Lokalhistoriewiki:Hovedside2

Ukas dugnad Månedens dugnad blir et fast innslag på Lokalhistoriewiki framover. Hele wikien er et dugnadsprosjekt, og på denne måten vil vi gjøre brukerne kjent med mangfoldet i wikien. Mange opplever at de kan bidra med mer enn de trodde når de først tar seg en tur utafor vante stier. Vi tenker også at selv om brukerne på Lokalhistoriewiki er vant med dugnadsånd, er det ikke sikkert at de har tenkt på behovet for «digital løvraking», disse små ryddeoppgavene som gjør alt litt triveligere. Ved å ta tak i temaer eller områder som trenger litt omsorg kan vi også bidra til å skape bedre balanse i artikkelutvalget, gjøre små spirer til fyldigere artikler og rett og slett gjøre wikien enda bedre. {{Ukas_dugnad_{{CURRENTYEAR}}-{{CURRENTWEEK}}}} Smakebiter fra artiklene Eva Nansen på Polhøgda i 1907. Dette er det siste bildet som ble tatt av henne i live. Foto: Ingeborg Motzfeld (1907) Eva Helene Sars Nansen f. Sars (født 17. desember 1858 i Christiania, død 9. desember 1907 på Lysaker) var regna som en av sin tids fremste romansesangere. Hun er også kjent for sitt ekteskap med polarforsker Fridtjof Nansen. Hun var datter av prest og professor Michael Sars (1805–1869) og Maren Cathrine Welhaven Sars (1811–1898). Hun var søster av blant annet professor Johan Ernst Welhaven Sars (1835–1917), professor Georg Ossian Sars (1837–1927) og sangeren Mally Lammers (1850–1929). Eva Helene Sars var yngst i søskenflokken. Den 6. september 1889 ble hun gift med Fridtjof Nansen, sønn av sakfører Baldur Fridtjof Nansen (1817–1885) og Adelaide Johanne Thekla Isidore Wedel Jarlsberg (1821–1877). Blant deres barn var kunstmaler Irmelin Revold (1900–1977) og arkitekt Odd Nansen (1901–1973).   Les mer … Øya Lunnøy (utheva) i Austevoll. Lunnøy er ei fråflytta øy i Austevoll kommune. Ein finn spor etter menneske frå førhistorisk tid ved at det ligg gravhaugar og fleire mindre klebersteinsbrot frå yngre jernalder her. Dei første skriftlege kjeldene som fortel om busetjinga, er frå 1600-talet. Det har aldri vore fleire enn fire gardsbruk på øya, og det høgaste folketalet var 40 personar i 1940. Talet på husstandar var åtte i 1940-åra. Gardbrukarane på den 0,6 kvadratkilometer store øya var fiskarbønder. I 2019 flytta den siste fastbuande frå Lunnøy. Fleire fritidsbustader er bygde dei siste tiåra, og den lokale snøggbåtruta har stjernestopp her. Namnet kjem av norønt hlunnr som betyr lunne eller rund stokk, ein såkalla rullestokk, som vart lagt under båten når den skulle dragast på land. Ser ein øya frå nord, skrår ho austover, og dei runde haugane på austsida liknar lunnar som ligg etter kvarandre oppover eit båtoppdrag   Les mer … Faksimile frå oppslagsside Norges Beskrivelse (1842) Topographisk-Statistisk Beskrivelse over Kongeriget Norge av Jens Kraft er eit bokverk utgjeve i seks band i tidsrommet 1820–1835. Delar av verket kom i reviderte utgåver 1838–1842, og eit samanfattande band vart trykt heftevis i åra 1845-1848. Verket gjev ei grundig og detaljert framstilling av naturtilhøve, befolkning, økonomi og næringsliv i tida rett før industrialiseringa kan seiast å ha teke til i Noreg. Det omhandlar også ein del «historiske Notitser» og «Oldtidsminder». Men fyrst og fremst er det ei allsidig natur- og samfunnsgeografisk samtidsskildring, landsdel for landsdel, amt for amt og fogderi for fogderi ned til bygdelagnivå, og endatil med omtale av eit ganske omfattande utval av gardar i dei einskilde prestegjelda. Byane er omtala i eigne avsnitt.   Les mer … Det folk i Harstad nå (2025) kjenner som Tonehuset ble i 1908 bygd for Harstad Totalafholdsforening. Foto: Gunnar E. Kristiansen (2012) Det finnes ingen skriftlige kilder som kan angi når avholdsbevegelsen i Harstad startet opp. Det er godtgjort at Ole Kallem starta totalavholdsforeninger i Troms innland på 1870-tallet, og at hans virksomhet som emissær og avholdspredikant også spredte seg til Tromsø. Her er det grunn til å anta at hans største støttepunkter var blant baptistene og andre dissentermenigheter. Det vi og vet er at Baptistsamfunnet etablerte seg i Harstad i 1908. Men det ble døpt folk i baptist-tradisjon så tidlig som i 1871 i Laugen ved Trondenes kirke.   Les mer …

Ukas artikkel Edvard Drabløs les Ivar Aasens brev og dagbøker. Foto: Leif Ørnelund Edvard Drabløs (fødd 1. april 1883 i Sykkylven, død 27. april 1976 i Oslo) var skodespelar, fødd og oppvaksen på Dravlaus i Velledalen, Sykkylven kommune. Foreldra var Jens Helgesen Drabløs (1856–1925) og Olave Velle (1852–1917). Edvard Drabløs vart i 1920 gift med Astrid Peersen (1895–1979). Edvard Drabløs var i nesten heile sin karriere ein av hovudkreftene ved Det Norske Teatret, som han hadde vore med å grunnlegge. Drabløs var æresmedlem i Norsk skuespillerforbund, fekk Statens kunstnarløn frå 1959 og vart riddar av St. Olavs Orden i 1953.Les mer... Ukas bilde Stabburene på Ringnes i Krødsherad, fra boka Krødsherred av Ivar Sæter fra 1914. Om lokalhistoriewiki.no Lokalhistoriewiki drives av Lokalhistorie (tidligere Norsk lokalhistorisk institutt) ved Nasjonalbiblioteket. Wikien hadde 2,6 millioner besøk i 2023, og akkurat nå har vi 86 875 artikler og 238 852 bilder. Om du vil bidra med å skrive, redigere eller laste opp bilder, er det bare å registrere seg som bruker! Hvis du trenger starthjelp, kan du ta en titt på hjelpesidene våre. Og om du ikke finner ut av ting, ta gjerne direkte kontakt med oss på Lokalhistorie. Les mer...