Forside:Finland

Om Finland Finland (finsk: Suomi) er et av de nordiske landene, med en 736 km lang grense mot Norge. Pr. 2025 har landet 5.623.329 innbyggere, fordelt på et landareal på 303 900 km². Totalarealet er 390 905 km². Landet var fra 1100-tallet en del av Sverige. Etter nærmere syv århundrer med svensk styre ble det så, i 1808, erobret av Alexander I og underlagt Russland som et storhertugdømme. Finland erklærte seg uavhengig 6. desember 1917, kort tid etter oktoberrevolusjonen i 1917. Selvstendigheten anerkjent 4. januar 1918, men ulike politiske krefter kjempet om makten og dette utløste en blodig og brutal borgerkrig som varte fra 27. januar til 15. mai 1918, der «de røde» styrkene ble slått av «de hvite» under Carl Gustaf Mannerheim med tysk hjelp, ble Finland ble en republikk i 1919. Både finsk og svensk er offisielle språk i Finland. Størsteparten av befolkningen har finsk som førstespråk, men de to er offisielt sidestilt. En betydelig andel av de finsktalende kan også svensk.   Les mer ...   Smakebitar Fritzner som ung løytnant etter å ha gått ut av Krigsskolens øverste avdeling. Foto: Gustav Borgen/Norsk Folkemuseum (1919) Ola Sølfest Gjerdrum Fritzner (født 26. juli 1895 i Vennesla, død 11. november 1983 i Sandefjord) var offiser og under andre verdenskrig politiembetsmann som skal ha samarbeidet med Hjemmefronten. Dette dobbeltspillet førte etter krigen til at han kom under etterforskning for landssvik.   Les mer … Gamle Svinesundsbru, hovedforbindelse mellom Norge og Sverige 1946-2005. Foto: Stig Rune Pedersen (1999) Svinesund er et grensested med broforbindelse nær Halden og Strömstad. Her forenes Norge og Sverige over fjorden, som på svensk side kalles Idefjorden, med én d, men som på norsk side heter Ringdalsfjorden. Når man kommer lengre inn i fjorden, kalles den på norsk side Iddefjorden. Trafikken forbi Svinesund er stor (i 2005 passerte i snitt 16 500 biler pr. dag) og består av grensehandlere, turister og pendlere over bruene – og av fritidsbåter og lastebåter under broene. Den første permanente broen ble åpnet i 1946 og erstattet fergetrafikken som hadde gått minst siden 1500-tallet.Første gang Svinesund nevnes som er fergested i er Jens Nilssøns visitasbøker fra slutten av 1500-tallet. Da biskopen i 1593 visiterte fra Borgersyssel ned til Båhuslen passerte han Svinesund. Han forteller at det da stod slott på begge sider ved fergestedene. Vi må gå ut fra at fergestedet er av eldre dato, i det minste som en provisorisk ordning.   Les mer … DSS-De Samiske Samlingers Museums- og historielag i Karasjok (norsk) eller SVD-Sámiid Vuorká-Dávviriid musea- ja historjásearvi Kárášjogas (nordsamisk) ivrer for lokalhistorisk dokumentasjonsarbeid. Laget ønsker å bygge opp strukturer innenfor kulturminnevernet og samisk kulturarv som inkluderer ildsjeler i lokalmiljøet. Mye av det museale arbeidet er avhengig av museums- og historielags frivillige innsats.Museumsdrift i Karasjok ble etablert og drevet av en lokal museumsforening siden slutten av 1930-tallet. I 1939 ble en museumsforening etablert. Innsamling av gjenstander hadde pågått i noen år før 2. verdenskrig, og det ble holdt en utstilling av gjenstandene i en privat bolig. Flere samer var aktive, og samene har fulgt oppbygging av en museal institusjon i Karasjok med stor interesse. Mange kulturhistoriske gjenstander er levert til SVD av private, som gave eller mot en godtgjørelse. I 1972 ble museumsbygget som vi kjenner som SVD/DSS, åpnet. Før museumsbygget ble reist, ble samlingene utsatt for brann på Den samiske folkehøgskolen. Gjenstander ble berget, men hovedprotokoller gikk tapt.   Les mer … «Søefin fra Tanafjord. Kone fra Laxefjord». (Johannes Flintoe) Nordsamar er fellesnamnet for dei samane som tradisjonelt snakkar ein av dei nordsamiske dialektane — finnmarkssamisk, sjøsamisk og tornesamisk. Av desse er det finnmarkssamisk som utgjer hovuddialekten og normeringsutgangspunktet. Nordsamane høyrer heime i Noreg frå nordlige delar av Ballangen kommune og nordover, i Sverige frå nordlige delar av Gällivare kommune og nordover, i det meste av det samiske området i Finland, og tradisjonelt òg langs den ytre kystlina eit lite stykke austover Kolahalvøya i Russland. I sørvest grensar det nordsamiske kulturområdet til lulesamar, i nordaust til enaresamar og skoltesamar, og lengst i aust til kildinsamar.   Les mer … Skoltesamar. (1871) Skoltesamar (nynorsk) eller skoltesamer (bokmål) er eit austsamisk folk som tradisjonelt hører heime i Sør-Varanger kommune i Norge; i Inarin kunta i Finland; og i Petsjengskij rajon og Kolskij rajon i Russland. Dei utgjer det vestligaste av dei austsamiske folka — med unntak av enaresamane, som stundom blir rekna som vestsamiske.   Les mer … Sää´mođđâz (‘samenytt’) var eit skoltesamisk kvartalsskrift som kom ut i Finland frå 1978 til 1986. Språklig sett begynte bladet som tospråklig finsk/skoltesamisk, men etter kvart tok den skoltesamiske delen heilt over. Bladet var maskinskrive, fotokopiert og distribuert på dugnad. Sää´mođđâz laut gå inn i 1986 etter at det vart umulig å finne pengar til kopiering og distribusjon.   Les mer …		Kategoriar for Finland Finland Finlands løves orden Hvite rose orden Lapplands län Nordsamisk historie og kultur Riksgrensa Vinterkrigen   Andre artiklar Finland Gustav Adolf von Kræmer Christian Gihbsson Gustaf Feiring Carl Johan Gerss Nils-Aslak Valkeapää (1943–2001) Pasvikelva Treriksrøysa (Sør-Varanger) Pasvikdalen Europavei 8 Kirsi Paltto (f. 1974) Jon Leirfall Oddvar Aas (1910–1989) Steinar Hauge Ivar Aavatsmark (1864–1947) Kristofer Domaas (1862–1949) Wollert Krohn-Hansen Kautokeino bygdetun De første bosettingene ved Tårnvatn Ole Petterson Anders J. Bongo Kautokeino-opprøret Aslak Jakobsen Hætta Knud Nielsen Leem Aslak Aslaksen Fossvoll (1900–1943) Sámi eadnan duoddariid Kirsten Svineng (1891—1980) Iddefjorden Gamle Riksgrensen stasjon Ola Aksnessæther