Nidaros bispedømme

Nidarosdomen i høstsol.

Foto: Morten Dreier (2005).

Nidaros bispedømme, fra 1152/1153 til reformasjonen: Nidaros erkebispedømme, er et bispedømme i Den norske kirke som i dag (1983– ) omfatter Trøndelag fylke. Bispesetet er Nidarosdomen i Trondheim.

Nidaros er et av Norges fem opprinnelige bispedømmer. Det ble formelt grunnlagt av Olav Kyrre mellom 1070 og 1080, men allerede rundt 1015 omtales en «biskop i Trondheimen». I 1152/1153 ble det elevert til erkebispedømme, en status det hadde inntil reformasjonen. Dette betydde at Norge var en egen kirkeprovins, og ikke lenger underlagt Lund erkebispedømme. Frem til 1804 dekket Nidaros Nord-Norge, og så sent som i 1983 ble Nordmøre og Romsdal overført til det nye Møre bispedømme.

Nåværende biskop er Tor Singsaas. I tillegg har Helga Haugland Byfuglien, som er Bispemøtets preses, tilhold i bispedømmet med bispemyndighet innenfor Nidaros domprosti.

Overhyrder

Å gi en helt korrekt og nøyaktig oversikt over overhyrder i de tidligste tider er ikke mulig, da kildene ikke gir et komplett bilde.

Lydbiskoper i Trondheimen

Lydbiskopene var knyttet til kongens hird og hoff,og ikke til et fast bispesete, men regnes som forløpere for biskopene av Nidaros. Senere hadde erkebiskopen i alt 10 lydbiskoper. Fire innen landets grenser og seks på Vesterhavets øyer som bestod av Skålholt og Holar på Island, Færøyene og Garder på Grønland, Orknøyene med Hjaltland, samt Man i Irskehavet med Suderøyene.

År	Lydbiskop	Kommentar
1015-	Sigurd	Fulgte Olav den hellige på hans omvendelsesreiser i landet. Døpte Dale-Gudbrand i 1022.
?	Grimkjell	Hirdbiskop og en slags kansler i Olav den helliges hoff. Høyt aktet. Var delaktig i forfatningen av den første kristenretten og helliggjøringen av Olav etter hans død.
1028 -1030	Sigurd II	Valgt av kong Knut til hoffbisp hos Håkon Jarl da Olav ble fordrevet fra landet. Dansk av fødsel. Var med ved slaget på Stiklestad og holdt en tordentale for å oppildne bøndene mot Olav. Ble senere forhatt og måtte forlate landet.
?	Asgaut	Søstersønn av biskop Grimkjell.
?	Jon	Biskop i Trondheimen.
?	Rudolf	Biskop i Trondheimen.
?	Ragnar	Biskop i Trondheimen.
?	Ketil	Biskop i Trondheimen.
?	Asgaut II	Biskop i Trondheimen.
?	Sigurd III	Biskop i Trondheimen.
?	Tjodolf	Biskop i Trondheimen.
1070-	Sigurd IV OSB	Biskop i Trondheimen.

Biskoper i Nidaros

År	Biskop	Kommentar
1080	Adalbrikt	Første biskop i Nidaros, innsatt av Olav Kyrre
-1139	Simon	Biskop av Nidaros. Ga opplæring til den da unge Øystein Erlendsson. (Se under)
1140	Ivar Kalvsson Skrauthanske	Biskop av Nidaros.
1140-1151	Reidar	Første erkebiskop i Norge, utnevnt til erkebiskop i Roma i 1151, døde på hjemveien. Påstartet ombygging og forlengelse av den gamle Olav Kyrres kristkirke.

