Forside:Danmark

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Om Danmark
Danmarks ambassade i Norge ligger i Olav Kyrres gate 7 i Oslo.

Kongeriket Danmark er et nordisk konstitusjonelt monarki bestående av det danske hovedlandet og de selvstyrte områdene Færøyene og Grønland. Norge var forent i en personalunion med Danmark, Kalmarunionen fra 1389. Unionen ble oppløst da Sverige trakk seg ut i 1521. Noen år senere, i 1536, ble Norge et dansk lydrike. Norge var så en del av dobbeltmonarkiet Danmark-Norge inntil 1814.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Heinrich Arnold Thaulow, maleri av Peter Petersen
Svovlbadet Sandefjord i 1851, litografi etter tegning av Heinrich Arnold Thaulow
Foto: Roede

Heinrich Arnold Thaulow (født 10. juni 1808 i Slesvig, død 19. august 1894 på Modum), var lege og næringsdrivende, med store inntekter fra Ringerike Nikkelverk. Thaulow er ikke minst kjent for sin innsats for norsk kur- og badevesen, i Sandefjord og på Modum. Han støtta også flere unge kunstnere.

Han var født i den dansk-tyske byen Slesvig, men farens slekt kom fra Norge. Hans far Johan Frederik Thaulow var født i Kristiansand i 1768 og ble amtsforvalter i Åbenrå i Nord-Slesvig. Hans mor Caroline Henriette Tugendreich Looft (1777–1852) var fra Wandsbek i Holstein. H.A. Thaulow var oppkalt etter sin farfar Henrik Arnold Thaulow i Kristiansand, og det samme var fetteren Henrik Arnold Wergeland. De to fetterne sto gjennom hele livet i vennskapelig forbindelse, og de hadde mange felles karaktertrekk.

<onlyinclude>

Utdypende artikkel: Sandefjord bad

  Les mer …

Honoria Dietrichson i 1913
Foto: Atelier rude/Oslo museum
Honora Sofie Dietrichson (1863-1934) var lege. Hun studerte medisin ved Københavns universitet fra 1889, og var ferdig lege i 1895. Fortsatte å virke som lege til hun på grunn av manglende hørsel var nødt til å gi seg. Dietrichson døde av kreft 9. april 1934 i en alder av 71 år. Sammen med moren, som døde i 1921, oppretta hun et testamentarisk legat til inntekt for arbeidsstuer for barn. Honoria Dietrichsons foreldre møttes i Düsseldorf i 1860. Moren, Johanne Mathilde Bonnevie (1837–1921) var kunstner og studerte der. Faren Lorentz Dietrichson, som fram til dette først og fremst hadde brent for litteraturen, utvikla på denne tysklandsreisen også en så sterk interesse for billedkunst at han valgte å utdanne seg til kunsthistoriker. Lorentz og Mathilde gifta seg i 1862, og levde i årene fram til 1865 det Norsk biografisk leksikon kaller «et vagabondliv i Tyskland og Italia». I Roma ble Honoria Dietrichson født mens faren var sektretær ved det svensk-norske konsulatet i Roma. Familien flytta i 1865 tilbake til Christiania, men siden Honorias far ikke fikk jobb der, dro de allerede i 1866 videre til Stockholm. Her ble de boende til 1875.   Les mer …

<onlyinclude>Matthias Conrad Peterson (født 21. september 1761 i Slesvig, død 14. februar 1833 i Trondheim) er kjent som den første som feiret 17. mai offentlig, noe han gjorde i Trondheim i 1815. Han var også journalist i og fra 1795 redaktør for Throndhjemske Tidende, senere Adresseavisen, og regnes som en foregangsmann innen norsk journalistikk. I tillegg til dette var han blant annet handelsmann og og direksjonsmedlem i Norges Bank.

Slekt og familie

Han var sønn av skomaker Jørgen Peterson. Moras navn er ikke kjent.

Den 3. november 1790 ble han gift med Sara Johanna Dons (1765–1851). Hun var datter av major Lorentz Dons og Cornelia Susanne Klingenberg. Både Dons og Klingenberg var framtredende Trondheimsslekter.

Liv og karriere

Som skomakersønn vokste han opp i små kår. Det var ikke uvanlig for unge menn fra hertugdømmene å flytte til Norge. Trondheim trakk spesielt mange, ettersom ryktet hadde spredd seg om at flere hadde slått seg opp der. Peterson begynte som betjent hos kjøpmann Falck, som var innflytter fra Jämtland. Han fikk seg så jobb hos Alexander H. Friedlib i handelshuset Alexander H. Friedlieb & Comp.. Peterson fortsatte der under Friedliebs stesønner Johan Møllmann Lysholm og Nicolay Lysholm. Han begynte å stige i gradene, og ble bokholder og sekretær.

Peterson fant seg godt til rette i Norge, og ble en av de som fremma norsk selvhevdelse på slutten av 1700-tallet og i tida fram mot 1814. Fra 1790 begynte han å skrive i Throndhjemske Tidende, og markerte seg som en tydelig stemme der. Blant annet argumenterte han allerede i 1791 for at kjøpmennene i byen burde opprette en forening, noe han rett nok ikke fikk gjennomslag for. I 1795 ble han redaktør for avisa, og han satt i den jobben fram til 1799. Han redigerte også flere mindre aviser og tidsskrifter, og skrev også mye i dem. En av de mer kjente er Qvartbladet, som han grunnla i 1798. Da det i 1799 kom strengere sensurregler, gjennom forordningen med det noe misvisende navnet Trykkefrihedsforordningen, måtte han gi opp dette bladet. Han gikk også av som redaktør i Throndhjemske Tidende. Peterson sørga for at alle fikk vite hvorfor; før han gikk av trykte han hele forordningen og forklarte at dette var grunnen til at han gikk av. I 1815 ble han medarbeider i Den lille Trondhjemske Tilskuer, som ble et slags personlig talerør for ham.

