelandsmøtet i 1918, oppsto flere skisma som i sin tur førte til dannelsen av Norges sosialdemokratiske Arbeiderparti i 1921 og Norges Kommunistiske Parti i 1923. Da så samlingen om partiet i 1927 kom, ledet det til at Ap dannet sin første regjering i 1928, men Christopher Hornsruds regjering satt bare i knapt fire uker. Først etter kriseforliket i 1935 kom den første Arbeiderpartiregjeringen som ble sittende over tid, Johan Nygaardsvolds regjering. Denne regjeringen satt ved krigsutbruddet i 1940, og fungerte som eksilregjering under okkupasjonen. I etterkrigstiden har Arbeiderpartiet hatt regjeringsmakt en rekke ganger, både alene og i koalisjoner.   Les mer ...   Smakebiter Helga Pedersen født 13. januar 1973 i Sør-Varanger er en lærer og Arbeiderpartipolitiker som fra 2019 sitter som ordfører i Tana kommune. Hun var innvalgt på Stortinget fra Finnmark fra 2009 til 2017 og var parlamentarisk leder 2009–2013. Hun var nestleder i Arbeiderpartiet 2007–2015 og var fiskeri- og kystminister i Jens Stoltenbergs andre regjering 2005–2009, da som regjeringens yngste medlem. Pedersen har samisk bakgrunn, og var den første samisktalende nestlederen i Arbeiderpartiet. Etter at hun var ferdig på Stortinget i 2017, flyttet hun tilbake til hjemkommunen.   Les mer … Avishode fra april 1940. Arbeider-Avisa var ei dagsavis som ble gitt ut i Trondheim fra 1924 til 1996, fra 1993 som Avisa Trondheim. Den ble grunnlagt rett etter splittelsen i Arbeiderpartiet i 1924, da kommunistene beholdt den gamle partiavisa Ny Tid. I 1927 var det en partisamling, som resulterte i at Trøndelag Social-Demokrat og Folkets Rett ble tatt opp i Arbeider-Avisa. Fra 1974 kom Arbeider-Avisa som morgenavis. Mot slutten av 1980-åra sank opplagstallet dramatisk, til ca. 11 000 ved nedleggelsen.   Les mer … Erling Asbjørn Erichsen (født 11. oktober 1913, død 29. august 2006) var oberstløytnant og Oppegård kommunes siste Arbeiderparti-ordfører, i perioden 1964-1967. I Erichsens ordførertid ble kommunens største enkeltprosjekt – vannverket i Stangåsen – stort sett gjennomført.   Les mer … Johan Falkberget i arbeidspositur. Foto: Rasmus Berg (1932) Johan Petter Falkberget (født 30. september 1879 i Rugldalen ved Røros, død 5. april 1967 samme sted) var forfatter og journalist. Han kom fra en bergverksslekt og hadde selv jobba i gruvene som ung mann, noe som gjenspeiles i hans forfatterskap. Han var også en periode politisk aktiv på venstresida. Han vokste opp med en far som jobba ved Røros Kobberverk, på det lille bruket Falkberget i Rugldalen. Det var morfaren John O. Jamt som hadde rydda bruket ved Ruglsjøen, omkring halvannen mil fra Røros. Faren flytta til Røros fra Østerdalen – han var født i Tolga prestegjeld – og ble gift med Gunhild Jamt. Han var både gårdbruker og bergmann, og var også interessert i litteratur og sosiale spørsmål. Dette var interesser han overførte til sin sønn. Det fortelles at navnet Falkberget tok han som ung mann fra en fjellknaus ved Ratvolden som var forma som et fuglehode.   Les mer … Byste av Fernanda Nissen i Torshovparken, utført av Wilhelm Rasmussen (1931). Foto: Stig Rune Pedersen (2013) Petra Georgine Fernanda Nissen f. Thomesen (født 15. august 1862 i Sannidal, død 3. april 1920 i Tyskland) var journalist, litteraturkritiker, politiker og kvinnesakskvinne. Som kommunepolitiker for Arbeiderpartiet i Kristiania markerte hun seg sterkt blant annet innen sosialpolitikk og byplanlegging. Hun var datter av skipsreder, verftseier og konsul Thomas Thomesen (1816-1887) og Bertha Marthine Olea Debes (1825–1876). Den 17. oktober 1882 ble hun gift i Bergen med redaktør Lars Kristian Holst (1848–1915). Dette ekteskapet ble oppløst i 1895. De hadde to barn: Gunvor, som døde 15 år gammel, og sønnen Helge.   Les mer … Avishodet i november 1905 Foto: Skannet av Gunnar E. Kristiansen. DAGGRY var forløperen til sosialistavisa Framsteg, som kom med sitt første nummer mandag 20. august 1906. Da hadde redaktør K. A. Jensen allerede gitt ut DAGGRY i nokså nøyaktig ett år. Vi kan derfor si at det socialdemokratiske maanedsbladet DAGGRY var forløperen til Framsteg. Den første sosialistiske trykksak beregnet på offentligheten som ble produsert på Steinkjer, var altså DAGGRY. Avisa kan ses som et pionerprosjekt der ideologi og klare klassebetegnelser kom til uttrykk, både i prosa og ellers. Det var den samme Kristian A. Jensen som også ble redaktør for avisa Framsteg.   Les mer …		Kategorier for Arbeiderpartiet Arbeiderpartiet Arbeidernes Ungdomsfylking Ap-politikere Lokallag av Arbeiderpartiet Norges Kommunistiske Ungdomsforbund Terrorangrepene 22. juli 2011   Andre artikler Kåre Haugen Ola Martinus Høgåsen Arne H. Johansen Thore Istre Kåre Øvregard Jens Christian Hauge (1915–2006) Margaretha Strøm (1868–1917) Bjartmar Gjerde Olav Viken Oluf B. Meistad Karoline Gystad Finn Moe (1902–1971) Brynjulf Bull Tjalve Gjøstein Elida Ekornhol Inger Louise Valle Ingvar Bakken Anna Hagevold Andreas Zeier Cappelen (1915–2008) Faste Forfang Magnus Børseth-Bjørnsen Gunstein Anderson (1860-1926) Rolf Andersen (1909–1989) Karita Bekkemellem Odd G. Kværne Jonathan Larsen Lubna Jaffery Norbom Fredriksen Hans Berntsen (1870–1939) Karl Storø