Erkebiskoper

År	Erkebiskop	Kommentar
1153–1157	Jon Birgersson	Mottok palliet (det biskopelige verdighetstegn) av den engelske kardinal Breakspeare. Var tilstede ved riksmøtet i 1153 i Nidarosdomen hvor hyllingsdiktet Geisli ble fremført i nærvær av tre konger. Fortsatte utbygging av kirken. Han døde imidlertid etter bare fire år i 1157.
1158/59–1188	Øystein Erlendsson	Norsk stormannssønn. Valgt som erkebiskop av kong Inge. Regnet som helgen etter sin død. Fortsatte påbyggingen av Kristkirken i Nidaros ved å bygge koret i østskipet mye bredere og anlegge høykoret (oktanten). St. Johannes kapell ble anlagt i 1161. Flyktet til England i 1180 på grunn av kong Sverre. Kom tilbake etter 3 år. Han fikk Mariastuken bygd i 1188. Han grunnla Helgeseter og Konghelle augustinerklostre. Mulig Viktoriner. En stor organisator, kirkeleder og politiker.
1188–1205	Eirik Ivarsson	Viktoriner, utdannet ved St. Victor-Augustinerkloster i Paris hvilket han forærte en fyrstelig pengegave. I strid med kongemakten allerede fra starten. Var i eksil i Lund fra 1191. Kom ikke tilbake før etter Kong Sverres død i 1204. Da hadde kongen konfiskert all kirkelig eiendom.
1206–1214	Tore Gudmundsson	Tidligere Korsbror ved Domkapitlet i Oslo. Viktoriner.
1215–1224	Guttorm	Bror av Hallvard Skygna som ble drept i Nidaros i 1200 som en leder for birkebeinerne. Deltok ved et stort Lateralkonsil i Roma i 1215. Sendte i 1220 en del av Roma-skatten fra Norge til forvaring i St. Victor klosteret i Paris. Støttet i 1222-23 åpent Håkon Håkonssons kongedømme.
1225–1226	Peter av Husastad	Av lendmannsætt. Korsbror og brevbærer til kurien. Døde etter kort tid.
1227–1230	Tore den trøndske	Fikk ved en rikssynode i Nidaros i 1229 Øystein Erlendsson kanonisert.
1231–1252	Sigurd Eindrideson	Biskop Sigurd gjorde en stor jobb med fortsettelsen av arbeidet med kirken. Blant annet det gotiske langhus (vestfronten) som ble påbegynt i 1248. Innførte en nasjonal festdag til heder for relikviene ved domkirken som ble kalt relikvienes fest. Festdag 13. oktober.
1253–1254	Sørle	Sellius. Skjenket Domkapitlet som gave bispetienden fra Korskirken, Klemenskirken og St. Mikaelskirken (Stein kirke på Byneset) for opprettelse av et felles bordhold for korsbrødrene ved Domkapitlets (kannikenes) kommunhus på Kalvskinnet.
1255–1263	Einar Smjorbak	Sønn av lagmann Gunnar Grjonbak. Kronet Magnus Haakonsson til konge i Bergen i 1261. Lånte teglverkstomt i Nidaros av kongens ombudsmann til kirkens byggebehov.
1263–1264	Birger	Døde etter ett år.
1265	Håkon	Var først biskop i Oslo. Valgt i 1265 men fikk sitt pallium først i 1267. Døde samme år. Fins et diplom fra 16/8-1267 to dager før han døde der han gir St. Andreas kirken ved Haug i Verdal til Domkapitlets bordhold. Klok mann og nær venn av kongen.
1267–1282	Jon Raude
1287–1309	Jørund	Norges siste jarl. Kritisert av domkapitlet for å ha tilvendt seg og bortødslet offergaver ved domkirken. I hans tid i 1295 brant Erkebispegården.
1311–1331	Eiliv Korte	Mottok palliet i 1310 av pave Klemens og ble vigslet året etter. Deltok i det store kirkemøtet i Vienne i 1312. Opplevde at Kristkirken (Nidarosdomen) som nærmest var fullendt i sin største prakt brant i påskeuka i 1328. Startet innsamling for å gjenoppbygge kirken. Kalte kirken Norges krone og stolthet.
1333–1346	Pål Bårdsson
1346–1349	Arne Einarsson Vade	Døde i svartedauden sammen med alle i domkapitlet så nær som Lodin som alene måtte velge ny erkebisp.
1350–1372	Olaf	Var tidligere abbed i Hamar.
1373–1381	Thrond
1383–1386	Nicolaus Rusare	Nicolaus (Niels) Jacobsson Finkenow døde i 1386 uten å ha holdt messe.
1387–1402	Vinald Henriksson	Stod i spissen for partiet som utkåret Margrethe til rikets dronning.
1402–1428	Eskill	El. Åskell fra Gudbrandsdalen.
1428–1450	Aslak Bolt	Ble bare to dager etter foregåendes død utpekt av korsbrødrene som etterfølger da de ikke ville ha en av kong Eriks yndlinger innsatt. Det tok allikevel sin tid og ble ikke stadfestet av paven før i 1430.
1450–1458	Marcellus	Innsatt av kong Kristian I som ønsket en vennlig innstilt biskop.
1452–1458	Henrik Kalteisen	Innsatt av paven som ønsket innflytelse i den norske kirken. Ble sittende sammen med foregående til de begge måtte forlate landet grunnet misnøye.
1458–1474	Olaf Throndsson
1475–1510	Gaute Ivarsson
1513–1522	Erik Valkendorf
1523–1537	Olav Engelbrektsson	Motsatte seg at kong Kristian III skulle velges til Norges konge.

