Forside:Sverige

Fra lokalhistoriewiki.no
(Omdirigert fra «Sverige (forside)»)
Hopp til navigering Hopp til søk
Om Sverige
Skilt, Riksgrensen til Sverige, ved Morokulien, Eidskog kommune
Foto: Stig Rune Pedersen (2011)

Kongeriket Sverige er et land på Den skandinaviske halvøy. Det grenser til Norge i vest og Finland i nordøst. Norge var i personalunion med Sverige fra 1814 til 1905, og de to landene var også forent gjennom Kalmarunionen fra 1389 til 1523. På 1600-tallet ble Sverige en europeisk stormakt etter sin fremgang i Tredveårskrigen. Dette fikk betydning for Norge, spesielt for grenseområdene, ettersom det fulgte flere kriger mellom Sverige og Danmark-Norge. Trondhjems len, inkludert Nordmøre, og Romsdals len var under svensk styre i perioden 16581660. På samme tid måtte Norge avstå Båhuslen til Sverige etter freden i Roskilde. Sverige mistet sin stormaktsstatus på etter Store nordiske krig1700-tallet. Unionen i 1814 kom i stand som en følge av Kielfreden, det Danmark måtte avstå Norge. Et forsøk på norsk selvstendighet munnet ut i Grunnloven av 17. mai 1814.   Les mer ...

 
Smakebitar
Generalmajor Johan Andreas Cornelius Ohme.
Johan Andreas Cornelius (von) Ohme (født 1746 i Holsten, død 5. mars 1818 i Fredrikstad), generalmajor og interimskommandant på Akershus festning i 1809, kommandant på Fredriksten fra 13. februar 1810 til 16. august 1814 og kommandant ved Fredrikstad festning fra 1815 til 1818.

Ohme forble ugift, og ved sin død etablerte han et legat til oppdragelse av foreldreløse offisersdøtre i 9-18 års alder.

Generalmajor Ohme startet sin militære karriere som artillerikadett i 1764. Han ble sekondløytnant i Danmark 4. februar 1773, og 4. mars samme år ble han premierløytnant 14. artillerikompani i Trondheim. Den 23. november 1787 ble han kaptein i Danmark, han ble major 12. juni 1795 og oberstløytnant i artilleriet 8. mai 1805 og sjef for Artillerikorpset med obersts karakter fra 8. februar 1809 (overført til infanteriet 6. april 1809). Generalmajor ble han 25. januar 1812.   Les mer …

Torspråklig sørsamisk/norsk skilt på biblioteket i Snåsa kommune.
Foto: Olve Utne
Sørsamisk (sørsamisk åarjelsaemien gïele, åarjelsaemien) er eit samisk språk med tre nolevande hovuddialektar som blir snakka blant sørsamar. Det tradisjonelle utbreiingsområdet til sørsamisk er sørom Korgen i Noreg og Umeälven i Sverige. Hovuddialektane av sørsamisk er vefsnsamisk (i Sverige: vilhelminasamiska), jamtlandssamisk og rørossamisk (i Sverige: härjedalssamiska eller sydlig jämtlandssamiska). Umesamisk blir òg ofte rekna til sørsamisk, men ligg med sin kombinasjon av omlyd og stadieveksling nært opp til pitesamisk. I Noreg blir samiske stadnamn i det tradisjonelt umesamiske området offisielt normert til sørsamisk.   Les mer …

Foto: Olve Utne (2014)

Idre og Serna (svensk: Särna) er to sogn som tilhører Älvdalens kommune i Sverige. De utgjør den nordvestligste delen av landskapet Dalarna.

