Husflids- og håndgjerningsutdanning

Fra lokalhistoriewiki.no
(Omdirigert fra Husflidsutdanning)
Hopp til navigering Hopp til søk
Håndarbeidsklasse på Vilberg skole i Østre Toten.
Foto: Ukjent fotograf, ca. 1913.
Boka Om Husfliden i Norge, gitt som gave og med dedikasjon fra forfatter Eilert Sundt til bonde og treskjemaker Ole Skattum (1799-1884).
Telemark husflid- og husindustriskule i Lunde, Nome kommune.
Foto: Ukjent opphavsperson, 1949.
Annonse for Husflidskolens Bazar i Tromsø Amtstidende, 8. juni 1889. Basaren var ett av flere tiltak iverksatt av Harstadsjøens lokale «kvinne-elite» som ville få igang en privat husflidsskole i Harstad. Kvinnene organiserte seg i en forening med dette formål og arbeidet for saken gjennom flere år. Det hele resulterte i en sløyd-skole som ikke fikk mer enn et års levetid.
Tora Qvillers vevstue på Skøyen i Oslo. Quiller drev også vevskole og -kurs.
Foto: Foto: Esther Langberg, ca. 1935.
Elias Louen (1867-1954) i sitt verksted på Herstøl
Foto: Ukjent fotograf, Lindesnes bygdemuseum.
Snekker Johannes Amundrustad (1841-1920) var noen år lærer ved Østre Toten husflidsskole for smågutter
Foto: Ukjent fotograf.

Husflids- og håndgjerningsutdanning har vært knyttet til mange typer bedrifter, institusjoner, organisasjoner og privatpersoner opp gjennom århundrene. Fram til slutten av 1800-tallet var det ofte snakk om kortvarige og uformelle kurs og tilbud. I tillegg har det dels vært brukt ulike begreper om samme type utdanning i ulike perioder, dels samme begrep om ulike typer utdanninger. Dette gjør det utfordrende å prøve å kartlegge feltet.

I første halvdel av 1800-tallet, da begrepet husflid kom i bruk, omfattet det produksjon av enkle bruksgjenstander av alle slag til hjemmet og for salg, men da som binæring. På slutten av århundret ble husfliden i økende grad knyttet til folkekunsten, og nærmet seg da det profesjonelle håndverket. Dette fikk også betydning for utdanningen. Da husflid kom inn som fag i allmueskolen i siste halvdel av 1800-tallet, ble det gjerne kalt håndgjerning eller håndarbeid og på den måten skilt fra mer avanserte former for husflid. Fra omtrent samme tid ble husflidsskolene for barn og ungdom ofte kalt håndgjernings- eller arbeidsskoler.

Maria Schandorff og Eugenia stiftelse

Et tidlig framstøt for en allmenn husflidsskole kom fra Maria Schandorff (1784-1848) i 1823. I Morgenbladet og Budstikken inviterte hun (anonymt) til pengeinnsamling for en «Læreanstalt for kvindelig Virksomhed og Undervisning i de sysler som især måtte bidrage til at fremme Vindskibelighet, Husflid og Tarvelighed». Skolen kom ikke i stand med det opprinnelige formålet, men Schandorff opprettet samme år Eugenia stiftelse, som skulle undervise og oppdra fattige og foreldreløse jenter. Schandorff så husfliden som et middel mot lediggang, sløseri og annen umoral. Hun var særlig bekymret for at kvinner av lavere stand lot til å ta etter den overflatiske livsførselen hun så hos kvinner fra borgerskapet. Eugenia stiftelse ble en viktig institusjon for kvinnelig husflid, blant annet gjennom sin undervisning i veving, og blir ofte nevnt som en forløper til Den kvindelige Industriskole i Christiania.

Selskapet for Norges Vel

Det Kongelige Selskap for Norges Vel, som ble opprettet i 1809, var en viktig pådriver for husfliden i første halvdel av århundret. Foreningen hadde som formål å styrke lokalsamfunnene gjennom å fremme næringsvirksomhet. For å fremme husflid og hjemmeindustri ga selskapet og dets underavdelinger støtte til innkjøp av maskiner, utstyr og håndbøker. De støttet også kursvirksomhet og opprettet selv arbeidsanstalter, særlig for kvinnelig husflid.

