Kommandantboligen på Kongsvinger festning
| Kommandantboligen på Kongsvinger festning | |
|---|---|
| |
Foto: Per Tore Broen (2025).
| |
| Bygningsdata | |
| Byggeår: | Tidlig 1600-tallet, flyttet til festningen i 1683. |
| Første eier: | Forsvaret |
| Arkitekt: | Ukjent |
| Materiale: | Panelt bindingsverk |
| Formål: | Kommandantbolig |
| Sted: | Kongsvinger festning |
| Kommune: | Kongsvinger |
| Fylke: | Innlandet |
Kommandantboligen på Kongsvinger festning er en historisk bygning som har tjent som bolig for festningens kommandanter siden 1600-tallet og frem til tidlig 2000-tallet.
Selv om bygningen er eldre ble den flyttet og oppført på festningen rundt 1683 noe som gjør den til en av de eldste konstruksjonene på festningen som fortsatt står.
Bygningen ligger sentralt på festningsområdet og har vert vertskap for i alt 13 norske konger siden den ble oppført på sin nåværende lokasjon.
I dag er boligen selskapslokale underlagt hotellet på festningen.
Historie
Byggningen
Kommandantboligen på Kongsvinger festning er opprinnelig fra Nordre Nor ved Nor skanse i Vinger. Begge Nor-gårdene ble kjøpt av sogneprest Anders Middelfart rundt 1663. Han satte sønnen på den ene og svigersønnen på den andre gården. Gamle papirer stadfester klart at det var hans sønn og arving fenrik Peder Andersen som solgte huset til forsvaret i 1683. Prisen var 20 riksdaler. Bygningen ble så flyttet opp til Kongsvinger festning.
Bygget ble da montert opp på festningen i 1683 og har fra den gang til tidlig 2000-tall fungert som bolig for festningens kommandanter.
Opprinnelig var bygningen i to etasjer pluss tak, men forsvarets ledelse mente bygningen var for synlig og dermed utgjorde et godt siktemål for svenske kanoner. Man valgte derfor å fjerne andre etasje i 1694 slik at bygget bestod av kjeller, første etasje og så tak. Byggets andre etasje ble oppført som separat bygning og ble tatt i bruk samme år som offisersbolig. Kjelleren som utgjør kommandantboligen, er rester etter ammunisjonslagrene til gamle Vinger skanse. Bygget er panelt bindingsverk. Bruken av bindingsverkteknikk er relativt sjeldent i Vinger, spesielt på så gamle bygninger.
I 1733 eksploderer kruttårnet i en voldsom eksplosjon. Dette skader også kommandantboligen som så må gjennomgå omfattende reparasjoner. Siden den gang har konstruksjonen gjennomgått omfattende restaureringer og oppussingsarbeider.
Den nordøstlige del av kommandantboligen er et tilbygg av senere dato, men er fastslått å skrive seg fra i alle fall før 1816. Kommandantens stall og fehus er fra 1743.
I 2012 var kommandantboligen i en meget dårlig tilstand innvendig, da ble alle vegger og gulv revet. Det viste seg under rivningen at fukt, mugg og sopp hadde bygde seg opp ved de bærende bjelkene i både tak og gulv. Disse ble da fjernet og erstattet. Men, under rivningen åpenbarte historien seg også i unik panel, tapet og bindingsverk. Kommandantboligen slik den fremstår i dag er en tilbakeføring av disse originale detaljene som da ble funnet. Arbeidet kostet da 25 millioner kroner og ble markert avsluttet med et besøk av daværende forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen.
Hagen
Allerede tidlig på 1700-tallet viser gamle kart at det fantes en hage ved Kongsvinger festning. Det var underkommandantskapet til Johan Ludvig Maximilian de Biellart at hagen ble mer gjennomført og kraftig utvidet.
