Forside:Finland

Om Finland Finland (finsk: Suomi) er et av de nordiske landene, med en 736 km lang grense mot Norge. Pr. 2017 har landet 5 513 130 innbyggere, fordelt på et landareal på 303 900 km². Totalarealet er 390 905 km². Landet var fra 1100-tallet en del av Sverige. Etter nærmere syv århundrer med svensk styre ble det så, i 1808, erobret av Alexander I og underlagt Russland som et storhertugdømme. Finland erklærte seg uavhengig 6. desember 1917, kort tid etter oktoberrevolusjonen i 1917. Selvstendigheten anerkjent 4. januar 1918, men ulike politiske krefter kjempet om makten og dette utløste en blodig og brutal borgerkrig som varte fra 27. januar til 15. mai 1918, der «de røde» styrkene ble slått av «de hvite» under Carl Gustaf Mannerheim med tysk hjelp, ble Finland ble en republikk i 1919. Både finsk og svensk er offisielle språk i Finland. Størsteparten av befolkningen har finsk som førstespråk, men de to er offisielt sidestilt. En betydelig andel av de finsktalende kan også svensk.   Les mer ...   Smakebitar Sven Nielsen var ordfører i Harstad 1923-1925. Sven Nielsen, født i Stavanger 18. mars 1883, døde 21. januar 1958. Ordfører i Harstad, forsikringsdirektør, offiser, stortingsrepresentant og statsråd. Sønn av skipsfører Sven Nielsen (1852-1923) og Ingeborg Oftedahl (1853-1921). Gift med Marie (Maysen) Vogt (1888–1959), datter av generalmajor David Vogt (1857–1935) og Cathrine Heyerdahl (1861–1929).   Les mer … Boris Gleb. I forgrunnen ser vi bl.a. fleire stabbur. Den nyare, totårna kyrkja frå 1874 er attast til høgre i bildet. Boris Gleb (nynorsk/bokmål; russisk Борисоглебский) eller Skoltfossen (finsk Kolttaköngäs) er ein tradisjonell skoltesamisk sommarbustad og ortodoks kyrkjestad på vestbredda av Pasvikelva som elles utgjer riksgrensa. Området, som opprinnelig er skoltesamisk, vart lagt under Russland i 1533, dette vart stadfesta gjennom Grensekonvensjonen av 1826 og i 1920 kom det under Finland som konsekvens av Tartutraktaten. I 1944 vart det 3,6 km² store området lagt under Sovjetunionen/Russland, der det hører til Petsjengskij rajon (Пе́ченгский райо́н) av Murmanskaja oblast.   Les mer … Ole Petterson var en svenskesame, som kom over til Rossfjordbygda i Lenvik. Etter all sannsynlighet kom han sammen med flyttsamene i det vi kan betrakte som en av de store folkevandringene på Nordkalotten. Petterson var en mann med interesse for jorda og naturen, noe han i sin tid også overførte til sine etterkommere. Vi vet ikke for sikkert når han ankom Rossfjordbygda, men vi vet at han bodde i Sultindvik den førsta tid. Seinere flytta han til Prostgjerdbakken hvor han etablerte seg 10. februar 1826. Dette var et reingjerdeområde om lag en kilometer nord om Tårnvatnet, som i sin tid var satt opp av svensksamen Nils Nilsen Prost (f. 1751). Her rydda Ole Petterson seg en liten gård; satsa på korn og poteter og ble boende i seks år. Men han opplevde til stadighet at avlingene ble utsatt for tidlig nattefrost. Derfor flytta han igjen, lenger inn i skogen, og endte opp under Vassbruna øst for vatnet. Hit skal han ha kommet i 1832. Han ble derved den første oppsitteren ved det han benevnte Tornio - etter heimplassen sin på svensk side. Dette skal så ha vært bakgrunnen for at vatnet han bosatte seg ved ble hetende Tårnvatn.   