Eilert Sundt og husflidspionerene

De fleste husflidspionerene tilhørte byborgerskapet og hadde et teoretisk forhold til husfliden. I likhet med Schandorff var flere av dem opptatt av husflidsopplæringens oppdragende funksjon, men det var likevel dens økonomiske sider som veide tyngst i engasjementet. Av amtmannsberetningene går det fram at husfliden før 1850 var en svært viktig binæring. Om den kunne gi flere ekstainntekt, ville lokalsamfunnene bli mindre sårbare for dårlige tider, og færre ville ha behov for fattigdomsunderstøttelse.

Også for Eilert Sundt (1817-1875) var den økonomiske og og sosiale siden ved husfliden viktigst. Han var den første som undersøkte husfliden systematisk. På sine mange studiereiser i 1850- og 60-årene fikk han et overveiende positivt inntrykk av folks innsikt og evner, stikk i strid med den gjengse borgerlige oppfatningen i samtiden. I Om husfliden i Norge (1867) valgte han å konsentrere seg om den mannlige husfliden, siden den var minst kjent. Den ble også i mindre grad enn den kvinnelige videreført gjennom opplæring i hjemmene. Opplæring utenfor hjemmene var derfor nødvendig om også mennene skulle få utnyttet ledig tid til husflid, fortrinnsvis for salg. Sundt beklaget at mange av folkeopplysningens forkjempere la så ensidig vekt på boklig lærdom. Gjennom sin forskning og sitt eget folkeopplysningsarbeid bidro han til økt fokus på og kunnskap om praktisk arbeid.

Foreningen til fremme av kvindelig haandverksdrift

Også Foreningen til fremme av kvindelig haandverksdrift engasjerte seg i husflidsopplæringen. Foreningen ble stiftet i 1861 og hadde som hovedmålsetting å skaffe kvinner læreplasser hos håndverksmestere. Dette var blant annet motivert av behovet for å skaffe ugifte kvinner fra middelklassen lønnet arbeid. De kunne ellers lett bli en økonomisk byrde for familien. For å gi kvinnene forberedende opplæring i boklige fag, begynte foreningen fra 1862 med ettermiddagsskole. Den var først gratis, men etter hvert ble behovsprøvd betaling introdusert. Elevene ble i hovedsak rekruttert fra lavere middelklasse og var i gjennomsnitt mellom 15 og 25 år.

Foreningen ble fra 1870-tallet pådriver for en husflidsskole for kvinner i Kristiania, og i 1875 ble Den kvindelige Industriskole i Christiania opprettet. Undervisningen var i utgangspunktet rettet inn mot å gi kvinner, særlig ugifte, mulighet for å skaffe egen inntekt gjennom håndverk, husflid og småindustri. Skolen tilbød de første årene ettårige kurs i søm og vev, og i tillegg flere kortere kurs på 2-3 måneder. Disse hadde flere elever enn hovedklassene.

Husflidsskoler for barn og ungdom

I loven om allmueskolen på landet av 1860, ble det åpnet for at det kunne opprettes egne håndgjernings- og arbeidsskoler, som altså ikke skulle være en del av den ordinære skolen. De neste årene ble slike etablert mange steder i landet, og også i byene. Det var flest i sør, med spesielt stor tetthet i området rundt Hamar. I Hedmarken var det i 1869 hele 43 skoler bare for jenter. Til sammenligning var det i Lister og Mandal amt bare én håndgjerningsskole i 1880.

Skolene kunne vare fra 4-5 uker til et halvt år, med 2-10 timer i uken. På landet var det ofte snakk om omgangsskoler. De fleste håndgjernings- og arbeidsskolene var private med tilskudd fra lokalt næringsliv, foreninger og banker. Mange av lærerne var håndverkere uten pedagogisk erfaring. Fra 1870-årene kunne de søke om statlige stipender til studiereiser i inn- og utland. Utover på 1880-tallet fikk skolene i økende grad direkte offentlig støtte.

De tidligste mer uformelle husflidskursene ser i stor grad ut til å ha vært rettet seg mot fattige jenter, og var oftest drevet av lokale kvinner. I løpet av 1870-årene ble organiseringen fastere, og det ble lagt vekt på å rekruttere flere gutter.