Kommandant de Biellart omtalte hagen slik:
"En liten bit jord hører til festningen, som jeg kaller «kommanderiet» mitt, og er den eneste ressursen på eiendommen, som ellers ser ut som en ørken. Sist sommer begynte jeg å gjøre klar noen fruktbare områder. Jeg utvidet engene, dyrket jorda, fjernet ugresset med røttene og har laget en hage".
For festningens kommandant var hagen et kjærkomment tilskudd, særlig i tider hvor årslønnen ikke strakk til. For i tillegg til å være en prydhage var hagen også en nyttehage hvor det ble dyrket grønsaker. Hagen var også Kongsvingers aller største frukthage i mange år.
Under kommandantskapet til Georg Marenus Gottlieb Erdmann ble det gjort en rekke endringer. Hagen bar preg av langvarig forfall og da festningsvollen ble utbedret i 1914 etter utbruddet av første verdenskrig måtte en del epletrær fjernes fra hagen. Tidlig på 1920-tallet måtte også et stort antall kirsebærtrær og en del andre frukttrær fjernes. I samsvar med en lokal gartner ønsket da Gottlieb-Erdmann å plante nye frukttrær som tålte norske vintre bedre og sommeren 1923 ble det derfor plantet hele 50 epletrær i hagen.
Kommandantens hage lå omtrent der branndammen befinner seg i dag, og strakte seg videre nedover mot Gyldenborg. Hagens utforming har aldri vært gjengitt på samme måte, men det finnes både skriftlige beskrivelser fra ulike tidsperioder og et fotografi fra 1900-tallet. De siste restene av hagen forsvant på 1960-tallet.
Erik Werenskiold
Utdypende artikkel: Erik Werenskiold
Blant flere kjente nordmenn som har vokst opp i kommandantboligen finner vi kunstneren Erik Werenskiold (1855-1938). Erik var født i Eidskog, men bodde i barndomsårene og sin ungdomstid i kommandantenboligen mens hans far, Fredrik Daniel Werenskiold, var kommandant på festningen.
Som barn lekte Erik ofte i festningens områder og den nærliggende bydelen Øvrebyen, noe som ga næring til hans fantasi og senere kunstneriske uttrykk. Hans første lærer var Jomfru Bakke, som drev en privatskole i Festningsgata. Senere gikk han på borgerskolen i Øvrebyen fra 1865. Erik beskrev senere i livet hjemmet på festningen som preget av dannelse og kjærlighet. Werenskiold er særlig kjent for sine illustrasjoner til de norske folkeeventyrene.
Andre verdenskrig
Under de dramatiske aprildagene i 1940 ble kommandantboligen på Kongsvinger festning en uventet ramme for et personlig og nasjonalt drama. Kommandant Einar Hoch-Nielsen, som bare dager før hadde hatt ansvar for tyske krigsfanger på festningen, ble selv en krigsfange og det i sitt eget hjem. Einar Hoch-Nielsen bodde i kommandantboligen sammen med sin kone Frida og deres fire barn Christian August, Einar, Arne og Gerd.
Den 16. april ble vendepunktet. Hoch-Nielsen ble arrestert av en norsk patrulje under ledelse av sekondløytnant Pahle, etter å ha skrevet et brev hvor han oppfordret frivillige norske soldater i byen til å trekke seg tilbake eller gå i sivile klær for å unngå blodige gatekamper. Da tyskerne tok kommando i byen samme dag ble han så arrestert av tyskerne. Sammen med andre norske offiserer og soldater ble han internert på festningen, nå kontrollert av tyskerne. Først etter tre netter, 18. april, fikk han igjen tilgang til kommandantboligen, etter å ha avlagt æresord til en tysk oberstløytnant om ikke å forlate området.
Den 19. april fikk han tillatelse til å hente kona Frida og datteren Gerd tilbake til boligen, etter at de hadde oppholdt seg i trygghet på Lille Gruseth pensjonat. Samtidig var det fortsatt usikkert om sønnen Einar fikk tillatelse til å hente dem, da tyske tropper ennå befant seg i området. Først etter at tyskerne hadde passert Grue kunne dette skje.
