Lokalhistoriewiki:Månedens dugnad 2020

Gjennom Månedens dugnad vil vi dels vise fram mangfoldet i wikien, dels invitere deg med i arbeidet mot enda større mangfold. Mange opplever at de kan bidra med mer enn de trodde når de først tar seg en tur utafor vante stier. Kanskje kan du skape en liten spire om til en fyldigere artikkel eller få fram en ny spire om et av dugnadstemaene. Kanskje har du bilder eller personlige minner du vil dele. Det kan også være du blir oppmerksom på andre typer dugnadsoppgaver. For selv om du er vant med dugnadsånden på Lokalhistoriewiki, er det ikke sikkert du har tenkt på at «digital løvraking» kan få innholdet til å tre enda bedre fram. Kanskje kan du rette distraherende skrivefeil, sette bilder inn i artikler, kategorisere eller identifisere. Det er mange oppgaver å ta av!

Januar Månedens dugnad Fritz Thaulow, Vinter ved Simoa (1883). I januar ønsker vi å fokusere på vinteren. Hjelp oss å skrive om vinteraktiviteter, enten de hører til arbeid, lek, sport eller fritid. Dette er en svært løs kategori, og vi kan følge assosiasjonsmetoden for å finne temaer å skrive om. Rypejakta har for mange vært en kjær vinteraktivitet. I norrøn mytologi finner vi Ull og Skade som begge er tolka som guddommer for jakt og skiløping, og som begge forbindes med vinteren. Skade ga i 1887 navn til Norges første kvinnelige skiforening, Skiforeningen Skade. Isskjæring er et tilsynelatende uuttømmelig tema, og vi ønsker oss alltid mer informasjon om gamle isdammer og aktiviteten der. Mange barn har også glede av de gamle isdammene til skøytelek eller skøytesport. Både bandy, ishockey og kunstløp har svak representasjon på wikien, og vi ønsker oss artikler om ishaller, baner, utstyr og idrettsutøvere. ... les mer	Februar Månedens dugnad Frøhvelvet på Platåberget ved Longyearbyen på Svalbard. I anledning hundreårsjubileet for Svalbardtraktaten 09.02.2020 har vi Svalbard- og polardugnad i februar. Vi inviterer til å skrive om de Norske polarområdene. Kom med historier om gamle polarskuter, polarhelter og barske fangstfolk eller om dagliglivet på Svalbard for gruvearbeidere, lærere eller for betjenter og forskere på værstasjoner på Jan Mayen og Bjørnøya. Vil du heller skrive om hvalfangere i Sørishavet så er det veldig flott, det er mange bilder fra det norske miljøet i Grytviken på Sør-Georgia som kan brukes til illustrasjoner. På ønskelista har vi også artikler om de norske områdene i Antarktis; Dronning Maud Land, Larsøya, Bouvetøya og Peter I Øy. Forslag til temaer Svalbard globale frøhvelv Trøndergruva, Svalbards første virkelige kullgruve. Gruve 7, en av Store Norske Spitsbergen Kulkompanis siste gruver. Nordlysobservatoriet på Svalbard En mer omfattende artikkel om ishavsimperialismen Kings Bay-ulykka Wanny Woldstad og andre fangstfolk Fraflytta eller nedlagte gruvelandsbyer som Advent City, Calypsobyen, Pyramiden og Grumantbyen. Tidligere hvalfangsstasjoner som Smeerenburg, Virgohamna og Green Harbour ... les mer	Mars Månedens dugnad Kongens gate 5 i Kristiania, fotografert 1902 av Anders Beer Wilse. I denne toetasjes gården fra 1640 holdt Heltbergs Studentfabrik til en periode. Bygningen ble revet i 1950-åra. Nå på seinvinteren er det mange unge som lurer på hvilken videregående skole eller høgskole/universitet de skal søke. Det kan derfor høve med en dugnad om læresteder og utdanningstyper, spesielt de som ikke er så godt kjent i dag. Vi er interessert i artikler om både kortere kurs og lengre utdanningsløp, om praktiske fag og teoretiske studieretninger. Har du lyst til å skrive om en lærer, passer også det fint til denne dugnaden. I løpet av mars håper vi på bidrag om blant annet: Husflidsskoler, både tradisjonelt mannlige og kvinnelige retninger. Landbruksskoler, som i flere tilfeller også tilbød kortere handverkskurs. Vi mangler blant annet artikler om skolene Mære, Storhove, Storsteigen og Vinterlandbruksskolen. De ulike vegene til artium, for eksempel Heltbergs Studentfabrik i Kristiania. Korte videreutdanningskurs for lærere, som sløyd-, tegne- og gymnastikkurs.... les mer
