Lokalhistoriewiki:Hovedside

Ukas artikkel Oberst Hans Kristian Bassø. Foto: Frederik Johannes Gottfried Klem (1901) Hans Kristian Bassø (født 26. oktober 1843 i Øvre Eiker, død 23. april 1932 i Oslo) var offiser, lokalhistoriker og slektshistoriker. I perioden 1898–1900 møtte han på Stortinget som første suppleant fra Kristiania. I Råde gjorde han omfattende lokalhistoriske undersøkelser, men kom aldri så langt som til å publisere dem. Det starta med slektshistorie, og mens han arbeida med sin stamtavle som ble publisert i 1899 skrev han av en rekke kilder som berørte Rådes historie. Han fortsatte å skrive av kilder, og hadde etter hvert et stort arkiv over opplysninger fra kirkebøkene i Råde fra 1707 til 1877, samt utskrifter fra pantebøker, skifteprotokoller, folketellinger og så videre. Ut fra dette materialet utarbeida han gårdshistorie for Råde fra de eldste tider fram til omkring 1850.Les mer... Smakebiter fra artiklene Sigurd Simensen ca 1923 Før han kom til Harstad, hadde Simensen blant annet vært mekanikernes tillitsmann på Thunes mekaniske verksted i Kristiania. Thune benyttet ham til flere større monteringsarbeider rundt om på Østlandet og Sørlandet. Etter et års opphold på Odda Smelteverk kom han tilbake til Kristiania og ble da blant annet redaksjonssekretær i ungdomsforbundets avis Klassekampen.   Les mer … Program for Steinkjer Arbeiderkors konsert i Egge-kirka 30/11 1941. Programmet skapte nok en melankolsk stemning - som en avspeiling av tiden. Lokalavisa ga koret fin-fin kritikk som gjorde korets medlemmer stolte, både av arrangementet og egne prestasjoner. Steinkjer 1940–1945: Spredte glimt fra krigsåra i Steinkjer og omland. Avisa Nord-Trøndelag og Inntrøndelagen har vært den vesentligste kilde til disse springende glimt fra en tid som satte til dels dype spor. Mye er gått i glemmeboken. Noe fordi det syntes uvesentlig å huske, og andre ting fordi de den gang ikke ble lagt så godt merke til. 21. april 1940 ble Steinkjer bombet. Byen var karakterisert av en nokså triviell og skjematisk regulering etter brannen i 1900, med små kvartaler og for mange tverrgater, dette gjaldt i stor grad Sørsia. Nordsia var selvvokst, trang og kronglete, uten vesentlig planlegging i det hele tatt. Men når man mister alt, (praktisk talt hele sentrum ble lagt i ruiner) ble ikke den «hjelpen» til fornyelse man her fikk, særlig godt mottatt. Etter hvert kom livet i gang i småbyen og de to steinkjeravisene Nord-Trøndelag og Nordenfjeldsk Tidende og Inntrøndelagen slo seg sammen og kom ut som Nord-Trøndelag & Indtrøndelagen fra den 29. mai 1940. På folkemunne ble avisa kalt «Fellesavisa», navnet var jo alt for lang og tungvint. De to redaktørene, Olav Hougen og Johannes Kjesbu fikk sitte til 6. juni 1942. Fra da av overtok NS styringen ved redaktørene Sverre Johnsen og seinere Kjell Saxvik.   Les mer … Felles gravminne på Nordre gravlund for tre av brannmennene som omkom i forbindelse med Filipstadulykken 19. desember 1943. Foto: Stig Rune Pedersen (2012) Filipstadulykken var en stor eksplosjon og påfølgende brann i et kullager på Filipstad i Oslo den 19. desember 1943. Brannen spredte seg også fram mot Framnesveien, Leiv Eirikssons gate og Observatoriegata. Eksplosjonen skjedde da man losset ammuniasjon fra D/S «Selma». 22 havnearbeidere ble drept momentant da rundt 1200 tonn militært sprengstoff eksploderte. Brannen ødela 405 bygninger, og vinduer ble knust helt ved Skjennungstua. Totalt døde 39 nordmenn og omkring 75 tyskere som følge av eksplosjonen eller redningsarbeidet. Fem av de omkomne var brannmenn. Omkring 400 ble skadet.   