Kommandantboligen ble dermed både et tilfluktssted og et fengsel – et symbol på en mann og hans familie fanget midt i krigens storm. Einar Hoch-Nielsen, som i ettertid ble anklaget for å ha vært tyskervennlig, beskrev i sin dagbok hvordan han ble holdt under streng kontroll, nektet adgang til de norske fangene på festningen, og hvordan han forsøkte å sørge for mat til dem uten støtte fra norske myndigheter. Kommandanten ble boende i kommandantboligen gjennom krigen.
Kongelige besøk
Kommandantboligen på Kongsvinger festning har ikke bare vært bolig for festningens øverste befal, men også et symbolsk og praktisk sentrum for militær og kongelig tilstedeværelse gjennom flere hundre år. Dens betydning har naturlig nok tiltrukket seg oppmerksomhet fra den dansk-norske, svensk-norske og senere den norske kongemakten. Flere konger, dronninger og andre kongelige har besøkt festningen og overnattet i Kommandantboligen.
I alt har 13 konger besøkt festningen og da sittet til bords i kommandantboligen.
Disse kongene er:
- Kong Christian V
- Kong Frederik IV
- Kong Christian VI
- Kong Frederik VI
- Kong Christin Frederik
- Kong Karl XIII
- Kong Karl XIV Johan
- Kong Oscar I
- Kong Karl XV
- Kong Oscar II
- Kong Haakon VII
- Kong Olav V
- Kong Harald V
Under følger en oversikt over noen av de dokumenterte besøkende av kongelige til Kongsvinger festning og Kommandantboligen:
Kong Christian Vs besøk i 1685
Det første kjente kongelige besøket fant sted i 1685, da kong Christian V av Danmark og Norge besøkte Kongsvinger festning 13. og 14. juni. Dette var kort tid etter at hovedverket var ferdigstilt, og besøket markerte festningens offisielle overtakelse og strategiske betydning i regionen. Da kongen besøkte festningen var den herjet av sykdom 6 soldater døde av sykdom i perioden våren til høsten 1685. Da kongen besøkte festningen var den herjet av sykdom 6 soldater døde av sykdom i perioden våren til høsten 1685.
Totalt var festningen bemannet av 345 mann under kongens besøk. Da det kongelige følget nærmet seg festningen, bygd tre år tidligere, ble de saluttert så kraftig at 223 hele og 50 halve vindusruter ble ødelagt og måtte byttes ut.
Ved kongens besøk var kommandantboligen fortsatt bestående av to hele etasjer og kongen ble derfor innlosjert i det store salen i 2. etasje. Salen ble dekorert med ikke mindre enn 500 alen rødt klede. Værelsene i kommandantboligen fikk for anledningen også navn etter kongen: blant ting i proviantregnskapet for 1687 omtales således både «Kongens sal» og «Kongens kammer».
Kongens besøk på festningen beskrives i den offisielle reisebeskrivelsen slik:
Etter inntatt måltid begav Hans Kongelige Majestet seg til Kongsvinger, en mil derfra beliggende. Da Hans Majestet ankom festningen Kongsvinger, ble det løsnet 27 store skudd tre ganger (det ble brukt 3 x 2849 pund krutt). Utenfor festningen sto seks kompanier til fots fra Oplandske Regiment, under kommando av oberst Brockenhuus. De var kledd i rødt med hvitt, og hadde faner i samme farger. I tillegg sto også et kompani ryttere under major Halcke der; deres fane var prydet med et hvitt kors på rød bakgrunn. Kompaniene avga også tre salver i likhet med skuddene.
Hans Majestet inspiserte først disse troppene og beordret dem til å utføre sine øvelser og forskjellige marsjer, som de gjennomførte med slik høflighet og god oppførsel at det rørte hans hjerte. De var også alle velutstyrte og godt bevæpnet, særlig rytterkompaniene, som utmerket seg med sitt mannskap, hester, geværer, uniformer og alt annet. Dette gjorde sterkt inntrykk på Hans Majestet, og han uttrykte stor tilfredshet med det han så.