Kunstindustrimuseet og husflidsskolene

Kunstindustrimuseet i Kristiania, som ble opprettet i 1876, ble en viktig forkjemper for den nye retningen i husfliden fra slutten av 1800-tallet. Fram til da hadde nyttetenkningen stått sterkest. Nå kom den kunstneriske husfliden mer i sentrum, med økende interesse for nasjonale tradisjoner og kulturarv som bakteppe. Utover i landet var det fortsatt økonomisk og sosial nytte som lå til grunn for opplæringen. Museet fikk likevel en påvirkningskraft gjennom at de fikk pålegg av departementet om å gjennomføre inspeksjoner i husflidsskolene. Den første av disse gikk utover skolene til Ole Thorsteinson Øde (1841-1896) i Drammen, der undervisningen, etter inspeksjonskomiteens mening, var på et altfor lavt nivå, både estetisk og håndverksmessig. Saken endte med at statsstøtten ble fjernet, og i 1885 Øde ble nødt til å legge ned sine skoler og sitt livsverk.

De neste årene ble flere skoler inspisert. Museets leder, Henrik Grosch (1848-1929), som på egenhånd gjennomførte flere inspeksjoner, var ikke nådig. Flere skoler, blant annet Anna Kreetz’ (f. 1849) lærerinneskole i Bergen, fikk hard medfart. Denne skolens videre liv ble imidlertid reddet av Stortinget. Også Den kvindelige Industriskole fikk streng kritikk for sitt lave estetiske nivå og for å ikke bruke nasjonale forbilder i undervisningen. Grosch’ rapport til Stortinget resulterte blant annet i en viktig endring i skolens formålsparagraf, som tydelig viste en forskyvning av vekt fra selververv og selvstendighet for kvinner mot hjemmets behov.

Husflidslagene

I 1880-årene ble det etablert flere husflidsforeninger. Disse ble i 1891 slått sammen til Den Norske Husflidsforening, på initiativ fra Kunstindustrimuseet. Museet sikret seg innflytelse gjennom representasjon i styret, og Henrik Grosch var de første årene foreningens sekretær. I 1910 ble Norges Husflidsforbund dannet, som en sammenslutning av husflidsforeningene, kunstindustrimuseene og de offentlige industriskolene. Undervisning ble en viktig oppgave for forbundet, og lokale husflidslag var initiativtakere til flere husflidsskoler.

Håndgjerning blir skolefag

Det var byene som var først ute med å få inn ferdighetsfagene inn i de allmenne skolene for barn og ungdom. I flere byer skjedde dette før det ble nedfelt i lovene. Den første skolen vi kjenner til med undervisning i håndgjerningsfag, er Kristi Krybbe skole i Bergen, som i 1737 hadde søm og strikking på timeplanen. Skolelovene for de allmenne skolene åpnet for at gutter kunne ha gymnastikk og jenter håndarbeid i byene fra 1848 og på landet fra 1860.

Siden lovene la opp til frivillighet for kommunene, var det samlet sett få barn som fikk denne praktisk rettede undervisningen. I landet som helhet gjaldt det i 1885 mindre enn 10 prosent. Skoleloven av 1889 gjorde fagene gymnastikk, håndarbeid og tegning obligatorisk i byene, men på landet bare om forholdene tillot det. Noe de ofte ikke gjorde. Et fag som sløyd krevde dyrt utstyr og spesialrom, noe mange kommuner ikke tok seg råd til. Dessuten hadde skolene på landet færre timer til sammen og den boklige lærdommen ble gjerne prioritert innenfor ordinær skoletid. Mange steder regnet de også med at barna i større grad enn i byene lærte det de trengte av praktisk håndgjerning i hjemmene. Ferdighetsfagene fikk generelt størst utbredelse i Oslo og det indre østlandet, minst i Nord-Norge. Så sent som i 1936, da fagene ble obligatoriske også på landet, hadde bare omkring halvparten av elevene undervisning i sløyd og håndarbeid.

Når det gjaldt allmueskolene var det altså store skjevheter mellom by og land. Det var også kjønnsmessige skjevheter knyttet til ferdighetsfagene. Selv om skolelovene la opp til stor valgfrihet i gjennomføringen lokalt, viser læreplanene at det totale antallet timer i ferdighetsfagene ofte var høyere for jenter enn for gutter. Dette gikk for jentene utover de boklige fagene. Denne skjevheten mellom kjønnene holdt seg også etter at fagene ble obligatoriske og gjennom hele folkeskoleperioden, altså fram til 1969. Og like lenge ble det argumentert med håndarbeidets nytte for framtidige husmødre.