Les mer … DSS-De Samiske Samlingers Museums- og historielag i Karasjok (norsk) eller SVD-Sámiid Vuorká-Dávviriid musea- ja historjásearvi Kárášjogas (nordsamisk) ivrer for lokalhistorisk dokumentasjonsarbeid. Laget ønsker å bygge opp strukturer innenfor kulturminnevernet og samisk kulturarv som inkluderer ildsjeler i lokalmiljøet. Mye av det museale arbeidet er avhengig av museums- og historielags frivillige innsats.Museumsdrift i Karasjok ble etablert og drevet av en lokal museumsforening siden slutten av 1930-tallet. I 1939 ble en museumsforening etablert. Innsamling av gjenstander hadde pågått i noen år før 2. verdenskrig, og det ble holdt en utstilling av gjenstandene i en privat bolig. Flere samer var aktive, og samene har fulgt oppbygging av en museal institusjon i Karasjok med stor interesse. Mange kulturhistoriske gjenstander er levert til SVD av private, som gave eller mot en godtgjørelse. I 1972 ble museumsbygget som vi kjenner som SVD/DSS, åpnet. Før museumsbygget ble reist, ble samlingene utsatt for brann på Den samiske folkehøgskolen. Gjenstander ble berget, men hovedprotokoller gikk tapt.   Les mer … «Søefin fra Tanafjord. Kone fra Laxefjord». (Johannes Flintoe) Nordsamar er fellesnamnet for dei samane som tradisjonelt snakkar ein av dei nordsamiske dialektane — finnmarkssamisk, sjøsamisk og tornesamisk. Av desse er det finnmarkssamisk som utgjer hovuddialekten og normeringsutgangspunktet. Nordsamane høyrer heime i Noreg frå nordlige delar av Ballangen kommune og nordover, i Sverige frå nordlige delar av Gällivare kommune og nordover, i det meste av det samiske området i Finland, og tradisjonelt òg langs den ytre kystlina eit lite stykke austover Kolahalvøya i Russland. I sørvest grensar det nordsamiske kulturområdet til lulesamar, i nordaust til enaresamar og skoltesamar, og lengst i aust til kildinsamar.   Les mer … Marie Høeg (1866-1949) var fotograf, forlegger og kvinnesaksforkjemper. Foto: Ukjent Marie Caroline Ludvikke Høeg (født 15. april 1866 i Langesund, død 22. februar 1949 i Oslo) var fotograf, forlegger og kvinnesaksforkjemper. Foreldrene til Marie var fisker og fraktmann Hans Jacob Høegh (f. 1827 i Langesund) og Nielsine Bolette Nordby (f.1829 i Tønsberg). Marie Høeg var som ung fotografelev i Brevik. Hun tok fotografutdannelse i Finland. Etter læretiden hadde hun egne fotoatelierer i Ekenäs og Hangö i Finland. Det var også i Finland hun møtte sin partner og livsledsager Bolette Berg (født 22. september 1872 i Nannestad). Berg var også fotograf.   Les mer …		Kategoriar for Finland Finland Finlands løves orden Hvite rose orden Lapplands län Nordsamisk historie og kultur Riksgrensa Vinterkrigen   Andre artiklar Skoltesamar Skoltesamisk Fredrik Diehl Ole Jonsen Aune Georg Andreas Nyblin Carl Johan Gerss Samuli Paulaharju Paavo Moilanen Pasvikelva Rasmus Olai Mortensen Leif Gihbsson Agnar Kringlebotten Vegard Sletten Sven Nielsen (1883–1958) Ivar Aavatsmark (1864–1947) Ola Fritzner (1895–1983) Kristofer Domaas (1862–1949) Svenn Stray (1922–2012) Kåfjord kommune De Samiske Samlingers Museums- og historielag i Karasjok Ole Enok Olssen Anders J. Bongo Lars Levi Læstadius John Savio Sámi eadnan duoddariid Anne Berit Anti Morokulien Peter Schnitler (1690–1751) Grensetraktaten av 1751 Varangerfjorden