Deretter gikk Hans Majestet inn i festningen og inspiserte fire kompanier som var i svært god stand. Han så også på hele festningen, og roste både dens gode beliggenhet og dens solide byggverk og innredning. Festningen Kongsvinger ligger på en ganske høy bakke, slik at det ikke har vært mulig å følge noen regulær festningsplan. Bastionene er ellers bygd fra grunnen av med murer av store, vanlige hugde steiner, hvorav noen har vært over 30 tommer. De ytre murene er 5 til 6 alen tykke og er murt opp på samme måte som alle forbindelsesmurene mellom bastionene.
Kong Frederik IVs besøk i 1704
Utdypende artikkel: Blokkhuset på Kongsvinger festning
Frederik IV var sønn av kong Christian V og dronning Charlotte Amalie, og tiltrådte som konge av Danmark og Norge i 1699. Hans regjeringstid omfattet flere viktige politiske og militære hendelser, inkludert den store nordiske krig (1700–1721), samt en gradvis religiøs og moralsk omvendelse som fikk betydelige følger for riket.
Under en reise gjennom Norge i august 1704 besøkte Frederik IV blant annet Kongsvinger festning, hvor han oppholdt seg fra 14. til 15. august. Ifølge samtidige reisebeskrivelser var kongen i strålende humør ved ankomst. Dette ble tilskrevet et besøk kvelden før hos sognepresten i Hof, hvor vertskapet hadde underholdt med så lystige fortellinger at man ifølge beretningen «hadde nær sprukket av latter».
I kongens følge denne sommeren befant det seg også en ung gutt fra Trondheim, Peter Wessel, som da var 13 år gammel og på vei til København for å begynne sine studier. Wessel skulle senere gjøre seg bemerket i dansk-norsk marinehistorie under navnet Tordenskiold, og ble berømt for sin innsats under Karl XIIs felttog mot Norge i 1716, hvor han spilte en sentral rolle i å forhindre den svenske invasjonen.
Under kongens besøk fikk blokkhuset på kongens bastion sitt klokketårn.
Kong Christian VIs besøk i 1733
Den 8. juli 1733 besøkte kong Christian VI festningen. Hans ankomst var et ledd i en større reise gjennom Norge for å inspisere rikets tilstand og befestninger.
En uke før kong Frederik IVs besøk på Kongsvinger festning i august 1704, inntraff en dramatisk hendelse som preget oppholdet. Lynet slo ned i det såkalte Gyldenløves tårn, oppført i 1673, og antente festningens ammunisjonslager. Dette førte til en voldsom eksplosjon, der store mengder krutt, granater og våpen gikk i luften. Ødeleggelsene var omfattende: flere bygninger i festningens umiddelbare nærhet ble kraftig skadet, og blant disse var også kommandantboligen, som etter planen skulle benyttes som losji for kongen og hans følge.
Som følge av skadene var kommandantboligen ubrukelig, og kongen måtte innkvarteres et annet sted. Valget falt på prestegården på Hov, som da fungerte som alternativ residens under besøket. Under dette oppholdet hadde kong Frederik IV med seg sin dronning, Sophie Magdalene av Brandenburg-Kulmbach, som ledsaget ham til Kongsvinger.
Prins Karl av Hessens opphold i 1788
Prins Karl av Hessens opphold på Kongsvinger festning i 1788 er tett knyttet til Tyttebærkrigen – en lite kjent, men like fullt dramatisk konflikt mellom Danmark-Norge og Sverige. Som øverstkommanderende for de norske styrkene spilte Karl en sentral rolle i strategiske disposisjoner på Østlandet, og Kongsvinger festning ble et viktig punkt i hans militære planlegging. Han bodde i festningens kommandantbolig i omkring tre måneder gjennom ulike opphold i 1788 og 1789.