April Månedens dugnad Hjørdis Aas Adler, kunstmaler fra Hokksund. Når mars går over i april har vi allerede flere stille uker bak oss. I denne tida har mange av oss hørt mer musikk, sett mer fjernsyn og lest mye mer enn hva vi vanligvis har tid til. Uansett hva vi liker, og om vi er lyttere, seere eller utøvere, merker vi i tider som disse hvor viktig kunst og kultur er for oss. Derfor ønsker vi å vie april måned til de lokale kulturprodusentene. Vi favner vidt denne gangen. Vi ønsker artikler om forfattere, billedkunstnere og musikere. Både de som har vakt nasjonal interesse og de som først og fremst har fått anerkjennelse hos et lokalt publikum. - De som har levd av kunsten og de som har vært utøvere på si. Hvis du ikke får skrevet selv, men har forslag til folk som fortjener sin egen artikkel, setter vi pris på om du legger igjen en kommentar her.	Mai Månedens dugnad Kolerakirkegården på Dukaneset i Tysnes. Mange steder lagde man egne kirkegårder etter koleraepidemier, for å holde smitten unna. Foto: Knut Rage Denne våren har livene våre blitt styrt av en pandemi. For mange av oss er det første gang det har vært så ille, men historia er full av eksempler på liknende situasjoner. Karantene og isolasjon er ikke noe nytt, ei heller frykten for en ny og ukjent sykdom. Når vi styrer gjennom dette ukjente farvannet kan det være lurt å gjøre som erfarne roere - se bakover for å holde stø kurs. På Lokalhistoriewiki har vi allerede samla en del stoff om epidemier og pandemier. Vi har satt i gang med å lage ei tidslinje over epidemier, og vi har artikler om forskjellige sjukdommer. Vi er så klart særlig interessert i de lokale historiene - hvordan epidemier ramma bygder og byer. Her kan du bokstavelig talt velge mellom pest og kolera, eller andre sjukdommer som våre lokalsamfunn gjerne skulle vært foruten. Du kan også skrive om karantenestasjoner, lasaretter, leprosarier, kolerakirkegårder og annet som fulgte med epidemiene. Vi har laget ei ønskeliste med noen av våre ønsker om artikler - der kan du både få tips og legge til ting selv.	Juni Månedens dugnad Kolerakirkegården på Dukaneset i Tysnes. Mange steder lagde man egne kirkegårder etter koleraepidemier, for å holde smitten unna. Foto: Knut Rage Denne våren har livene våre blitt styrt av en pandemi. For mange av oss er det første gang det har vært så ille, men historia er full av eksempler på liknende situasjoner. Karantene og isolasjon er ikke noe nytt, ei heller frykten for en ny og ukjent sykdom. Når vi styrer gjennom dette ukjente farvannet kan det være lurt å gjøre som erfarne roere - se bakover for å holde stø kurs. På Lokalhistoriewiki har vi allerede samla en del stoff om epidemier og pandemier. Vi har satt i gang med å lage ei tidslinje over epidemier, og vi har artikler om forskjellige sjukdommer. Vi er så klart særlig interessert i de lokale historiene - hvordan epidemier ramma bygder og byer. Her kan du bokstavelig talt velge mellom pest og kolera, eller andre sjukdommer som våre lokalsamfunn gjerne skulle vært foruten. Du kan også skrive om karantenestasjoner, lasaretter, leprosarier, kolerakirkegårder og annet som fulgte med epidemiene. Vi har laget ei ønskeliste med noen av våre ønsker om artikler - der kan du både få tips og legge til ting selv.
