Forside:Danmark

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Om Danmark
Danmarks ambassade i Norge ligger i Olav Kyrres gate 7 i Oslo.

Kongeriket Danmark er et nordisk konstitusjonelt monarki bestående av det danske hovedlandet og de selvstyrte områdene Færøyene og Grønland. Norge var forent i en personalunion med Danmark, Kalmarunionen fra 1389. Unionen ble oppløst da Sverige trakk seg ut i 1521. Noen år senere, i 1536, ble Norge et dansk lydrike. Norge var så en del av dobbeltmonarkiet Danmark-Norge inntil 1814.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Generalløytnant Hartvig Huitfeldt
Hartvig Huitfeldt (født 12. august 1677 i Halden, død 2. juni 1748 i Fredrikstad) var generalløytnant, 1740-1748 kommandant på Fredrikstad festning og ridder av Dannebrogordenen. Han var sønn av kommandanten på Fredriksten festning, oberst Tønne Huitfeldt. Hartvig Huitfeldt ble født på Halden samme år som faren, oberst og kommandant på Fredriksten festning, Tønne Huitfeldt døde. Han tjenestegjorde ca 1692 - 1698 ved «Royal Danois» i Frankrike, og ble ansatt som fenrik i oberst Heines livkompani av Bergenhusiske regiment i 1697. 18. mai 1700 ble han løytnant ved major Peter Montagne Lillienskiolds kompani av Bergenhusiske marine bataljon, og 29. juli 1702 ble han kaptein og sjef for et kompani av gammel reserve ved Bergenhusiske nasjonale infanteriregiment.   Les mer …

Den eldste protokollen i Stavanger lagdømme ble påbegynt i 1637, samme år som Anders Madsen ble lagmann.
Foto: Anne Karin Jåsund

Anders Madsen (født 1608, død 26. mai 1661) var lagmann i Stavanger fra 1637 til 1646.Anders Madsen ble i 1633 lovet en bedre stilling når det ble noe ledig. Han fikk i 1636 løfte på det første lagmannsembete som ble ledig i Norge. Bestallingen er datert 16. mai 1637. Anders Madsen ble avsatt ved kongebrev 11. juli 1646. Madsen var beskyldt for å ha satt seg ut over kongelige brev og ordre, at han «Rigens Raads Domme ikke anseet haver, som han billigen burde».

Madsen søkte trass i at han ble avsatt om å bli stiftsskriver i Bergen. Stattholderen, Hannibal Sehested, støttet søknaden fordi han mente Madsen hadde handlet mer av tankeløshet enn av ond vilje. Han var stiftsskriver og byskriver i Bergen senest fra 1648. Etter 1653 var han bare stiftsskriver.   Les mer …

Færøybåt under kapproing.
Foto: Olve Utne
(2015)
Færøybåten (fær. føroyskur bátur) er den tradisjonelle båten på Færøyane. Han er ein spissgatta, open båt. I utgangspunktet blir færøybåten rodd, men han er oftast utstyrt med master og segl òg. Færøybåten har sine røter i norske båtar, men har utvikla seg til ein særeigen båttype i løpet av åra. Som det er vanleg med norske båttypar, så finst færøybåten i ulike størrelsar — frå tríbekkur med to par årar og opp til den 28–30 fot lange seksæringur med seks par årar. Det har òg funnest ein kring 40 fots teinæringur som vart rodd av 18 mann og bruka til lengre reiser.   Les mer …

Ungdomsbilde av Kristoffer Støren.
Foto: Ukjent, hentet fra W. K. Støren: Slekten Støren 1739-1959. Trondheim 1960.
Kristoffer Reinhold Støren (født 11. mai 1873 i Trysil, død 21. september 1958Ås) var kjemiingeniør og professor i meieriteknologi. Han var en foregangsperson inne norsk meieridrift og meierivitenskap, og sto bak en rekke publikasjoner innen faget.Kristoffer Støren var sønn av sogneprest Abraham Wilhelm Støren (1829-1910) og Lagertha Johanne Dircks (1835-1896). Farsslekten kom fra Støren i Trøndelag. Han var bror av biskop Johan Nicolai Støren (1871-1956). Støren forble ugift.   Les mer …

Israel Gottlieb Wernicke (1755-1836) var ein musikar, komponist og musikklærar frå Bergen som blant anna skreiv oratoria Ramdeo Rhator (eit indisk susjett) og Furius Camillus. Israel Gottlieb Wernicke vart fødd den 2. februar 1755 i Bergen som son til den tyskfødde Johan Gottlieb Wernicke (d. 1775), organist ved Domkyrkja i Bergen, og kona Justina, f. Rhode, ho òg av tysk slekt frå Rostock. Han vart dimittert frå Bergens Kathedralskole i 1771. Etter dette reiste han til København og vart ein svært flink student, men musikken vart tidlig det viktigaste for honom.   Les mer …

Inntunet på Breili ca. 1900. Schultz bodde sannsynligvis i bygningen til høgre.
Foto: Jens Raabes bok En storbygd
Børge Johan Schultz (født 24. juli 1764 i Ringsaker, død på Breili i Østre Toten 18. august 1826) var jurist og embetsmann. Schultz var fra 1790 til 1796 inspektør for Nordgrønland, der han blant annet måtte håndtere gjenstridige engelske hvalfangere. Fra 1800 til 1825 var han fogd i Totens fogderi, med bolig og kontor på Breili. I februar 1813 ble fogden utsatt for det første store bondeopprøret i Norge i forbindelse med matmangelen dette året. Sjøl var Schultz kjent som storeter og gourmand, og ble av opprørerne kalt «det feede best». Børge Schultz var sønn av major Christopher Jørgen Schultz (1725–73) og Johanne Crantz Eeg (død 1824). Som mange andre embetsmannsbarn fikk han hjemmeundervisning og begynte deretter som kontorist for ulike embetsmenn. Schultz reiste så til København for å studere jus, og 30. juli 1788 tok han eksamen med karakteren «bekvem». To år seinere gifta han seg i Eidsvoll med Martinette Christine Schultz Eeg (1753-1836), datter av romsdalsfogden Jacob Andreas Eeg (ca. 1715–87) og Elisabeth f. Leganger (1720–79). At Schultz' mor var født Eeg, kan antyde at han var i slekt med kona.   Les mer …
 
Eksterne ressurser
 
Kategorier for Danmark
 
Andre artikler