Karl av Hessen besøkte Kongsvinger allerede i 1773, og dette første møtet skulle legge grunnlaget for hans videre strategiske interesser i området. Kommandanten på festningen den gangen klaget i etterkant over at prinsens følge hadde hatt med seg så mange hester at de spiste opp en femtedel av alt høyet i Kongsvinger. Forholdet mellom prins Karl og kommandanten på Kongsvinger, Johan Ludvig Maximilian de Biellart, var anstrengt. Under prinsens besøk ble det utvekslet skarpe kommentarer. Biellart kritiserte både prinsens danskkunnskaper og tilstanden på kanonene og da prinsen forsøkte å avbryte ham i samtale, ba han ham vente, siden han snakket med "forstandige mennesker". Dette la grunnlaget for et langvarig dårlig forhold mellom de to.
Kong Karl Johans kroningsreise i 1818
I 1818 reiste kong Karl Johan gjennom Norge i forbindelse med sin norske kroning. Dette ble en omfattende og dramatisk ferd, med både triumfer og utfordringer. Besøket til Kongsvinger og særlig oppholdet i kommandantboligen på Kongsvinger festning markerte et symbolsk og viktig øyeblikk på reisen, ikke minst som siste stopp før kongen forlot Norge.
Etter kroningen i Trondheim 7. september 1818 begynte Karl Johan sin retur mot Sverige. Tidsplanen var langt strammere enn på vei oppover, og kongen beveget seg raskt sørover gjennom Østerdalen. Den 14. september overnattet han på gården Bjørnebye i Solør, før han satte kursen mot Kongsvinger. Det var på denne etappen at det dramatiske hendelsen ved Flisa fant sted. For å krysse elva måtte kongen bruke en liten ferge, og i et ublidt øyeblikk kantret farkosten med både Karl Johan, hans vogn og hester om bord. Kongen ble kastet i det kalde vannet, og ble såvidt reddet av den lokale fergemannen Ole Sparby Isakssæter. Episoden kunne lett endt i tragedie, og kunne i verste fall ha satt en brå stopper for hele Karl Johans regjeringstid. Som takk fikk Sparby en gullmynt av kongen – en gave som fortsatt finnes i familiens eie.
Etter et raskt klesskift fortsatte Karl Johan sin ferd mot Kongsvinger. Hans følge bestod av 37 personer og hele 91 hester, en kongelig kolonne som vakte stor oppsikt i bygdene. Kongsvinger var en strategisk viktig plass – både som grensefestning og symbol på militær kontroll. Det er derfor naturlig at Karl Johan tilbrakte sin siste natt på norsk jord nettopp her, og at han valgte å oppholde seg i kommandantboligen på festningen. Den staselige boligen, som fremdeles står, huset kommandanten og fungerte som et naturlig sentrum for mottakelsen av kongen.
I forbindelse med oppholdet på festningen hedret Karl Johan en mann han hadde fått stor respekt for: major Johan Christopher Ræder. De hadde kjent hverandre siden 1814, da Ræder hadde imponert Karl Johan med både mot og medmenneskelighet under felttoget. Allerede den gang tilbød kongen han flere utmerkelser, men Ræder hadde takket nei og heller bedt om at en av festningens slaver skulle benådes. Under oppholdet i 1818 ble han endelig slått til ridder av sverdordenen og igjen benådet Karl Johan en av de innsatte på Ræders anbefaling.
Kvelden og natten på festningen ble trolig brukt til samtaler med lokale embetsmenn, kanskje også refleksjon over en reise som hadde gått langt bedre enn mange fryktet. Selv om deler av bondeopprøret i Norge fortsatt ulmet, hadde Karl Johan møtt varme og respekt fra mange bønder underveis. Hans sjenerøsitet, som store donasjoner til fattige og utdeling av ridderordener, hadde bidratt til å styrke hans stilling i Norge.
