Forside:Danmark

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk
Om Danmark
Danmarks ambassade i Norge ligger i Olav Kyrres gate 7 i Oslo.

Kongeriket Danmark er et nordisk konstitusjonelt monarki bestående av det danske hovedlandet og de selvstyrte områdene Færøyene og Grønland. Norge var forent i en personalunion med Danmark, Kalmarunionen fra 1389. Unionen ble oppløst da Sverige trakk seg ut i 1521. Noen år senere, i 1536, ble Norge et dansk lydrike. Norge var så en del av dobbeltmonarkiet Danmark-Norge inntil 1814.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Sivert Aarflot.
Sivert Knudsen Aarflot (fødd 23. oktober 1759 i Ørsta, død 14. juli 1817 i Volda) var omgangsskolelærar, bonde, lensmann, postopnar, trykkerieigar og folkeopplysningsmann på Sunnmøre. Han var frå 1789 gift med Gunhild Aarflot. Han opna i 1809 det første prenteverket utafor byane i Noreg.Da Sivert Knudsen vart fødd, var faren leiglending på Fyldal i Ørsta, og noko seinare flytte dei til Årflot der han har slektsnamnet frå. Det vart ikkje mykje skulegang på Sivert Aarflot. Han gjekk 22 dagar i omgangsskulen, og så var det slutt. Men presten Hans Strøm merka seg at han hadde evner, og i 1778 vart den sjølvlærte unge mannen sett inn som skulehaldar i Follestaddalen i Ørsta. Den stillinga hadde han til 1793. I denne tide skreiv han ned segner, regler og viser som han fekk høyre av bygdefolket. Han fortsette også med sjølvstudier, og frå Hans Strøm fekk han interesse for naturkunnskap, topografi og etikk. Å få tak i bøker var ikkje enkelt, dei kosta pengar og var lite tilgjengelege på bygda. I 1782 fekk han tak i Lære-Bog i adskillige philosofiske og mathematiske Videnskaber av tyskaren Gotthild Reccard, og dette var ei gullgruve. Det var ikkje heilt enkelt for Sivert Aarflot å ta avskil med Bibelen sitt verdsbilete, men han jobba seg gjennom det og klarte å sameine kristentrua med naturvitskapen. Han var ein tilhengar av religionsfridom.   Les mer …

Hermann Wedel Jarlsberg ca. 1805. Maleri av Chr. Horneman.

Johan Caspar Herman grev Wedel Jarlsberg (født 21. september 1779, død 27. august 1840) var politiker og lensgreve, og en av de ledende personen ved Riksforsamlingen i 1814.

Han ble født i Montpellier i Frankrike, der faren, grev Fredrik Anton Wedel Jarlsberg virket som diplomat. Moren var Catharina von Storm. Store deler av barndommen ble tilbrakt i utlandet. Han studerte jus, filologi og statsvitenskap i København fra 1799, og tok juridisk embetseksamen ved Københavns universitet i 1801. Han fikk så flere embeter knyttet til finans i statsadministrasjonen. Wedel Jarlsberg var negativ til den stilling Norge hadde i dobbeltmonarkiet. Under krigen 1808-1809 ledet Wedel Jarlsberg et eget frikorps. Han begynte i 1809, etter at den svenske adelen avsatte Gustav IV Adolf, å ha hemmelig kontakt med Sverige med tanke på å få til en svensk-norsk union. Samme år grunnla han sammen med Jakob Rosted og Hans Arentz Selskabet for Norges Vel.

Etter at Danmark ved Kielfreden i 1814 måtte avgi Norge til Sverige, var Wedel Jarlsberg innstilt på at norsk selvstendighet var å foretrekke, men at man måtte planlegge for den unionen med Sverige han lenge hadde ønsket. På Riksforsamlingen, der han var første representant for Jarlsberg grevskap, ble han en av lederne for Unionspartiet.   Les mer …

Hilmar M. Krohg. Etter ein pastell, truleg av J.Juel.
Hilmar Meincke Krohg (fødd i Trondheim 1. januar 1776, død i Bolsøy, nå Molde kommune 13. august 1851) var jurist, amtmann i Finnmarkens amt, Nordre Bergenhus amt og Romsdals amt, stiftamtmann i Trondheim, eidsvollsmann og stortingsrepresentant. Han kom frå ein prominent og velståande offisers- og borgarfamilie. Foreldra var oberst Nicolai Frederik Krohg (1732–1801) og Anna Meincke (1743–1823). Som faren var også tre av Hilmars brør, tre av farbrørne og farfaren alle offiserar. Derimot vart ingen av Hilmar Meincke Krohgs eigne fire søner offiser. «Offisersdynastiet» Krohg var grunnlagt av farfaren, Christian Nilsen Krohg (1693-1752), ein bondegut som vart offiser. Mor til Hilmar kom frå det «flensburgske» storborgarskapet i Trondheim. Far hennar var kjøpmann og verkseigar Hilmar Helmer Meincke.   Les mer …

Peder Anker med hustru Anna Elisabeth og datteren Karen, malt i 1792.
Foto: Maleri av Jens Juel
Byste av Peder Anker ved Peder Ankers plass i Oslo, nær Bogstad gård.
Foto: Stig Rune Pedersen (2015)

Peder Anker (født 8. desember 1749, død 10. desember 1824) var Norges første statsminister fra 18. november 1814 til 1. juli 1822. Han var også en sentral person på Riksforsamlingen, og en velstående godseier: i sølvskatten 1816 ble han liknet for 2425 spesidaler alene, litt over en tredjedel av skatten for Aker tinglag.

