Mariya Banu Vimalarajan (født 1. desember 1965 på Sri Lanka), også kjent under navnet Banubharathi, er forfatter og oversetter. Hun har skrevet og oversatt skjønnlitteratur, særlig lyrikk, og også skrevet faglitteratur. Vimalarajan har markert seg både i Norge og internasjonalt.Interessen hennes for litteratur fikk en ekstra dimensjon da hun kom til Norge. Norske venner anbefalte henne å lese Marie Takvam, Camilla Collett, Amalie Skram og Sigrid Undset, og litteraturen deres åpnet en port for henne til norske kvinner. Hun skjønte at de hadde noe felles med tamilske kvinner, som hun ønsket om å formidle videre. Det ga støtet til at hun begynte å oversette lyrikk og skrive artikler om disse og andre norske, kvinnelige forfattere for litteraturtidsskrifter rettet mot tamiler.
Les mer …
 Olav Aukrust. Udatert foto. Olav Aukrust (fødd i Lom 21. januar 1883, død same stad 3. november 1929) var folkehøgskulemann og kulturvernentusiast, men framfor alt diktar. Han blir rekna blant dei fremste lyrikarane i norsk litteratur, og er blitt omtala som «en av de store kristne mystikere i europeisk diktning» (Hodne). Om livssynet var djupt kristent, var Aukrust også påverka av Austens religionar, og han vart sterkt oppteken av teosofien og antroposofien.
Olav Aukrusts dikting innbyr både til begeistring og til sterke motforestillingar, både kva gjeld innhald og form. Dikta hans er på den eine sida prega av ekstatisk, visjonær religiøsitet, og på den andre sida av ein ytterleggåande norskdomsideologi. Naturmystikken er eit tredje berande element, som også er tett innvove både i nasjonalismen og i religiøsiteten. Likeins er kjærleiksmotivet, både erotisk elskhug og den altomfattande Guds kjærleik, framherskande i mykje av diktinga hans. Han dyrka det «rotekte bondenorske» med utgangspunkt i ein tradisjonsbunden gardbrukarstand i ei fjellbygd som han sjølv kom frå. Den nasjonalistiske tankeverda og retorikken vekte begeistring ikkje minst i dei norrøndyrkande krinsane som slutta opp om Nasjonal Samling, noko som har gjort sitt til at Aukrusts dikting i periodar har vore ideologisk sterkt omdiskutert. Les mer …
 Alfred Næss (til høyre), sammen med Rolv Wesenlund og Einar Schanke i 1967. Foto: Leif Høel (Dagbladet)/Norsk Folkemuseum. Alfred Næss (født 30. november 1927 i Vardø, død 30. november 1997 i Oslo) var revyforfatter, i en årrekke tilknyttet hovedstadens revyscener, kanskje mest kjent for sitt langvarige samarbeid med Einar Schanke.
Fra slutten av 1950-årene var Alfred Næss en sentral forfatter i norsk revy, medansvarlig for stoff ved flere Oslo-scener, som Chat Noir og ABC-teatret. Han ble tilknyttet Chat Noir i 1959, under Egil Monn-Iversens sjefstid, men hadde en ordinær jobb ved siden av helt fram til 1966. Han var redaktør ved Norges Industriforbund og tidsskriftet Norges Industri fra 1953 til 1965, og var tilknyttet Universitetsforlagets pressetjeneste 1965-66.
Blant hans viktigste samarbeidspartnere var revyteatersjef Einar Schanke (1927-92), som han fulgte fra Chat Noir til ABC-Teatret. Den første Chat Noir-revyen de samarbeidet om var Ferske fjes i 1957.
Etter oppløsningen av gruppen The Monn Keys, som han skrev for, ble Næss hovedforfatteren bak revyene til Dizzie Tunes, fra 1972 i samarbeid med Yngvar Numme. Han skrev også tekster for revyene til Øivind Blunck og Hege Schøyen i 1990-årene, samt for blant andre Øystein Sunde og Vazelina Bilopphøggers. Næss hadde dessuten hyppige oppdrag for radio og fjernsyn.
Til VM på ski i Oslo i 1966 skrev Næss teksten til Vinter og sne (musikk Sigurd Jansen), fremført av Wenche Myhre. Han skrev også teksten til den stillferdige protestvisen På Enerhaugen, fremført av Arvid Nilssen på Chat Noir i 1960. Les mer …
Christen Henriksen Pram (fødd 4. september 1756 i Lesja, død 28. november 1821 på Saint Thomas, Virgin Islands) var ein særs produktiv faglitterær og skjønnlitterær forfattar. Foreldra var Henrik Frederik Christensen Pram (1726-1800) og Olava Marie Nielsdtr. Stockfleth (1738-?), begge med sterke nettverk i Gudbrandsdalen. Henrik var kapellan i Lesja frå 1751 til han fekk eit sokneprestkall på Slagslunde og Gandløse på Sjælland i 1765 og flytte dit med familien.
Christen var altså berre åtte år da han flytta frå Lesja og Noreg, men foreldra heldt kontakt med nordmenn og Christen vart m.a. kjent med Edvard Storm som voks opp i nabobygda Vågå. Christen rekna seg derfor heile livet for å vere nordmann, og særleg gudbrandsdøl. I 1772 reiste han til København for å studere, men han spesialiserte seg ikkje i eitt fag. Han leste klassiske litteratur og lærte språk, statistikk og økonomi, og var eit ivrig medlem av Det Norske Selskab. I 1781 fekk han stilling i Kommersekollegiet, som justisråd frå 1802 og etatsråd frå 1812. Les mer …
| 
.jpg)