Den 15. september forlot Karl Johan Norge. Fra Kongsvinger dro han mot grensen ved Eidskog, hvor han samtidig utstedte en kongelig kunngjøring. Her tok han avstand fra deler av bondeopprøret og lovte represalier mot dem som forsøkte å undergrave ro og orden i landet. Dette var et signal til Stortinget og det norske embetsverket om at kongen ikke aksepterte vold eller opprør – men også et tegn på hans vedvarende bekymring for den sosiale uroen i Norge.
Kong Karl Johans besøk i 1839
Kong Karl Johan besøkte Kongsvinger festning flere ganger i sin regjeringstid. Det finnes faktisk en gjenstand igjen fra et av besøkene som i dag er eid av Anno museum Kongsvinger. Det er noe så spennende som en tallerken med blomsterornamenter. Tallerkenen er et minne fra da kommandant Wilhelm Sissener anskaffet et nytt servise til kongens besøk.
Meldingen om kongens besøk i 1839 kom i god tid i forveien, så god tid at kommandantparet Wilhelm og Maren Sissener bestemte seg for å bestille et helt nytt middagsservise fra England. Middagsserviset kom i god tid før kongebesøket, i flere kasser som ble pakket opp av forsiktige hender, og var til hele 40 personer. Så kunne kongen og hans følge komme, og det var sikkert et stolt kommandantpar som tok imot og ønsket velkommen til en flere retters middag i kommandantboligen, som mest sannsynlig fant sted i den største stuen som i dag går under navnet kongerommet.
Maren og Wilhelm Sissener ville gjøre stas på kongen, den gamle vennen fra mer enn 30 år tilbake. Ettersom kongen aldri lærte seg verken norsk eller svensk, ble det snakket fransk som jo var begge de to herrers morsmål. Kommandant Wilhelm Sissener var født i Belgia. At Maren Sissener også behersket fransk, kan vi nok anta. Under besøket var også dronning Desideria av Sverige-Norge med, dette var første og eneste gang dronningen besøkte Kongsvinger festning. Hun var ellers kjent for å sjeldent reise fra Stockholms behageligheter.
Omkring 30 soldater fra Vingerske kompani stod æresvakt da de kongelige ankom festning. Til Sisseners store skrekk kom ikke dronningens bagasjevogn seg inn festningens ytre port, vognen var rett og slett for høy. Sissener beordret derfor straks å grave veien ned, slik at vognen kunne passere. I forkant av kongen kom deler av hans svenske følge. Det var ingeniøroffiser Roosen som hadde hatt ansvar for å pynte utendørs til kongens ankomst, mens kommandantfruen Maren hadde ansvar for alt inne i kommandantboligen.
Ingeniøroffiser Roosen hadde vært sterkt delaktig i de nasjonalistiske kreftene tilbake i 1814. Han hadde derfor pyntet inngangsdøren over kommandantboligen med utelukkende norske farger. Det svenske følget til Karl Johan bemerket dette og krevde at pynten ble tatt ned. Roosen nektet og de kranglet helt til Karl Johan kom. Kongen skal ha bemerket at pyntet var pen, og gått rett inn uten videre diskusjon.
Solør-dikteren Hans Schulze var bare en liten gutt da besøket fant sted. Han og andre smågutter fra byen og grendene rundt ble rekruttert av Sissener til være fakkelbærere når kongen skulle ankomme festningen. Hans stod der med en stor fakkel i hånden i festningens alle og ventet på sin konge. Så kunne han omsider se en lysstripe der nede i dalen. Det var faklene til bøndene rundt byen som hadde møtt kongens følge og lyste opp for han på veien inn til festningen.
«Vi svingede vore fakler, skrege hurra af alle lifsens kraft og stirrede paa den statselige konge der tog hatten af og nikket til os med sit vennelige smil», skrev Hans om opplevelsen. Det er tydelig at dette satte spor, ikke minst da Sissener lot alle småguttene komme opp til kommandantboligen senere på kvelden og se kongen en gang til på nært hold. Det var også under besøket i 1839 at Thomas von Westen Engelhardt, daværende eier av Lier gård i Kongsvinger, ble utnevnt av kongen personlig til ridder av Sverdordenen.