Anker ble født i Christiania, og var sønn av kjøpmann Christian Ancher (1711–1765) og Karen Elieson (1723–1806). Han vokste opp i Paleet i Christiania.

Han studerte i to år ved Københavns universitet, og ble så sendt på en langvarig utenlandsreise sammen med to brødre og fetterne Carsten og Peter Anker. Da han kom hjem i 1772, kjøpte han gården Bogstad med skogeiendommer. Han kjøpte også flere skogeiendommer ved Randsfjorden, og bygde i den forbindelse en kjerrat i ÅsaRingerike for å få tømmeret opp fra Steinsfjorden til Lysakervassdraget gjennom Sørkedalen. I 1791 kjøpte han Bærum jernverk, og senere også Moss Jernverk og Hakadal jernverk. Dette gjorde ham til en av landets største jordeiere og industriherrer.

Samme år som han kjøpte Bogstad, den 26. oktober 1772, giftet han seg med Anna Elisabeth Cold (1749–1803), datter av justisråd Isaac Andreas Cold og Elisabeth Cathrine Nissen. De fikk fire barn, men bare datteren Karen levde til voksen alder. Hun giftet seg med grev Herman Wedel Jarlsberg.

I 1788 ble han titulær generalkrigskommissær, og under tyttebærkrigen var han medlem av feltkommisariatet under felttoget i Sverige. 30. januar 1789 ble han generalveiindentant i Akershus stiftamt, en stilling som medførte at han ledet det meste av veibygging i Norge. Han regnes som skaperen av det moderne norske veinettet sammen med generalveimestrene Nicolai Frederik Krogh og Georg Anton von Krogh. Anker fratrådte fra embetet i 1800, men fortsatte med kongelig tillatelse å føre tilsyn med veibyggingen.

Han stod prins Christian August nær, og ble trukket inn i krigsplanlegging gjennom svigersønnen grev Herman Wedel Jarlsberg, som var gift med Karen Anker.

Anker ble i 1809 slått til ridder, og senere ble han kommandør av Dannebrogsordenen, fra 1812 med storkors. Han mottok Serafimerordenen i 1815 og ble kommandør av Nordstjerneordenen i 1821. I 1813 ble han påvirket av Christian Frederik til å bli med på å planlegge Riksforsamlingen i 1814, og han ble 1. representant for Akershus amt og forsamlingens første president. Han var knyttet til unionspartiet, men hans rolle bestod primært i å styre forsamlingen. Senere i 1814 holdt han seg stort sett utenfor politikken.

Da unionen med Sverige var et faktum, trådte han inn i den nye regjeringen, idet han den 18. november 1814 ble utnevnt til statsminister. Han tok aldri noen ledende stilling i regjeringen, og fungerte mest som megler mellom kongen og grev Wedel. Da Wedel trakk seg fra regjeringen, søkte også Anker avskjed, noe som ble innvilget 1. juli 1822. Han trakk seg tilbake til Bogstad, hvor han døde i 1824.

Peder Anker ble bisatt fra Gamle Aker kirke. Kisten ble senere satt inn i familien Wedels gravkapell ved Sem kirke nær Jarlsberg hovedgård i Vestfold.

Galleri

Kilder og litteratur

Eksterne lenker


Christian Braunmann Tullin
Foto: Collett, Alf: Gamle Christiania-billeder, Cappelen, Christiania, 1893/Nasjonalbiblioteket

Christian Braunmann Tullin (født 6. september 1728 i Christiania, død 21. januar 1765 samme sted) var forretningsmann, embetsmann og dikter. Tullin var både en fremtredende forretningsmann og rådmann i Christiania, som også vant ry som Danmark-Norges største poetiske begavelse i perioden mellom Ludvig Holberg (1684-1754) og Johannes Ewald (1743-1781). Tullins far kom fra gården Tull-lien, også kalt Tullien og Tullia, på Ringebu i Gudbrandsdalen. Han hadde en periode vært i tjeneste hos Christian Braunmann i Kristiansand, og oppkalte sin sønn etter ham. Faren hadde slått seg ned i Christiania hvor han tok borgerskp som småhandler i 1724, og opparbeidet seg etter hvert til å bli ganske velstående.

Den unge Christian utmerket seg ved katekisasjoner (religionundervisning ved spørsmål og svar) og ble tatt opp ved Christiania katedralskole. Han ble dimitert derfra i 1745 for examen artium ved Københavns Universitet hvor han tok teologisk embetseksamen i 1748. Både eksamen og hans dimisspreken (prøvepreken for å kunne få et geistelig embete) sto til laudabilis.

Tilbake i Christiania slo han fra seg en geistlig karriere, og studerte i stedet litteratur, språk og juridiske tema.   Les mer …

Den portugisiske Nakskauer Menighed med Henriques-esnogaen i København i Danmark vart oppretta i eller rett føre 1750 av Henriques-brørne som arvtakar etter den portugisarjødiske menigheita, som hadde vore dreven av Isak Granada (d. 1731). Forstandaren kring 1784 var Abraham Moses Henriques, bestefar til forretningsmannen og stortingsrepresentanten Ludvig Mariboe. Esnogaen låg da trulig i Snaregade, der Marcus Valentin, Jacob Moses Magnus, Samuel Fraenkel og Moses Bendix Schiff budde med familiane sine. Esnogaen brann ned i den store brannen i 1795. Trulig etablerte menigheita den nye esnogaen i Gammel Mønt, der forstandaren, silke- og klædekræmmer Moses Ruben Henriques budde i mange år.   Les mer …
 
Eksterne ressurser
 
Kategorier for Danmark
 
Andre artikler