Idre og Serna var opprinnelig annekssogn til Elverum prestegjeld. Navnene ble skrevet Idre og Shernne i 1602, Jrre og Zernne i 1649. De ble inntatt av svenske styrker i 1644 og ble ikke tilbakelevert i forbindelse med freden i Brömsebro året etter. Siden har sognene ligget til Sverige. Avståelsen ble først offisielt bekreftet ved Grensetraktaten av 1751, men hvor Norge som et kompromiss fikk en del av det gamle Idre sogn øst for Femunden. På norsk side grenser Idre idag til Engerdal, mens Serna (svensk Särna) grenser til i hovedsak Trysil, en liten del i nord til Engerdal.Annekssognene rommet i 1602 18 skattegårder, hvorav 16 halvgårder og to ødegårder. I 1604 hadde den ene halvgården skattefrihet. Sognene ble under Hannibalsfeiden (1643-45) inntatt i 1644 av 200 morakarlar og älvdalingar ledet av kapellanen i Älvdalen, Daniel Buskovius. Christian IV inngikk, før sin død 28. februar 1648, en avtale med «Hendes Kjærlighed», dronning Kristina av Sverige om å sende kommissærer til Idre og Særna for å avklare tilhørigheten til sognene. Spørsmålet var om de skulle regnes til Herjedalen, og dermed var omfattet av fredsavtalen fra 1645, eller til Østerdalen, og tilbakeføres til Norge.   Les mer …

Sæjjde (offerstad) og beitande tamrein ved StødiSaltfjellet.
Foto: Olve Utne, mars 2010.
Pitesamar er eit samisk folk som tradisjonelt hovudsaklig har halde til mellom området kring Saltfjellet og Saltfjorden i Noreg via området på nordsida av Arjeplog og Arvidsjaur i Sverige. I sør grensar den pitesamiske kulturen til umesamisk kultur, og i nord grensar han til lulesamisk kultur. Tradisjonelle næringar blant pitesamane inkluderer reindrift, jakt og fiske, jordbruk og båtbygging. Dei bufaste samane har med tida vorte assimilerte i lokal skandinavisk kultur gjennom lokal integrering med norsk- og svensktalande så vel som gjennom langvarig assimilasjonspolitikk frå myndigheitene på begge sidene av Kjølen, og pitesamisk språk er no sterkt utryddingstruga med berre 25–50 morsmålstalande i Sverige og ingen i Noreg i 2010.   Les mer …

Ephraim Wolff Koritzinsky
Ephraim Wolff Koritzinsky (18831942) var ein jødisk kirurg som blant anna arbeidde som overlege ved Sjukehuset i Kristiansund (1920–33) og ved Trondhjem Sykehus (1933–41). Han var kjent som ein rettskaffen og frittalande mann. Koritzinsky vart fødd 20. juni i Karlstad i Värmland i 1883 av foreldra Abraham Josef Koritzinsky (1858–1928) og Pauline Abrahamson (1858–1908). Han gjekk på skule i Hamburg frå 1894 til 1898 og tok norsk artium på Aars og Voss skole i Kristiania i 1901. Han avla medisinsk embetseksamen i 1909. Frå 1912 kombinerte han eigen privatpraksis med eit årsvikariat ved Sjukehuset i Kristiansund. Under første verdskrigen arbeidde han først ved Nordland Amtssykehus i Bodø og deretter i München og Bonn. I 1917–19 arbeidde han ved Ullevål kirurgiske avdeling.   Les mer …

Skilt i glasdisken i Seven–eleven ved krysset mellom Munkegata og Dronningens gate i Trondheim: «Kakskiv» (‘brødskive’).
Foto: Olve Utne
(2009)
Trønder eller trøndermål, òg kalla trønderdialekt, trøndsk eller trøndersk, er ei av hovudgruppene av norske dialektar. Trøndermåla blir tradisjonelt snakka i heile Trøndelag fylke og på Nordmøre; og i tillegg i Bindal kommune i Nordland; i Frostviken og Herjedalen i Sverige; samt i Elgå og Kvikne i Nord-Østerdalen. Strukturelt er trøndermåla særprega av tjukk l, jamvekt og varierande grad av apokope. Alle desse trekka er felles med norrländska (inkludert jamska) i Sverige og austsvenske mål på vestkysten av Finland og i Estland. Innanfor Norge er trøndermåla strukturelt sett mest i slekt med austlandsmåla og ordgeografisk sett vel så nært i slekt med nordnorsk.   Les mer …
 
Kategoriar for Sverige
 
Andre artiklar