Lutherske evangeliske superintendenter og biskoper

År	Superintendent/biskop	Kommentar
1546–1548	Torbjørn Bratt
1549–1578	Hans Gaas
1578–1595	Hans Mogenssøn
1596–1617	Isak Grønbech
1618–1622	Anders Arrebo
1622–1642	Peder Schjelderup
1643–1672	Erik Bredal	Opplevde i sin biskoptid at Norge i 1645 måtte avstå Jemtland og Herjedalen til svenskene. Videre at Trondheim i 1651 opplevde en av sine verste branner som gjorde hele geistligheten husløs og at stiftet i 1658 ble avstått til svenskene. Han fikk tilbud om å fortsette, men ville ikke underkaste seg svenskene. Han ble da jaget ut av byen med sine barn i største armod. Svenskene innsatte magister Henning Schytte, som ble sittende under et år til frigjøringen da Bredal kom tilbake.
1672	Arnoldus de Finne
1673–1678	Erik Pontoppidan d.e.
1678–1688	Christopher Hanssen Schletter
1689–1731	Peder Krog
1731–1747	Eiler Hagerup
1743–1748	Ludvig Harboe
1748–1758	Frederik Nannestad
1758–1773	Johan Ernst Gunnerus
1773–1789	Marcus Fredrik Bang
1788–1803	Johan Christian Schønheyder
1804–1842	Peder Olivarius Bugge
1843–1848	Hans Riddervold
1849–1860	Hans Jørgen Darre
1861–1883	Andreas Grimelund
1884–1892	Nils Jacob Laache
1892–1904	Johannes Nilssøn Skaar
1905–1909	Vilhelm Andreas Wexelsen
1909–1923	Peter Wilhelm Kreydahl Bøckmann
1923–1928	Jens Gran Gleditsch
1928–1945	Johan Nicolai Støren
1945–1960	Arne Fjellbu
1960–1979	Tord Godal
1979–1990	Kristen Kyrre Bremer
1991–2008	Finn Wagle
2008–	Tor Singsaas

Preses

Siden 2011 har preses i det norske bispekollegiet hatt fast sete i Nidaros, med bispemyndighet i Nidaros domprosti.

År	Preses	Kommentar
2011–	Helga Haugland Byfuglien

Litteratur

• Biskoper i Trøndelag
• Nidaros erkebispestol og bispesete 1153-1953 . - 6 bind (1955-1987)
  • Del 1, bind 1: Erkebispestolens historie / redigert av Arne Fjellbu og Bernt C. Lange (1955)
  • Del 1, bind 2: Lysaker, Trygve. Reformasjon og enevelde 1537-1804 (1987)
  • Del 1, bind 3: Lysaker, Trygve. Fra embetskirke til folkekirke 1804-1953 (1987)
  • Del 2, bind 1-2: Fischer, Gerhard. Kirkebygget i middelalderen (1965)
  • Del 3, bind 3: Lysaker, Trygve. Fra katedral til sognekirke 1537-1869 (1973)
• Ecclesia Nidrosiensis 1153-1537 : søkelys på Nidaroskirkens og Nidarosprovinsens historie / redigert av Steinar Imsen (Tapir, 2003)