Les mer … Soldathjemmet i Stavern, opprinnelig kalt Soldatenheim Stavern, er et aktivitetshotell og selskapslokale i Stavern i Vestfold som ble bygd av tyske okkupasjonsmyndigheter under andre verdenskrig som et Soldatenheim. Det åpnet med militær pomp og prakt 17. mai 1942 som et samlingssted for tyske soldater og et rekonvalesentsted for sårede og krigstrette fra frontene i Europa. Da krigen var over 8. mai 1945, fungerte bygningen som oppsamlingssted for arrestanter i Stavern og Brunlanes, blant annet medlemmer i Nasjonal Samling (NS) og «tyskerjenter», og som kommandosentral og opplæringssted for frigjøringsstyrkene. Da ble også betegnelsen Soldatenheim fornorsket til «Soldathjemmet». Flere av de som hadde arbeida der, både med bygging av hjemmet og som personale etter åpninga, ble etterforska etter krigen på grunn av sitt svært tette samarbeid med tyskerne. Fra august 1945 til våren 1980 holdt Stavern kommunale kino til i midtbygningens store sal. På nyåret i 1990 tok man bygningen i bruk som sanitetsskole under Luftforsvarets Skoler Stavern. Dette tok slutt sommeren 2002. Det ble deretter for det meste stående tomt i flere år. Bygningen ble etter hvert lagt ut for salg. Etter to års restaurering ble Soldathjemmet i 2017 åpnet som overnattingssted og selskapslokale, 75 år etter første innvielse. Referanser Kilder og litteratur Fevang, Jan. Hverdagslivet i Stavern 1940-1945. Utg. Venner av Gamle Stavern. 2009. Digital versjon på Nettbiblioteket. «Kafé eller studentboliger» i Østlands-posten 2012.01.25. Digital versjon på Nettbiblioteket. Krigsår i Larvik-distriktet. Utg. Forl. for historie, Langs Lågen. 1990. Digital versjon på Nettbiblioteket. Nyhus, Per. Larvik A-Å. Utg. Østlands-posten. no. 1999. Digital versjon på Nettbiblioteket. «Soldatenheim in Stavern» i Wacht im Norden 1942.05.23. Digital versjon på Nettbiblioteket. Soldathjemmet på Wikipedia på bokmål og riksmål. Åpningen av Soldathjemmet trakk folkemengde til Skråvika (no). Østlands-Posten (2017-05-20). Besøkt 2021-07-01.   Les mer …

Ukas bilde Bina og Ben Stevensons delikatessebutikk i Chicago i 1915. Foto: Inger Marie Hammersmarks fotoalbum, Flekkefjord. Aktuelt Om du vil ha et overblikk over wikiens mangslungne aktivitet, ta en kikk på dens mange delprosjekter! Tradisjonsbåtregisteret nådde med Tanabasken «Vieljaš» 200 fartøy, og er den mest omfattende oversikten over tradisjonsfartøy i Norge. Kulturvernforbundet og Norges Husflidslag har arrangert flere lokale wikikurs for husflidsforeninger. Gjennom Husflid-forsidens underside for Arbeidsoppgaver, ønsker vi å stimulere kursdeltakere og andre interesserte til å bli med på en husflidsdugnad. Mange gamle håndverksteknikker er truet, og gjennom artikler og bilder i wikien kan du bidra både til å verne dem og gi dem nytt liv! Wikien har for tiden flere "bygdebokprosjekter" på gang. I samarbeid med Bykle kommune har NLI lagt ut Aanund Olsnes Heimar og folk i Bykle fra 2006 i revidert utgave, mens vi for Tinn kommune har et samarbeid med en lokal arbeidsgruppe om skriving av artikler til allmennsoge på nett. I Sørum kommune blir gardshistoria for Blaker skrevet parallelt i wikien og for et bokverk. Også i Søndre Vestfold er det påbegynt et arbeid med bosetnings og befolkningshistorie. I tillegg jobber flere brukere med gateprosjekter, blant annet i Lillestrøm, Larvik, Tromsø, Hamar, Gjøvik og Oslo. Om lokalhistoriewiki.no Lokalhistoriewiki drives av Norsk lokalhistorisk institutt (NLI) ved Nasjonalbiblioteket. Wikien hadde 2,6 millioner besøk i 2023, og akkurat nå har vi 77 525 artikler og 218 117 bilder. Om du vil bidra med å skrive, redigere eller laste opp bilder, er det bare å registrere seg som bruker! Hvis du trenger starthjelp, kan du ta en titt på hjelpesidene våre. Og om du ikke finner ut av ting, ta gjerne direkte kontakt med oss på NLI. Les mer...