Hans Glad Bloch var født i Sør-Odal i 1791. Han var en nær venn av kong Karl Johan og i 1834 samt 1843-44 kongens personlige førsteadjutant. Bloch var tilstede under middagen på Kongsvinger festning og skrev kort om det i et brev til sin hustru. Foruten at han beskriver middagen som meget hyggelig får vi ikke vite stort. Det eneste av interesse vi får vite er hva deler av menyen var.
Bloch skriver: «Og aldeles utsøkt var de snurrede kyllinger og det rike dessertbordet med den lækreste Biørn-bær creme». Karl Johan var en utrolig kresen mann. Mange kilder bekrefter at han syntes norsk tradisjonskost var aldeles forferdelig og foretrakk nettopp kyllingretter på sine besøk i Norge. Snurrede kyllinger er en forholdsvis enkel rett laget av kyllinger stekt i en jerngryte med smør og persille, servert med en saus på enten sild eller ansjos som er kokt med løk og eddik. Biørn-bær-creme var en av datidens hit-desserter for overklassen og var bjørnebær vendt inn i en tykk eggekrem smaksatt med kanel og sitron.
Visekonge Karls besøk i 1856
I 1856 ble kronprins Karl av Sverige-Norge, senere kjent som Karl XV av Sverige og Karl IV av Norge, utnevnt til visekonge av Norge. Dette skjedde mens hans far, kong Oscar I, fortsatt levde, men var svekket av sykdom. Utnevnelsen kom som en praktisk og politisk løsning for å sikre kontinuitet og styring i det norsk-svenske unionen, som var etablert i 1814 etter Napoleonskrigene. Han reiste da fra Sverige til Christiania og overnattet på Kongsvinger festning natt til onsdag 21. mai 1856.
Reisen til kronprinsen gikk fra Stockholm til Eidskog og fortsatte så videre mot Kongsvinger. Etter en stund på skogsveier kunne det kongelige følge endelig skue festningen og byen som var bygd rundt den. Fergen som fraktet følge over Glomma var i anledningen rikt pyntet med kvister og blomster. I det Karl trådde i land på vestsiden av elven ble han møtt av hele den norske generalstaben som hadde tatt turen opp til Kongsvinger for å møte sin visekonge der.
Den lokale stormannen Hans Glad Bloch tok imot Kongen og på mange måter ga han visekongemakten til Karl ved Glommas bredder, nedenfor Kongsvingers festningsvoller. Bloch var født i Sør-Odal rett ved Kongsvinger, og var på dette tidspunkt Norges krigsminister, general i landforsvaret og samtidig øverstkommanderende for hæren i kongens fravær. Fra Glommas bredder gikk ferden til fots. Visekongen ble tilbudt hest og vogn, men lot seg forbause over byen og ønsket å se den nærmere an til fots. Han fikk en grundig guidet tur, mens følget sakte arbeidet seg oppover de stadig brattere bakkene. Dardel som var med på reisen lot seg ikke imponere av festningen. Han beskrev den som lett å innta, til tross for at festningen ikke har latt seg falle noen gang i vår historie siden det første skanseanlegget stod ferdig der i 1674.
Den svenske hoff-kunstneren Fritz von Dardel var med på reisen og han likte ikke festningen, men visekonge Karls oppfatning var motsatt. Nå fikk han også virkelig kjenner på hvordan det måtte være for en angrepsstyrke å ta seg til fots opp til festningens murer. Karls hustru og datter hadde vært litt lurere enn Karl og takket ja til hestetransport opp bakkene. De ble fraktet til Balken-familiens hus. Her ble Kronprinsessen innkvartert og da Karl omsider fikk gått dit så spiste de lunsj sammen. Deretter tok visekongen av Norge seg god tid til røyke sigar og snakke med sine nye norske venner i Kongsvinger hos Balken-familien. Onsdag 21. innledet de kongelige sin siste del av reisen. Med hest og vogn forlot de Kongsvinger, passerte Odalen og Nes før de ankom Kløfta og så Christiania.
