 Aslak Aslaksen Fossvoll. Foto: Ukjent Aslak Aslaksen Fossvoll (født 17. juni 1900, død 3. juli 1943) var småbruker, aktivist for samiske rettigheter og motstandsmann.
Han var sønn av fisker og småbruker Aslak Andersen (f. 1852) og Beret Olsdatter (f. 1868). Han var deres femte barn, og i folketellinga 1910 står det oppført sju barn i husstanden. Foreldrene er oppført med lappisk som morsmål og som lapper/finner under etnisitet. Han bodde hele livet på foreldrenes småbruk, som i 1900 kalles Fossletten, i 1910 Sandmælen og senere Fossvoll. Da han ble født lå gården i Lyngen kommune, i den delen som i 1929 ble utskilt som Kåfjord kommune.
I 1926 var Aslak Fossvoll en av de tiltalte under den såkalte Manndals-affæren. Han var tiltalt for å ha hindra offentlig tjenestemann i å utføre sin tjenestegjerning, i forbindelse med at en lensmannsbetjent var blitt skjøvet tilbake på båten i Samuelsberg og at lensmann Rivertz var utsatt for vold. Fem av de tolv tiltalte skal ha deltatt aktivt i dette, mens Fossvoll og de seks andre var mer passive deltakere. I retten vitna han om overgrep begått av lensmannen, særlig mot den samiske befolkninga. Spesielt trakk han fram et tilfelle der ei ku skulle selges på tvangsauksjon. Kona på bruket hadde stukket av med kua, som var den eneste de hadde. Lensmannen gikk hardt til verks, og ga henne kraftige blåmerker og trakk henne med seg tre kilometer til Samuelsberg. Hun ble syk, og døde kort tid etter. Legen anbefalte anmeldelse mot lensmannen, men det ble ikke gjort. Han fortalte også at det var lensmannen som hadde blitt voldelig først, uten provokasjon. Selv om det forelå mange vitnemål om lensmannens overgrep, ble alle de tolv dømt. For Aslak Fossvolls del ble dommen på 60 dager betinga fengsel og 30 kroner i saksomkostninger. Les mer …
Morokulien er et uoffisielt navn på området ved den norsk-svenske grensen, mellom Eidskog kommune i Norge ( Innlandet) og Eda kommun i Sverige ( Värmland). Selv om det er uoffisielt, er navnet Morokulien likevel nokså innarbeidet. Det kom til etter et norsk-svensk radioprogram sendt herfra i 1959, ledet av Lennart Hyland og Randi Kolstad. Navnet er sammensatt av moro og kul på henholdsvis norsk og svensk. Senere ble det sendt norsk-svenske tv-programmer fra grenseområdet. Les mer …
 Grensemerke 32 mellom Norge og Sverige fra 1887, med monogrammet til kong Oscar II. Foto: Fra boka Aremark og Ømark (1909). er Norges landegrense til nabolandene, den er i totalt 2564 km lang, fordelt med 1630 km mot Sverige, 736 km mot Finland og nesten 198 km mot Russland.
Riksgrensen er hovedsakelig markert med grenserøyser, grensegater og grensestolper. Grensen går i rette linjer mellom hvert markeringspunkt eller brytningspunkt, et umarkert punkt som definerer grensen, som kan være skjæringspunkt mellom rettlinjer basert på de to nærmeste riksrøysene på hver side av brytningspunktet, eller grensen kan følge et vassdrag. I Iddefjorden og i munningen av Varangerfjorden går grensen i sjøen fram til territorialgrensen.
Grensen mot Sverige og Finland er markert med grenserøyser, en steinsetting som kalles røys, selv om de kan være oppmurte. Grenserøysene har form av avskårne kjegler, rundt 1,5 meter høye, rundt to meter brede i bunnen og en halv meter smalere øverst. I toppene er det murt inn opptil en meter høye steinplater (hjertesteiner) med innhugd nummer, byggeår og kongenavn.
Det er langs grensen to treriksrøyser, Treriksrøysa (Storfjord) er grenserøys nr 294 hvor landegrensene mellom Norge, Sverige og Finland møtes og Treriksrøysa (Sør-Varanger) som ligger vest for Pasvikelva, 15 kilometer sørvest for Nyrud i Sør-Varanger kommune hvor landegrensene mellom Norge Finland og Russland møtes. Punktet ble en treriksrøys etter de finske landavståelsene til Sovjetunionen etter andre verdenskrig. Dette er også det eneste stedet i verden hvor tre tidssoner møtes.
Les mer …
DSS-De Samiske Samlingers Museums- og historielag i Karasjok (norsk) eller SVD-Sámiid Vuorká-Dávviriid musea- ja historjásearvi Kárášjogas ( nordsamisk) ivrer for lokalhistorisk dokumentasjonsarbeid. Laget ønsker å bygge opp strukturer innenfor kulturminnevernet og samisk kulturarv som inkluderer ildsjeler i lokalmiljøet. Mye av det museale arbeidet er avhengig av museums- og historielags frivillige innsats.Museumsdrift i Karasjok ble etablert og drevet av en lokal museumsforening siden slutten av 1930-tallet. I 1939 ble en museumsforening etablert. Innsamling av gjenstander hadde pågått i noen år før 2. verdenskrig, og det ble holdt en utstilling av gjenstandene i en privat bolig. Flere samer var aktive, og samene har fulgt oppbygging av en museal institusjon i Karasjok med stor interesse. Mange kulturhistoriske gjenstander er levert til SVD av private, som gave eller mot en godtgjørelse. I 1972 ble museumsbygget som vi kjenner som SVD/DSS, åpnet. Før museumsbygget ble reist, ble samlingene utsatt for brann på Den samiske folkehøgskolen. Gjenstander ble berget, men hovedprotokoller gikk tapt. Les mer …
 Tittelbladet til Grammatica Lapponica (1743) av Henrik Ganander (f. i Åbo (Turku) i Finland, d. 1752 i Sjundeå (Siuntuio) i Finland), òg skrive Henricus Ganander Abœnsis, var ein finlandsk prest som er mest kjent for sitt verk Grammatica Lapponica ( 1743) — ein samisk grammatikk med grunnlag i tornesamisk, den sørvestligaste hovuddialekten av nordsamisk. Frå 1731 til 1744 var Henrik Ganander kapellan i Karesuando ved det som i dag er grensa mellom Sverige og Finland. Frå 1743 til han dødde i 1752 var han kyrkoherde i Sjundeå (Siuntuio) i Sør-Finland, kring 4 mil vestom Helsingfors. Les mer … | 
.png)