Forside:Telemarksarkivet

Sideversjon per 13. feb. 2018 kl. 08:49 av Cnyborg (samtale | bidrag) (Ny side: {{Emnemal|Flertall(er/ar)=ar}})
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)
Om Telemarksarkivet
Telemarksarkivet, logo
Foto: Telemarksarkivet.no

Telemarksarkivet er eit samarbeid mellom dei tre konsoliderte musea i Telemark: Telemark Museum, Norsk Industriarbeidermuseum og Vest-Telemark Museum. På oppdrag frå Telemark fylkeskommune jobbar Telemarksarkivet for å ta vare på og formidle arkiv frå privat sektor.

Telemarksarkivet blei lansert 1. september 2015, med prøvedrift frå 1. juli 2015, og er ein forlenging av prosjektet «Privatarkiv i Telemark», PRAKT, som blei gjennomført i 2013 og 2014. Dei tre musea såg behovet for å finne ei felles løysing for bevaring av privatarkiv i regionen, og initiativet fekk økonomisk stønad frå fylkeskommunen.   Les mer ...

 
Smakebitar
Ketil Skogen kring 1923.
Foto: Den 17de Mai, 25. mai 1923. Lenke til digital utgåve på bokhylla.no.

Ketil Skogen (født 26. august 1884 i Sauherad, død 21. mars 1970) var overrettssakfører i Nedre Telemark herredsrett og sorenskriver i Vest-Telemark. Han var stortingsrepresentant for Venstre fra 1925-1927. Ketil Skogen ble født i Sauherad i Telemark. I 1909 tok han juridisk embetseksamen ved Universitetet i Kristiania. Han var overrettssakfører i Sauherad fra 1910 til 1914 og fra 1916 til 1936. Fra 1917 var han fast forsvarer ved Nedre Telemark herredsrett. I 1936 ble han utnevnt til sorenskriver i Vest-Telemark. Dette embetet holdt han fram til han ble pensjonist i 1954.

Skogen var medlem av Sauherad kommunestyre fra 1911 til 1913. Han var varaordfører i Sauherad fra 1920-1922. Fra 1925 til 1927 var han stortingsrepresentant for Venstre for Telemark fylke, og satt ellers som vararepresentant i flere perioder   Les mer …

Sokneprest Aslak Bergland, Kviteseid
Aslak Aslaksson Bergland (14. oktober 1862 - 8. desember 1958) var sogneprest i Kviteseid i perioden 1902-1921. Han ble født på gården Bergland i Morgedal i Kviteseid kommune og døde på Blommenholm i Oslo. Hans foreldre var Aslak Gunleiksson og Sigrid Olavsdotter. Bergland ble gift med Helene Gundersen født 1866 i Onsøy, og fikk 14 barn. 17 år gammel kom han inn på Kviteseid Seminar og tok sin eksamen der to år senere. Han tok middelskole-eksamen og latinartium i Kristiania. Videre tok han teologisk embetseksamen i 1889. Han virket som lærer i noen år før han tok sin praktisk-teologiske eksamen i 1892. Samme år ble han utnevnt til prest i Tana der han gjorde tjeneste i 11 år.   Les mer …

Bandak, den vestligste delen, sett fra Bandaksli mot Kviteseid.
Foto: Siri Johannessen
(2016)
Telemarkskanalen er en vannvei mellom Skien og Dalen i Telemark. Den ble anlagt i to etapper, først fra Skien til Norsjø, og denne åpnet 1. mai 1861, mens strekningen fra Norsjø til Bandak ble anlagt mellom 1887 og 1892. Det er det største kanalanlegget i Norge, med en lengde på 105 km. Av dette er 22 km utbygd som kanal, mens resten er naturlige elver og innsjøer. Åtte sluser med tilsammen 18 kamre løfter båtene 72 meter i løpet av strekningen. Kanalanleggene eies av fylkeskommunen. Trafikken på kanalen er nå knytta til turisme, enten med en av de tre turistbåtene M/S «Victoria» (1882), M/S «Henrik Ibsen» (1907) eller M/S «Telemarken» (1951), eller med småbåter.   Les mer …