Kong Oscar IIs besøk i 1888
Søndag 29. juli 1888, presis kl. 08.57, ankom kong Oscar II og dronning Sofie Kongsvinger med tog. ifølge Hedemarkens Amtstidende var kongen «i særdeles strålende humor, hoppede med ungdommelig Lethed ud af kupeen». Han ble ifølge avisen møtt av en tallrik tilskuerskare og ble hilst med «Hurra-raab».
Kongsvingers embetsmenn hadde tatt oppstilling på perrongen. Hoffmarskalk Frölich, kammerherre Schlytter og den svenske adjutant kaptein Bergman ledsaget kongen først til Overud gård hvor kongen spiste lunsj. Utpå ettermiddagen var det planlagt at kongeparet skulle bese festningen. Formiddagens gode vær holdt dessverre ikke. Det fortelles at regnværet fikk dronningen til å gjøre vendereis ved Nesteby gård tilbake til Overud. Kongen og hans følge besøkte imidlertid festningen som planlagt. Men utsikten fra voldene «kom ikke til sin Ret i det taagede Veir», står det i avisen. På festningen besøkte de for øvrig også kommandant oberstløytnant Lowzow og ble servert kaffe og kaker av han i kommandantboligen. Allerede samme ettermiddag reiste kong Oscar videre til Kristiania med toget.
Kong Haakon VIIs besøk i 1929 og 1932
Kong Haakon VII besøkte Kongsvinger for første gang i juli 1929 i anledning byens 75-årsjubileum. Under dette besøket åpnet han en jubileumsutstilling og inspiserte samtidig en speiderleir tilhørende Glomdalens krets, som var etablert ved Kongsvinger festning.
Den 21. oktober 1932 vendte kongen tilbake til Kongsvinger, denne gang for å delta i markeringen av festningens 250-årsjubileum. I forbindelse med dette høytidelige besøket ble kongens monogram hugget inn i muren ved hovedporten til festningen som et varig minne om anledningen. Med i følget var daværende forsvarsminister Vidkun Quisling, samt billedkunstneren Erik Werenskiold, som i sin barndom hadde vokst opp på festningen som sønn av kommandanten.
Under andre verdenskrig ble festningen tatt i bruk av den tyske okkupasjonsmakten som utdanningsanstalt for Germanske SS Norge, en norsk avdeling av den nazistiske elitestyrken. Det kongelige monogrammet ble betraktet som et uønsket symbol på norsk motstand og ble derfor forsøkt fjernet. En norsk fange fra Grini fangeleir ble beordret til å slipe det bort, men utførte oppgaven med vilje på en utilstrekkelig måte. Etter krigens slutt var det derfor mulig å rekonstruere og tydeliggjøre det opprinnelige monogrammet, som fortsatt kan sees i dag.
Kilder
- Kongsvinger festnings historie på Nasjonale Festningsverks hjemmesider
- «Kongsvinger festning», Wikipedia
- Verneplan Kongsvinger festning. Forsvarsbygg, 2006.
- Hansen, Knut Ingar: Kongsvingers historie: Festningen og Leiren 1682-1720. Kongsvinger-Vinger historielag, 2005. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Thomassen, Helge: «Forsvaret i Kongsvinger». I Kongsvinger – byen og folket. Redigert av Kari Gjerstadberget. Kongsvinger kommune, 2004. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Aanmoen, Oskar. (2018). Karl Johans kroningsreise - Unionskongens ferd gjennom Norge høsten 1818. Oslo: Kolofon forlag. ISBN 978-8-2300-1822-4.
- Aanmoen, Oskar. (2020). Karl XV - Den glemte monark. Oslo: AAFF. ISBN 9788299952934.
- Ovlien, Lars. (2021). Den standhaftige kommandanten. Mitt Kongsvinger.