Opplæring av lærere og lærerinner

Med innføringen av håndgjerning som skolefag, ble det en utfordring å finne kvalifiserte lærere. For menn fantes det generell lærerutdannelse, men til tross for at loven av 1860 ga adgang til å ansette lærerinner i allmueskolen, fantes det ennå ingen utdanning for kvinner. Foreningen til fremme av kvindelig haandverksdrift imøtekom behovet med undervisning for kvinner som ville bli håndarbeidslærerinner. I 1864 søkte foreningen Kirkedepartementet om å få opprette et lærerinneseminar i Kristiania. Dette var to tiår før kvinner fikk adgang til å gå opp til examen artium (1882) og til å ta embetseksamen (1884). Derfor er det ikke overraskende at søknaden ble avslått.

I stedet gikk foreningen, som nevnt, inn for å få opprettet en grunnleggende husflidsskole for kvinner, noe de lyktes med. Fra 1888 startet Den kvindelige Industriskole med kurs for kommende håndarbeidslærerinner. Før dette, i 1882, hadde Anna Kreetz (f. 1849) søkt departementet om støtte til en utdanning for kvinnelige husflidslærerinner i Kristiania. Hittil hadde de bare støttet menn, argumenterte hun med. Søknaden ble i første omgang avslått, begrunnet med at byen allerede hadde industriskolen. Da flyttet Kreetz skolen til Bergen, og fikk da støtte året etter. Skolen skulle ikke bare undervise i det som tradisjonelt ble regnet som kvinnelig husflid, men også i trearbeider og annen typisk mannlig husflid.

Lærerseminarene hadde ikke håndgjerning som fag de første seksti årene. Det betydde at det også var mangel på menn som var kvalifisert både i sløydfaget og som lærere. Ole Thorsteinson Øde (1841-96) tilbød fra 1870-årene 4-6 månederskurs for husflidlærere i Drammen. Ofte var det snakk om allmennlærere som ønsket tilleggsutdannelse. I tilknytning til lærerskolen drev han også en husflidsskole for gutter, som fungerte som øvingsskole for lærerne. Skolen fikk først støtte fra Selskapet for Norges Vel, senere også fra banken og staten. Men i 1885 måtte den legge ned, etter en inspeksjon i regi av Kunstindustrimuseet i Kristiania.

Etter dette fantes det ingen spesialskole for lærere i sløyd og tegning, og det skulle ta flere tiår før den kom. I 1917 ble Statens Husflidsskole på Blaker skanse opprettet. I første omgang hadde den generell opplæring i tre- og metallarbeid. Fra 1934 fikk den også en toårig praktisk-teoretisk lærerutdannelse i tre- eller metallarbeid. Fram til 1970-tallet var det bare menn som fikk plass ved skolen. 1938 ble Statens sløyd- og tegnelærerskole opprettet på Notodden. Den startet opp med en ettårig videreutdanning for lærere i sløyd eller tegning.

Kvinner fikk i 1890 adgang til de generelle offentlige lærerseminarene, over sytti år etter at det første av dem ble stiftet (1819). Samme år som kvinner fikk adgang, kom også håndgjerning inn som fag i lærerutdanningen.

Fylkeshusflidsskoler

Det ble raskt stor pågang av søkere til det som fra 1900 ble Statens kvinnelige industriskole. Johanne Hougen (d. 1924), som var bestyrer fra 1911 til 1927, gikk inn for at skolen skulle gjøres om til høgskole og at ettårige vev- og sømklasser måtte opprettes rundt i landet. Det viste seg vanskeligere å få gjennomslag for høgskolestatus (1975) enn fylkeskommunale husflidsskoler.

I 1935 ble Landsrådet for heimeyrke opprettet under Landbruksdepartementet, og i 1939 ble Gjertrud Berge ansatt som statens husflidsinspektør. Hun fikk ansvar for å tilrettelegge korte, praktiske husflidskurs. Etter andre verdenskrig økte behovet for elementær håndarbeidsundervisning, og Berge tok opp spørsmålet om å få opprettet husflidsskoler i de fylkene som manglet slike. Saken ble utredet, og Stortinget gikk i 1948 inn for at det skulle opprettes ett- eller toårige husflids- og håndgjerningsskoler i hvert fylke. De skulle tilby elementær opplæring i søm og veving for voksne. Opplæringen skulle både være til selvhjelp og kunne brukes som grunnlag for videre fagutdannelse for dem som ville bli lærere. Skolene skulle være selvstendige og ha kvinnelige styrere.