Juli Månedens dugnad Brandvol kyrkjetuft, Nord-Fron i Gudbrandsdalen. Foto: Dag Bertelsen (2008) I sommer blir det norgesferie på de fleste av oss. Med bil, buss, båt, tog og fly blir det turer til slektninger vi ikke har besøkt på lenge, til plasser vi aldri har sett før, eller helt motsatt: til den kjente og kjære hytta. I Norge er det nesten en halv million fritidsbygninger. Benytt sjansen til å dokumentere noen severdigheter når du skal ut og reise i år. Men hva er en severdighet? Det er helt åpenbart at stavkirkene, det vestnorske fjordlandskapet, Bryggen i Bergen og bergstaden Røros er verdt å se, på UNESCOs liste over verdens kultur- og naturarv står de da også. Men hva med de litt grå «sliterne», de som aldri var ment å være severdigheter? Ta et bilde eller skriv om ei mjølkerampe, en krasafarin steingard eller gravminnet til en av arbeiderne på Rosenberg verft. Det som er severdig, behøver heller ikke å være så gammalt. Forfatteren Marit Eikemo skriver om samtidsruinar. Her finner du ei ønskeliste med noe av det som mangler på wikien.	August Månedens dugnad Brandvol kyrkjetuft, Nord-Fron i Gudbrandsdalen. Foto: Dag Bertelsen (2008) I sommer blir det norgesferie på de fleste av oss. Med bil, buss, båt, tog og fly blir det turer til slektninger vi ikke har besøkt på lenge, til plasser vi aldri har sett før, eller helt motsatt: til den kjente og kjære hytta. I Norge er det nesten en halv million fritidsbygninger. Benytt sjansen til å dokumentere noen severdigheter når du skal ut og reise i år. Men hva er en severdighet? Det er helt åpenbart at stavkirkene, det vestnorske fjordlandskapet, Bryggen i Bergen og bergstaden Røros er verdt å se, på UNESCOs liste over verdens kultur- og naturarv står de da også. Men hva med de litt grå «sliterne», de som aldri var ment å være severdigheter? Ta et bilde eller skriv om ei mjølkerampe, en krasafarin steingard eller gravminnet til en av arbeiderne på Rosenberg verft. Det som er severdig, behøver heller ikke å være så gammalt. Forfatteren Marit Eikemo skriver om samtidsruinar. Her finner du ei ønskeliste med noe av det som mangler på wikien.	September Månedens dugnad Maleriet «En begravelse ombord», malt av Carl Sundt Hansen. Foto: Nasjonalmuseet (1890) I oktober markeres Black history month i Norge. Norsk svart historie er et område lokalhistoriewiki er svakere på enn vi ønsker å være. Derfor vil vi bruke årets oktoberdugnad til å forbedre oss. Vi ønsker oss artikler om folk med afrikansk og afroamerikansk opphav som har levd i Norge gjennom tidene. Vi vet at norsk svart historie går tilbake i alle fall til 1600-tallet, med Christian Hansen Ernst, og vi vet at historia fortsetter gjennom 17- og 1800-tallet. Bernt Ankers tjener, Christian Solimann var sannsynligvis livegen, noe som ikke ble forbudt før 1814. Også Hans Herlofsen mente at han eide sin karibiskfødte tjener, Adam Jacobsen. Heldigvis var den lokale byfogden uenig! På 1800-tallet var det flere afrikanskfødte barn og pleiebarn i handels- og misjonærfamilier. Hvordan de hadde det varierte fra familie til familie. Noen levde som en integrert del av familiene, enten de var biologiske barn av foreldrene sine, som Olav Joleik, eller pleiebarn, som Daniel Aas. Andre opplevde å bli sett på som en kuriositet og annenrangs familiemedlem fikk dermed en vanskeligere start på livet. Noen av pleiebarna reiste videre, mens andre fortsatte å leve og virke i Norge i generasjoner, slik som Samuel Chipaka og hans etterkommere. På 1800-tallet og starten av 1900-tallet kom mange til Norge gjennom arbeid. Thomas Brown , faren til jazztrommisen Pete Brown, kom til norge på grunn av arbeid i underholdningsbransjen. Det gjorde også fakiren og bryteren Roderick Beckels. Men vanligere var det kanskje å arbeide på norske skip. Dette kan ha vært tilfellet med sjømannen Richard Joseph Artenius Nilesen fra Philadelphia. Det var også mange afrikanske og søramerikanske krigsseilere i den norske uteflåten under andre verdenskrig. Vi har gjort noen søk: 15 fra Somalia, 20 fra Madagaskar Av de 320 egyptiske sjømennene, var det også to som døde i tjenesten: Ahmed Omar Aly og Muhamed Hanafy- Vi ønsker oss artikler om både nyere og eldre historie. I tillegg til biografier vil vi også gjerne ha artikler om butikker, organisasjoner, kunstverk og bøker. Ikke minst trenger vi å utvide artikler om afrikanske land som har hatt stor migrasjon til Norge. På 1800-tallet er Madagaskar relevant, i nyere historie Somalia, Etiopia, Eritrea. Forslag kan finnes på ønskelista vår, og her kan du ønske deg artikler som du selv ikke rekker å skrive, men som du tenker vi burde hatt. ... les mer
