Forside:Flekkefjord kommune

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Agder
TIDLIGERE FYLKE: Aust-Agder • Vest-Agder
KOMMUNE: Farsund • Flekkefjord • Hægebostad • Kristiansand • Kvinesdal • Lindesnes • Lyngdal • Sirdal • Vennesla • Åseral

Om Flekkefjord kommune
1004 Flekkefjord komm.png
Flekkefjord kommune ligger i Agder fylke (før 1. januar 2020 i Vest-Agder), og grenser til Sokndal og Lund i vest, Sirdal i nord og Kvinesdal i øst. Administrasjonssenteret er byen Flekkefjord. Kommunen omfatter også de tidligere kommunene Nes, Hidra, Gyland og en del av Bakke, som ble innlemma i 1965.

Flekkefjord er en industrikommune, med drøy en femtedel av arbeidstagerne sysselsatt i industrien. Det er også betydelig fiske, spesielt av torsk og skalldyr samt oppdrettsfisk. Innen landbruket går det særlig i husdyrhold, med mye småfe i de indre bygdene.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Elias Tønnesen i Kristiania politikammers forbryteralbum 1904–1906.
Elias Tønnesen (født 24. januar 1888 i Nes i Vest-Agder, død 31. mai 1950 i Sandnes) var på begynnelsen av 1900-tallet en av Norges mest kjente stortyver og skapsprengere. Han ble også kjent for å ha rømt fra flere fengsler. Tønnesen fikk mange brev og gaver fra beundrere mens han satt i fengsel, og det ble skrevet flere viser om ham. Han ble til og med dikta inn i en av historiene om mesterdetektiven Knut Gribb. Han led under psykisk sykdom, og tilbrakte de siste drøyt tredve åra av sitt liv på asyl.   Les mer …

Marta Steinsvik omkring 1935.
Marta Steinsvik (født 23. mars 1877 i Bakke i dagens Flekkefjord kommune, død 27. juli 1950 i Oslo) var antroposof og skribent. Hun ble kjent for sine markante standpunkt i kontroversielle saker, ikke minst gjennom sine anti-katolske og antisemittiske skrifter i mellomkrigstida. Hun var også sentral i den antroposofiske bevegelsen i dens tidligste år i Norge. Steinsvik var en foregangsperson på flere områder, blant annet for kvinners rolle i Den norske kirke. Hun stod også sentralt i arbeidet for målsaka.   Les mer …

Marius Maximilian Selmer fotografert ca. 1880.
Foto: Johannes Petter Lindegaard/Oslo Museum
Marius Maximilian Selmer (født 28. mars 1833 i Bakke (i nåværende Flekkefjord kommune), død 28. mars 1916) var jurist og forstmann. Han arbeidet blant annet for forstmester Peter Christen Asbjørnsen (eventyrsamleren) før han i 1875 ble landets første skogdirektør, en stilling han hadde til 1902. Marius Maximilian Selmer var sønn av sogneprest Erik Gløersen Selmer (1805–82) og Marie Elisabeth Holmen (1799–1882), og ble gift i 1866 med Benedikte Eleonore Elisabeth (“Dikka”) Thams (1841-1916). Han var bror av lege og mangeårig direktør ved Rotvoll asyl, Jens Andreas Selmer (1832-1916).   Les mer …

Theodor Kielland. Fra boka Asker, utgitt 1917.
Paul Gabriel Theodor Kielland (født 20. mai 1843 i i Rogaland, død 27. februar 1911) var prest. Etter teologisk embetseksamen i 1868 var han en periode misjonsarbeider i Afrika, før han begynte sin prestegjerning i Norge, hvor han var prest i Ramnes, Rollag, Tinn, Flekkefjord og Asker. Theodor Kielland er gravlagt på Asker kirkegård. Tittelen Sogneprest til Asker er benyttet på gravminnet.   Les mer …

Thorvald Smith Sunde, gift med Helga Smith Sunde (f. Jæger 1876 - d. 1958 - hun var datter av telegrafbestyrer Christian Fredrik Bergfeldt Jæger, Harstad), var ordfører i Harstad i perioden 1910-1911.

Thorvald Smith Sunde (født 24. mars 1873 i Flekkefjord, død samme sted 21. januar 1958) var overingeniør i Troms fylkes Vegvesen fra 1. mai 1921 og lokalpolitiker i Harstad og Sandtorg. I perioden 1910-1911 var han ordfører i Harstad. Han har fått en vei oppkalt etter seg i Harstad – Smith Sundes vei. Smith Sundes virksomhet var i hovedsak knyttet til Nord-Norge. Her hadde han ledelsen av mange bruarbeider i Troms og Finnmark. En særlig oppgave var planleggingen og gjennomføringen av Riksveg 50 (E6) gjennom Troms fylke.
I 1937 ble han tildelt H.M. Kongens fortjenstmedalje i gull under en seremoni i Sparebanksalen der byens sivile og militære autoriteter var samlet. Overrekkelsen var ved fylkesmannen.

Som sjef for Troms Vegvesen hadde han i 1937 en arbeidsstokk på 1310 mann på veiene i fylket.   Les mer …

Faksmilie fra Stavanger Aftenblad 4. juli 1910: utsnitt fra nekrolog over Elias Sunde.
Elias Sunde (født 2. oktober 1851 i Flekkefjord, død 2. juli 1910) var grosserer, politiker (V) og embetsmann, de siste årene av sitt liv generaldirektør i NSB. Elias Sunde satt i formannskapet i Kristiania fra 1888, og var hovedstadens ordfører 1895-97. Han tok over etter Venstres første ordfører i Kristiania, Fredrik Stang Lund, som høsten 1895 ble statsråd. Som ordfører var det Sunde som holdt velkomsttalen til Fridtjof Nansen og mannskapet på Fram, da den første Fram-ekspedisjonen kom tilbake til hovedstaden 9. september 1896.   Les mer …
 
Se også


 
Kategorier for Flekkefjord kommune
ingen underkategorier
 
Andre artikler