Det første fylkeshusflidsskolen av denne typen kom allerede i 1946 i Finnmark. I 1947 fulgte fire fylker etter, og fra 1950 var det søm- og vevskoler i de fleste fylkene. Ikke alle var fullfinansiert av fylket. Flere fikk støtte blant annet fra husflidslagene, som ofte også tok initiativ til å få opprettet dem.

Oversikt over utdanningsinstitusjoner

I tabellen under arbeider vi med å lage en oversikt over alle disse utdanningsinstitusjonene. Til hjelp i arbeidet har vi en side med notater og lenker, se Arbeidsoppgaver/Husflidsutdanning.

I en del tilfeller er ikke navnet på skolen kjent for oss, og det er da lagt inn i en beskrivelse i kursiv. All informasjon som kan gjøre tabellen mer komplett er av interesse.

Skole Sted Etablert Nedlagt Fagområder Off./privat Merknader
Akershus fylkes husflidsskole Akershus, Sørumsand 1956 Offentlig (fylkeshusflidsskole)
Arendal husflidsskole Aust-Agder, Arendal Mer info
Aust-Agder husflidsskole for kvinner Aust-Agder, Risør 1891 Også kalt Den kvindelige industriskole på Ebenezer ved Risør og Risør husflidsskole. Mer info 1, mer info 2.
Bergen kommunale kvindelige industriskole Hordaland, Bergen 1899 Offentlig fylkeshusflidsskole fra ... Sprang ut av Anna Kreetz' private husflidsskole for lærerinner, Mer info
Buskerud husflidsskole Buskerud, Gol 1956 1994 (slått sammen med Gol vidaregåande skule) Offentlig (fylkeshusflidsskole) Også kalt Buskerud kvinnelege husflidsskule og Gol husflidsskule.
Christiania Arbeidersamfunds husflidsskole for gutter og jenter Oslo Kan være samme som «Husflidsskole i Balkeby». Mer info
Den samiske folkehøgskole Finnmark, Karasjok
Ellen Ofstads kvindelige haandgjerningsskole i Trondhjem Sør-Trøndelag, Trondheim Privat Overtatt av Sør-Trøndelag fylkes husflidsskole for kvinner, se denne. Mer info og enda mer
Finnmark husflidsskole for kvinner Finnmark, Alta 1946 Offentlig (fylkeshusflidsskole)
Folkekunstakademiet Telemark, Vinje
Fru Frida Hansens kurser i mønstertegning Mer info om kursene, om Frida Hansen, og her, og her.
Frøken Anna Mogstads husflidsskole for piker Buskerud, Nes
Fru Ida Hellesens vævskole i Kristiania Oslo Privat Mer info
Frøken Asgjerd Johnsens private husflids- og haandgjerningsskole Aust-Agder, Grimstad Privat Mer info
Frøken Kristiane Frisaks farve- og vævskole i Kristiania Oslo Privat Mer info
Frøken Lovise Aalls private industriskole i Kristiania Oslo Privat Mer info
Frølichs husflidsskole Oslo, Bydel Nordstrand Privat Mer info, s. 18.
Garnes husflidsskole Hordaland, Bergen 1888 Offentlig fylkeshusflidsskole fra...
Gudbrandsdalens husflidsskole Oppland, Lillehammer 1947 Offentlig (fylkeshusflidsskole) Mer info 1, mer info 2, mer info 3
Hjerleid skole og håndverksenter Oppland, Dovre Mer info, s. 28, 87 m.fl.
Husflidsskole for gutter i Østre Aker Oslo Mer info
Husflidsskole i Stokke Vestfold, Stokke Snekring, kurvmakeri, bokbinderi, løvsagarbeid. Mer info
Husflidsskole i Søndre Land Oppland, Søndre Land Snekring, dreiing, treskjæring. Mer info
Husflidsskole på Furnes Hedmark, Ringsaker
Husflidsskole på Strømmen Akershus, Skedsmo Det er nevnt tre husflidsskoler på Strømmen i Skedsmo kommune.
Husflidsskole på Strømmen Akershus, Skedsmo Det er nevnt tre husflidsskoler på Strømmen i Skedsmo kommune.
Husflidsskole på Strømmen Akershus, Skedsmo Det er nevnt tre husflidsskoler på Strømmen i Skedsmo kommune.
Husflidsskole på Vang på Hedmarken Hedmark, Hamar
Husflidsskolen i Kristiansund Møre og Romsdal, Kristiansund
Husflidsskolen for Troms Troms, Målselv 1950 Offentlig (fylkeshusflidsskole)
Jølster heimeyrkesskule Sogn og Fjordane, Jølster 1949 Offentlig (fylkeshusflidsskole)
Kongsberg kvinnelige industriskole Buskerud,Kongsberg 1918
Kristiania private industriskole Bestyrt av Ragna Munch (f. 1859), jf. FT 1900.
Kristiansand kvindelige kommunale industriskole Vest-Agder, Kristiansand 1893 Offentlig fylkeshusflidsskole fra...
Lars Kinsarviks skole i treskurd Møre og Romsdal, Ørsta/Volda Treskjæring
Levanger husflidsskole Nord-Trøndelag, Levanger Mer info
Mette Halsans og Anna Nielsens husflidskurser Nord-Trøndelag, Steinkjer Privat Mer info
Møre og Romsdal husflidsskule for kvinner Møre og Romsdal, Molde 1948 Offentlig (fylkeshusflidsskole)
Nord-Trøndelag kvinnelige husflidsskole Nord-Trøndelag, Namsos 1937 Offentlig fylkeshusflidsskole fra...
Nordland husflidsskole Nordland, Narvik 1949 1980 Offentlig (fylkeshusflidsskole) Innlemma i Solhaugen videregående skole.
Nordland kvinnelige håndarbeidsskole Nordland, Bodø 1922 Offentlig fylkeshusflidsskole fra...
Norsk kunsthandverksskule
Oslo husflidsskole Oslo 1967 Offentlig (fylkeshusflidsskole)
Pasvik folkehøgskole Finnmark, Sør-Varanger Duodji
Porsgrunn kvinnelige fagskole Telemark,