Oktober Månedens dugnad Maleriet «En begravelse ombord», malt av Carl Sundt Hansen. Foto: Nasjonalmuseet (1890) I oktober markeres Black history month i Norge. Norsk svart historie er et område lokalhistoriewiki er svakere på enn vi ønsker å være. Derfor vil vi bruke årets oktoberdugnad til å forbedre oss. Vi ønsker oss artikler om folk med afrikansk og afroamerikansk opphav som har levd i Norge gjennom tidene. Vi vet at norsk svart historie går tilbake i alle fall til 1600-tallet, med Christian Hansen Ernst, og vi vet at historia fortsetter gjennom 17- og 1800-tallet. Bernt Ankers tjener, Christian Solimann var sannsynligvis livegen, noe som ikke ble forbudt før 1814. Også Hans Herlofsen mente at han eide sin karibiskfødte tjener, Adam Jacobsen. Heldigvis var den lokale byfogden uenig! På 1800-tallet var det flere afrikanskfødte barn og pleiebarn i handels- og misjonærfamilier. Hvordan de hadde det varierte fra familie til familie. Noen levde som en integrert del av familiene, enten de var biologiske barn av foreldrene sine, som Olav Joleik, eller pleiebarn, som Daniel Aas. Andre opplevde å bli sett på som en kuriositet og annenrangs familiemedlem fikk dermed en vanskeligere start på livet. Noen av pleiebarna reiste videre, mens andre fortsatte å leve og virke i Norge i generasjoner, slik som Samuel Chipaka og hans etterkommere. På 1800-tallet og starten av 1900-tallet kom mange til Norge gjennom arbeid. Thomas Brown , faren til jazztrommisen Pete Brown, kom til norge på grunn av arbeid i underholdningsbransjen. Det gjorde også fakiren og bryteren Roderick Beckels. Men vanligere var det kanskje å arbeide på norske skip. Dette kan ha vært tilfellet med sjømannen Richard Joseph Artenius Nilesen fra Philadelphia. Det var også mange afrikanske og søramerikanske krigsseilere i den norske uteflåten under andre verdenskrig. Vi har gjort noen søk: 15 fra Somalia, 20 fra Madagaskar Av de 320 egyptiske sjømennene, var det også to som døde i tjenesten: Ahmed Omar Aly og Muhamed Hanafy- Vi ønsker oss artikler om både nyere og eldre historie. I tillegg til biografier vil vi også gjerne ha artikler om butikker, organisasjoner, kunstverk og bøker. Ikke minst trenger vi å utvide artikler om afrikanske land som har hatt stor migrasjon til Norge. På 1800-tallet er Madagaskar relevant, i nyere historie Somalia, Etiopia, Eritrea. Forslag kan finnes på ønskelista vår, og her kan du ønske deg artikler som du selv ikke rekker å skrive, men som du tenker vi burde hatt. ... les mer	November Månedens dugnad Kronprinsfamiliens hjemkomst 7. juni 1945. Foto: Ukjent / Nasjonalbiblioteket I år er det 75 år sidan andre verdskrigen enda, og vi har fått mykje nytt stoff om krigsåra på Lokalhistoriewiki. Men det er framleis ein del vi vil ha meir om. Vi vil gjerne ha minne frå tidsvitne, i form av intervju, dagbøker eller brev vi kan leggje i Kjeldearkivet. Det treng ikkje handle om dei store, dramatiske hendingane, for det er òg viktig å fortelje om kvardagslivet. Vi har fått på plass ein del om motstandskvinnene, men her er det framleis mange som bør få en artikkel. Det gjeld òg dei mange lærarane og prestane som tok del i lærarstriden og kyrkjekampen. Om tvangsevakueringa lengst i nord har vi altfor lite stoff både om folka som vart råka og om dei mange tusen bygningane som vart brent ned. Og så set vi sjølvsagt pris på alt anna av stoff om krigen, til dømes om kulturminne som festningsverk og minnesmerke, om dei som fall og særskild om jødane sin skjebne, om grenselosane og om krigsseglarane. Vi har laga ei hjelpeside for denne dugnaden, der du kan finne meir å skrive om.	Desember Månedens dugnad Tittelblad fra SSBs publikasjon av folketellinga 1920. 1. desember slapp Digitalarkivet folketellinga for 1920 (i skanna versjon for alle kommuner, i transkribert versjon for rundt en tredjedel). I kombinasjon med tidligere publiserte kilder gir den oss mulighet til å skrive mer utfyllende om «1900-tallsmennesker» enn vi hittil har kunnet i Lokalhistoriewiki. Blant annet kan vi lettere følge dem som flyttet mellom 1910 og 1920. Vi håper mange brukere vil oppdatere wikiartikler om folk som levde i 1920. I tillegg til folketellinga vil vi anbefale kilden «Døde 1951–2014» fra Folkehelseinstituttet, som i tillegg til ukjente dødsdatoer, viser stedet personen var folkeregistrert, dødsstedet og riktig skrivemåte av navnet. Takket være et samarbeid med utenlandske slektshistorieforeninger har det i den senere tid også blitt lagt ut flere andre nye kilder i Digitalarkivet, som vil utfylle bildet av personartiklene. Disse kildene kan det være en del feil i, som du gjerne kan melde fra om til Digitalarkivet. For å få mer kjøtt på beinet i biografiene, er det også mye å hente i Nettbiblioteket. Du kan blant annet søke i aviser, som blir digitalisert på løpende bånd. I wikien finner du ellers tips om hvordan skrive biografier og mer informasjon om kilder til denne typen artikler.