Glomfoss Bruk og Glomsdammen.
Foto: Ukjend (før 1914)
Glomfoss Bruk i Kilegrend ligg på Kiland nedre, gnr. 25/2, fnr. 11 i Fyresdal kommune. Bruket vart starta opp i 1908. Drifta opphøyrde i 1980-åra, og frå 1994 vart Fyresdal Bygdemuseum eigar.I Kilegrend vart det i lang tid attende arbeidd med fleire dammar og nokre mindre sagbruk, men så kom det planar om eit større sagbruk ved Glomfoss, og i 1908 stod det ferdig. Eigarar i 1913 var Tjostolv Kiland, Helge Kiland, Ketil Sundslid, T. K. Kiland og Ketil J. Kiland. Det blei skipa eit aksjeselskap 10. august 1919 av skogeigarar. Aksjebreva er i 1919 underskrive av Nils Lotsberg og Ketil Kiland og Ketil Sundsli. Nils Lotsberg var forretningsførar for bruket. Av aksjebrev ser ein at det fyrst var tenkt på namnet Øyfoss på grunn av lokaliseringa på Øyne, men det er eit anna sagbruk med dette namnet og difor vart namnet Glomfoss.   Les mer …

Vestmar Folkehøgskule i Drangedal.
Foto: Ukjend fotograf.

Vestmar Folkehøgskule vart starta i 1909. Skulen låg i Drangedal kommune i Telemark.Fyrste gong drangedølane vart introduserte for tanken om folkehøgskule, var i 1881/1882. Den vinteren hadde Viggo Ullmann vitja bygda og heldt høgskule på garden Fosstveit. Med seg som lærarar hadde han Oddmund Vik og Nils Skaar. Det var m.a. desse som seinare slo ring om Vestmar Folkehøgskule i Drangedal.

Vestmar Folkehøgskule vart starta av Jens Dagestad hausten 1909. Ein hadde lenge snakka om å starte ein folkehøgskule i dei ytre bygdene i Telemark, og våren 1909 gav fylkestinget tilskot til ein slik skule. Skulen fekk statsstøtte frå fyrste året, i tillegg til støtte frå Drangedal kommune. 4. oktober tok skulen til i ungdomshuset Vonheim i Drangedal.   Les mer …

Dyrskuplassen ved 50-års jubileet for Dyrsku'n i Seljord i 1916.
Foto: Ukjend/Vest-Telemark Museum
Dyrsku'n i Seljord eller Seljordutstillinga Dyrsku'n er ei årleg landbruksmesse som blir arrangert over tre dagar den andre helga i september på Dyrskuplassen i Seljord i Telemark. Dyrsku'n vert arrangert og drifta av Dyrsku'n Arrangement AS som eigast av stiftinga Seljordutstillinga Dyrskun, der Seljord kommune og Telemark Landbruksselskap er stiftarane.Dyrsku'n hadde sine røtar i fesjåa som vart avvikla på ein rekkje stader i heile Vest-Telemark på 1850-tallet. Fesjåa hang saman med fedriftene som gjekk frå Setesdalen og austover. I Telemark var statsagronom Johan Lindeqvist som tok initiativ til fesjåa. Han hadde reist rundt i fylket for å undersøke korleis det stod til i husdyrbruket, og fann at det stod dårleg til. Han ville setje fokus på fôring, reinhald og avl. På fesjåa møtte bøndane fram for å handle og selje dyr, og dette var eit ypperleg høve til kunnskapsformidling. Det var ikkje uvanleg at 4-500 dyr var for sal under fesjåa.   Les mer …
 
Sjå òg




 
Kategoriar for Telemarksarkivet
ingen underkategorier
 
Andre artiklar