Porsgrunn

1913
Rogaland husflidsskole Rogaland, Stavanger 1915 Offentlig fylkeshusflidsskole fra...
Risør husflidsskole Aust-Agder, Risør 1891 Offentlig fylkeshusflidsskole fra...
Sangforeningenes husflidsskole for arbeiderbørn Privat Mer info
Skien kommunale kvinnelige industriskole Telemark,

Skien

Soknedal husflidsskole Sør-Trøndelag, Soknedal 1965 Offentlig (fylkeshusflidsskole)
Statens heimeyrkesskole for samer Finnmark, Kautokeino Offentlig Mer info
Statens Husflidsskole Akershus, Sørum 1917 2003 Offentlig Virksomheten overført til Høgskolen i Oslo og Akershus, campus Kjeller.
Statens husflidsskole for kvinner Finnmark, Alta Offentlig
Statens husindustriskole Hordaland, Bergen 1921 1964 Offentlig Mer info, s. 99
Statens lærerskole i forming Telemark, Notodden Offentlig
Stord husflidsskole Hordaland, Stord 1947 Offentlig (fylkeshusflidsskole)
Sunnhordland kvinnelige industriskole Hordaland, Stord
Sør-Trøndelag fylkes husflidsskole for kvinner Sør-Trøndelag, Trondheim 1947 Offentlig (fylkeshusflidsskole) Tidligere Ellen Ofstads kvindelige haandgjerningsskole i Trondhjem, se denne.
Telemark husflid- og husindustriskule Telemark, Nome
Troms kvinnelige husflidsskole Troms, Målselv 1950 Mer info, s. 40
Valdres husflidsskole Oppland, Fagernes 1957 Offentlig (fylkeshusflidsskole) Mer info
Vardø husflidsskole Finnmark, Vardø Mer info
Vestfold husflidsskole Vestfold, Larvik 1947 Prydsøm, buksesøm, tekstilarbeid. Offentlig (fylkeshusflidsskole) Mer info. Trolig den samme som Vestfold husflidsskole og Gloppe husflidsskole. Mer info, s. 65
Vevskolen ved Nordenfjeldske kunstindustrimuseum Sør-Trøndelag, Trondheim Billedvev. Offentlig Avdeling ved Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum. Mer info
Voss husflidsskole Hordaland, Voss 1947 Offentlig (fylkeshusflidsskole)
Ødes husflidsskole Buskerud, Drammen Mer info
Østfold husflidsskole Østfold Også kalt Løvfalds husflidsskole.
Østfold kvinnelige husflidsskole Østfold, Mysen 1949 Offentlig (fylkeshusflidsskole)
Østre Toten husflidsskole for smågutter Oppland, Østre Toten 1872 1877 Offentlig Også kalt Østre Toten spikkeskole.

Kilder og litteratur