Forside:Isdrift

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk
Om Isdrift

Isdrift var fra første halvdel av 1800-tallet og helt inn i etterkrigstida en viktig næring og en betydelig eksportvare fra Norge. Iseksporten skapte tusenvis av arbeidsplasser i Kyst-Norge, spesielt i bygdene langs Oslofjorden.

Storhetstiden var mellom 1850 og 1914, men de siste skipslastene med norsk naturis ble eksportert så sent som på 1960-tallet. Eksport av naturis er dokumentert på store deler av kysten fra Halden til Farsund, og enkelte steder i Bergen tolldistrikt, da særlig med dampskip fra Luster i årene 1885-1913.

Det ble mange steder anlagt isdammer, der man skar ut isblokker til kjøling av matvarer. Dette førte til at det ble lettere å oppbevare lettbedervelige varer som melk og fisk, både hos produsenter og i folks hjem.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Hovedbygningen på Haslum
Foto: Ronny Hansen
Haslum i Frogn, Akershus gnr. 51 nevnes for første gang i en skriftlig kilde i 1405, men er eldre. I følge Frogn bygdebok fant den første bosetningen her trolig sted i eldre jernalder. I veien ned fra husene er en steinøks funnet.

Ved utgravinger i 2010 er det funnet spor etter Traktbeger-kulturen.

Gården har fått sitt navn etter elven Hasla (i 2009 Haslumbekken) og i Nesodden ligger en gård med et beslektet navn, Hasle. Haslum hadde sag i elven fra senest ca. 1600, og før 1758 ble et et lite kvernbruk satt opp. Dette var i drift til en gang etter 1829. Gårdens hovedbygning ble oppført i begynnelsen av 1720-årene av Tøger Eriksen Grønn.   Les mer …

Lillomarka med Steinbruvannet i midten av bildet, sett fra Røverkollen.
Foto: Stig Rune Pedersen (2014).
Lillomarka er kjent under mange navn. Før andre verdenskrig kaltes området gjerne Grefsenmarka. Nittedølinger sier gjerne Nittedalsmarka, andre foretrekker Ammerudskogen eller Grorudmarka. Eivind Heide siterer i boka Lillomarka. Nittedalsmarka. en Fritz Semb Thorstvedt i Skiforeningen som i 1931 skriver at “På det terrenget som i vest og nord er begrenset av Nordbanen, i øst og nord av Nittedalen, i syd av Grefsenkollen og Grorud, finnes meg bekjent intet fellesnavn. Blant folk som ferdes der, vil imidlertid et navn som Lillomarka virke kjent, og sannsynligvis være et navn som hurtig vil kunne vinne hevd blant Oslos friluftsmennesker.” Dette er det navnet som har blitt hengende fast.
En av gruvesjaktene til de Gothalfske kobbergruver
Foto: Det norske næringsliv (1952)
Lillomarka har en variert og interessant historie, kanskje særlig på grunn av gruvedriften: Her lå de Gothalfske kobbergruver, med flere gruveganger inn i fjellet sør for Alunsjøen. Fredrik von Gabel fikk rettighetene i 1704, men allerede i 1750-åra var det over. Seinere ble det blant annet drevet gruvevirksomhet i det som nå heter Huken Pukkverk (eid av Oslo kommune). Compagnie de Miniere de Grorud hentet ut kopperkis der mellom 1880 og 1899.   Les mer …

Isrenne var konstruksjoner i terrenget som oftest av treverk brukt under isdriften for å lette transporten av isblokkene gjennom bratt og ulendt terreng. De var rundt 70-80 cm brede, standard for isblokkene var at disse var 60 X 60 x 60 cm.

Rennene kunne gå fra isdammen eller tjernet hvor isen ble skåret, og ned til ishus eller isbinge for lagring før videre transport, og det kunne gå renner videre fra ishus til lastestedet, eller rett på lasteramper ombord i fraktefartøyene. Disse kunne ha egne bryggeanlegg.

Noen få steder skal det være slike anlegg som ble brukt både til is om vinteren og som tømmerrenner om sommeren, men tømmerrennene var som regel mye kraftigere konstruksjoner som skulle tåle mer vekt og hadde tett kar slik at stokkene kunne glid bedre og gjerne med rennende vann.   Les mer …

Rester av demning for isdam på Hestemyrene ved Valle i Bamble kommune
(2016)
Isdam er en kunstig anlagt og oppdemmet dam eller liten innsjø, for å kunne skjære is av denne om vinteren. Slik isdrift var særlig stor i siste halvdel av 1800-tallet, men var fortsatt vanlig fram til 1920/1930-åra. Omfanget var stort, bare i Asker kommune var det 22 anlagte isdammer, og i de tre herredene Solum, Eidanger og Bamble i Telemark skal nærmere 1300 mann ha vært i arbeid i 20–25 uker vinteren 1895–1896, og skar ut hele 125 000 tonn is denne vinteren. Dammene gjorde at en kunne kontrollere vannivået og dermed sikre en stabil produksjon. Dammene måtte rengjøres om sommeren og høsten, og vannet ble da tappet ut og gress og siv ble fjernet. Om vinteren måtte snøen pløyes bort, og målsettingen var å få klar is uten bobler. Selve skjæringen begynte normalt i februar, da isen var rundt 60 cm tykk. Det ble skåret ut store isblokker på rundt 200 kilo, som så ble solgt til bønder, butikker, restauranter, sykehus eller privatpersoner. Isen ble skåret ut ved hjelp av store og grovtannede sager, kalt «svanser». Egne issakser ble brukt for å få halt de store isblokkene opp av vannet.   Les mer …

Foto: Rolf Steinar Bergli
(2016)
Ishus eller isbu er lager som ble bygget for naturisen som ble utvirket under isdriften på siste halvdel av 1800-tallet og første halvdel av 1900-tallet.

Det var både produsentene av isen, men også større mottakere som for eksempel butikker og meierier som hadde behov for slike lagre, og større gårder kunne ha isproduksjon til eget bruk med tilhørende eget ishus. De kunne også være plassert ved utskipningshavnene, og kunne i mange år være tydelige innslag i fjordlandskapet da de var ofte store, og lå gjerne fem-seks sammen med gavlene ut mot sjøen.

Ishusene var egne, isolerte bygninger for oppbevaring av isblokkene som vanligvis var på terninger på 60 x 60 x 60 cm gjennom hele sommeren og den følgende høsten. Husene var gjerne isolert med doble vegger, gulv og tak, og med sagflis, halm eller sand som isolasjonsmateriale i mellomrommene. Også inne i ishuset kunne blokkene ligge pakket med treflis.   Les mer …

Isproduksjon var i Son i Akershus en viktig næringsvei i andre halvdel av 1800-tallet og de første årene av 1900-tallet. Dette var ikke spesielt for Son; også andre steder langs fjorden produserte og eksporterte is. I Son er sporene etter isproduksjonen tydelig i landskapet, idet de fire tjernene Stavnestjernet, Kolåstjernet, Breviktjernet og Tørrtjernet opprinnelig var kunstige dammer som ble anlagt for isproduksjonen.   Les mer …
 
Se også
 
Eksterne ressurser
 
Kategorier for Isdrift
 
Andre artikler