I 1801 ble Peterson kaptein for et artillerikompani i borgergarden, som han selv hadde foreslått oppretta.

I 1812 kjøpte han Eli Plass gård på Lademoen.

Etter 1814 ble Peterson enda tydeligere i sitt politiske engasjement. En av de store sakene kom i 1815, da han gikk inn for å oppheve Eidsvollsgarantien. Denne ordninga regulerte verdien av pengesedlene som var utstedt for å dekke Norges del av den dansk-norske statsgjelda. Her var han enig med opposisjonen på Stortinget, og Den lille Trondhjemske Tilskuer ble et viktig organ i kampen mot garantien. I 1816 ble garantien oppheva av Stortinget. Samme år ble Peterson innvalgt i direksjonen for Norges Bank, og han ble sittende der til sin død.

I 1818 ble han handelsborger i Trondheim, og gikk i kompaniskap med Hans Geelmuyden. Gjennom handelsvirksomheten satte han i gang den første kimen til børsvirksomhet i Trondheim.

Peterson var en stor tilhenger av Grunnlovens § 100 om trykkefrihet. I 1818 kom det en kongelig proposisjon som skulle forby fornærmelster mellom Norge og Sverige. Peterson gikk til angrep på denne innskrenkninga av trykkefriheten. Han fortsatte å skrive åpent og frimodig, og i 1821 ble det tatt ut tiltale mot ham fordi han i myndighetenes øyne hadde gått for langt i sin omtale av Karl III Johan. Etter at Peterson var frikjent i alle lavere instanser endte saken i Høyesterett i 1823 – og han ble frikjent der også. Begrunnelsen var at han hadde talt med frimodighet og varme, uten noe forsett om å fornærme noen.

Allerede tidlig i 1820-åra skal han ha begynt med feiring av grunnlovsdagen i byens herreklubber. I 1823 nevnte man tanken om å gjøre 17. mai til en nasjonal høytidsdag i Trondheimsavisene, og året etter agiterte Peterson for dette i Throndhjemske Tidende. I 1826 tok han så initiativet til det første borgertoget, og sørget for kanonsalutt og samling på Ilevolden. I 1997 ble det reist en bauta i Ilaparken til minne om feiringen, og han har utallige ganger blitt nevnt i 17. mai-taler i Trondheim.

I 1832 ble Peterson foreslått som stortingsrepresentant, men han takka nei til dette. Grunnen han oppga var dels han prinsipielle mening om at bare de som var født med norsk språk burde kunne sitte på Stortinget, og dels det mer personlige at han mente han var for gammel.

Litteratur


Gravstøtten over Nathan Nachmann Nathan på Sofienberg gravlund i Oslo.
Foto: Olve Utne
Nathan Nachman Nathan (21. oktober 18305. oktober 1897) var Det mosaiske trossamfund i Oslos første forstander. Han var også blant de første jødene som bosatte seg i Norge etter at jødeparagrafen hadde blitt oppheva i 1851. I 1850-åra kom Nathan til Norge fra Rendsburg i Slesvig-Holstein sammen med sin hustru Emilie og deres to barn. De forlot dette området fordi det var vanskelig å leve der både som jøde og danske; krigen som førte til at Danmark måtte avstå området kom bare få år senere. Nathan kom med skip til Drammen først, og skaffet en bolig til familien og etablerte seg innen omførselshandel. Selv om jøder igjen kunne bosette seg i Norge var det bare kristne som kunne organisere trossamfunn. Jødene som ønsket å overholde sine religiøse plikter måtte derfor gjøre dette i private hjem etter beste evne. Familien Nathans hjem var et av de hvor man holdt gudstjenester, og det var kjent for å være et åpent hjem for jøder i Christiania.   Les mer …

Amund Lo fotografert på 1930-tallet.
Foto: Ukjent/Oslo Museum.
Amund Lo (født 29. juni 1864 i Nord-Fron i Gudbrandsdalen, død 18. mai 1941) var dyrlege. Han var den første lederen for både kjøttkontrollen i Kristiania og for Kristiania slaktehus.Amund Lo vokste opp på Lo i Sorperoa, Nord-Fron kommune, som sønn av gardbruker Lodver Iversen Lo (1815-90) og Rønnaug f. Skabo (1828-1909). Lo var en av de største gardene i Nord-Fron og fødde ifølge 1865-folketellinga 7 hester og 44 kuer. Amund Lo ble 1901 gift med Kristiania-jenta Ragna, født Johansen (1872-1958), datter av fabrikkeier Berger Johansen (1837-1902) og Hanne f. Berendtsen. De fikk barna Hanne Rønnaug (1904-96) og Iver (1906-32), som også utdannet seg til dyrlege. I 1910 bodde familien i Tordenskiolds gate midt i Kristiania.   Les mer …

Nordmandsdalen.
Foto: Thomas Bredøl

Nordmandsdalen er en del av parkanlegget ved Fredensborg slottSjælland. Anlegget består av en rundt slette med en seiersstøtte i midten, med terrasser rundt i tre nivåer, der det er plassert statuer av nordmenn i tradisjonelle folkedrakter.

Det var kong Frederik 5 som i 1764 ga hoffbilledhugger Johann Gottfried Grund i oppgave å lage statuer av en rekke norske bønder og fiskere. Som modell brukte han små beinfigurer som var skåret av hallingdølen Jørgen Christensen Garnaas. Anlegget sto ferdig i 1773 med 55 statuer, og siden er det reist ytterligere fem norske, samt 10 færøyske.   Les mer …
 
Eksterne ressurser
 
Kategorier for Danmark
 
Andre artikler